hits

Flink pike - en unik film om depresjon

Den 10. oktober - p verdensdagen for psykisk helse - er det premiere p Solveig Melkeraaens nye film, "Flink pike. En feel-good film om depresjon." Dette er en film hun begynte planleggeallerede i 2008.

Vrt frste mte

Det var det ret jeg traff Solveig for frste gang. Vi mttes pakuttpsykiatrisk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus, hvor jeg arbeidet som overlege. Solveig hadde p den tiden en alvorlig depresjon, og hun var lagt inn p avdelingen for f behandling.


Solveig kjemper mot flinkhetstyranniet.


Bilde fra Flink pike

Behandlingen som ikke hadde effekt

Jeg husker at vi virkelig la oss i selen for f henne ut av depresjonen. Hun fikk en erfaren psykolog som sin behandler, og han hadde daglige samtaler med henne. Miljpersonale aktiviserte, stttet og trygget henne kontinuerlig. Hun deltok i gruppebehandling, og hun ble satt p en rekke medikamenter, som dels virket antidepressivt, dels virket beroligende. Hun hadde gjennom hele oppholdet familien sin rundt seg, som en verdifull sttte.

Til tross for alle behandlingstiltakene uteble imidlertid bedringen. Ukene gikk, og depresjonen forverret seg. Hun ble stadig mer selvmordstruet, og det endte med at hun ble satt p kontinuerlig observasjon. Som jeg har redegjort for i et tidligere blogginnlegg, innebrer kontinuerlig observasjon en veldig innskrenking av bevegelsesfrihet og privatliv. Denne tilsynsformen betyr kort og godt at man aldri fr vre alene, heller ikke i forbindelse med dusjing eller toalettbesk.

Solveig og Ravn


Bilde fra Flink pike

Elektrosjokk-behandling

Vi bestemte oss for tilby henne elektrosjokkbehandling. Etter ha tenkt seg grundig om, og etter ha konferert med henholdsvis samboer og familie, valgte Solveig takke ja til tilbudet. ECT-behandlingen ble iverksatt, med to behandlinger i uken.

Allerede etter den andre behandlingen var depresjonen i ferd med slippe taket. Etter den tredje behandlingen husker jeg Solveig sa til meg at hun ville lage en film om dette. En film om depresjonen som hadde holdt p knekke henne. Og om behandlingen som hadde reddet henne.

Til sammen fikk hun seks behandlinger. Da hun ble skrevet ut fra sykehuset, hadde hun ikke lenger depressive symptomer. Hun var igjen klar for livet. Et nytt filmprosjekt ventet.

Forberedelser til ECT


Bilde fra Flink pike

Filmprosjektet

Det tar lang tid ferdigstille en film, har jeg forsttt. Man m ske om konomisk sttte, og frst nr denne er i havn, starter man det mysommelige arbeidet med lage filmen. Men skal man lage en film om sin egen depresjon, og veien ut av denne, fordrer det at ikke bare at de konomiske rammene er p plass. Man vil ogs vre avhengig av sttte og velvilje fra det behandlingsapparatet som i hyeste grad bidro til at historien ble som den ble.

Solveig ba tidlig om f filme inne p sykehuset, og hun hadde ogs et sterkt nske om f filme en elektrosjokkbehandling live. Med seg selv i hovedrollen. Hun mente at en slik scene hrte med i filmen, siden det jo var ECT-behandlingen som brakte henne ut av depresjonen.

Det ndeslse forventningspresset


Bilde fra Flink pike.

Uventet motstand

Dette viste seg ikke bli s enkelt f gjennomfrt, til tross for udelt sttte til prosjektet fra svel sykehusdirektr som ledelsen p psykiatrisk avdeling. For det er dessverre et faktum at ikke alle var like positive til at det skulle gjres filmopptak inne p avdelingen. Enda flere var det som mente det var uhrt skulle filme selve ECT-behandlingen.

Etter mye frem og tilbake endte det med at filmteamet fikk gjre opptak av forberedelsene til elektrosjokket. Filmingen mtte imidlertid opphre idet Solveig fikk narkose. Avtalen var at verken sttet eller det pflgende krampeanfallet skulle vises p film.

Jeg husker jeg ble veldig overrasket over den lunkne holdningen til filmprosjektet.- Burde man ikke i stedet juble over at det endelig skulle lages en film med en positiv vinkling p psykiatrien? I mine yne ville jo nettopp en slik film avmystifisere bde lukkede, psykiatriske avdelinger og selve elektrosjokkbehandlingen.

Folkeopplysning i praksis

Det er nemlig en kjensgjerning at folk flest verken aner hvordan det ser ut -eller hva som foregr - inne p en lukket, psykiatrisk avdeling. Enda frre er klar over at ECT - elektrosjokkbehandling - fortsatt er i bruk ved norske sykehus. Men s dukket det opp en talentfull og modig filmregissr, som ikke bare nsket vise at ECT er en behandlingsform som benyttes, men som i tillegg ville stille seg selv til rdighet. Ja, hun ville faktisk vise verden at det var denne stigmatiserte og tabubelagte behandlingsformen som mtte til for lfte henne ut av depresjonen.

Solveig og hennes far


Bilde fra Flink pike

penhet i praksis

S lenge jeg kan huske, har den ene festtaleren etter den andre etterlyst mer penhet omkring psykiske lidelser. Men nr det kommer til stykket, kan man f en flelse av at det erpsykiatrien selv som lukker drene, og som konserverer myter og fordommer om s vel psykiske lidelser som behandlingen av disse.

Hvordan skal man kunne forvente at mennesker som har erfart god behandlingseffekt av ECT, vil st frem og fortelle om dette, s lenge helsepersonellet som gir denne behandlingen, nsker gjre det i det skjulte? Nr holdningen er: - Ja, vi gir elektrosjokkbehandling, men egentlig liker vi det ikke. Vi snakker i hvert fall ikke om det. - Filme det? Er du grn, eller?

ECT er en trygg behandlingsform

Javisst, ECT er for mange fortsatt en kontroversiell behandlingsform. Men for de av oss som gir denne typen behandling, og som ser hvilken fantastisk effekt den har ved alvorlige depresjoner, er det ikke noe kontroversielt ved ECT. Tvert imot er det en behandling som regnes som trygg og forutsigbar, til tross for sine bivirkninger, og som av den grunn ogs kommer til bli benyttet i fremtiden. I hvert fall til det kommer en behandlingsform som viser seg vre like effektiv.

Heldigvis er Solveig en person som ikke gir seg, og den innledende filmingen satte nok i gang en holdningsendring hos ganske mange. Langsomt ble motforestillingene mot filme selve behandlingen, ikke fullt s hylytte, og en dag lot filmingen seg ogs gjennomfre. Solveig ble filmet mens hun fikk elektrosjokkbehandling. Tiden var kommet for en reell penhet om hennes alvorlige depresjon, og behandlingen av denne.

Ingen steder gjemme seg


Bilde fra Flink pike

Jeg var aldri i tvil da jeg ble spurt om delta i denne filmen. Som jeg mange ganger tidligere har uttalt, er jeg stolt over kunne tilby elektrosjokk-behandling til mennesker som har en alvorlig depresjon. Derfor mener jeg at det er riktig og ndvendig vise hvordan en slik behandling utfres i praksis. N er det gjort, og forhpentligvis vil denne filmen vre med p avmystifisere ECT som behandlingsform.

En film om depresjon

Selv om dette innlegget stort sett har omhandlet ECT- sekvensen, er det likevel viktig understreke at Flink pike -filmen ikke er en film om ECT. Filmen handler frst og fremst om Solveigs depresjon, og veien ut av denne. Reisen hun tar oss med p, er bde rystende og vakker. Gjennom personlige uttrykk og kunstneriske virkemidlergir Solveig oss muligheten til forst hvadet innebrer bli rammet av en depresjon.Det er derfor denne filmen er s umtelig viktig.

Takk, Solveig Melkeraaen, for ditt enestende bidrag til kampen for penhet om, og aksept av, psykiske lidelser.

Solveig Melkeraaen




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar