hits

Selvmord kommer ofte som lyn fra klar himmel

Jeg tror ikke det gr an forberede seg p at et menneske man virkelig bryr seg om, skal ta sitt eget liv. Som prrende eller venn vet man kanskje at personen sliter psykisk, s innerst inne aner man at det er en forhyet risiko for at det vil kunne ende med et selvmord. Likevel klarer man ikke forberede seg psykisk p at tragedien en dag virkelig vil inntreffe.

Women walking on rails in a autumn forest
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Frykten vil vre der

I stedet gr man rundt og er redd. Engstelig. Bekymret. Man lrer seg p et vis til leve med frykten for at marerittet en dag skal bli en realitet. Dette er en frykt som nok kan variere i intensitet, men den slipper aldri helt taket.

Forvarslene har vrt der. Lenge. Kanskje i rikelig monn, til og med. Men tiden har gtt, og ingenting har skjedd. S man begynner  hpe p at det kommer til g bra.

Hp og tro

Man vger s smtt tro p henne nr hun sier hun ikke nsker d. Nr hun ser deg i ynene, og sier hun har valgt livet. Man vil s gjerne tro henne, fordi hun sier det en nsker hre. Mer enn noe annet. 

S lenge man hper, og tror, er det nesten umulig  forestille seg at utfallet skal bli noe annet enn et liv videre. Sammen med alle de hun holder av. Guarden er derfor senket, og man str psykisk uforberedt den dagen selvmordet kommer. Som lyn fra klar himmel.

Tree branches silhouette and dark winter sky seen through window with raindrops.
Foto: Colourbox

I samme yeblikk minnes man frykten som hadde vrt der s lenge, men som for en periode var blitt skjvet til side. Og man forstr hvorfor redselen hadde vrt s tyngende.

Sorgen tar plass

N er det jo ikke lenger noen grunn til vre redd, og frykten har forsvunnet. I stedet fylles man opp med andre flelser. Frst og fremst sorg. Dernest vantro. Man fler at verden har stanset opp, og at ingenting kan bli slik det en gang var.

Det er ogs andre som srger. Sorgen kan uttrykkes p ulike mter. Mens noen gr inn i en sjokktilstand, og spr seg selv hvordan det n skal vre mulig  leve videre, kan andre reagere med sinne, og stille et annet sprsml. Ikke til seg selv, men til avdde: "Hvordan kunne du gjre dette mot oss?"

En annerledes sorg

Sigmund Freud mente at det som skiller en normal sorgreaksjon fra en alvorlig depresjon,er fravret av selvbebreidelser og mindreverdighetsflelse hos den som srger. (Selvbebreidelser og mindreverdighetsflelse er rikelig til stede i en alvorlig depresjon.)

Jeg har ikke sett Freud uttale seg om hva som skiller en sorgreaksjon ved et normalt ddsfall fra sorgreaksjonen ved et selvmord. Sannsynligvis ville han ha ppekt at den store forskjellen mellom de to sorgreaksjonene frst og fremst er at sorgen som flger et selvmord, hele tiden vil bli forstyrret av selvbebreidelser og skyldflelse.

Hvorfor reagerte jeg ikke p det hun sa? Burde jeg ikke forsttt at hun slet psykisk? Hadde jeg stilt opp mer enn jeg gjorde, ville hun kanskje ha vrt i live i dag.

En egoistisk handling?

Fordi selvmordet berrer s mange mennesker, kan man - nr avmaktsflelsen tar overhnd - komme til betrakte selvmordet som en egoistisk og hensynsls handling. Javisst, handlingen er hensynsls i sin grusomhet, og den etterlater s altfor mange i en lang og vond sorgprosess.

An image of old graveyard
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Men for personen som tok sitt liv, var nok bakteppet et annet. Kanskje var dette noe som hadde bygget seg opp over tid, i en tilstand av absolutt hplshet, i et altoppslukende mrke, hvor dmmekraften var sterkt svekket.

Kanskje flte personen seg som en byrde for familie og venner, og tenkte at alle ville f det bedre hvis denne byrden ble fjernet. Man nsket ikke lenger vre den som hindret at de man var glad i, skulle f leve gode liv.

Fastlste vangforestillinger

En slik tankegang har selvflgelig ingenting med virkeligheten gjre, og kan gjerne karakteriseres som et nrpsykotisk fenomen. Men slike resonnementer dukker ofte opp i forbindelse med alvorlige depresjoner, og det er derfor all grunn til anta at de er til stede i tiden forut for et selvmord.

Og er man i en slik fastlst, depressiv tilstand, kan det vre svrt vanskelig vurdere de konsekvenser et selvmord vil kunne f for menneskene som str igjen. Konsekvenser i form av sjelelige sr, som kanskje aldri vil gro. 

Jeg tror at vi alle - innerst inne- nsker leve, og at det ta avgjrelsen om avslutte livet for egen hnd, ofte skyldes flere faktorer som alle er med og formrker en allerede depressiv sinnstilstand. Resultatet blir uansett en tragedie for personen som dr, og en tragedie for de som str igjen.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar