hits

Nr frykten for terror gjr det vanskelig leve

S skjedde det igjen. Et nytt terrorangrep. Drepte mennesker. Nye tragedier. Denne gangen i vrt naboland. Mann i bil, i en blodtke, trigget av et overveldende adrenalinrush, en underliggende psykopati, og en langvarig eksponering for islamistisk giftpropaganda, p jakt etter fotgjengere. Hrt den fr? Selvflgelig har du det; hvem kan vel glemme Nice, Berlin eller London?



Terror i Stockholm                              Foto: NTB scanpix
 

Nr broderfolket rammes

Stockholm blir likevel s mye nrmere. Broderfolket. Neste gang kan det godt skje her. I fredelige Norge. Kanskje p Rdhusplassen i Oslo. Eller p Torgallmenningen i Bergen. Ja, hvor som helst, egentlig.

Har jeg endret meg?

Jeg spr meg selv om dette har gjort noe med meg. Denne uvissheten, alts, om det kommer til skje en terroraksjon i Norge. Innskrenker den min livsutfoldelse? Gjr den meg usikker og redd? Fr tidligere terroraksjoner meg til frykte at jeg selv - eller mye verre verre, mine barn -  skal f oppleve terror?

Vi har snakket om det p jobben den siste tiden. Hva om det skjer i Oslo neste gang. En lastebil i hy hastighet ned Carl Johans gate. Og er det ikke snart 17. mai? Hvor utsatt vil vel ikke barnetogene vre?

Andre scenarier

Eller kanskje det dukker opp annen type terror. Tenk om noen plutselig begynner skyte vilt rundt seg inne p et kjpesenter. Eller p en konsert. Hva om det dukker opp soloterrorister, som plutselig angriper tilfeldige personer med kniv. Ingen steder vil da kunne regnes som trygge. Selv det g p kino vil da kunne innebre en risiko for vre p feil sted til feil tid.

Ja, for det er det dette handler om, ikke sant; vre p feil sted til feil tid. Vre i konsertlokalet akkurat den kvelden terroranslaget kommer. Sitte p den uterestauranten som skulle vise seg vre angrepsmlet. Eller g p den gaten hvor lastebilen kommer kjrende.


Terror i Nice
 

Min egen frykt

Jeg har enn ikke begynt kikke meg over skulderen nr jeg beveger meg rundt i byen, enten det er p sykkel eller til fots. Men jeg m innrmme at jeg p en fullstappet trikk eller buss har hatt tanker om hva som ville vrt resultatet, hvis noen der i trengselen hadde sprengt seg selv i luften.

Og hrer jeg et smell nr jeg er ute og spaserer, kjenner jeg et umiddelbart ubehag, og frykter det er en bombe som har gtt av.

Jeg tenker alts ganske mye p at det kan skje terror, og innerst inne frykter jeg nok dette mer enn jeg vil innrmme. Jeg er faktisk mer redd for bli drept i en terroraksjon enn jeg er for omkomme i en ulykke. Selv om det statistisk sett er en betydelig hyere risiko for at det er det sistnevnte som kommer til vre tilfelle.

Lav risiko

For ser man p antall drepte og skadde i forbindelse med de ulike terroraksjonene, vil man kunne trekke den slutningen at det faktisk er sm sjanser for at en selv vil bli innblandet i noe slikt. Risikoen for bli pkjrt og drept av en bil i det normale trafikkbildet, er nemlig mange ganger strre enn risikoen for bli kjrt ned av en kapret lastebil.

Ulykker kan skje

Ulykker skjer hele tiden, og mange av disse fr et fatalt utfall. Likevel er ikke dette noe som bekymrer meg i det daglige. Muligheten for bli utsatt for en ulykke, er p en mte en del av livet mitt. Jeg kan velte p sykkel, falle ned trappen, eller trkke og gli p en issvull.

Det kan begynne brenne i leiligheten mens jeg sover. Jeg kan krysse veien, og glemme at trikken har forkjrsrett. Jeg kan bli angrepet av en psykotisk pasient p jobben. Alt dette kan skje, men det er ikke noe som opptar meg. Skulle jeg hele tiden ha engstet meg for potensielle ulykker, ville det vrt vanskelig leve normalt.

Frykten for terror forlater meg ikke

Men gjelder ikke det samme for mulige terroraksjoner? Vil ikke den latente frykten for d i en terrorhandling, ogs virke innskrenkende p livsutfoldelsen min? Jo, sannsynligvis. Men jeg klarer likevel ikke la vre bekymre meg over mulige terroranslag p norsk jord. Jeg evner rett og slett ikke la vre tenke p dette.

Kanskje fordi en terroraksjon er det motsatte av en tilfeldig ulykke. Terror er en villet handling. En planlagt handling, hvis ml er drepe s mange mennesker som mulig. En handling som er instrumentell, ndesls og ondskapsfull. Som det i praksis er umulig beskytte seg mot. Fordi gjerningsmannen har beveget seg under politiets radar, og sledes drar nytte av overraskelsesmomentet.

STOCKHOLM, SVERIGE 20170407.
En kapad lastbil mejade p fredagen ner en folkmassa p Drottninggatan i Stockholm.
Foto: Tomas Oneborg/SvD/TT / NTB scanpix
Terror i Stockholm                           Foto: NTB scanpix
 

Terror er en krigshandling

En terroraksjon er dessuten en voldshandling. Og vi har alle lrt at vold - med unntak av selvforsvar - er uakseptabelt. Terror er ddsvold. Det er en krigshandling mot et helt samfunn. Det er et penlyst angrep mot vrt demokrati. Mot vre verdier.

Terroren har som ml rive ned sivilisasjonen, skape kaos og frykt, og legge forholdene til rette for samfunnsomveltning og diktatur.

Terror skaper en ny virkelighet

En terrorhandling er alts noe helt annet enn en ulykke, og det blir da ogs feil sammenlikne disse to fenomenene. Ulykker er en del av den virkeligheten vi til alle tider har mttet forholde oss til, og som det til en viss grad er mulig forebygge.

Terrorhandlinger, derimot, representerer en manipulert virkelighet, skapt av hatefulle, reaksjonre og voldsforherligende individer. Terror kan det vre vanskelig forebygge.

Informasjon som skremmer

Nr PST angir at det er sannsynlig at en terroraksjon vil finne sted i Norge innen de to neste mnedene, m vi ta dette til etterretning. Det er tross alt PST som vet dette best. Likevel er det viktig at denne informasjonen ikke skaper en frykt i oss som virker paralyserende.

Den dagen vi slutter bevege oss i offentligheten fordi vi frykter terror, har nemlig terroristene vunnet. Det m vre mulig vre rvken og reflekterende, uten bli paranoid.


Terror i Nice
 

Barna vre

Den verste frykten er likevel relatert til vre barns ve og vel. Hva om terror skulle ramme dem?

Bare tenke tanken gir et voldsomt ubehag, men vi vet samtidig at det ikke nytter nekte barn leve. De m f g p skole p dagtid, dyrke sine fritidsinteresser p kveldstid. De kan ikke slutte treffe venner, g p konserter, eller henge p McDonalds.


17. mai i Norge                                                Foto: Nettavisen
 

De m f blande seg i folkehavet p 17. mai, og nr de blir eldre, m de f kose seg p uterestauranter og i parker. Barna vre risikerer med andre ord vre p feil sted til feil tid. Det er en veldig liten risiko, riktignok, men like fordmt er den til stede.

Et vanskelig sprsml

Sist nyttrsaften fortalte min datter meg at hun sammen med gode venner hadde tenkt seg ned p Aker brygge for der bivne fyrverkeriet kl 24.00. Hun spurte meg om jeg mente det ville vre trygt for dem oppske et sted med s mange mennesker. For ville ikke en slik menneskeansamling vre et opplagt terrorml?

Jeg husker jeg syntes det var vanskelig skulle gi et rd. Det endte med at jeg sa noe snt som at det sikkert var trygt i Oslo p nyttrsaften. Jeg kunne jo ikke vite om det var trygt, men jeg kunne heller ikke forske hindre datteren min i ha et fullverdig liv.

For i vr tid innebrer et fullverdig liv en konstant risiko for vre p feil sted til feil tid. Slik har det blitt. Slik er virkeligheten vr.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar