hits

Nr hjelperrollen gjr deg syk (2)

Det kan vre mange grunner til at personer som gjennom sine yrkesvalg har ftt en slags hjelperrolle, over tid opplever en psykisk utmattelse. En viktig grunn kan vre at det ytre arbeidspresset rett og slett er for stort. En annen viktig grunn handler om hjelperens egen srbarhet for selvbebreidelser og selvkritikk.

Image of compassionate psychiatrist comforting her crying patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Frykten for ikke vre god nok

Jeg har i mitt forrige innlegg tatt utgangspunkt i gleder og utfordringer man opplever nr man jobber p Lovisenberg Diakonale Sykehus. Og srlig tok jeg for meg indremedisinsk avdeling, som er en svrt travel arbeidsplass.

http://fredheggen.blogg.no/1502093352_nr_hjelperrollen_gjr_deg_syk_1.html

Selv om de aller fleste har forsttt at det ikke er mulig n alle pasientene i lpet av et travelt jobbskift, og selv om de forstr at sykehusledelsen ikke forventer av dem at de skal transformeres til barmhjertige samaritanere, er det likevel noen som plages av en gnagende flelse av utilstrekkelighet.

Hvordan kan man forklare dette?

En viktig grunn kan selvflgelig vre rammene man jobber under; lokalene, tidspresset, pasientstrmmen, bemanningen. Det kan rett og slett bli for mye gjre for de ansatte, og over tid kan dette fre til en voldsom slitasje p den psykiske helsetilstanden. Jeg velger imidlertid i dette innlegget se bort fra de ytre faktorene, for i stedet fokusere p intrapsykiske prosesser som mulig rsak til at enkelte ikke klarer takle det aktuelle arbeidspresset,

En slik intrapsykisk prosess kan ha sitt utgangspunkt i noe s allmenngyldig som frykten for ikke bli likt.  Som igjen kommer av frykten for ikke vre god nok. Frykten for ikke bli elsket. Jeg snakker n om en ubevisst frykt. En latent frykt vi ikke er bevisst, men som likevel finnes i vrt indre univers.

Nr oppstod i s fall denne frykten? Skjedde det p arbeidsplassen, i mtet med pasientene, eller fantes frykten der allerede?

Barndommen, selvflgelig

La oss tenke etter: Nr er det frykten for ikke bli elsket, er som sterkest? Jo, nr man er barn. Ingenting er verre for et barn enn fle seg unsket av sine foreldre.

Little child boy wall corner punishment standing
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

De fleste av oss har heldigvis hatt en god oppvekst sammen med gode omsorgspersoner. Likevel kjenner vi alle til denne frykten.

Men hvorfor dukker den opp n? Hva er det med arbeidet p en travel sykehusavdeling som reaktiverer frykten for ikke vre god nok? Kan det kanskje ha noe med narsissisme gjre?

Flere typer narsissisme

Jeg regner med at enkelte lesere fr en rynke eller to i pannen nr jeg trekker narsissismebegrepet inn i denne forklaringen. For dreier ikke narsissisme seg om hensynslshet, egoisme, empatisvikt og overdreven tro p egne egenskaper og ferdigheter?

Joda, det gjr det. Men det er flere typer narsissisme. En flelse av utilstrekkelighet i mtet med pasientene kan ogs vre et utslag av en narsissistisk tenkemte.

La meg forklare: Nr du forventer av deg selv at du skal rekke ta deg av alle pasientene - selv om dette ikke er praktisk mulig, ingen andre klarer det jo - er nok dette et uttrykk for narsissisme. For skulle du klart n dette mlet, mtte du ha vrt et overmenneske.

Selvflgelig gr du ikke rundt og tenker at du er et overmenneske, men p det ubevisste plan kan det vre at du brer p et behov om bli sett p som en spesielt dyktig medarbeider; en unik person som overgr alle andre.

Group of successful young business persons together
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det kan faktisk vre slik at de urimelige kravene du stiller til seg selv, gjenspeiler et grandiost selvbilde.

Det er en snill form for narsissisme, riktignok. Men det at den finnes, kan vre medvirkende til at man p sikt fler seg utilstrekkelig og mislykket i arbeidslivet.

Hvordan kan denne type narsissisme oppst?

Selvet

La oss frst ta for oss selvet. Med selvet menes kjernen i et menneske. Det er selvet som gir en person en unik identitet. Det er selvet som avgrenser personen i forhold til omgivelsene. Det er selvet som fler, erkjenner og reflekterer. Du er deg selv. Jeg er meg selv.

Nr selvet er helt og kompakt og sammenhengende, vil en person f anledning til utvikle selvstendighet og selvtillit. Personen vil vre trygg p sin egen identitet, og vil dermed kunne markere grenser overfor andre mennesker. Her gr min grense. Her begynner jeg. Vr vennlig respektere det.

Om selvet derimot er svakt og fragmentert, vil man kunne vre plaget av nettopp lav selvflelse, drlig selvtillit, og svak kontaktevne. Et skadet selv gir ikke sjelden en kronisk tomhetsflelse, en udefinerbar flelse av mangle noe vesentlig.

Den i utgangspunktet sunne narsissismen

Psykoanalytikeren, Heinz Kohut, regnes som selvpsykologiens far. Han var av den oppfatning at narsissisme i utgangspunktet er en sunn menneskelig egenskap. Han mente at narsissisme er noe vi alle har i oss ved fdselen, og at denne narsissismen kommer til uttrykk i lpet av frste lever.

Denne narsissismen uttrykker seg gjennom selvets tre grunnpilarer - poler - som alle vil vre av avgjrende betydning for barnets videre selvutvikling:

Det grandiose selvet - den frste grunnpilaren

Barnet fler seg i utgangspunktet uovervinnelig og allmektig, plassert i sentrum av mors oppmerksomhet som en guddommelig gave. Noe helt unikt. Og barnet nsker en bekreftelse p sitt grandiose selvbilde.

Bekreftelsen fr det i mors yne; speilbildet barnet ser i morens yne, er nettopp et hyt elsket barn. Barnet fr ogs en bekreftelse p at mor vil vre stand til tilfredsstille barnets behov for omsorg, trst, trygghet, forstelse.

picture of happy mother with baby boy and snowflakes
Om speile seg i mors yne              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det idealiserende selvet - den andre grunnpilaren

Barnet har behov for idealisere noen. Se opp til en annen person, fle seg vernet og tatt vare p. Barnet nsker beundre noen, lene seg til noen, gi seg hen til noen. I barnets idealiserende yne kan denne personen fremst som ufeilbarlig, bde gjennom sin fysiske styrke og gjennom sine kunnskaper.

Father and son lying on the carpet and fight on his hands
Om idealisere en trygg voksenperson    Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det tvillingskende selvet - den tredje grunnpilaren

Barnet sker en som er lik seg selv, som har de samme egenskaper, de samme behov, de samme ferdigheter. Barnet nsker f bekreftet sin identitet gjennom en funksjonell tvilling.

Hispanic sisters reading book in summer park
Om finne en funksjonell tvilling              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den optimale utviklingen av selvet

Om disse behovene dekkes, sier Kohut, vil selvet utvikle seg normalt. Modningen vil skje naturlig, og narsissismen som er til stede i barndommen, vil gradvis bli erstattet av selvinnsikt og et realistisk syn p seg selv og omverdenen.

Man lrer seg tolke andres reaksjoner, og man blir i stand til sette seg inn i andres tanker og flelser. Man evner takle skuffelser og frustrasjoner, og man blir i stand til knytte gode og likeverdige relasjoner.

Det er mye som kan g galt

N er det f forunt f alle disse behovene dekket fullt ut gjennom en barndom og oppvekst. Det er mye som kan g galt. I virkelighetens verden er det nemlig mange fallgruver, noe de aller fleste av oss har ftt erfare.

Ingen har ftt alt. Og noen har ftt mindre enn andre. De aller fleste av oss har ikke hatt en perfekt barndom.

Sannsynligheten er stor for at en eller flere av selvets grunnpilarer ikke ble hndtert optimalt av de nre omsorgspersoner.

Mors rolle

Kanskje var mor deprimert i perioder? Kanskje var mor alkoholisert? Kanskje var ikke mor glad i deg?

Fars rolle

Kanskje dde far tidlig? Kanskje var far en tyrann? Kanskje nsket ikke far ha kontakt med deg?

Tvillingens rolle

Kanskje var du et ensomt barn? Kanskje kom du gjennom flytting inn i en fremmed kultur? Kanskje hadde du et handicap som vanskeliggjorde sosialisering?

Den narsissistiske srbarheten

Siden det er s mye som kan g galt i forhold til de nre omsorgspersoner og omgivelsene under oppveksten, betyr dette at de aller fleste av oss har en narsissistisk srbarhet i voksen alder. Denne srbarheten, som finnes i det ubevisste, kan variere fra person til person, og vil komme til uttrykk gjennom vre relasjoner.

En person som ikke fikk oppleve se et elsket barn i speilbildet i mors yne, vil som voksen ske bekreftelse p at han er en elsket person. Ofte er det ikke tilstrekkelig at denne bekreftelsen kommer fra partneren, for behovet for fle seg elsket er s enormt. En vedvarende utroskap kan bli resultatet.

En person som under oppveksten ikke fikk anledning til idealisere en trygg voksenperson, vil senere i livet vre p leting etter mennesker idealisere. Nr disse idealiserte menneskene viser seg vre alminnelige og feilbarlige, reagerer personen med sinne og skuffelse.

Narsissismen vi ender opp med

Vi har alle en porsjon narsissisme i oss. Noen har mer enn andre. Den  narsissistiske srbarheten vi ender opp med i voksen alder, vil handle om hvorvidt behovet for henholdsvis speiling og idealisering gjennom oppveksten ble dekket i stor eller liten grad.

Denne srbarheten bringer vi ogs med inn i yrkeslivet, og den vil komme til uttrykk i vrt mte med pasientene. Kravene vi stiller til oss selv, og frykten for ikke gjre en god nok jobb (bli likt), gjenspeiler srbarheten vi brer med oss. For enkelte vil den bli et s stort problem at man br velge seg et annet yrke.

Hva kan gjres?

Begynner man slite, kan det vre en ide skifte arbeidsplass. De ytre omstendighetene er det ofte vanskelig gjre noe med. Det ytre, fysiske arbeidspresset kan mange steder vre s stort at det synes uunngelig ikke slite seg ut. Er det likevel slik at man fornemmer at flelsen av utilstrekkelighet har en intrapsykisk rsak, kan det vre en ide  ske profesjonell hjelp.

For psykoterapi vil vre til stor hjelp i arbeidet med rette opp en narsissistisk srbarhet. Tro meg; terapi virker!  

 

(Dette innlegget er andre halvdel av et foredrag jeg holdt p Medisinske fagdager p Lovisenberg Diakonale Sykehus vren 2017.)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar