Risiko for nytt drap?

Vil det være mulig å vurdere en person som har begått et drap, til å ha lav risiko for fremtidige voldshandlinger?

Portrait of the killer with a knife. Focus on the knife
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vurdering av voldsrisiko

Vurdering av fremtidig voldsrisiko er en del av arbeidshverdagen til ansatte i psykiatrien. Det finnes i dag gode, strukturerte verktøy for å kunne uttale seg om antatt risiko for ny vold. En rekke studier har vist at disse verktøyene har en god treffsikkerhet når personers voldsrisiko skal bedømmes.

Man har identifisert en rekke risikofaktorer som på gruppenivå er med og høyner risikoen for fremtidig vold. Eksempler på vanlige risikofaktorer er tidligere voldsbruk, rusmisbruk, psykoselidelse og visse typer personlighetsforstyrrelser.

Det er ikke slik at risikoen hos en person automatisk er høy bare det foreligger mange risikofaktorer. Hver faktor må vurderes, og til slutt må man evaluere det totale risikobildet.

En eller flere risikofaktorer til stede

En person som har en psykoselidelse og et samtidig rusmisbruk, har altså minst to markante risikofaktorer for fremtidig vold. Hvis personen aldri tidligere har vært voldelig, vil man i de fleste tilfeller likevel konkludere med en lav risiko.

I teorien kan voldsrisikoen være høy selv om det kun foreligger en eneste risikofaktor. Tidligere voldsepisoder, herunder drap, er ett eksempel på en slik risikofaktor. Selv om det skulle vise seg at personen ikke har noen andre risikofaktorer (hvis det skulle vært mulig), vil det faktum at personen tidligere har utøvd vold, være en viktig premissleverandør når man skal vurdere fremtidig voldsrisiko.

 ©Laurent Hamels/AltoPress/Maxppp ; Hand with brass knuckles, close-up, b&w
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Jo flere voldshendelser....

Jo flere voldshendelser personen har stått bak, jo høyere er risikoen for at personen igjen skal bli voldelig. Har man begått ett drap, vil det i utgangspunktet foreligge en forhøyet risiko for voldsbruk i fremtiden. Har man begått to drap, vil risikoen øke ytterligere.

Skulle voldshendelsene finne sted når personen er under 20 år gammel, er dette en faktor som i seg selv gir økt risiko for fremtidig vold.

Psykopati?

Skulle det vise seg at personen også har psykopatiske personlighetstrekk, vil voldsrisikoen brått måtte vurderes som svært høy. Som eksempler på psykopatiske personlighetstrekk kan nevnes antisosial atferd, manglende empati, manglende anger, manglende skyldfølelse, manglende impulskontroll, løgnaktighet og manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger.

Skårer personen høyt på psykopati, vil hun eller han høre til en kategori mennesker som utøver mer vold, grovere vold og mer sadistisk vold enn andre. Den psykopatiske personligheten vil komme til uttrykk i sen barnealder eller tidlig ungdomstid, og den vil være uforanderlig livet ut.

Har personen fylt 16 år når vurderingen gjøres, er det fullt mulig å utrede for, og eventuelt konkludere med, psykopatiske personlighetstrekk.

Personlige risikofaktorer: Motivatorer

I tillegg til å vurdere risikofaktorer som på gruppenivå gir en økt voldsrisiko, bør man i tillegg vurdere de såkalte individuelle risikofaktorene. Dette er personlige faktorer som kan spille inn og avgjøre om en voldshandling vil skje eller ikke.

Er det noe i personens personlighetsstruktur, eller tenkemåte, som vil motivere ham til å bruke vold? Et mulig motiv kan være en trang til å dominere. Et annet motiv kan være behovet for å gjenopprette sin tapte ære. 

Personlige risikofaktorer: Når hemningene fjernes 

For at motivet skal få gjennomslagskraft, må det foreligge karaktertrekk, følelsesuttrykk eller tenkemåter som fjerner personens hemninger mot bruk av vold. Alle mennesker vet at voldsbruk i utgangspunktet er galt, og vi har derfor naturlige hemninger i oss som skal øke terskelen for at vi skal reagere voldelig.

Faktorer som kan være med å fjerne hemninger for bruk av vold, kan være manglende skyldfølelse. På samme måte kan manglende empati være voldsfremmende.

Lav eller høy risiko?

Først når man har sammenfattet de individuelle og de gruppebaserte risikofaktorene, vil man kunne ta stilling til personens fremtidige voldsrisiko. Skal man konkludere med lav fremtidig risiko, fordrer dette at det er fravær av robuste risikofaktorer.

Det motsatte vil være tilfelle dersom voldsrisikoen blir vurdert å være høy; det må være sikker tilstedeværelse av de samme risikofaktorene.

Worst case, best case

Når man bedømmer det totale risikobildet, må man se for seg ulike scenarier, herunder et worst case scenario og et best case scenario. Dette fordi risikoen kan endre seg fra situasjon til situasjon.

Den kan eksempelvis være lav når personen er adekvat medisinert for sin psykoselidelse, og når personen holder seg rusfri. Voldsrisikoen vil imidlertid endre seg dersom personen slutter med sine medisiner, og gjenopptar sitt rusmisbruk.

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Når drapsmannen var psykotisk

Begår man et drap i psykotisk tilstand, vil risikoen for at det samme skal skje i fremtiden, være til stede. Risikoen vil være til stede i høy grad om personen igjen blir psykotisk, i lav grad om personen holder seg upsykotisk. Risikoen er således en dynamisk faktor.

Når drapsmannen ikke var psykotisk

Hvis man begår et drap, og ikke har en psykoselidelse, vil risikoen for at noe liknende skal kunne skje i fremtiden, også være til stede. Hvorvidt risikoen er til stede i høy grad, avhenger av om det foreligger andre risikofaktorer som vil forsterke det totale risikobildet.

Hvis det eksempelvis foreligger psykopatiske personlighetstrekk, vil man måtte konkludere med at det foreligger en høy risiko for at personen igjen skal komme til å drepe.

Anger?

Hvis en drapsmann som ikke har psykose, viser ektefølt anger og skyldfølelse, samt empati med så vel offer som etterlatte, kan det være at risikoen bør vurderes å være betydelig lavere.

Uten at gjerningsmannen fremviser anger eller skyldfølelse, eller uten at han viser evne til empati, kan man rett og slett ikke konkludere med at den fremtidige voldsrisikoen (herunder drap) er lav.

Fravær av ekte anger eller skyldfølelse hos en drapsmann indikerer heller en høy risiko for at gjerningspersonen skal utøve vold i fremtiden. Dette gjelder uavhengig om gjerningspersonen er ung eller gammel.

 

 

hits