hits

Sanas reise kunne fort tatt en annen retning

Sesong 4 av TV-serien Skam har vrt Sanas sesong. Vi var nok mange som i lpet av de tre foregende sesongene hadde hpet p at det skulle bli nettopp Sana som fikk hovedrollen denne gangen. Det har nrmest vrt umulig ikke bli nysgjerrig p denne eksotiske, norsk-marokkanske karakteren, for vrig glimrende spilt av Iman Meskini. 


Fra Skam, NRK

En eksotisk karakter

Med sitt vakre ansikt, omkranset av en sort hijab, var det vanskelig ikke legge merke til henne. Nr hun i tillegg var klok, slagferdig og morsom p en gang, var hun med p gjre jentegjengen i Skam til noe helt utenom det vanlige.

Vi s henne sammen med de fire etnisk norske venninnene i friminuttene p skolen og p aktiviteter etter skoletid. Hun deltok ogs p flere fester, hvor hun riktignok unnlot drikke alkohol. Mens venninnene klinte med gutter, inntok Sana rollen som observatr.


Fra Skam, NRK

Praktiserende muslim

Ved benytte hijab p permanent basis signaliserte hun tydelig at hun var praktiserende muslim, og at religionen var en viktig del av livet hennes. Det kunne derfor ikke komme som en overraskelse p noen, at hennes religise tilknytning flgelig ville legge visse begrensninger p hennes livsstil.

Dette fikk imidlertid ingen srlig praktisk betydning, siden hun var med jentegjengen p sine egne premisser. Dessuten forel det hele tiden en gjensidig aksept og toleranse mellom Sana og de fire andre i gjengen, til tross for kulturforskjellene.

Ved at handlingen i sesong 4 for en stor del har dreiet seg om Sana, har vi ogs blitt litt kjent med familien hennes, som bestr av foreldre og storebror. Vi har dessuten ftt mte vennene til broren, som alle er barn av innvandrere. Vi har ftt et innblikk i islamsk bnn og praksis, og vi har forsttt at det m ha vrt krevende for Sana skulle kombinere en dogmatisk, religis tro med vestlige, sekulre fritidsaktivteter.

Skuffelsen jeg flte

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet - eller hpet - skulle komme frem i denne sesongen, men p ett vis fler jeg en viss skuffelse. Eller resignasjon. Jeg spr meg selv hvorfor. Kanskje hovedgrunnen er fordi serien s tydeliggjr det skillet mellom muslimer og ikke-muslimer som finnes i mange miljer.

Der dette skillet finnes, ligger det tydeligvis fast, og er i prinsippet upvirkelig av nye ideer, tenkemter eller holdninger. At en ung, norsk-marokkansk kvinne med sort hijab henger sammen med helnorske, festglade jenter, er absolutt en kuriositet, men har ikke kraft nok i seg til bryte ned dette skillet.

Den vanskelige spagaten

Sana ville penbart vre med sine etnisk norske venninner s langt det lot seg gjre, og hun forskte virkelig f en tilhrighet til et helt annet kulturelt milj enn hva hun var vant til hjemmefra. Samtidig var det et faktum at foreldrene hennes ikke likte hennes omgang med jenter som drakk alkohol og hadde kjrester. Srlig var Sanas mor bekymret for om de etnisk norske ungdommene kunne pvirke datteren p en negativ mte.


Fra Skam, NRK

For Sanas bror gjaldt helt andre regler, slik var det bare. Gutter i muslimske familier har som oftest en helt annen frihet enn sine sstre. Men ogs broren vil etter hvert mtte forholde seg til de forventningene foreldrene og storfamilien har til ham i forhold til valg av fremtidig ektefelle, livsstil og religis praksis.

Mellom alle stoler

Sanas prosjekt var egentlig dmt til mislykkes. Hun sa det jo selv: Jeg er sint. Jeg er sint for at jeg ikke er muslimsk nok. Og uansett hva jeg gjr, blir jeg aldri norsk nok. Og ikke er jeg marokkansk nok.

Hendelsene p karaokebaren

Det var nok mange som hadde vondt av henne da hun ble baksnakket og forskt frosset ut fra russebussprosjektet. Det at hun - av enkeltindivider - ikke var nsket p russebussen, kom frem i forbindelse med en fest p en karaokebar, hvor stemningen var chill og brorskapet tilsynelatende etablert. Gjengen til Sanas bror hadde p nydelig vis smeltet sammen med elevene fra Hartvig Nissen videregende skole, og en stakket stund ynet man et hp om fred og harmoni i denne verden.

Det skulle vise seg ikke vare; bare sekunder etter at Imagine var blitt fremfrt som allsang, brt slsskampen ut mellom hvite og brune ungdommer. Og Sanas bror var i fremste linje.

Det gjorde det ikke noe bedre for Sana at Noora plutselig stod og rklinte med Yousef, gutten som Sana lenge hadde vrt hemmelig forelsket i.

De mange nederlagene

Det var kort og godt ikke Sanas dag. Skuffelsene stod i k, og hun flte seg nok veldig alene. Jeg var sannsynligvis ikke den eneste som var spent p hvordan dette vil pvirke Sana i tiden som fulgte.

Ville skuffelsen over ha blitt sparket fra russebussen, fre til at hun ogs ville trekke seg unna det etnisk norske firklveret, som jo var den egentlige venninnegjengen hennes?

Ville "sviket" fra Noora fre til at Sana la lokk p sine erotiske flelser, og at hun i stedet projiserte sine flelser og lengsler mot andre objekter? Ville hun kanskje ske seg mot mer likesinnede jenter, som la mer vekt p religion og tradisjon?

Ville avvisningen hun flte fra vestlige ungdommer, gjre henne enda mer religis? Kanskje ville hun finne trst i muslimske miljer, hvor alt av vestlige verdier, leveregler og tankegods ble forkastet?

- Nordmenn er rasister

Dette var sprsml jeg syntes var relevante for Sana der og da. Og det begynte ikke srlig bra; i samtale med Isak, i etterkant av de vonde opplevelsene, sa Sana at hun opplevde nordmenn som rasister. Videre klaget hun over at nordmenn hadde fordommer mot islam, og at de stirret p henne i det offentlige rom.

Jeg m innrmme at disse uttalelsene gjorde meg litt trist og forundret. Var det slik at Sana ikke regnet seg som "ekte" nordmann? Tenkte hun at det var en motsetning mellom det vre norsk og det vre muslim? Syntes hun det var rart at hun kunne f nysgjerrige blikk p bussen nr hun kledde seg som hun gjorde?

Hun forskte hevne seg p jenta som bakvasket henne, men ting kom ut av kontroll, og en stund s det ut til at Sana hadde mistet alle. Det viste seg heldigvis ikke vre tilfelle, og snart var hun lykkelig gjenforent med sine venninner. Samtidig fikk hun nytt hp nr det gjaldt Yousef.


Fra Skam, NRK

Vennskapet holdt

Sanas tilhrighet til venninnegjengen var alts s sterk at den overvant den plutselige flelsen av utfrysning og utenforskap. P samme tid hadde nok det faktum at hun kom fra en ressurssterk, trygg og stabil familie, ogs en stor betydning for at hun s fort fant tilbake til sitt gamle spor.

Jeg kan likevel ikke fri meg for tenke p hva som kunne vrt en alternativ livsvei for Sana, dersom nederlagsflelsen hennes hadde blitt varig. Kanskje noen da ville fortalt henne at dette ikke ville skjedd, hadde hun bare vrt en god muslim. Kanskje hun i samme moment ville ftt tilbud om bli med p et arrangement i Islam Net.

Islam Net

Islam Net er en muslimsk organisasjon i Oslo, ledet og kontrollert av Fahad Qureshi. Islam Net fremmer en skalt salafistisk versjon av islam, og praktiserer eksempelvis full kjnnssegresjon p mtene de arrangerer. De inviterer ofte islamistiske hatpredikanter fra det store utland til sine mter, hvor man snakker varmt om politisk islam, og hyller sharialovene.

De to somaliske sstrene som reiste fra Brum til IS i Syria for noen r tilbake, pleide for vrig g p mtene til Islam Net.


Illustrasjonsfoto

Hvordan ville Sanas liv ha blitt om Islam Net hadde blitt den nye sosiale arenaen? Kanskje synes du sprsmlet er spekulativt; denne flotte jenta er jo et eksempel p at kulturelle forskjeller og grenser kan overskrides, hrer jeg deg si. - Hun ville aldri blitt islamist!

Kunne Sana blitt radikalisert?

Vel, hvor sikker kan du vre p at Sana ikke ville kunne gtt i radikaliseringsfellen hvis omstendighetene tillot det? Selv er jeg ikke i den minste tvil om at ogs Sana ville kunne ha startet p denne prosessen, hadde ikke ting ordnet seg med venninnene.

Sana sa selv at som en flge av at hun ble mobbet p ungdomsskolen, hadde hun lett for g i svart nr hun flte seg drlig behandlet. I tillegg var hun i utgangspunktet svrt religis. Selvflgelig kunne hun i en drlig periode av livet sitt ha vrt kapabel til innta radikale, islamske synspunkter. Det er nemlig ikke bare kriminelle tapere som ender opp som islamister, viser mange underskelser. Mange av de som radikaliseres, kan vre ressurssterke og ha omfattende kunnskaper om islam.

Radikaliseringen i Islam Net

Sannsynligvis er det ingen organisasjon som radikaliserer flere unge mennesker i Norge enn Islam Net. Ved at de ikke oppfordrer sine medlemmer til terror, hevder de at de forebygger voldelig ekstremisme. Snakk om retorisk kortslutning! Det kan godt vre at ledelsen i Islam Net snakker om en fredelig, islamsk omveltning av det norske samfunnet, som de forakter mer enn noe annet. Men radikaliseringsprosessen medlemmene gr gjennom, er ellers helt upklagelig. Fra vre en ordinr muslim kan man i lpet av kort tid bli forvandlet til en hardcore islamist.

Utenforskap og radikalisering

N vet vi jo at det ikke har gtt slik med Sana, s hvorfor trekker jeg frem dette alternative narrativet? Jo, jeg gjr det, fordi det er dette narrativet som gjenspeiler virkeligheten for mange norske muslimer.  En av hovedgrunnene som oppgis, til at unge muslimer sker seg til ytterliggende, radikaliserte miljer har jo nettopp vrt denne flelsen av utenforskap. Jeg hrer ikke til i det vestlige samfunnet. Uansett hva jeg gjr, blir jeg aldri akseptert som vestlig.

I tunge perioder flte Sana seg verken norsk nok eller marokkansk nok. Hennes deltakelse i den helnorske venninnegjengen var et risikoprosjekt fra starten av, og det som skjedde p karaokebaren den kvelden kunne godt ha vrt tuen som veltet det store lasset. Hun hadde virkelig forskt vre norsk, men uansett hvor hardt hun forskte, ble hun ikke akseptert som det. Det ville kanskje ikke vrt s rart om hun derfor begynte orientere seg mot miljer hvor hun kunne fle hun var nsket.

Sanas kjrlighetsliv

Ogs i kjrlighetslivet til Sana utlste religionen hennes en rekke begrensninger og restriksjoner. Sana hadde kastet sine yne p Yousef, som uheldigvis for henne var en frafallen muslim. (Hadde han levd i en islamistisk stat, ville han risikert ddsstraff for dette.) Siden islam forbyr ekteskap mellom muslimer og ikke-muslimer, var det i realiteten uaktuelt for Sana innlede et forhold til ham.

En liten flrt kunne hun nok tillate seg, men foreldrene hennes ville aldri ha tillatt henne gifte seg med mann som ikke var muslim. Prisen hun mtte betalt for trosse sine foreldre i dette sprsmlet, ville sannsynligvis ha vrt svrt hy.

Veien videre: Medisinstudiet i Oslo

S Sana forsker nok glemme Yousef, og hun fullfrer tredje ret p Hartvig Nissen videregende skole, inkludert russefeiring, uten en kjreste. Hun begynner deretter p medisinstudiet i Oslo, hvor hun vil treffe mange muslimske medstudenter.

P det medisinske fakultetet vil hun snart forst at det rder en uskreven regel om at muslimske jenter ikke skal ha noen som helst omgang med etnisk norske, mannlige medstudenter. Dette gjelder i kantinen mellom forelesninger, og det gjelder p lesesalene. En annen uskreven regel forbyr Sana  mte opp p noen av studentfestene, eller delta p felles hytteturer eller andre sosiale studentaktiviteter, hvor mannlige ikke-muslimer mter.

En ektemann til Sana

Kanskje vil Sana - sammen med foreldrene -  finne en egnet ektemann til henne i lpet av studietiden. Forhpentligvis vil denne ektemannen tillate Sana praktisere som lege etter endt studietid. Det hadde jo vrt fryktelig ergerlig hvis hun ikke skulle f bruke utdannelsen, og i stedet bli henvist til husmorrollen p heltid.

Jeg kan ikke gjre annet enn krysse fingrene.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar