Schizofreni - når sykdom utløser skam

Schizofreni er mer enn en psykose. Schizofreni innebærer også skam. Symptomene ved en schizofreni kan behandles. Verre er det med skamfølelsen. Urgamle fordommer har skapt et stigma som fortsatt kleber til denne sykdommen.

Shame
Illustrasjonsfoto: Colourbox

 "Stemmene i hodet"

Var det et oppgjør med denne stigmatiseringen filmregissøren Gunhild Asting hadde bestemt seg for å ta, da hun gikk i gang med å lage TV-serien "Stemmene i hodet," som vises på NRK? I så fall lyktes hun meget bra, må jeg si.

Ved å presentere Ruth Andrea, Maria og Benjamin - tre unge mennesker som alle har hatt en schizofreni-diagnose - og følge disse gjennom et helt år, får man som tilskuer en enestående mulighet til å forstå hvordan det er å skulle takle psykiske problemer av varierende karakter.

Sterke historier

Hovedpersonene har valgt å fortelle åpent om hvordan det er å leve med en alvorlig, psykisk lidelse. For ordens skyld kan det være greit å presisere at det kun er Ruth Andrea og Maria som fortsatt har en diagnose innen schizofrenispekteret. Historiene som presenteres, er usedvanlig sterke, og som tilskuer er det umulig ikke å bli emosjonelt berørt. 


Ruth Andrea, Maria og Benjamin              Foto: Medieoperatørene
 

En prosent

Paranoid schizofreni er den vanligste formen for schizofreni. Det er ingen sjelden sykdom; til enhver tid har en prosent av befolkningen denne lidelsen. I praksis betyr dette at omtrent tusen nye mennesker i Norge får denne diagnosen hvert år. Halvparten av disse har samtidig et kompliserende rusproblem.

Paranoid schizofreni debuterer gjerne når personen er i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyve-årene. Vanligvis er dette en livslang sykdom, men det såkalte symptomtrykket kan variere i  ulike livsfaser. Det hevdes at 10-20 prosent av de som er rammet, blir spontant friske av sykdommen.

Den akutte psykosen

Dette er altså en sykdom som rammer unge mennesker, som står på spranget inn i voksenlivet, og det er ikke vanskelig å tenke seg at konsekvensene kan bli dramatiske. En akutt psykose med påfølgende innleggelse på en lukket, psykiatrisk sengepost vil gjerne være starten på sykdomsforløpet.

Deretter blir det oppfølging på en psykiatrisk poliklinikk. Ofte vil det være nødvendig med et antipsykotisk medikament for å dempe symptomene.

Hva trigger skammen?

Hva er det med denne sykdommen som trigger skamfølelsen så sterkt? Det har kanskje noe å gjøre med hvordan schizofrenier fremstilles i det offentlige rom. Vanligvis får denne sykdommen liten oppmerksomhet; det er som om den ikke finnes.

Dette kan ha historiske årsaker; tidligere hadde man ingen behandling mot paranoid schizofreni. Ble man "sinnsyk," kom man til asylet. Kanskje var man da bare 16-17 år gammel. En schizofreni-diagnose betød ikke sjelden at man ble værende på asylet livet ut. 

Sinnslidelse i familien var å regne som tabu, og ble ikke snakket høyt om. Dette er nok, til en viss grad, tilfelle også i dag, selv om det nå finnes gode behandlingsmetoder mot alvorlige, psykiske lidelser.

Shame, shyness or confusion. Girl hiding face with hair
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Media og filmbransjen

Noe som selvfølgelig er med på å opprettholde skamfølelsen og stigmatiseringen, er det triste faktum at diagnosen, schizofreni, i media nesten utelukkende omtales i negative sammenhenger. Hvis en psykotisk person begår et drap, omtales det nesten alltid som et "psykiatridrap."

I spillefilmer har vi opp gjennom årene vennet oss til at de galeste morderne kommer fra asylene.

Slik har det dannet seg en allmenn vrangforestilling om at paranoid schizofreni er en sykdom relatert til noe som er uberegnelig og farlig. Noe som i verste fall kan drepe.

Splittet personlighet?

I tillegg har ordet, schizofren, fått leve sitt eget liv, både i dagliglivet og i media, hvor det brukes til å karakterisere en person som sier en ting, men som i praksis gjør det stikk motsatte. "Fremgangsmåten hans var schizofren." Betydningen blir med andre ord en splittet personlighet.

Dette er selvfølgelig feil; det å ha en paranoid schizofreni er noe helt annet enn å ha en splittet personlighet.

Symptomer ved schizofreni

Det som først og fremst kjennetegner en paranoid schizofreni, er forstyrrelse av selvopplevelse og selvforståelse. I tillegg foreligger alltid det som betegnes som paranoide vrangforestillinger. Hallusinasjoner, som å høre stemmer i hodet, kan også være til stede.


Fra "Stemmene i hodet".      Illustrasjon: Medieoperatørene
 

En skambelagt lidelse

Fordi paranoid schizofreni er en stigmatisert lidelse, velger mange å holde diagnosen skjult for omgivelsene. Man lar være å fortelle sin arbeidsgiver, og man unngår i det lengste å dele det med en potensiell kjæreste.

Eller man går inn i en prosess, hvor man fornekter at man har sykdommen. En slik fornektelse fører automatisk til at man slutter å innta antipsykotiske legemidler, for hvorfor skal man stå på medisiner hvis man er frisk?

Helt alminnelige mennesker

Det er mange viktige aspekter knyttet til serien «Stemmene i hodet», men kanskje det viktigste er at den på en tilforlatelig måte viser at det er helt alminnelige, unge mennesker som blir rammet av schizofreni. Javisst, de blir syke, og står plutselig overfor en rekke utfordringer.

Men som tilskuer er vi ikke i det minste tvil om at sykdommen bare er en liten del av dem. De er så mye mer enn den psykiske lidelsen. Deres friske sider står der som et fundament, som det er mulig å bygge videre på. Det blir bare så åpenbart at schizofreni er noe man har, ikke noe man er.

Siden de velger å dele med oss sine tanker, følelser og erfaringer, blir det mulig for oss å forstå hvordan det er å leve med en psykoselidelse. Denne muligheten bør vi gripe, for den vil gi oss viktig kunnskap om en sykdom som fortsatt er preget av fordommer.

Den langvarige kampen

Kampen som Ruth Andrea og Maria har ført i mange år, må ha vært en enorm belastning for dem. Kjempe og seire. Falle. Reise seg. Fortsatt er symptomene der, men de har likevel ikke gitt opp.

De står begge med hevet hode, og de er i tillegg villig til å dele sine livshistorier med oss. Er ikke det imponerende, så vet ikke jeg.

Våge å være stolt

Som om det ikke er tøft nok å takle en schizofreni, så skal de i tillegg føle på skammen over å ha denne lidelsen. Er ikke det urettferdig? Bør ikke en person med en slik lidelse i stedet føle stolthet over sin egen innsats i kampen for å overvinne en sykdomstilstand som kan være direkte invalidiserende?

Kanskje vil det bli lettere å føle en stolthet nå som "Stemmene i hodet" tilfører oss etterlengtet kunnskap om en mytebelagt, psykisk lidelse. 

Kanskje skal det endelig bli mulig å snakke fordomsfritt og åpent om sykdomsgruppen, schizofreni.

hits