hits

Nr elektrosjokk redder liv: Mannen som sluttet ta til seg nring

Elektrosjokk-behandling, eller ECT (Electro-Convulsive-Treatment) som behandlingen kalles p fagsprket, er en behandlingsform som kan brukes ved alvorlig depresjon. Ingen annen terapiform har vist seg ha en like god antidepressiv effekt. Som oftest har man forskt andre typer behandling fr pasienten fr tilbud om ECT. Elektrosjokk er i utgangspunktet en behandling som gis p frivillig grunnlag.


Foto: Fred Heggen

ECT er en effektiv behandling

Personlig er jeg svrt takknemlig for at denne behandlingsformen er tilgjengelig. Den brukes ikke ofte, men nr den brukes, kan man vre rimelig sikker p den raskt vil dempe de depressive symptomene.

Noen ganger er nemlig tidsaspektet helt essensielt. Som nr depresjonen er s alvorlig at det er en overhengende fare for at pasienten ganske snart vil d av komplikasjoner til sykdommen. Eller hvis pasienten er kritisk selvmordstruet.

Nr alle andre godkjente terapiformer er forskt, og de depressive symptomene likevel ker i intensitet, fler man seg som behandler tilnrmet maktesls. For hva gjr man nr pasienten, som en flge av sin alvorlige depresjon, har sluttet ta til seg nring, og det kun er et tidssprsml fr dden inntreffer?

il
Illustrasjonsfoto

Jeg har selvflgelig registrert at det finnes kategoriske motstandere av ECT, og at disse krever et totalt forbud mot denne behandlingsformen. Tatt i betraktning at ECT kun gis til en liten gruppe mennesker - de med alvorlig depresjon - blir jeg forundret over engasjementet som motstanderne viser. Kan grunnen vre at vi ikke deler den samme virkeligheten, har jeg ofte tenkt. For i min virkelighet - hvor jeg blant annet mtermennesker fylt av tungsinn og hplshet- kan ECT noen gangervre det som skiller liv fra dd.

Alvorlig depresjon med psykotiske symptomer

Det er viktig vre klar over at en alvorlig depresjon kan vre ledsaget av psykotiske symptomer, og at slike symptomer vil komplisere sykdomsbildet. Med psykotiske symptomer mener jeg i hovedsak skalte paranoide vrangforestillinger. Dette kan vre forestillinger om vre i livsfare. Kanskje er pasienten overbevist om at personale forsker forgifte ham gjennom mat og drikke. Eller det kan vre enda mer bisarre fantasier. Uansett kan slike vrangforestillinger fre til en voldsom angst hos pasienten, og iverksette en total nringsvegring.


Stanser all nringstilfrsel over en lengre periode, kommer pasienten fr eller siden til d. I slike tilfeller vil man gi tllbud om ECT-behandling. Om pasienten avviser behandlingsforslaget, og det er opplagt at pasienten, som en flge av sin psykose, lider av en realitetsbrist, m man som behandler vurdere om det er grunnlag for bruke ndrettsbestemmelsen. ECT vil i s fall mtte gis uten pasientens samtykke.

ECT gitt som ndrett

Jeg vil gjerne understreke at ndrettsbestemmelsen kun kan brukes dersom pasienten, som en flge av sin alvorlige depresjon, er s mentalt svekket at samtykkekompetansen er fravrende. Det m samtidig foreligge en alvorlig og nrliggende fare for at vedkommende kommer til d av nringsvegring eller andre komplikasjoner relatert til depresjonen.

Man har ingen muligheter for gi ECT-behandling uten pasientens samtykke hvis ikke disse forutsetningene er til stede. Eksempelvis kan en samtykkekompetent pasient som kategorisk nekter forske ECT-behandling, ikke gis denne behandlingsformen mot hans eller hennes vilje, uansett hvor stor risiko det er for at vedkommende skal d av nringsvegring, eller at et selvmord vil finne sted.

La meg illustrere ved et eksempel:

Den deprimerte mannen som sluttet ta til seg nring

Mannen var svidt passert 70 r. Han var n pensjonist, men hadde allerede vrt ute av arbeidslivet i mange r , grunnet diffuse helseplager. Selv om hans kone ogs hadde en skrantende helse, var det hun som tok seg av alt i Heimen. Hun stod for alle innkjp, det var hun som gjorde husarbeidet, laget mat, og det var hun som srget for at mannen dusjet og skiftet klr. Det var konen som srget for at kontakten med snnene ble opprettholdt, og som stod for det lille sosiale livet de hadde. Det var kanskje derfor ikke s rart at den dagen hun plutselig dde, var det en hjelpesls enkemann som stod igjen.


Illustrasjonsfoto

Snnene forskte etter beste evne hjelpe ham i gang med hverdagens praktiske gjreml. De skaffet faren sin en hjemmehjelp, og de fikk bydelen til levere middagsmat p dren hans hver dag. Men mannen klappet helt sammen; han sluttet spise og drikke, han tok ikke vare p sin personlige hygiene, og ganske snart ble han permanent sengeliggende.

Etter et par uker ble han innlagt p medisinsk avdeling for vsketilfrsel intravenst, og den fysiske helsetilstanden bedret seg noe. Da utskrivelsen nrmet seg, vurderte man flere alternativer. Man mente at han neppe ville klare seg hjemme, selv med tjenester fra bydelen, og det endte med at han ble innlagt p et sykehjem.


Illustrasjonsfoto

P sykehjemmet sluttet han umiddelbart innta mat og drikke av noe slag, og han fremstod som kende forvirret. Av den grunn ble han tvangsinnlagt p akuttpsykiatrisk avdeling. Der ble hans sykdomsbilde vurdert vre forenlig med en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer, og han fremviste en betydelig realitetsbrist.

Initialt nektet han innta mat og drikke, og han ville heller ikke innta forordnet antidepressiv medikasjon. Siden han var psykotisk, fant man grunnlag for fatte vedtak om tvangsmedisinering. Han fikk ganske snart en injeksjon med et antipsykotisk legemiddel, og klarnet noe opp de neste dagene. Med assistanse fra miljpersonale ble det ogs mulig f i ham litt mat og drikke. Han ble flere ganger gitt tilbud om ECT, men han var helt avvisende til en slik type behandling.

Etter ytterligere en uke hadde han kommet spass til krefter at han kunne skrives ut. Han hadde fortsatt plassen p sykehjemmet, og planen var at personale der skulle srge for den videre behandlingen i form av antipsykotisk og antidepressiv medikasjon.

Men tilbake p sykehjemmet skjedde det en dramatisk forverrelse av hans psykiske helsetilstand. Mannen nektet innta sine medikamenter, nektet innta vtt eller trt, og han nektet forlate sengen, selv ikke for g p toalettet. Igjen ble hele hans tilvrelse styrt av depressive og psykotiske symptomer. Hele dgnet l han i sengen, og skrek om hjelp til d.

Nok en gang ble han tvangsinnlagt p akuttpsykiatrisk avdeling. Denne gangen var de psykotiske symptomene enda mer fremtredende. Motstanden mot mat og drikke var urokkelig. Siden han var dehydrert, nsket man gi ham intravens vske, men han rev hele tiden ut kanylene s fort de var p plass. I samrd med avdelingsoverlegen ble det derfor bestemt at vilkrene for ECT-behandling p ndrett var til stede. Etter ha informert og avklart problemstillingen med avdelingsoverlegen p anestesiavdelingen, ble ECT-behandlingen iverksatt.


Foto: Fred Heggen

Den frste uken fikk han elektrosjokkbehandling mandag og torsdag. Allerede etter den andre behandlingsdagen var han i stand til spise og drikke p egen hnd. Etter den tredje behandlingen viste han ikke lenger tegn p psykose, og han gav et skriftlig samtykke til de neste behandlingene.

Etter den sjette behandlingen, dvs etter tre uker, ble han skrevet ut fra sykehuset. Denne gangen returnerte han ikke til sykehjemmet, men til sin egen leilighet. Man hadde srget for at hjemmetjenestene fra bydelen denne gangen var mer omfattende, og mannen var selv innstilt p skulle klare seg i leiligheten.

Siden det alltid er en fare for at en depresjon kommer tilbake, og siden mannens depresjon hadde vrt s dyp og gjennomgripende, fikk han tilbud om skalt vedlikeholdsbehandling med ECT. Han takket ja til dette, og mtte frivillig opp p avdelingen en gang i mneden for slik behandling.

Ikke bare s han bedre og yngre ut for hver gang han kom, men han kunne ogs fortelle at han n hadde ftt god kontakt med sine snner. Han deltok i familiemiddager, og han fant ogs glede i turer p cafe med sine barnebarn Han savnet sin kone, men han var likevel innstilt p leve videre alene. Hverdagen var ikke uten utfordringer, men han flte han n hadde ftt en meningsfull tilvrelse.


Illustrasjonsfoto

Denne historien er dessverre ikke unik. Alvorlig depresjon hos eldre mennesker kan ha ulike uttrykksformer, og kan derfor lett mistolkes som demens eller somatisk sykdom. Ikke sjelden blir den gamle liggende til sengs, og slutter gradvis innta vtt eller trt. Ofte er dette eldre mennesker som frem til depresjonen rammet dem, fungerte helt normalt i hverdagen. ECT har for denne gruppen mennesker vist seg ha en livreddende funksjon.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar