hits

Hva kan psykiatrien gjre med de "brysomme" ?

N kan ogs de" brysomme" psykisk syke dmmes til psykiatrisk behandling. Tidligere var det kun de "farlige" psykisk syke som kunne dmmes til tvungent psykisk helsevern. Lovendringen innebrer at enda flere domfelte vil oppta dyrekjpte sengeplasser i psykiatriske sykehus.

A gavel in court. With an Austrian flag in the background.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke lenger reduksjon av tvang?

Det har lenge vrt et uttalt hovedml for vre politikere f redusert bruken av tvang i psykiatrien. Denne mlsettingen gjelder imidlertid kun i den "sivile" delen av psykiatrien. I den strafferettslige psykiatrien er man opptatt av helt andre ting enn redusere bruken av tvang.

Tidligere har det kun vrt personer som har begtt alvorlig voldskriminalitet, herunder drap, som har blitt gjenstand for dom til behandling. Dom til behandling betyr at man dmmes til tvungent psykisk helsevern.

Dom til behandling er ingen straffereaksjon

Dom til behandling er ingen straffereaksjon, og defineres som en skalt srreaksjon. Man sendes derfor ikke i fengsel, men legges inn p et psykiatrisk sykehus for der f adekvat behandling.

Betingelsen for kunne dmmes til tvungent psykisk helsevern, er at man var psykotisk p gjerningstidspunktet. Denne psykosen skal ha sitt opphav i en underliggende psykoselidelse, vanligvis en schizofreni, og kan ikke vre en skalt rusutlst psykose.

Stor gjentakelsesfare

En annen betingelse for f dom til behandling, er at retten anser gjentakelsesfaren for vre stor. Eksempelvis er det ingenting som tilsier at en person som i psykotisk tilstand begr et drap, ikke kan gjre det samme en gang til dersom psykosen vedvarer. Retten bestemmer derfor at personen skal legges inn p et psykiatrisk sykehus for f antipsykotisk behandling.

Fra den 01.10.16 har det ogs blitt mulig for personer som str bak andre typer forbrytelser, f dom til behandling. Dette er personer som begr gjentatte lovbrudd av den typen som karakteriseres som samfunnsskadelig eller srlig plagsom art.

A Eibrecher at the door of a house.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lovbrytere med alvorlig sinnslidelse

Til denne kategorien hrer personer som kanskje har begtt hundrevis av innbrudd, men som ikke har kunnet bli dmt til fengsel, fordi de har hatt en alvorlig sinnslidelse.

Forutsetningen for at denne gruppen mennesker, de "brysomme", n kan dmmes til tvungent psykisk helsevern, er alts at de vurderes som strafferettslig utilregnelige. De m derfor ha en psykoselidelse i bunnen, og de plagsomme lovbruddene m ha blitt begtt i psykotisk tilstand.

Max tre r

En drapsmann som dmmes til behandling i det psykiske helsevernet, m ha en ny rettssak senest etter tre r, hvor dommen enten oppheves eller forlenges. Han kan i prinsippet risikere vre underlagt dom til behandling resten av sitt liv. En brysom lovbryter, derimot, kan bare utlse en dom til behandling som maksimalt varer i ett r.

Den korteste behandlingstiden er satt til seks mneder, uavhengig av om den brysomme viser tegn til bedring eller ikke. Ogs de brysomme m vre innlagt p en lukket avdeling i minst tre uker, fr en eventuell overfring til distriktpsykiatrisk senter (DPS).

Bakgrunnen for lovendringen

Tanken bak denne lovendringen var at noe mtte gjres med den gruppen mennesker som begikk gjentatte lovbrudd, men som samtidig slapp straff, fordi de ble definert som strafferettslig utilregnelige. La meg ta et eksempel:

En person som har ftt diagnosen paranoid schizofreni, bryter seg gjentatte ganger inn i  butikker, og stjeler datautstyr. Hver gang han blir pgrepet av politiet, hevder han bare at han har en alvorlig sinnslidelse.

Og har man en alvorlig sinnslidelse, defineres man automatisk som strafferettslig utilregnelig. Som igjen frer til at man ikke vil kunne dmmes til fengsel.

Politiet lar derfor vaneforbryteren g. Og innbruddene fortsetter.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er diagnosen som gir strafferettslig utilregnelighet

Det at den kriminelle regnes som strafferettslig utilregnelig, er i praksis helt uavhengig om personen er preget av psykotiske symptomer p gjerningstidspunktet eller ikke.

Selv om han kan ha vrt tilnrmet symptomfri mens han gjorde de mange innbruddene, vil det i en rettssak mange mneder senere vre svrt vanskelig bevise at s var tilfelle. Srlig hvis personen selv hevder han var svrt psykotisk p den tiden lovbruddene fant sted.

Det var aldri meningen at det skulle vre slik, men det viser seg alts at det er diagnosen i seg selv som gir den kriminelle personen straffefrihet.

Dom til behandling som siste utvei

Bortsett fra brysomme vaneforbrytere med psykoselidelse var det ingen som var fornyd med tingenes tilstand. For f gjort noe med det absurde faktum at en rekke mennesker kunne fortsette leve av sin kriminelle virksomhet, uten risikere straff, valgte man pne opp for muligheten til dmme dem til psykiatrisk behandling.

I teorien er nok dette kanskje en god tanke, men i den praktiske virkeligheten vil en slik ordning fre til en rekke problemer. Frst og fremst vil det skulle dmme enda flere mennesker til psykiatrisk behandling, resultere i ytterligere plassmangel p psykiatriske institusjoner.

En kontinuerlig nedbygging av psykiatriske sengeplasser

Man har nemlig unnlatt flge opp den nye loven med opprette flere sengeplasser i psykiatrien. I stedet fortsetter man p den samme kursen som man n har holdt i noen tir; man reduserer fortlpende antall senger.

Per i dag opptar allerede en rekke av de som er dmt til tvungent psykisk helsevern, som en flge av kombinasjonen grov voldskriminalitet og alvorlig sinnslidelse, mange sengeplasser i psykiatriske institusjoner. Dette gjelder bde allmennpsykiatrien og sikkerhetspsykiatrien.

Snart ikke sengeplasser igjen

De farlige syke okkuperer alts en rekke sykehussenger allerede. N skal de brysomme syke gjre det samme. S kan man jo lure p om det i fremtiden kommer til finnes ledige sengeplasser for psykisk syke mennesker som ikke har blitt dmt til behandling.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar