hits

- Derfor flger jeg "Skam".

Det heter seg at mlgruppen til NRK-serien, "Skam", er ungdom i alderen pluss-minus 15 r. N har det vist seg at dette er en serie som aldersmessig treffer mye bredere. Selvflgelig blir den frst og fremst omfavnet av unge mennesker mellom 13 og 25, men ogs godt voksne mennesker - som meg selv - lar seg begeistre og rive med av denne ungdomshistorien.

Ungdomsserien Skam -sesong 2
Fra "Skam". Foto: Skam/ NRK

Begynnelsen

I "Skam" flger vi fem jenter som nylig har begynt i 1. klasse p Hartvig Nissen videregende skole. Ganske tilfeldig begynner de henge sammen, mye p grunn av et russebussprosjekt.

 

Typemessig er jentene svrt ulike, og i begynnelsen er det derfor det felles mlet om egen russebuss som er limet i gjengen. Etter hvert vokser det imidlertid frem vennskapsbnd mellom jentene, og de finner tilhrighet i gruppen de har dannet.

 

Fokus p gutter

Gruppens hovedfokus er gutter, gutter og gutter. I hver eneste episode. Forelskelse, sjalusi, svik og skuffelse. I frste sesong er det Eva som er hovedpersonen, mens Noora overtar denne rollen i sesong 2. To veldig forskjellige typer, med ulik tilnrming til forelskelse og kjrlighetsliv.

 

Mens Eva er dypt involvert i et erotisk forhold, er Noora tilsynelatende avvisende til fysisk kontakt med gutter. Ved en anledning spr hun oppgitt: M vi snakke om gutter hele tiden?

 

En favorittserie p nett-TV

Jeg forstr godt at unge mennesker elsker "Skam", og at serien sledes har blitt en suksess p NRK nett-tv. Regissr og manusforfatter, Julie Andem, har klart skape en helstpt historie om norske tenringer, som bde er spennende og troverdig.

 

De unge skuespillerne er s dyktige at man av og til glemmer at dette er en dramaserie. I stedet fr man flelsen av se p en reality-serie, hvor skuespillerne ikke spiller roller, men bare er seg selv.


Fra "Skam". Foto: NRK

En serie ogs for de voksne

Men hvordan kan det ha seg at ogs voksne mennesker fler de har utbytte av se denne serien? For min egen del var det nesten litt tilfeldig at jeg kom bort i den. Jeg hadde selvflgelig ftt med meg at frste sesong hadde ftt meget gode kritikker, og samtidig var det noe med den anti- markedsfringen av serien som gjorde meg nysgjerrig. Fr jeg visste ordet av det, hadde jeg sett de tre frste episodene av sesong 2.

 

Jeg ble rdet av datteren min, som gr i tredjeklasse p videregende, til se sesong 1, fr jeg fortsatte med sesong 2. Dette for lettere forst karakterenes utvikling. Rdet viste seg vre  nyttig; jeg tok tak i begynnelsen, og har siden vrt en dedikert fan av serien.

 

Hvordan forklare at jeg falt for serien

Hvorfor ble jeg s grepet av Skam? For det ble jeg, virkelig. En forklaring kan vre at den gav en godt voksen mann som meg selv et blikk inn i hverdagen til en mye yngre generasjon. Det pnet seg en mulighet til forsere de vanntette skottene som kanskje mer enn noen gang tidligere holder generasjonene strengt atskilt.

 

Jeg m rlig innrmme at det i begynnelsen fltes litt rart skulle bevege seg inn i universet til angivelige frsteklassinger p en videregende skole. Dette var jo ikke akkurat min verden, jeg tilhrer unektelig en helt annen generasjon. Plutselig befant jeg meg tett p en rekke unge mennesker, som helt usminket lot meg observere dem i s mange ulike situasjoner.

 

Flelsen av vre en kikker

Det var nesten s jeg fikk flelsen av vre en kikker. En nysgjerrigper, en spion, som lusket rundt i skyggene, og grafset i unge menneskers tanker og gjreml. Jeg var usikker p hvordan datteren min ville reagere da jeg skulle fortelle henne om min begeistring for Skam. Kanskje ville hun fle det ubekvemt at faren hennes n hadde begynt snoke i hennes virkelighet?

 

Heldigvis flte hun det ikke slik. Tvert imot syntes hun det var positivt at jeg interesserte meg for denne serien. Hun mente det ville gi meg en mulighet til se hvordan unge mennesker lever i dag. Hva de er opptatt av. Hvordan de omgs. Tankene deres.

 

En ukjent verden

Frst da gikk det opp for meg hvor lite jeg egentlig vet om den unge generasjonen, som mine barn tilhrer. Jeg vet selvflgelig hva de gjr nr de er sammen med meg, men svrt lite om hva som ellers foregr. Hva snakker de med sine venner om? Hvilket sprk og hvilken sjargong bruker de?  P hvilken mte sosialiserer de? Hvordan fester de?

 

Jeg mtte bare erkjenne at jeg var en uinnvidd, en utenforstende, fordi jeg aldri hadde vget stille dem disse sprsmlene. Det hadde liksom ikke passet seg slik. Og hadde jeg spurt dem, hvem vet hvilke svar jeg hadde ftt. Jeg flte det handlet om deres private sone, og valgte i stedet holde meg p min banehalvdel. 

 

S oppdaget jeg Skam, og en ny virkelighet penbarte seg.

 

Interessante karakterer

En annen forklaring p min interesse kan vre at karakterene jeg mtte i serien, virkelig begynte interessere meg. Jeg nsket vite mer om persongalleriet jeg begynte bli kjent med, og jeg brukte stadig mer tid p forske forst disse karakterene. Nr man ikke har andre opplysninger tilgjengelig enn de som fremkommer p skjermen, blir det lett til at man baserer tolkningene sine p fantasier og antakelser. Feilprosenten kan da fort bli stor.

 

Noen mysterier er utvilsomt mer pirrende enn andre. Karakteren, Noora, for eksempel. Hvor kommer selvtilliten og klokskapen hennes fra? Hvordan kan det ha seg at hun s ung bor i kollektiv, og hvor er foreldrene hennes? Hvorfor bruker hun hele tiden den rde leppestiften, og hvilket forhold har hun egentlig til mat?

 

Minner om min egen tid p videregende

En tredje forklaring kan vre at serien vekker til live minner om den selvopplevde tiden p videregende. Verden er utvilsomt annerledes i dag enn den var for 30-40 r siden, selv om opplevelsen av vre tenring kanskje ikke har endret seg s mye som man skulle tro.

 

Selv begynte jeg p videregende skole i Askim i 1976, og jeg har vel alltid tenkt p gymnastiden som en fin tid. Frst da jeg begynte se "Skam", husket jeg at det frste ret p videregende hadde vrt et vanskelig r for meg. Drlig selvtillit, ensomhet, selvforakt og  fremmedflelse preget meg p den tiden.

 

Mellom frste og andre klasse skjedde det heldigvis positive endringer i livet mitt, og jeg har mange gode minner fra de to siste rene. Det som skjedde, var at jeg - p samme mte som jentene i "Skam" - fikk tilhrighet til en gruppe. Jeg var ikke lenger alene.

 

Mens jentene i "Skam" snakker om gutter hele tiden, var jeg i en liten guttegjeng som snakket om jenter. Hele tiden. Det ble stort sett med snakket, s jeg kan nok ikke skryte av ha hooket opp med s veldig mange jenter i lpet av tiden p videregende.

 

Skam er allmenngyldig

Men hovedgrunnen til min store interesse for serien er selvflgelig at skam ikke er et fenomen som er forbeholdt ungdommen. Skamflelsen starter like etter fdselen, og den flger oss livet ut. Det er derfor mulig for alle aldersgrupper kjenne seg igjen i problemstillingene som de fem tenringsjentene mter.

Shame
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

 

Frykten for ikke hre til noe sted, blir aldri helt borte. Ensomhetsflelsen kan vre vond kjenne p, ogs nr man blir gammel. Sjalusien har en tendens til vedvare. Hplse forelskelser slutter aldri oppst. Og misnyen med egen kropp blir ikke akkurat mindre med rene.

 

Noen er mer plaget av skamflelse enn andre. Skam oppstr nr man blir avslrt. Eller frykter bli avslrt. Nr ting man forsker skjule, kommer frem i dagslyset. Det kan vre egne skavanker eller komplekser, eller det kan vre forhold i den nre familien.

Close view of a sad male statue over a white background.
Foto: Colourbox
 

Overvekt og skam

La meg gi et eksempel: Fler man seg overvektig, og av den grunn velger skjule kroppen i store klesplagg, brer man p en latent - en sovende - skamflelse. Blir man tvunget inn i en situasjon hvor man m vre avkledd foran andre mennesker, slr skammen ut i full blomst.

 

En rusmisbrukende forelder

Et annet eksempel: Nr en av foreldrene har et rusproblem, vil man som barn reagere med oppgitthet, skuffelse og sinne. Skamflelsen kommer i tillegg, fordi barnet hele tiden vil vre redd for at noen utenfor familien skal f vite om rusproblemet.

 

Noe av skammen kan selvflgelig vre nedarvet biologi, men mesteparten overfres nok gjennom ord og handling. Fra far til snn. Fra mor til datter. Og vi slutter aldri skamme oss. Kanskje blir skamflelsen mindre intens med rene, men den er der, like fordmt.

 

Det er i puberteten skammen merkes mest

Selv om evnen til skamme seg er til stede hele livet, er det nok likevel puberteten og tenrene som virkelig setter skamflelsen p dagsordenen.

 

Derfor er det s genialt belyse denne tematikken gjennom opplevelsene til noen tenringsjenter p en videregende skole.

 

Derfor flger jeg Skam.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar