hits

Stalkeren som ikke lar seg stanse

Det har blitt kjent at en eldre mann, p psykotisk grunnlag, jevnlig forsker komme i kontakt med prinsesse Martha Louise og hennes barn. Dette skjer, selv om en kjennelse fra Oslo tingrett fastslr at mannen nektes oppske, forflge eller p noe vis ta kontakt med prinsessefamilien.

Familien Behn

Psykotisk og utilregnelig

Mannen har selv sagt at han ikke vil ta hensyn til rettens kjennelse, da han mener han tilhrer kongefamilien, og sledes er unntatt et slikt forbud.

De rettspsykiatrisk sakkyndige som har vurdert mannen, har ment at han var psykotisk da han brt besksforbudet. Fordi mannen sledes ikke er strafferettslig tilregnelig, henlegges sakene.

Hvor blir det av psykiatrien?

Hvordan kan en psykotisk mann f anledning til fortsette plage prinsessen og hennes barn p denne mten, vil sikkert mange sprre. Br ikke en psykotisk mann heller f behandling i psykiatrien?

Personlig mener jeg det. En psykotisk person, som i tillegg er spass plagsom for sine omgivelser, br definitivt behandles i psykiatrien.

Lovendringen som fant sted i stillhet

Men det hjelper ikke hva jeg mener. Du har kanskje ikke ftt med deg at det den 01.09.17 skjedde dramatiske endringer i psykisk helsevernloven? Ikke det, nei! 

Vel, du er ikke den eneste som gikk glipp av denne informasjonen. Fra den datoen opphrte nemlig muligheten til tvangsinnlegge en person p et psykiatrisk sykehus, hvis personen vurderes ha samtykkekompetanse.

Unntaket er hvis personen anses vre til fare for andres liv eller helse. Eller hvis personen anses vre til fare for eget liv.

Mens man tidligere hadde anledning til legge en psykotisk person inn p sykehus mot personens vilje, fordi man nsket stanse en sykdomsprosess som eskalerte, skal ikke dette lenger vre mulig. Vel merke hvis personen vurderes vre samtykkekompetent. I s fall skal personen gis anledning til nekte innleggelse og behandling, og la den psykiske lidelsen forverre seg.

Samtykkekompetanse hindrer bruk av tvang

Da lovendringene kom, gjorde lovgiver det klart at det skal mye til fr man kan si at en person ikke har samtykkekompetanse. I utgangspunktet skal man alts anta at de aller fleste psykisk syke mennesker har sin samtykkekompetanse helt eller delvis intakt.

Flgelig kan de dermed ikke underlegges tvungent psykisk helsevern, noe som er en forutsetning for at de kan innlegges p psykiatrisk sykehus mot sin vilje, eller at det kan fattes vedtak om tvungen behandling med legemidler.

Hvilke konsekvenser kan man anta denne lovendringen vil f for mannen som har plaget prinsessen de siste tre rene?

For drfte denne problemstillingen nsker jeg ikke g inn i denne konkrete saken, men heller lufte problemstillingen p et mer generelt grunnlag. Vi kan fortsatt tenke oss at det er snakk om en kjent kvinne som utsettes for en psykotisk stalker, men da i et hypotetisk tilfelle.

Er mannen samtykkekompetent?

Skal den psykotiske mannen legges inn p et psykiatrisk sykehus mot sin vilje, for der f adekvat behandling, m det frst avklares om han er samtykkekompetent. Dernest m det avklares om farekriteriet er oppfylt; er mannen til fare for kvinnens liv eller kvinnens helsetilstand? Eller er han til fare for eget liv?

Siden det skal mye til fr man kan hevde at en person ikke lenger er samtykkekompetent, vil det sikkert vre ulike oppfatninger om dette er tilfelle for mannen som stalker den kjente kvinnen. Man kan sikkert argumentere med at en person som fullt og helt tror han har en nr relasjon til en for ham i utgangspunktet ukjent kvinne, og som mener han av den grunn er hevet over norske lover, ikke kan vurderes vre samtykkekompetent.

Han evner tilsynelatende ikke anerkjenne realitetene og han er ute av stand til resonnere rasjonelt omkring de vrangforestillingene som styrer ham.

Et annet argument vil vre at mannen penbart ikke forstr at atferden hans virker skremmende p kvinnen. Han forstr med andre ord ikke konsekvensene av de valg han tar.

Samtidig kan man ikke utelukke at mannen er i stand til ta seg kraftig sammen i sine mter med helsevesenet, og at han i slike sammenhenger kanskje kan argumentere godt for hvorfor han ikke vil la seg behandle i psykiatrien.

I s fall vil man da kunne konkludere med at han har noe samtykkekompetanse i behold. Og hvis dette er tilfelle, skal man i dag anse  personen som samtykkekompetent. 

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Oppfyller mannen farekriteriene?

Kravet om manglende samtykkekompetanse m imidlertid vike for farlighetskriteriene, hvis ett eller flere av disse er til stede. Er den psykotiske stalkeren  anse som farlig for kvinnens liv eller helse?

Dette er noe politiet fortlpende m vurdere. Stalking er ikke noe kimse av. Selv om det heldigvis sjelden gr helt galt, kan det vre vanskelig forutse hvor langt enkelte stalkere er villig til g.

Men la oss tenke oss at den psykotiske mannen ikke har gjort noen alvorlige fremstt for komme i kontakt med kvinnen, og at politiet er av den oppfatning at han ikke utgjr noen fare for kvinnens liv eller helse. Hvis dette er politiets konklusjon, kan det bli vanskelig pberope seg farekriteriet i denne saken.

Det vre utsatt for en stalker, er svrt belastende for offeret. Kan man ikke da argumentere med at mannen kan vre til fare for kvinnens psykiske helsetilstand? Og vil ikke dette da vre et argument man kan presentere i forbindelse med en begjring om en tvangsinnleggelse av mannen p lukket avdeling?

Mannen og hans advokat vil selvflgelig i en klagesak hevde at det mannen har gjort av fremstt mot kvinnen, ikke er av en slik art at det vil pvirke hennes psykiske helse i nevneverdig grad. De vil sledes bestride at farekriteriet er oppfylt.

Vr nye virkelighet

Jeg har n vist hvordan den nye lovendringen vanskeliggjr en tvangsinnleggelse av den psykotiske stalkeren. Bde fordi det skal mye til for at han skal kunne fratas sin samtykkekompetanse, og fordi farekriteriet sannsynligvis ikke er oppfylt i dette tenkte tilfellet. Mannen vil flgelig ikke bli underlagt tvungent psykisk helsevern, og det vil vre helt opp til ham selv om han vil ta imot behandling.

Et tenkt scenario

La oss da likevel si at den faglig ansvarlige (psykiater eller psykologspesialist) p sykehuset vurderer mannen som ikke samtykkekompetent, og fatter vedtak om tvungent psykisk helsevern. Mannen er sterkt uenig i at han mangler samtykkekompetanse, og han klager sporenstreks dette vedtaket inn for sykehusets kontrollkommisjon.

Han nekter innta forordnede medisiner, og etter fem dgns observasjon av mannen inne p avdelingen, velger overlegen fatte vedtak om tvungen behandling med legemidler. Dette vedtaket klager mannen inn for Fylkeslegen.

Ogs nr det gjelder vedtak om tvangsbehandling, vil sprsmlet om eventuell samtykkekompetanse st sentralt. Mannen kan sledes f medhold i en eller begge klagene, og hvis dette skjer, vil han kunne unndra seg psykiatrisk behandling.

Symptomlette - og hva s?

Men, la oss anta at mannen ikke fr medhold, og det iverksettes antipsykotisk, medikamentell behandling mot hans vilje. La oss videre anta at den medikamentelle behandlingen demper de psykotiske symptomene hans i betydelig grad. Hva skal da skje, i henhold til lovendringen fra frste september 2017?

Jo, da skal samtykkekompetansen hans p ny vurderes. Siden mannen penbart har blitt mindre psykotisk, som en flge av psykiatrisk behandling, har han n gjenvunnet sin samtykkekompetanse. Denne kjensgjerningen gir ham rett til avslutte behandlingen, hvis det er det han bestemmer seg for.

Dette str han fritt til gjre, selv om behandlerapparatet p sykehuset p det sterkeste frarder ham avslutte behandlingen p et s tidlig tidspunkt.

Utskrivelse til frivillig vern

Nr det er samtykkekompetanse til stede, vil det ikke lenger vre grunnlag for opprettholde det tvungne vernet, og mannen kan velge skrive seg ut. Utenfor sykehuset vil han vre p frivillig vern, og muligheten for videre tvangsmedisineringsvedtak faller bort.

Mannen vil med andre ord kunne slutte med medisiner umiddelbart, og han kan nekte enhver oppflging fra det distriktspsykiatriske senteret (DPS).

De psykotiske symptomene vil vende tilbake, og han vil kunne gjenoppta stalkingen av den kjente kvinnen.

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ingen mulighet for depotmedisinering

Dette scenarioet vil vre en realitet, uansett om mannen skulle f en dom til behandling eller ikke. For det kan godt bli en realitet. Siden han muligens kan defineres som en skalt brysom psykotisk pasient, kan det finnes pning for at han blir dmt til behandling i psykiatrien.

Men en dom til tvungent psykisk helsevern viI ikke f behandlingsmessige konsekvenser for mannen. I flge de nye lovendringene vil nemlig en gjenvinning av samtykkekompetansen hans effektivt forhindre at mannen kan settes fast p antipsykotiske depotmedisiner, som kunne vrt gitt ham som injeksjon en gang i mneden.

S mannen vil dessverre f anledning til fortsette sin antisosiale atferd, og ingen vil kunne stanse ham.

Det skal vre lov g til grunne

Av samme grunner som nevnt i det tenkte tilfellet med den psykotiske stalkeren, kommer det fremover til bli mange alvorlig sinnslidende pasienter som gjennom lovendringen n kommer til f anledning til unndra seg essensiell behandling p sykehus eller p DPS. I stedet vil de f anledning til g til grunne p egen hnd. Ikke bare helsemessig, men ogs p andre av livets omrder. 

Lovendringen som trdte i kraft den 01.09.17, er faktisk s omfattende at det ville vrt fullt mulig f tmt de fleste lukkede avdelinger for psykiatriske pasienter i lpet av kort tid. 

De ansatte tar ansvar

Den eneste grunnen til at dette ikke skjer, er at de aller fleste ansatte i norsk psykiatri har bde en solid faglig integritet og velutviklede, empatiske evner. Siden mange av dem ogs har lang erfaring med behandle mennesker med alvorlige, psykiske lidelser, vil de automatisk vre sitt ansvar bevisst.

De klarer derfor ikke se p, eller fremskynde, at psykisk syke mennesker skal f g til grunne, bare fordi psykiatrien i Norge skulle utsettes for noe som fortoner seg som et helsepolitisk eksperiment, uten forankring i fagmiljene.

De ansatte i psykiatrien velger i stedet st opp og kjempe for at pasientene ogs i fremtiden skal kunne f en god, riktig og ndvendig behandling av sine psykiske lidelser.

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar