hits

Tvang og samtykke i psykiatrien

Du m gjerne tro det, men det er alts ikke slik at behovet for tvangsbruk i psykiatrien forsvinner bare det skjer en lovendring. Selv om mlet m vre oppn en reduksjon i bruken av tvang, er nok dessverre virkeligheten slik at det totale behovet for tvang i det store og hele er tilnrmet konstant. Det betyr at om man p ett omrde reduserer tvangsbruken betydelig, vil den ha en tendens til ke tilsvarende andre steder.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykisk helsevernloven endres

Stortinget har vedtatt endringer i loven om psykisk helsevern, som for alvor trer i kraft 01.09.17. Selv om dette er endringer som m karakteriseres som dramatiske, har den offentlige debatten vrt fravrende. Egentlig ganske pussig, gitt det faktum at vi n str overfor et omfattende, helsepolitisk eksperiment.

Samtykkekompetanse

Intensjonen er at tvangsbruken skal ned. Det skal flgelig bli vanskeligere tvangsinnlegge mennesker p psykiatriske sykehus. Det skal ogs bli vanskeligere opprettholde det tvungne vernet under og etter innleggelsen.

I den nye helsevernloven er det nemlig innfrt et nytt begrep; samtykkekompetanse. Heretter skal pasientens samtykkekompetanse - eller fravret av denne - vre avgjrende for om en tvangsbruk kan finne sted.

I dag skal det mye til fr man mister sin samtykkekompetanse. Stort sett skjer dette hvis man er alvorlig psykisk utviklingshemmet, eller hvis man har en sykdomstilstand som gjr en ute av stand til fatte viktige avgjrelser. Har man eksempelvis en langtkommen demenstilstand, regnes man ikke som samtykkekompetent.

Psykose og samtykkekompetanse

Hva om man er psykotisk, mister man da sin samtykkekompetanse? I s fall vil vel psykosens alvorlighetsgrad ha noe si. Er det den faglig ansvarlige, eller er det Kontrollkommisjonen, som skal avgjre om en psykose er s alvorlig og gjennomgripende at man ikke lenger er samtykkekompetent?

Problemet er at det ikke er noen som med sikkerhet vet hvordan man bedmmer samtykkekompetanse hos psykisk syke mennesker. Det er forelpig ikke laget noen veileder, og fagmiljene har ikke blitt rdspurt i dette sprsmlet.

Uansett, en psykotisk pasient skal fra 1. september ikke kunne tvangsinnlegges dersom samtykkekompetansen er intakt. Unntaket er hvis pasienten vurderes vre til fare for seg selv eller andre.

Mens man i dag kan begrunne en tvangsinnleggelse av en psykotisk pasient med at man nsker forhindre en ytterligere forverrelse av sykdomsbildet, skal ikke dette lenger vre lov.

Nr samtykkekompetansen gjenvinnes

Det heter ogs at det tvungne vernet skal opphre dersom pasienten i lpet av sitt opphold p en psykiatrisk avdeling har gjenvunnet sin samtykkekompetanse. I de aller fleste tilfeller blir pasientene bedre under en innleggelse; de psykotiske symptomene blekner eller forsvinner, og den psykiske og fysiske helsetilstanden bedrer seg.

Selv om pasientene ble vurdert ikke ha samtykkekompetanse p innleggelsestidspunktet, vil de som oftest vre samtykkekompetente etter et vellykket behandlingsforlp. I flge den nye lovendringen medfrer dette at pasientene ikke kan skrives ut til videre tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon, i regi av det distriktpsykiatriske senteret (DPS.

Tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon (TUD)

Dette fr igjen store konsekvenser for s vel helsevesenet som bydel/ kommune, fordi tvangsmedisinering med et antipsykotisk legemiddel, enten dette skjer p sykehus eller p DPS, kun kan finne sted hvis pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Hvis pasienten vurderes bli samtykkekompetent i lpet av sykehusinnleggelsen, kan han alts ikke skrives ut til tvungent vern (TUD). Det skal ikke spille noen rolle at pasienten alltid tidligere har sluttet med sine medisiner s snart det tvungne vernet har blitt opphevet. Det skal heller ikke vektlegges at pasienten, som en flge av disse medisinstoppene, gjentatte ganger har blitt psykotisk og innleggelsestrengende.

For, i flge den nye helsevernloven, er dette noe han skal f anledning til gjre, vel merke hvis han ikke utgjr en nrliggende fare for eget liv, eller han er til fare for andre menneskers liv eller helse. At pasienten, ved nekte behandling, vil pvirke den psykiske og fysiske helsetilstanden sin i negativ retning, skal ikke vre grunn god nok til viderefre det tvungne vernet. 

En rekke mennesker vil alts ikke lenger f en ndvendig, medikamentell behandling av sine psykoselidelser, noe som fr eller siden vil utlse nye psykotiske episoder. Ofte har de i tillegg et uttalt rusproblem, og rusmiddelinntaket har en tendens til eskalere nr pasientene er i en psykotisk tilstand. 

Pasienter bosatt i private institusjoner

En annen gruppe pasienter som kommer til rammes, er alle de som midlertidig eller  permanent er bosatte i private, psykiatriske institusjoner. En rekke Oslo-borgere er eksempelvis plassert i institusjoner noen mil utenfor Oslo, hvor de nesten uten unntak er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Selv om de bor p institusjonene, er de fleste likevel underlagt tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon. Dette fordi drene er pne, og fordi det er mindre bemanning der enn p lukkede avdelinger.

Det kan vre flere grunner til at psykiatriske pasienter fr plass p slike institusjoner, men det som ofte gr igjen, er manglende boevne, rusmisbruk og en kronisk psykoselidelse. Gjentatte forsk p stable botilbud p bena i Oslo har vist seg ikke fungere, og redningen har blitt institusjoner p landet. Det er likevel en kjensgjerning at mange av disse pasientene lengter tilbake til Oslo.

Det tvungne vernet m oppheves

Innen 1. september 2017 skal deres eventuelle samtykkekompetanse vurderes. Mange av dem er utvilsomt samtykkekompetente, siden de over tid har vrt rusfrie og adekvat medisinerte. Hvis de ikke anses vre til fare for eget liv, eller til fare for andres liv eller helse, vil konsekvensen mtte bli at det tvungne vernet oppheves.

Dette betyr at de plutselig befinner seg p institusjonene p et frivillig grunnlag, og det vil ikke vre noen som kan stanse dem om de bestemmer seg for avbryte behandlingsopplegget, og flytte tilbake til Oslo. De kan ogs i dag velge avslutte behandlingsopplegget, men det tvungne vernet gir dem en forankring til institusjonen.

Summen av tvangsbruk er konstant

Bakgrunnen for lovendringene skulle alts vre f ned tvangsbruken i norsk psykiatri. N er det sannsynligvis det motsatte som vil skje. For det er ikke slik at behovet for tvangstiltak i psykiatrien forsvinner bare man gjr en lovendring.

Det vil ikke bli mindre tvangsbruk ved at man for svrt mange pasienter i praksis fjerner muligheten for etablering av tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon. Tvangsbruken flytter seg bare til en annen del av det psykiske helsevernet.

Nr en stor pasientgruppe gis muligheten til unndra seg ndvendige behandlingsopplegg, bde hva angr medisiner og fysiske rammer, vil flesteparten av disse fr eller siden igjen bli  psykotiske. Kommuneoverlegen eller bydelsoverlegen vil derfor mtte fatte enda flere vedtak om skalt tvungen legeunderskelse.

Det vil bli politiets oppgave bringe de psykotiske personene til underskelse p legevakt eller psykiatrisk poliklinikk, fr de tvangsinnlegges p akuttpsykiatriske sykehusavdelinger.

Vansker med utskrivelse fra lukkede avdelinger

Siden mange av de pasientene som n m legges inn p tvang, valgte reise fra sine institusjonsplasser, kan det bli vanskelig finne egnede behandlingstilbud for dem etter utskrivelse fra akuttavdelingene. I pvente av at det skal dukke opp et akseptabelt botilbud, vil de mtte bli vrende p en lukket, psykiatrisk sengepost.

Kanskje jeg svartmaler bildet noe, men det er dessverre en kjensgjerning at ingen med sikkerhet kan forutsi hva resultatet av lovendringene vil bli. Det kan fungere p et vis, eller det kan virkelig g galt. Slik er det jo som regel med de fleste eksperimenter som igangsettes uten faglig forankring.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar