hits

Nr hjelperrollen gjr deg syk (1)

Har man sitt virke i helsevesenet, gr man p mange mter inn i en hjelperrolle. Dette gjelder frst og fremst helsepersonell som har pasientkontakt. Selv om de aller fleste opplever en slik kontakt meningsfull og stimulerende, er det dessverre et faktum at for noen blir det st i hjelperrollen over tid, en psykisk belastning det kan vre vanskelig takle. Hvordan kan man forklare at noen blir syke av skulle hjelpe andre?

The doctor holding an elderly woman's hand.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er mange som sliter

I utgangspunktet er dette noe som kan skje oss alle. Likevel er det bare et ftall som blir syke som en flge av faktorer p arbeidsplassen. Men det er nok ganske mange som i perioder fler seg utilstrekkelig i mtet med pasientene, og som kjenner at gleden ved arbeidet begynner forsvinne. Det kan vre flere rsaker til dette.

Stort arbeidspress

Hverdagen p en sykehusavdeling kan vre travel. Meget travel. Og dette gjelder for alle yrkesgrupper. Ja, s heseblesende kan arbeidsdagen vre, at det blir vanskelig f tid til s vel matpause som toalettbesk.

Er du sykepleier p Lovisenberg Diakonale Sykehus, er det mye du skal rekke. Det er mange pasienter som trenger deg. Som etterspr dine tjenester. Du er en nsket person for mennesker i en srbar situasjon. Og du vet det. Derfor gjr du ditt ytterste for vre tilgjengelig. Du yter maksimalt i ditt mte med pasientene.

a nurse and an old woman in a wheelchair.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det blir ikke tid til alle

Det er likevel en kjensgjerning at det ikke er praktisk mulig for deg stille opp for alle de som er innlagt p avdelingen. Tiden strekker bare ikke til.

Det pussige er at det er de pasientene du ikke fr tid til, du vil tenke p nr du kommer hjem fra jobb. Ikke bare tenker du p dem, men det at du ikke rakk hjelpe dem, begynner n plage deg. Du begynner f drlig samvittighet. Og dette skjer, selv om du utmerket godt vet at det rett og slett ikke er tid nok til skulle kunne ta seg av alle som er innlagt p avdelingen.

Burde du ikke heller prise deg lykkelig over at du faktisk fikk anledning til stille opp for et flertall av pasientene p et srdeles hektisk kveldsskift?

Hvem nsker bli en hjelper?

Hvor kommer s denne selvpiskingen fra? Hva handler dette egentlig om?

Kanskje det handler om mennesketypen som sker rollen som hjelper? Ja, for det er kanskje ikke tilfeldig hvem det er som ender opp som helsepersonell. 

Nestekjrlighet i fokus

P et sykehus jobber det mange yrkesgrupper. Disse har nok flere fellesnevnere, og nsket om hjelpe andre mennesker er nok en av disse. Noen vil sikkert bruke ordet nestekjrlighet om dette nsket. Andre vil bytte ut nske med trang; at man styres av en trang til hjelpe. En trang til vise nestekjrlighet i praksis.

Uansett, velger man jobbe i helsevesenet, innebrer dette at man jobber med menneskers helse. Nrmere bestemt jobber man for helbrede sykdom eller skade, eller til og med redde liv. Ja, kanskje valgte man en karriere innen helsevesenet fordi man en gang bar p en drm om redde liv.

Medical doctor or other healthcare worker in uniform standing and smiling cheerfully.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ok, la oss si at nsket eller trangen til hjelpe syke mennesker, eller nestekjrlighet i praksis, er det grunnleggende motivet for velge et yrke som handler om helbrede eller lindre sykdom.

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Lovisenberg sykehus er en god arbeidsplass, synes de fleste av oss. Den er s god at man har veldig lett for bli vrende i sin stilling i mange r. Dette til tross for at sykehuset stiller hye krav til de som jobber der. Ikke minst nr det gjelder tle stor arbeidsbelastning over tid.

Nestekjrlighet og kvalitet

Mottoet til Lovisenberg Diakonale Sykehus er Nestekjrlighet og kvalitet. Et ambisist slagord, spr du meg. Men jeg liker det. Det fordrer innsats. Og tro p prosjektet. Mlet er komme til et stadig hyere niv, bde nr det gjelder faglig kompetanse, og nr det gjelder vise medmenneskelighet.

Men skal man kunne sl i bordet med en god faglig kvalitet, m man henge med p utviklingen. Aller helst vre i front. Dette krever at ansatte fr tid og anledning til g p kurs, ta etterutdanning eller hospitere p andresykehus.

Skal man vre i stand til vise nestekjrlighet p arbeidsplassen, m dette vre praktisk mulig. Det m vre tid og anledning til ta seg av pasientene p en god mte.

Nestekjrlighet og kvalitet. Med et slikt slagord legges listen hyt. Nr i tillegg Den barmhjertige samaritan trekkes frem som et eksempel til etterflgelse, kan muligens forventningspresset bli i hyeste laget. Og n snakker jeg om det forventningspresset en selv legger p sine skuldre.


Lovisenberg Diakonale Sykehus

Om hjelpe 100%

Lignelsen om den barmhjertige samaritan forteller oss hvor viktig det er hjelpe et medmenneske i nd. I dette tilfellet var det samaritaneren som viste nestekjrlighet i praksis. Som vi husker, lot bde presten og tempeltjeneren vre hjelpe den skadde mannen.

Lignelsen understreker ogs at man Ikke bare skal man hjelpe halvhjertet, men at man skal gjre det ett hundre prosent.

Ikke bare srget samaritaneren for at den skadde mannen fikk kost og losji i et vertshus, men han stilte ogs en konomisk garanti for at mannen tidsmessig skulle f den ndvendige rekonvalesens.

Nr man takker ja til tilbudet om en ansettelse p et sykehus som forteller deg at her hos oss har vi Den barmhjertige samaritan som forbilde, kan det vre lurt tenke gjennom hva dette innebrer i praksis. For det er ingen tvil om at et slikt forbilde skaper forventninger. Og forpliktelser. Forventninger og forpliktelser det kan vre umulig innfri.

Om forholde seg til virkeligheten

Forventer Lovisenberg sykehus av deg at du hele tiden skal yte ett hundre prosent? Innebrer det at du takker ja til et engasjement her, ogs en forpliktelse om vre villig til tye dine egne grenser for kunne hjelpe flest mulig p best mulig mte?

Det kan nok kanskje virke slik noen ganger, men historien om Den barmhjertige samaritaner trekkes nok frem mer som en holdning man nsker skal vre rdende blant de ansatte p sykehuset.

Ingen forventer av deg at du skal g inn i rollen til den bibelske samaritan. Nestekjrligheten skal ha stor plass p Lovisenberg, men vi m samtidig forholde oss til virkelighetens verden.

I den virkelige verden fr den syke mannen en sykehusseng, en god behandling og en pleie preget av omtanke og respekt. Men kanskje blir det korridorplass, og kanskje kommer utskrivelsen litt raskere enn hva som ville vrt optimalt. Mange hensyn m veies opp mot hverandre, hvis sykehuset skal ha en sjanse til overleve i en tid hvor budsjettene kuttes mens pasientkene ker.

Senior man asleep in hospital bed
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Utilstrekkeligheten

Jeg tror at de aller fleste som arbeider p Lovisenberg forstr at det ikke forventes av en at man skal g inn i rollen som Den barmhjertige samaritan. Likevel er det ganske mange som kjenner p flelsen av utilstrekkelighet i mtet med pasientene. 

Det blir ndvendig ty til etiske kompromisser for komme seg helskinnet gjennom arbeidsdagen, og det blir unektelig en viss avstand mellom det yrkesfaglige idealet og de yrkesfaglige realiteter.

Selv om man innerst inne forstr at arbeidsforholdene fysisk sett er av en slik art at det er umulig gjre alle til lags, begynner man kanskje fle seg mislykket som fagperson.

For noen blir dette en arbeidssituasjon det etter hvert blir umulig skulle forholde seg til. Det begynner g ut over den psykiske helsetilstanden, og man ser seg ndt til slutte i den jobben man i utgangspunktet var dedikert til.

 

(Dette innlegget baserer seg p frste halvdel av et foredrag jeg holdt p Medisinske fagdager p Lovisenberg Diakonale Sykehus vren 2017.)

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar