Hvorfor det fortsatt beltelegges folk i psykiatrien

VG har gjennom flere reportasjer det siste året tatt for seg bruken av såkalt beltefiksering på psykiatriske sykehus i Norge. Avisen mener å kunne påvise at det foregår ulovlig bruk av belter på flere psykiatriske institusjoner. Videre hevder avisen at enkelte kontrollkommisjoner aksepterer at en slik malpraksis skjer.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Når benyttes beltefiksering

Beltefiksering er et tvangstiltak man har mulighet til å benytte på en lukket, psykiatrisk sengepost, hvis man anser det som siste utvei for å forhindre at en utagerende, psykotisk pasient skader seg selv eller andre. Før man går til det skritt å beltelegge pasienten, skal man imidlertid først ha forsøkt en rekke andre tiltak for å roe situasjonen, uten å lykkes.

Det er viktig å huske at hvis en pasient er preget av psykotisk angst eller desperasjon, fordi vedkommende er overbevist om at han er i livsfare, kan det være meget sterke krefter i sving. En psykotisk pasient som frykter for sitt liv, kan være i stand til å gjøre stor skade på mennesker eller inventar.

Prosjektet på Lovisenberg sykehus

En prosjektgruppe på Psykiatrisk klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus, ønsket å teste ut følgende hypotese: En kombinasjon av tidlig voldsforebyggende intervensjon, og fysisk fastholding ved utageringer, vil kunne erstatte beltefiksering i mange tilfeller.

Prosjektet ble sparket i gang i november 2013. I løpet av det neste året klarte man å redusere bruken av beltefiksering med hele 85%, gjennom ulike tiltak fra miljøpersonalets side. Jeg gjentar: Man oppnådde en reduksjon av beltelegginger på 85%!!!

Fysisk fastholding

Denne studien viser med all tydelighet at det faktisk lar seg gjøre å redusere bruken av beltefiksering. På mottaksposten til Lovisenberg sykehus ble bruk av belter i det store og hele erstattet av fysisk fastholding; ett personal satt seg på hver side av pasienten, og holdt ham fast i hver sin arm. Når pasienten rapporterte om at han hadde fått kontroll på sin trang til fysisk å utagere, ble han sluppet løs. I gjennomsnitt varte fastholdingen bare i noen minutter.

Hvorfor lot prosjektet seg gjennomføre

Hvorfor lot dette seg gjennomføre på Lovisenberg sykehus? Vel, det er nok flere grunner til det. En viktig grunn er at det var (er) et meget kompentent fagmiljø på mottaksposten. Personale hadde mye erfaring og kunnskaper, ikke minst når det gjaldt å håndtere pasienter med høy voldsrisiko.

Mange hadde jobbet sammen i  lang tid, de kjente hverandre godt, og de kunne lene seg på en visshet om en god samhandling. Dessuten var (er) lokalitetene egnet til dette; et relativt romslig og oversiktelig fellesmiljø, og ikke for trange soverom.

Viktige forutsetninger

Et kompetent fagmiljø og egnede lokaler er en forutsetning for at man skal kunne erstatte beltefiksering med noe som er mindre inngripende i en persons autonomi. Mangler en eller begge av disse faktorene blir det dessverre svært vanskelig å gå bort fra beltefikseringen mange steder.

Det er et trist faktum at fagmiljøene verken er gode nok eller stabile nok på mange psykiatriske sykehus. Det er for få sykepleiere/ vernepleiere på jobb, og man må kanskje ty til ekstravakter for å få vaktkabalen til å gå opp.

Mannen som legges i belter

La oss si at en mannlig pasient legges i belter på dagvakten klokken 12.00. Bakgrunnen er en voldsom fysisk utagering, hvor et personal blir skallet i ansiktet, og blir påført nesebrudd og en kraftig hjernerystelse. Alarmen går, og det blir et voldsomt basketak før man får kontroll over situasjonen. Pasienten viser imidlertid ingen tegn til å roe seg ned, og det blir bestemt at han skal beltefikseres.

Klokken 17.00, dvs fem timer senere, tyder alt på at han har roet seg ned, men ingen kan selvfølgelig vite dette med sikkerhet. De mest erfarne pleierne har vært på dagvakt, og de har gått hjem klokken 16.00. Flesteparten av de som har kommet på kveldsvakt, er ufaglærte ekstravakter.

Kanskje føler den ansvarlige sykepleieren at bemanningen og kompetansen ikke er bra nok til å skulle takle en eventuell ny utagering fra pasientens side. Det velges derfor - i samråd med vakthavende lege - å forlenge beltefikseringen til morgenen etter.

Hvem har det egentlige ansvaret

Er dette en veldig urimelig handling fra personalets side? Bør ikke sykehusledelse og politikere i så fall ta sin del av skylden for at dette skjer? Handler dette ikke i bunn og grunn om at det skal være et kompetent fagteam på kvelds - og nattevakten, også? I så fall må sykehuset og avdelingen gis de nødvendige ressurser til å sørge for at dette kan la seg gjennomføre.

Regional sikkerhetsavdeling

Ett sykehus som har kompetansen i rikt monn, er Regional sikkerhetsavdeling (RSA). Dette er det sykehuset i Sør-øst-Norge som tar i mot de farligste pasientene innenfor psykiatrien. Selv om fagmiljøet er sterkt, brukes det mye beltefiksering på RSA. Dette gjøres fordi lokalitetene ikke egner seg for å håndtere mennesker med høy voldsrisiko på en skikkelig måte.


Regional sikkerhetsavdeling, Dikemark. Foto: Fred Heggen
 

Ja, bygningsmassen til RSA er dessverre ikke annet enn en utrangert og dysfunksjonell dinosaur ute på Dikemark, og noe mer enn dette har ikke de bevilgende myndigheter noen gang vært villig til å tilby de farligste, psykiatriske pasientene. Siden lokalene er såpass dårlige, vil de ansatte være veldig utsatt for voldshandlinger fra pasientenes side. Av den grunn har man derfor måttet holde enkelte pasienter beltefiksert over lang tid.

Kontrollkommisjonen har reagert

Det er ikke riktig at sykehusets Kontrollkommisjon ikke har reagert på dette. Kommisjonen har påpekt at slik beltefiksering ikke er i tråd med lovverket, men den har også funnet det vanskelig å skulle beordre stopp i beltefikseringen av visse pasienter. Dette fordi man flere ganger har erfart at disse pasientene da vil benytte første og beste anledning til å forsøke å skade personale så alvorlig de bare kan.

Media må se på helhetsbildet

Man må gjerne kritisere bruken av beltefiksering på psykiatriske sykehus, og gå til frontalangrep på psykiatrien. Media har utvilsomt en viktig rolle som samfunnets vaktbikkje. Og vi har dessuten en helseminister som ikke er vond å be om å komme på banen når psykiatrien legges på hoggestabben.

Men hvis media velger å løsrive en enkelt prosedyre fra helheten, og  ikke forsøker å se denne prosedyren i sammenheng med de totale ressurser som tilføres psykiatrien, blir resultatet ikke noe annet enn sensasjonsoppslag.

Hvorfor stiller ikke en avis som VG spørsmål ved den systematiske nedbyggingen av lukkede, psykiatriske sengeplasser som nå har foregått i mange tiår? Er ikke avisen nysgjerrig på hvem det er som skal ta seg de psykotiske, de maniske eller de farlige pasientene når det snart ikke finnes lukkede sengeplasser igjen?

Hvorfor rettes ikke noe av fokuset mot den stadig mer håpløse oppgaven det er, å skulle gi psykiatriske pasienter en god og human behandling, når man ikke har råd til å bygge opp en solid fagkompetanse, eller når man ikke har råd til å erstatte en  antikvarisk bygningsmasse med moderne, hensiktsmessige lokaler?

Dette handler om penger

Jeg tenker at de fleste politikere og byråkrater vet hvor skoen egentlig trykker i dette spørsmålet. De vet meget godt at dette handler om penger, og at en god psykiatri vil koste mer enn man er villig til å bruke av økonomiske midler. Derfor skjer det også svært lite mange steder når det gjelder kompetansehevning eller utskiftning av bygningsmasse. Og derfor ser man en altfor liten reduksjon i bruken av beltefiksering i Norge.

Når kollegene blir fienden

"Hun hadde fått drømmejobben. Og ennå var hun ikke fylt tretti. Hun hadde vært så stolt da hun fortalte det til T., og han hadde respondert med å løfte henne i været. Ektemannen hennes smilte fra øre til øre, og det varmet henne å se ham så glad på hennes vegne."

Two women in conversation at the office Arbitsplatz
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Gleden ved å få en jobb

Det er vel få ting som gir større glede hos en person enn å få jobben man har søkt på, sannsynligvis i konkurranse med mange andre jobbsøkere. Det at man får jobben, betyr jo at man har blitt foretrukket. Det betyr at man har de ferdigheter eller egenskaper som arbeidsgiveren mener en person som skal besitte nettopp denne stillingen, bør ha. 

Første dagen

"Første dagen i den nye jobben gav henne en god følelse. Hun hilste på sine nye kolleger, og alle gav henne en varm velkomst. Hun følte seg virkelig velkommen på sin nye arbeidsplass. Nærmest fra dag en kjente hun en tilhørighet hun aldri tidligere hadde opplevd. Her vil jeg være, tenkte hun."

De vonde kommentarene

"Men det tok ikke så veldig lang tid før ting begynte å skurre. Og hun forstod ikke hvorfor. Hun spurte seg selv om hun hadde gjort noe feil, men hun kunne bare ikke forstå at hun skulle ha sagt noe, eller oppført seg på en måte, som kunne ha provosert noen. Det som såret henne mest, var enkelte kommentarer fra et par av arbeidskollegene. For kommentarene var rett og slett ondskapsfulle, og handlet om henne som person."

"Hun forsøkte å riste av seg de vonde opplevelsene, og tvang seg selv til å tenke at dette var bagateller som var uten betydning. Men så kom det flere kommentarer, særlig fra R. og A., og det begynte å tegne seg et mønster. Devalueringen og latterliggjøringen ble satt i system, og det ble stadig vanskeligere å late som ingenting. Men hun klarte å beholde masken, og tok ikke igjen."

Unnvikende personlighet

Når man velger å overse negative kommentarer eller karakteristikker fra kolleger, eller fra andre mennesker, betyr det som oftest at man har en unnvikende personlighetsstil. Man har tidlig i livet lært seg at det tryggeste er å overse krenkelser.

Det var under oppveksten kanskje aldri  lov til å ta igjen. Det var kanskje forbudt å markere egne grenser mot omgivelsene. Man forstod snart at de nære omsorgspersonene forventet at man skulle undertrykke trangen til å stå opp for egne rettigheter og egen integritet. Man ble ekspert på filtrere bort grenseoverskridende eller krenkende ytringer eller handlinger, og i stedet late som om man var usårbar.

Mistrivselen begynner å sette sine spor

"Gradvis gikk det opp for henne at hun ikke lenger gledet seg til å gå på jobb. Hun kunne kjenne på en intens kvalme når hun nærmest seg arbeidsplassen, og for første gang i livet fikk hun problemer med nakken. Smertene fra nakken førte etter hvert til konstant nedstemthet.

Noen ganger følte hun seg rett og slett mobbet. En ting var kommentarene fra R. og A. som støtt og stadig rammet henne under beltestedet. Noe annet var de ondskapsfulle hendelsene som bare skjedde, og som ingen tok ansvar for. Hun hadde aldri blitt Face-raped tidligere, men nå skjedde det to ganger på kort tid. Den ene gangen var det skrevet på FB- veggen hennes: « Er klam i hakket, glad det snart er helg.» Det var vondt å se de skadefro smilene på kollegene som befant seg i det samme kontorlandskapet. Enda vondere var det å skulle forklare svigermor, søsken og nære venner at dette var bare noe gode arbeidskolleger hadde funnet på. Som en uskyldig spøk.

En gang fant hun en pose med halvråtne reker i den ene kontorskuffen sin. En annen gang var det noen som hadde gjennomdynket kontorstolen hennes med vann.

Men mer enn de konkrete hendelsene var det de subtile krenkelsene hun syntes det var vanskelig å skulle forholde seg til. Det at man stadig glemte å invitere henne med på sosiale settinger som hennes kolleger tok del i. Det var ikke lett å komme på jobb mandag morgen, og forstå at kollegene hadde vært på hyttetur i helgen. En hyttetur hun aldri hadde blitt varslet om. Hun følte seg maktesløs, og det begynte å bre seg en nummenhet i kroppen hennes."


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Mobbing på arbeidsplassen

Mobbing på arbeidsplassen er nok mye mer vanlig enn hva man har trodd. Mens mobbing på skolen har fått et verdifullt fokus de siste årene, har ikke mobbing i yrkeslivet blitt gjenstand for en tilsvarende oppmerksomhet. Mobbingen kan skje subtilt, eller den kan være helt åpenlys.

Er man i en skolesituasjon, forventes det nærmest at man skal rope ut sin fortvilelse over å være et mobbeoffer. I arbeidslivet er det dessverre annerledes; her forventes det, utrolig nok, at man skal tåle å være i denne rollen. I tillegg er det mye skam forbundet med å være den som blir mobbet. 

Sjefen må på banen

"Hun forsøkte å snakke  med R. og A., men de så tvers gjennom henne, som om hun skulle ha vært luft. De forsøkte ikke en gang å skjule at de betraktet henne som om hun var deres fiende, og at de ville ha henne bort fra arbeidsplassen.

Da hun forstod at hun ikke kom noen vei med de to kollegene, bestemte hun seg for at hun måtte gå til sjefen. Hun ville imidlertid ha ektemannens aksept før hun gikk til dette skrittet. Hun tok det opp med T. flere ganger, men hun følte at hun ikke ble tatt på alvor. Det virket i stedet som om han tok R. og A. i forsvar, ved at han forsøkte å bagatellisere og uskyldiggjøre handlingene deres. Hun hadde ikke forventet dette fra ektemannens side, og hun følte det på mange måter som et svik."

Plikten til å støtte

Har man vært utsatt for urett, er det vondt ikke å få støtte og forståelse fra ektefelle, venner eller familie. Det er nettopp i slike situasjoner det er viktig å få en bekreftelse på at de som står en nærmest, stiller opp for en. Selvfølgelig kan en situasjon fortolkes på flere måter, men dette er ikke viktig så lenge en venn, kollega eller et familiemedlem opplever situasjonen som vond og urettferdig. Der og da bør man vise sin støtte og lojalitet ved å backe opp vedkommende, og skape litt håp. Senere, når ting kanskje har roet seg noe, kan man heller drøfte de ulike fortolkningene, og se om det var ting som kunne vært gjort annerledes fra noen av partene.

Den avvisende sjefen

"Til tross for manglende støtte fra T., gikk hun til sjefen for å forklare seg om den vanskelige situasjonen på arbeidsplassen. I begynnelsen av samtalen var sjefen tilsynelatende lydhør og empatisk, men gradvis endret han seg. Han ble mer avvisende og brysk, og lot henne sitte igjen med følelsen av å være en slags oppvigler.

Han gjorde tegn til å ville avslutte samtalen, og igjen kjente hun på den kroppslige nummenheten. Hun forstod at hun ikke kom noen vei hos sjefen, og idet hun forlot kontoret hans, visste hun at hun hadde tapt. Hun fikk ingen støtte. Sjefen hadde tatt parti for R. og A.."

En vanskelig balansegang

Er man sjef, kan det mange ganger være vanskelig å skulle mekle mellom sine underordnede. Man plikter likevel å se på en arbeidskonflikt med åpne øyne, og vise forståelse for den av partene som føler seg utsatt for urett eller krenkelser. Ved å vise en slik forståelse kan spenningen reduseres, det interpersonlige trykket vil kunne senkes, og det kan være mulig å utarbeide løsninger som begge parter kan leve videre med.

Velger man i stedet å behandle den fornærmede part nedverdigende, og arrogant avvise vedkommendes opplevelse av situasjonen, kan dette føre til en eskalering av konfliktnivået.

Sykmeldingen

"Det ble umulig for henne å gå på jobben. Hun hadde heldigvis en klok og forståelsesfull fastlege, som tok henne på alvor. Han rådet henne til å sykmelde seg, og hun fulgte hans råd. Ukentlig hadde hun samtaler med fastlegen, og gradvis måtte hun innse at hun nok aldri ville vende tilbake til sin gamle arbeidsplass. De samme menneskene jobbet fortsatt der, og ingenting tydet på at  sykmeldingen av henne hadde gjort de av kollegene som mobbet henne, mindre fiendtlige.

Hun måtte derfor tenke på sin psykiske og fysiske helsetilstand, og finne seg jobb et annet sted. På en måte var jo en slik reaksjon det samme som å si at mobberne hadde vunnet, men hva annet kunne hun gjøre, hvis hun ville unngå å gå til grunne? Heldigvis dukket det opp et akseptabelt jobbtilbud fra en konkurrerende bedrift, og hun valgte å gå for dette. Det skulle vise seg at det var et riktig valg hun tok."

Skammen som følger

Mange som opplever mobbing på arbeidsplassen, velger å slutte i jobben. Eller de føler seg presset til å avslutte arbeidsforholdet. Det kan være vanskelig å fortelle sin fastlege at grunnen til at man ikke kan gå tilbake på jobben, er en mobbing satt i system. Skammen som følger med denne kjensgjerningen, er vanskelig å takle. Lettere er det derfor å skylde på en vond rygg, eller en uforklarlig tretthet og kraftløshet, når man ber om en sykmelding.

Det er veldig trist at det i 2016 foregår en utstrakt mobbing på norske arbeidsplasser. Enda tristere er det at mennesker skal føle skam over å bli utsatt for dette.

 

Vi søker alle mot det trygge

Alle søker vi mot det trygge. Vi vil ha det vi kjenner, det vi har blitt vant til. Dette gjelder ikke minst i relasjonelle sammenhenger. Et barn vil søke trygghet hos sine nære omsorgspersoner. En voksen vil velge en partner som representerer bevisste eller ubevisste erfaringer.

Mother and daughter having
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Drømmen om det gode liv

De aller fleste mennesker har en drøm om å lykkes i livet. Dette gjelder både privat og yrkesmessig. Attraktiv partner. Meningsfull jobb. Stabilt familieliv. God økonomi.

Veien til det gode liv kan imidlertid være brolagt med en rekke utfordringer, og kanskje blir veien både lang og kronglete. Du er likevel fast bestemt på å lykkes. Du forventer av deg selv at du skal nå ditt mål. Og kanskje merker du at også omgivelsene forventer dette av deg.

Forventninger

Forventninger kan være stimulerende, prestasjonsfremmende og energiskapende. De kan få deg til å ta nye skritt fremover, og til å gjøre ytterligere forbedringer. De representerer på en måte en anerkjennelse av at du fortsatt har et vekstpotensiale.

Samtidig kan det være en hårfin balanse mellom forventninger som er positivt ladet, og et forventningspress som føles som en belastning.

Forventningspress

Det er ingen tvil om at det kan være strevsomt hele tiden å skulle leve med et indre og ytre forventningspress. For noen blir et slikt forventningspress umulig å takle, og resultatet blir at han avbryter utdannelse eller yrkeskarriere. Nye valg gjøres, og kanskje er disse valgene mer i samsvar med hans karaktertype, evner eller fremtidsdrømmer.

Tryggest på bunnen

Eller han velger å melde seg helt ut av alt. Han lar seg falle ut av skolegang eller yrkesliv, og søker mot "bunnen," for der å kunne unnslippe forventningspresset. Ved å slutte å fungere på flere av livets viktige arenaer, og kanskje samtidig legge an en lite konstruktiv livsstil, vil  det med tiden ikke være noen som forventer noe av ham. Omgivelsene resignerer, og lar ham få være i fred.

Hans egne forventninger til seg selv druknes i et hav av selvforakt og selvhat, etterfulgt av lindrende selvmedlidenhet. Det blir plutselig helt umulig å tenke på å ta seg sammen.

sad and lonely teenager with hidden face sitting in the night park
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Etter hvert blir han så vant til å være der han er, at selv den minste antydning til bevegelse opp og frem, vil oppleves som en ubehagelig distraksjon, som må torpederes umiddelbart. Fordi et skritt i riktig retning kan medføre risiko for en nyetablering av forventninger. Og er det noe han vil unngå, så er det en ny omgang med forventningspress. Det er tryggest å være på "bunnen."

 

Når bedring i terapi føles utrygt

På samme måte kan det å bli bedre gjennom terapi føles utrygt. Bedring av hennes psykiske helsetilstand vil nemlig føre til et bedret funksjonsnivå. Fungerer hun bedre, forventes det at hun tar tak i livet sitt.

Plutselig begynner noen å stille krav til henne. Hun må ha bolig, og hun må kanskje i arbeidstrening. Hun kan ikke lenger søke tilflukt i rollen som psykiatrisk pasient. Hun har fortsatt sine problemer å stri med, men hun regnes også som en vanlig samfunnsborger. Samfunnet forventer at hun gir sitt bidrag.

Alt dette er utrygt. Og som de fleste andre forsøker hun å unngå det utrygge.

Careful psychiatrist giving box with paper tissues to her patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Negativ terapeutisk reaksjon

I en terapeutisk setting vil man som behandler stusse over at det tilsynelatende ikke skjer noen bedring av pasientens psykiske helsetilstand. Ethvert forsøk på å gi pasienten håp fører tvert i mot til en negativ respons, en protest. Påpeker man overfor pasienten at hun har gjort fremskritt, utløser det en motstand mot den videre terapeutiske prosessen. Pasienten vil aktivt motarbeide enhver form for bedring.

Sigmund Freud kalte dette fenomenet for en negativ terapeutisk reaksjon, og han mente det hang sammen med en ubevisst skyldfølelse fra pasientens side.

Ikke sjelden vil en pasient som fremviser en negativ terapeutisk reaksjon, utvikle et fiendtlig konkurranseforhold til behandleren. Tolker behandleren det reduserte symptomtrykket hos pasienten som et tegn på bedring, vil pasienten protestere heftig mot en slik tolkning. Grunnen til en slik reaksjon kan være frykten for henholdsvis suksess og fiasko, mente Freud. Og hva betyr det?

Suksess og fiasko

Jo, det betyr at hvis behandlingen virker, og hun blir bedre, forventer alle at hun nå for alvor skal ta fatt på livet sitt. Når dette skjer, kan hun oppnå suksess, eller hun kan bli en fiasko. Begge deler føles utrygt for henne.

Blir livet hennes strålende og suksessfullt, står hun i fare for å bli gjenstand for den samme misunnelsen som hun selv føler overfor mennesker med suksess (som behandleren). Ender hun opp som en taper, som en fiasko, frykter hun at andre kan føle trang til å knuse henne, på samme måte som hun selv ønsker å knuse andre som opplever å mislykkes.

Nå kan det sikkert være ulike meninger om denne forklaringen, men at det i mange tilfeller hvor terapien kjører seg fast, er innslag av både misunnelse, innestengt aggresjon, og frykt for å skulle mislykkes, bør det være liten tvil om.

Uansett, pasienten ser en fordel i å opprettholde status quo i terapiprosessen. På den måten eliminerer hun forventningspresset. På den måten forblir hun i en posisjon hvor hun føler seg trygg.

Vi har alle våre roller

Nå er det ikke bare han som melder seg ut av det ordinære samfunnslivet, eller hun som frykter å bli bra i terapien, som har funnet sine roller. Nei, vi har alle våre roller, og ofte føles det trygt å forbli i disse. Som oftest fungerer dette fint, men det er altså tilfeller hvor endring av rollen bør skje. Men at en slik prosess kan ta tid, og være særdeles ressurskrevende, bør man ta inn over seg. Og forholde seg til.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Menn som hater kvinner

Hvordan skal man forklare at en mann dreper sin kvinnelige partner fordi hun vil forlate ham? Hva er det som får denne mannen til å overstyre alt som finnes i ham av innebygde hemninger mot bruk av vold, og avslutte kvinnens liv?

one couple man killing woman with knife in silhouette studio isolated on white background
Foto: Colourbox
 

Partnerdrap i Norge

En undersøkelse gjort av journalister i VG ganske nylig viste at det siden år 2000 har blitt begått 150 partnerdrap i Norge. 90 prosent av ofrene i disse partnerdrapene var kvinner. De fleste av drapene ble begått i forbindelse med samlivsbrudd.

Æresdrap bare for dem som ikke er norske?

Partnerdrap begått av menn som ikke er etnisk norske, har man lett for å kalle æresdrap. Et æresdrap er med andre ord et fenomen som kjennetegner fremmede kulturer. Har vi vært vant til å tenke. Etnisk norske menn begår rett og slett ikke æresdrap, må vite. Nei, når en nordmann har drept sin kvinnelige partner, har vi i stedet pleid å kalle det en familietragedie. Nå kan det imidlertid se ut som om betegnelsen partnerdrap har begynt å erstatte dette begrepet.

Kan man virkelig snakke om en familietragedie hvis far dreper mor? Ja, selvfølgelig er det en familietragedie, men først og fremst er det en tragedie for mor. Hun frarøves faktisk livet. Dernest er det en tragedie for eventuelle barn, som plutselig har mistet sin mor. Kanskje lever det også mennesker som nå har mistet sin datter. Eller søster. Hun som ble drept, var hun ikke også bestevenninne eller kollega?

 

Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er far bare en simpel drapsmann. Av respekt for offeret/ ofrene bør han da også kalles det - en drapsmann - når pressen omtaler saken.


Foto: Colourbox
 

Samlivsbrudd

Hvorfor skjer disse partnerdrapene? Undersøkelsen som VG refererte fra, viste at risikoen for å bli drept av sin mannlige partner var høyest like før, under, eller like etter at samlivsbruddet var et faktum.

Kvinnen bestemmer seg for å gå fra mannen, og mannen velger å drepe henne.

(For ordens skyld; verden er ikke svart-hvit, og virkelighetsbildet er nok mer nyansert. Eksempelvis kan også kvinner være voldelige, og også kvinner kan drepe sine partnere. Men dette innlegget handler altså om menn som dreper.)

Når kvinnen blir et trofe

Det er en kjensgjerning at mange menn betrakter sin kvinnelige partner som sin personlige eiendel. Kvinnen går nærmest inn i rollen som et trofe. Det kan være vanskelig å gi avkall på et trofe. Og det kan være utålelig å tenke seg at dette nå kan tilfalle en annen mann.

Når en mann mister kontrollen over sin kvinne, er det mange faktorer som kan spille inn. En kvinne som går sine egne veier, rokker naturlig nok ved patriarkalske normer og tradisjoner som kan være internalisert hos mannen. Hele hans tankegang kan derfor bli utfordret.

Samtidig står hans ære på spill. Ved at hun velger å gå i fra ham, synliggjør hun brutalt at han ikke lenger kontrollerer henne. Han kan føle at hun vanærer ham ved å ignorere hans maskulinitet. Bruddet kan således gi ham en enorm skamfølelse.

Internasjonale studier viser at partnerdrap kan skje når mannen føler han mister kontrollen over kvinnen.

Ofte er det vold forut for drapet

Drapet kommer som oftest ikke som lyn fra klar himmel. Ikke sjelden har det forut for drapet vært langvarig voldsbruk, og kvinnen kan flere ganger ha vært i kontakt med politiet og barnevernet. Motivet for volden har ofte vært å opprettholde kontroll og eierskap over den kvinnelige partneren. I etterpåklokskapens lys kan man ikke sjelden spørre hvorfor ingen intervenerte før tragedien var et faktum.

For ikke så lenge siden ble en 37 år gammel thailandsk kvinne og hennes 12 år gamle sønn drept i sitt hjem. Drapsmannen var kvinnens etnisk norske ektemann. Foranledningen var at kvinnen ville bryte ut av ekteskapet. Kvinnen hadde kort tid før hun ble drept, vært i kontakt med såvel Krisenteret som politiet. Ingenting ble gjort.

 

For noen måneder siden ble en 41 år gammel kvinne skutt av sin ektemann dagen etter at hun varslet at hun ville gå i fra ham. Fra kloss hold skjøt han henne i brystet med en jaktrifle. Et uhell, kalte han det. Et uhell. Verken mer eller mindre.

Minoritetskvinner

Kvinner og barn som søker tilflukt på krisesentre har ofte vært utsatt for mange typer vold, herunder grove trusler. Et flertall av de kvinner som kommer til krisesentrene, har minoritetsbakgrunn, og de har et snevert sosialt nettverk.

Ofte er de usikre på sine rettigheter, og hva som kvalifiseres som vold i Norge. Det er av den grunn viktig at politiet stille de riktige spørsmålene når kvinnene oppsøker dem.

Om å krysse en hellig grense

Alle mennesker vet at det er galt å bruke vold. Alle vet at det er enda verre å drepe noen. Det er grunnen til at de aller fleste mennesker aldri begår drap. Et drap betyr å avslutte et annet menneskes liv. Det er en handling som innebærer noe endelig. Noe som ikke kan omgjøres. Selv i krig kan mennesker kvie seg for å drepe.

Når en mann derfor tar avgjørelsen om å drepe sin kvinnelige partner, fordi hun utfordrer hans selvbilde, og fratar ham kontrollen over henne, gjør han noe han meget godt vet er galt. Forbudt. Ondskapsfullt. Likevel gjør han det, tilsynelatende uten å blunke. For så å kalle det et uhell. Eller si: «Det svartnet for meg.»

Den narsissistiske vreden

Hvordan er det mulig å passere denne internaliserte, utvetydige grensen mellom riktig og galt, og drepe et annet menneske, bare fordi hun vil gå fra ham? Det er utvilsomt en voldsom narsissistisk vrede som rører på seg, men er dette forklaring god nok? Han opplever en dramatisk krenkelse, javel, men han har helt sikkert opplevd å bli krenket flere ganger tidligere i livet, uten at han valgte å drepe. Så hvorfor akkurat nå?

Kan det under den enorme krenkbarheten ligge et latent hat mot kvinner? Kan han ha i seg et underliggende hat mot kvinner generelt, som nå kommer til overflaten, og som nå rettes mot kvinnen som vil forlate ham. Som vil frata ham hans ære. Som vil gjøre ham til latter.

Frykten for å bli ledd av

Kanskje er det sant det som ofte sies, at noe av det verste en mann kan utsettes for, er å bli gjort til latter. Det kan selvfølgelig bare være en myte, men det sies altså at det en mann frykter mest ved sin kvinnelige partner, er at hun skal le av ham.

For kvinnen skal det være litt annerledes. Det  hun visstnok frykter mest ved sin mannlige partner, er at han skal drepe henne. 

 

Ikke rør psykosen min!

Det kan være mange grunner til at en person slutter å innta antipsykotiske medisiner. Kanskje opplever han plagsomme bivirkninger av medisinene. Eller kanskje føler han det som stigmatiserende å skulle behøve å innta en medisin mot en psykisk lidelse han egentlig fornekter. 

En annen viktig grunn til at mange er avvisende til medisiner, er nok at pasientene selv ønsker å forbli i sin psykotiske tilstand. Høres det merkelig ut?

Portrait of sad girl behind dirty glass

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva er en psykose?

En psykose kjennetegnes ved at personen har det vi kaller paranoide vrangforestillinger. Han kan også ha hallusinasjoner, som jo er det samme som sansebedrag. Sykdomsbildet kan dessuten innbefatte en eller flere typer av tankeforstyrrelser.

 

Mens hallusinasjonene oftest handler om indre stemmer som gir befalinger, eller er devaluerende av karakter, kan de paranoide vrangforestillingene handle om å være forfulgt eller overvåket av mafia, etterretningsorganisasjoner, politiet eller andre grupperinger. Uansett hvem som står bak, har de onde hensikter.

 

Paranoide vrangforestillinger

Overvåkningen kan skje ved hjelp av skjulte kameraer eller bestrålning gjennom vegger. Den kan også gjennomføres ved at agenter følger etter ham til fots eller i bil. Kanskje har de til og med implantert en mikrochip i hodeskallen hans, slik at det skal bli mulig å påvirke ham via en satellitt i verdensrommet. Ikke sjelden tar forfølgerne seg inn i personens leilighet nattestid eller på tidspunkter hvor personen selv ikke er til stede i leiligheten.

Man have problem with breathing, isolated on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Hvorfor nettopp denne personen skulle være utsatt for en slik massiv konspirasjon, kan han ikke svare på. Det eneste han vet, er at han må være en viktig og betydningsfull person. For hvorfor skulle han ellers bli overvåket?

 

Virkeligheter som kolliderer

Personen opplever overvåkningen og forfølgelsen som helt reelle fenomener. De er en integrert del av hans virkelighet. Så dukker representanter for psykisk helsevern opp, og presenterer en helt annen virkelighetsforståelse.

 

I helsevesenets verden eksisterer det ingen overvåkning eller forfølgelse av denne personen. Ikke nok med det; overvåkningsideene blir forklart med at han har en alvorlig psykisk lidelse.  Personens opplevelser av virkeligheten avfeies som vrangforestillinger. Helsevesenet hevder videre at det ikke finnes en eneste rasjonell grunn til at noen skulle ha interesse av å overvåke eller forfølge mannen.

 

Spenningen ved å være overvåket

Selv om det sikkert er slitsomt å være forfulgt og spionert på av CIA eller liknende organisasjoner, ja, så føles tilværelsen kanskje likevel mer verdig og meningsfull, enn om personen skulle akseptere at han nok bare er en helt alminnelig person, som i tillegg har en alvorlig psykisk lidelse. Kanskje har han også et periodevis rusproblem som kompliserer det hele.

 

Det er faktisk ikke vanskelig å forstå at denne mannen synes det er mer spennende å skulle forholde seg til hemmelige agenter, enn å skulle forholde seg til ansatte i Lovisenberg distriktspsykiatriske senter, eller NAV. Og har han først bestemt seg for å forbli i sin egen verden, som altså helsevesenet mener er en psykotisk verden, vil dette være uforenlig med å skulle fortsette å innta antipsykotisk medisin.

 

Lukket avdeling

Når man jobber på en lukket psykiatrisk sengepost, møter man ikke sjelden mennesker som er så preget av sin psykotiske lidelse at de ikke lenger fungerer ute i samfunnet. Leiligheten kan være rasert og forsøplet, og privatøkonomien er satt over styr.

 

Man kan ha sluttet å stelle seg, og næringsinntaket kan være mangelfullt. Man kan høre stemmer som ber en om å ta livet sitt, på samme tid som man hele tiden føler noen er ute etter å drepe en. Det såkalte lidelsestrykket er med andre ord skyhøyt, og det er bare et tidsspørsmål før personen går fullstendig til grunne.

Dette er altså mennesker som har klart behandlingstrengende psykoser, og de legges inn på lukket avdeling for pleie, stell, medisiner og rusfrihet.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Et mer nyansert bilde

Etter at jeg begynte i Akutteamet til Lovisenberg DPS, som holder til i Hagegata 32 på Tøyen, har jeg møtt mennesker som faktisk fungerer ganske bra med sin psykose, selv om de nekter å innta antipsykotiske legemidler.

 

De klarer seg sånn noenlunde hjemme i sine egne leiligheter, og de kan også ha et brukbart sosialt liv, selv om de fremviser psykotiske symptomer av varierende intensitet. På ett eller annet vis kan det virke som de har funnet måter å tilpasse psykosen til den virkeligheten de deler med sine upsykotiske venner.

 

De psykotiske symptomene er stabilt til stede, og det vi kaller symptomtrykket, eskalerer ikke. Dette er som regel mennesker som ikke har et stort rusproblem.

 

Fungering uten medisiner

Jeg tenker at psykotiske mennesker på dette nivået selv bør få velge om de vil innta antipsykotiske legemidler eller ikke. Som fagpersoner bør vi anbefale dem medikamentell behandling, men jeg kan ikke se at det er noen katastrofe om vår anbefaling avvises.

 

Men dette vil selvfølgelig avhenge av psykosens alvorlighetsgrad og den totale livssituasjonen. Blir symptomene mer alvorlige, og funksjonssvikten øker, må imidlertid antipsykotiske medisiner introduseres så raskt som mulig.

Mindre bruk av tvang på Lovisenberg

Det har lenge vært et helsepolitisk mål i Norge å få redusert bruken av tvang i psykiatrien. Gledelig var det derfor at man på innntaksposten til Lovisenberg Diakonale Sykehus lyktes med å redusere bruken av beltefiksering med hele 85%, gjennom ulike tiltak fra miljøpersonalets side.


Foto: Fred Heggen
 

Prosjektet igangsettes

Ingen hadde vel forventet at nedgangen i beltefikseringen skulle bli så stor, da pilotprosjektet ble sparket i gang på akuttpsykiatrisk inntakspost i november 2013. Nøyaktig ett år senere var altså bruken av mekaniske tvangsmidler (belteseng) redusert med 85%!

Jeg må innrømme at jeg fortsatt må gni meg i øynene når jeg ser dette tallet, så jeg tenkte at studien absolutt fortjener å bli hentet frem i lyset igjen.

Når benyttes belteseng?

Når brukes såkalt beltefiksering, lurer du kanskje på. Jo, beltefiksering brukes hvis man anser det som siste utvei for å forhindre at en utagerende, psykotisk pasient skader seg selv eller andre. Før man går til det skritt å beltelegge pasienten, har man imidlertid først forsøkt en rekke andre tiltak for å roe situasjonen, uten å lykkes.


Illustrasjonsfot: Colourbox
 

Kanskje tenker du at dette er en middelaldersk og inhuman måte å behandle mennesker, og ja, det er unektelig veldig spesielt å skulle reime en person fast til en seng. Det er viktig da å huske at hvis personen er preget av psykotisk angst og desperasjon, er det sterke krefter i  sving. Vedkommende kan derfor være i stand til å gjøre stor skade på mennesker eller inventar.

Enkelte ganger kommer man simpelthen ikke utenom beltefiksering, og i de aller fleste tilfellene pleier personen da å roe seg ned.

Nye veier

Uansett, i 2013 ønsket prosjektgruppen, bestående av Martin C Veland, Anders Jacob, Jorunn Olstad og Martin Myhre, å gå nye veier når det gjaldt bruk av tvangsmidler. Hypotesen var at en kombinasjon av tidlig voldsforebyggende intervensjon, og fysisk fastholding ved utageringer, ville kunne erstatte beltefiksering i mange tilfeller.


Sjef på psykiatrisk klinikk, Lovisenberg, Martin C Veland
 

Pasienter og personale måtte involveres

For at prosjektet skulle ha noen mulighet til å la seg gjennomføre, måtte både personalgruppen og pasientene involveres. Av erfaring visste man at de aller fleste beltefikseringene skjedde innen de første seks timene etter innleggelse. De preventive tiltakene måtte derfor iverksettes tidlig i behandlingsforløpet. Det var samtidig viktig å unngå at redusert tvangsmiddelbruk skulle gå på bekostning av sikkerheten til personale og pasienter.

Noe av det første man gjorde, var fysisk å fjerne beltesengen fra inntaksposten. Både for personale og pasientene var nok dette en psykologisk viktig markering av at en ny tid var i anmarsj.

Vurdering av voldsrisiko

De pasientene som ble innlagt på tvangsparagraf, måtte gjennom en rutinemessig vurdering av voldsrisiko. Etter vurderingen fikk de tilbud om en aggresjonsforebyggende samtale, i tillegg til et strukturert intervju om vold. Dette for å få pasientene til å reflektere over egen atferd og reaksjonsmønstre i stressende situasjoner.

Skjedde det likevel fysiske utageringer, og det ble nødvendig for miljøpersonale å ta kontroll over situasjonen, benyttet man nå en fastholding av pasienten. I praksis foregikk det ved at ett personal satt seg på hver sin side av pasienten, samtidig som de holdt en arm hver.

Den fysiske fastholdingen

Under selve fastholdingen forsøkte personale aktivt å opprettholde en løsningsorientert dialog med pasienten, og fastholdingen ble avsluttet når pasienten signaliserte at han hadde tilfredsstillende kontroll på egen atferd. Lengden på fastholdingen var aldri over 30 minutter.

Fastholdingens gjennomsnittlige varighet var faktisk på 8 minutter for kvinner, og 13 minutter for menn. Hadde pasientene i stedet blitt beltefiksert, ville de ganske sikkert ha måttet ligge i belter en god stund lenger.


Foto: Fred Heggen
 

Så kan man jo spørre om en fastholding i seg selv kan være mer belastende for enkelte pasienter enn for andre. Kanskje vil en så tett fysisk kontakt med andre mennesker kunne virke retraumatiserende? Det er likevel mye som tyder på at det oppleves som mer belastende for en slik pasient å skulle beltefikseres til en seng.

Varige holdningsendringer

Mens prosjektet pågikk, ble det samtidig arbeidet med struktur og holdningsendringer i personalgruppen. Det viste seg at både holdningsendringene  og måten å jobbe på holdt seg også etter at prosjektet ble avsluttet.


Foto: Fred Heggen
 

Fastholding har kommet for å bli

Det betyr at det veldig sjeldent skjer en beltefiksering på inntaksposten, og at i de aller fleste tilfellene er det tilstrekkelig med kortvarig fastholding. Tvangsbruken ser med andre ord ut til å være varig redusert.

Du tar feil; jeg er ikke syk!

Beskjeden om at man har en kronisk sykdom, kan være vanskelig å takle for mange. Særlig vanskelig kan det være for unge mennesker. Jeg har hatt flere pasienter som har blitt så fortvilet over en slik beskjed at de har gått inn i en tilstand av fornektelse. Dette har igjen gjort det vanskelig å få gjennomført et tilfredsstillende behandlingsopplegg.

Depressed Teenage Girl Lying In Bedroom
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Både psykiske og somatiske lidelser

Når et ungt menneske blir informert om at sykdomsbildet er forenlig med bipolar lidelse eller schizofreni, kommer det ofte en kraftig, emosjonell reaksjon. Jeg tenker at dette handler mye om skam. Bipolaritet og schizofreni er jo lidelser som har blitt forbundet med stigma og fordommer, så det er kanskje ikke så rart at det blir en reaksjon, tenker du kanskje.

Men hva tenker du når jeg sier at en liknende reaksjon også kan forekomme ved somatiske sykdommer med et kronisk forløp. Diabetes mellitus (sukkersyke), leddgikt og epilepsi er eksempler på slike sykdommer som hos et ungt menneske kan gi en liknende skamfølelse. Og denne følelsen leder igjen til fornektelse.

Den unge mannen med sukkersyke

Fra min tid som fastlege husker jeg meget godt den unge mannen som konsulterte meg på grunn av lengre tids tørste, slapphet og sykdomsfølelse. Han drakk flere liter vann daglig, uten at tørsten gav seg. På legekontoret målte vi blodsukkeret hans, og ikke veldig overraskende var dette veldig høyt.

Jeg valgte å legge ham inn på indremedisinsk avdeling for utredning og behandling. På sykehuset fikk han beskjed om at han hadde en insulinkrevende diabetes mellitus, og at han måtte regne med å sette insulin-injeksjoner på seg selv resten av livet.

Insulin
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Skammen

Da han kom tilbake til meg etter sykehusinnleggelsen, var han dypt fortvilet over diagnosen han hadde fått. Han følte seg utsatt for en voldsom urettferdighet. Hvordan kunne han få sukkersyke, sånn helt uten videre? Han som både var slank og veltrent, og som levde et normalt og sunt liv.

Fra å være en frisk, ung mann, var han nå - i egne øyne - en mann med en kronisk sykdom, som ville legge enorme begrensninger på hans livsstil, yrkesvalg og aktiviteter.

Katastrofetenkningen

Han følte hele livet var blitt ødelagt. Han tenkte på alt han likte å gjøre, og som han antok at han nå måtte slutte med. Han skulle aldri mer reise med kompisgjengen på fjellet og kjøre offpist, eller sitte ved den solfylte hytteveggen, og nyte en velsmakende en pils.  Aldri mer skulle han kose seg med afterski, gode viner og nattmat.

Det var en nedbrutt, ung mann som forlot fastlegekontoret den dagen. Jeg var skeptisk til om han ville følge opp kontrollene og behandlingen, men satte min lit til oppfølgingen han skulle få på diabetespoliklinikken.

Manglende motivasjon

Det viste seg at selv om den unge mannen møtte til time på diabetespoliklinikken, ble han likevel ikke motivert til å følge det anbefalte behandlingsopplegget. Senere fortalte han meg at sjokket som kom, da han fikk diagnosen insulinkrevende diabetes mellitus, etter hvert ble avløst av en blanding av trass og sinne.

Spørsmålene som hele tiden meldte seg hos ham, var: Hva om legene tok feil? Hva om det hele bare var en misforståelse?

Og var det nå så sikkert at han måtte bruke insulinsprøyter for å få stabilisert blodsukkeret på et normalt nivå? Kunne ikke hard fysisk trening og en viss kostholdsendring gjøre den samme nytten?

Utilstrekkelig behandling

Så, i stedet for å velge en trygg og forutsigbar behandling av sitt høye blodsukker, valgte han å følge sitt eget, improviserte behandlingsopplegg, som viste seg å være direkte livsfarlig. Blodsukkerverdiene hans var noen ganger kritisk høye, mens han andre ganger opplevde plagsomme følingssymptomer, som tegn på at insulindosene var for høye.

A diabetic insulin pen ready for use.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

To nye sykehusinnleggelser måtte til, før han fant motivasjonen til å lære seg prinsippene for en god diabetesbehandling. Han forstod at hvis han skulle få et normalt godt liv, var det helt avgjørende at han tok kontroll over sin sukkersyke. For tok han først kontrollen, ville hans diabetes ikke lenger føles som en kronisk sykdomstilstand, men mer som et handicap som det ville være fullt mulig å håndtere. Denne vissheten gjorde skamfølelsen hans mindre påtrengende.

Om å leve godt med sin diabetes

Det var ikke lenger snakk om å måtte forsake goder eller opplevelser, for han forstod at han kunne leve slik han var vant til å leve, så lenge han hadde blodsukkeret under kontroll. Det viste seg at livet hans ikke ble amputert; han måtte bare ta visse forholdsregler.

Om å leve godt med andre kroniske sykdommer

På samme måte vil det være ved andre kroniske sykdommer. Livet behøver ikke å bli endret i negativ forstand, men det fordrer at man følger behandlingsopplegget. Eksempelvis vil en ung kvinne med epilepsi kunne ha et normalt liv så lenge hun inntar epilepsimedisinen sin regelmessig.

Det samme vil være tilfelle for den unge mannen som får diagnosen, bipolar lidelse. Sykdommen vil kun få negative konsekvenser for hans livsførsel hvis han slurver med medisineringen, eller hvis han lar være å gi seg selv tilstrekkelig hvile og søvn. Eller hvis han utvikler et rusmisbruk.


Illustrasjonsfoto. Copyright: Anna Krømcke
 

En omstendelig prosess

Det kan altså være en omstendelig prosess å få et ungt menneske til å skulle akseptere at det resten av livet må leve med en kronisk sykdom, og dette gjelder både psykiske og somatiske sykdommer. En av de store utfordringene vil i så måte være å overbevise det unge mennesket om nødvendigheten av å følge et behandlingsopplegg som erfaringsmessig har vist seg å ha god effekt på sykdomsforløpet.

Skal man lykkes med dette, vil det være nødvendig å bearbeide skamfølelsen, slik at en fornektelse av sykdommen ikke inntreffer.

 

Foxy Knoxy: Historien om et karakterdrap

Husker du Amanda Knox, den amerikanske utvekslingsstudenten som i 2007 ble anklaget for å ha drept Meredith Kercher i Perugia, Italia? Du husker henne kanskje bedre som Foxy Knoxy, kallenavnet som fulgte henne i internasjonal presse et lite tiår. Netflix har i disse dager publisert en dokumentarfilm som tar for seg historien om Amanda Fox. Ser du filmen, blir du ganske sikkert sjokkert!


Amanda Knox
 

Innbruddet

Den 22 år gamle Meredith Kercher ble drept om natten. Hun var blitt påført en rekke knivstikk, hvorav ett nærmest kuttet strupen hennes. Hun ble funnet på gulvet i sitt soverom, døren var låst fra innsiden, og det var tydelige tegn til innbrudd.

Det mest naturlige ville selvfølgelig vært å etterforske dette som et innbrudd som gikk feil. Som fikk en fatal utgang. I stedet fikk man det for seg at det var en sexlek som gikk feil. Hvor kom den ideen fra?


Meredith Kercher

Bakgrunnen

Amanda Knox kom fra et ordinært, godt hjem i Seattle, og hun følte selv hun hadde hatt et lykkelig liv. Amanda hadde ingen historie med tidligere voldsbruk eller annen kriminalitet, og hun hadde heller ikke et alvorlig rusproblem. Hun ankom universitetsbyen, Perugia, i 2007, og planen var å  studere. I Perugia ble hun kjent med Meredith, og de leide seg rom i samme hus (hvor også to italienske kvinner bodde). Ved siden av sine studier jobbet Amanda enkelte kvelder i en bar.

Forelskelsen

Uken før drapet skjedde, møtte hun Raffaele Sollecito, og de falt umiddelbart for hverandre. De neste dagene og nettene var de sammen hele tiden, stort sett i huset til Raffaele, hvor de røyket marihuana og hadde sex (i følge Amanda). Dette gjaldt også natten da Meredith ble drept.


Raffaele Sollecito
 

Hva var det som skjedde?

Hvordan kunne en 20 år gammel kvinne, sammen med sin kjæreste, som hun bare hadde kjent i en uke, bli mistenkt for å ha deltatt i en bestialsk sexlek, som endte med at en annen ung kvinne ble knivdrept? Hva var det egentlig som skjedde?


Nick Pisa

En av tingene som skjedde, var Nick Pisa. Han var freelance journalist i tabloidavisen, The Daily Mail. Han var ikke italiener, men brite. Han snakket riktignok noe italiensk, og dette gav ham innpass hos påtalemyndighetene i Perugia. Nick var således den første journalisten som ble informert om utviklingen i saken.

I filmen forteller han oss at han alltid hadde drømt om å være journalist. (Hans journalistiske forbilder er for øvrig Watergate-journalistene, Woodward og Bernstein, intet mindre.)


Nick Pisa
 

I følge Nick Pisa hadde denne historien potensiale til virkelig å bli stor: "En vakker britisk kvinne blir funnet død, halvnaken, med strupen kuttet over, og blodsøl overalt. En vakker amerikansk kvinne, som også bodde i huset, oppfører seg merkelig i tiden etter drapet."

Giuliano Mignini

En annen ting som skjedde, var Giuliano Mignini. Mignini var anklageren i Perugia-politiet, og han ble satt til å lede denne saken. Han kan i filmen meddele oss at han har et lidenskapelig forhold til etterforskning. Videre forteller han at hans yrkesmessige forbilde alltid har vært romanfiguren, Sherlock Holmes.

Som mange av oss vet, brukte Sherlock Holmes sin intelligens, sin logiske sans og sine kreative hypoteser til å løse de vanskeligste mysterier, herunder kompliserte drapssaker. Nå var det Giuliano Mignini sin tur, og også han kunne tenke kreativt, skulle det vise seg.

Nå var det riktignok tyve år siden sist det hadde skjedd et drap i Perugia, så det å bedrive drapsetterforskning var ikke akkurat en dagligdags foreteelse for Mignini. Men er man virkelig dedikert til sitt yrke, vil det meste gå bra. Må han ha tenkt.


Giuliano Mignini
 

Det er viktig å minne om at det fra første stund var et enormt press på politiet, påtalemyndighetene og de sivile myndigheter i Perugia. Det var journalister overalt, og hele verden fulgte etterforskningen fra dag en. Forventningene om at saken måtte løses fort, var skyhøye.

Morderen må være en kvinne!

Mignini mistenkte fra første øyeblikk at morderen måtte være en kvinne. Dette fordi liket var dekket til med et teppe. Kun en kvinnelig morder ville tenke på å dekke til sitt døde offer etter ugjerningen, resonnerte Mignini. Nå får vi aldri vite om Sherlock Holmes ville vært enig i dette resonnementet, men Mignini trodde nok det.

Han mente dessuten at innbruddet måtte være fingert, siden det ikke var stjålet noe, verken fra rommet til den drepte eller i huset forøvrig. Han trakk derfor den slutning at innbruddet var en avledningsmanøver, og at personer som bodde i huset, hadde noe med drapet å gjøre.

Mistanken mot Amanda Knox

Mignini fattet tidlig mistanke om at 20 år gamle Amanda Knox var personen som stod bak. Hvorfor falt mistanken på en ung kvinne som så vidt hadde kommet ut av tenårene?  Jo, fordi hun - i  Migninis øyne - ikke hadde vist en ekte sorg etter at Meredith ble funnet død! Dessuten var atferden hennes upassende; hun kysset kjæresten åpenlyst, og det var mistanke om at paret fortsatte å ha sex de neste dagene!

TODAY -- Pictured: Amanda Knox appears on NBC News'
Amanda Knox
 

En sexlek som gikk feil

Da resultatene fra obduksjonen forelå, var det klart at Meredith hadde blitt seksuelt misbrukt, sannsynligvis før hun ble knivdrept. Mignini slo uten videre fast at den unge kvinnen døde som en følge av en gruppeforbrytelse. Gruppeforbrytelsen ble snart til en sexlek som gikk feil.

I denne sexleken skulle Amanda ha hatt en meget sentral rolle, mente Mignini. Også hennes seksuelt uerfarne kjæreste, Raffaele, skulle ha deltatt.

Arrestasjonen

 Både Amanda og Raffaele måtte gjennom flere timers lange avhør, som trygt kan karakteriseres som svært røffe.

(Det begynner etter hvert å bli allment akseptert at visse avhørsformer, gjennom den psykologiske belastningen de forårsaker, kan forlede de avhørte personene til å komme med de svarene politiet er ute etter. Noe som også skjedde i denne saken.)

I dette avhøret trakk Amanda inn i saken både seg selv og en bareier, som var hennes arbeidsgiver.

Bareieren løslates

Det viste seg at bareieren hadde alibi for drapsnatten, og at han måtte løslates. Gode råd var nå dyre. Uten tekniske spor eller vitner som knyttet Amanda eller Raffaele til åstedet, ble det plutselig vanskelig å opprettholde teorien om en makaber sexlek.

Rudy Guede

Redningen ble Rudy Guede, en notorisk kriminell, hvis modus operandi var å gjøre innbrudd i private boliger. Hans blodige fingeravtrykk og DNA fantes i rikt monn på åstedet, og ville det ikke vært naturlig å mistenke ham for å ha drept den unge kvinnen?


Rudy Guede
 

Han ble da også siktet for drapet, men politiet fastholdt like selvsikkert at drapet hadde vært en gruppeforbrytelse. En sexlek som gikk feil, skulle fortsatt være det gjeldende narrativet. Man byttet bare ut bareieren med innbruddstyven, og oppnådde på ett vis status quo: Amanda Knox og Raffele Sollecito kom seg ikke av kroken.

Nick Pisa blir konge

Tilbake til tabloidjournalisten, Nick Pisa. Da nyheten kom, om at Mignini mente drapet var et resultat av en gruppeforbrytelse, reagerte sannsynligvis Nick Pisa med et stort smil. Da gruppeforbrytelsen ble definert som en sexlek som gikk feil, utstøtte han nok et gledeshyl.

For hva mer kunne en kynisk tabloidjournalist fra England egentlig ha håpet på? Det må ha vært en drøm som gikk i oppfyllelse for Nick Pisa. For nå var han ikke lenger en stakkars freelancer, som måtte kjempe om spalteplass og oppmerksomhet.

Nei, nå var han Kongen av tabloidpressen. Alle journalister leste hans artikler, og han kunne på suverent vis legge føringer for hvordan denne saken skulle dekkes i media over hele verden.

Foxy Knoxy forever

I følge Nick Pisa er det å se sitt navn på forsiden av avisen, sammen med en artikkel som alle leser og diskuterer, en bedre opplevelse enn det å ha sex. Det må jo nesten bety at de neste åtte årene skulle bli en nærmest sammenhengende bedre-enn-sex- opplevelse for ham. Historiene om Amanda Knox - eller Foxy Knoxy, som hun konsekvent ble omtalt som - sluttet nemlig aldri å selge, og Nick Pisa visste hvordan han skulle opprettholde interessen hos folk flest.

Den verdensberømte anklageren

Giuliano Mignini var ikke lenger en ukjent politiadvokat i bortgjemte Perugia. Nei, han var nå en internasjonal celebritet, en jussfaglig autoritet og en Sherlock Holmes -inspirert mordetterforsker, som hadde hele verdens søkelys på seg. Han var brått blitt en stjerne som skinte fra avisenes førstesider og i TV-studioenes reportasjer over hele kloden.


Giuliano Mignini
 

Narsissistene som trengte hverandre

Fra første stund fikk etterforskeren fra Perugia, Giulianao Mignini, og den britiske journalisten, Nick Pisa, gjensidig nytte av hverandre. Mignini og påtalemyndigheten hadde investert mye prestisje i denne saken, der de fortsatte å hevde at Meredith hadde blitt drept i en sexlek. Nick Pisa stilte aldri noen spørsmål ved holdbarheten til denne teorien. Tvert imot hadde han alt på å tjene på at sexlek-teorien ble holdt varm.

 

Det å sverte Amnda Knox på det groveste i år etter år, var for ham en nødvendig strategi for å holde på publikums interesse. Og verdenspressen fulgte lydig etter, uten en eneste gang å stille kritiske spørsmål, verken om den skandaløst dårlige politietterforskningen i Perugia, eller om Nick Pisas journalistiske overtramp. Her er noen av kallenavnene Amanda ble gitt av media: La Femme Fatale, La Dominatrice, Shedevil, Amanda the man-eater.

 Hvorfor var det ingen som reagerte på karakterdrapet som rammet  Amanda Knox?

I fengsel

Amanda måtte i fengselet gjennom nye spørsmålsrunder med Mignini, som ikke var særlig fornøyd med svarene han fikk. I filmen hevder han at Amanda ikke tåler å bli stilt spørsmål, og han mener holdningen hennes er fiendtlig og opprørsk overfor autoriteter

HIV positiv

I fengselet gjennomgikk hun medisinske undersøkelser, inkludert blodprøver. Nå viste det seg, i følge fengselsmyndighetene, at hun var HIV-positiv. Det må ha vært en hard beskjed å få for en ung kvinne, men det var ikke mye trøst å hente i fengselet. Tvert imot, så ble hun forespeilet en snarlig og ufravikelig overgang til AIDS (I 2007 fantes det gode medisiner mot HIV, bare så det er nevnt.)

Amanda Knox breaks in tears after hearing the verdict that overturns her conviction and acquits her of murdering her British roommate Meredith Kercher, at the Perugia court, central Italy, Monday, Oct. 3, 2011. Italian appeals court threw out Amanda Knox's murder conviction Monday and ordered the young American freed after nearly four years in prison for the death of her British roommate Knox collapsed in tears after the verdict overturning her 2009 conviction was read out. Her co-defendant, Italian Raffaele Sollecito, also was cleared of killing 21-year-old Meredith Kercher in 2007. (AP Photo/Pier Paolo Cito)
Amanda Knox
 

Fengselsdagboken

Amanda var, naturlig nok, fortvilet, noe hun da også gav uttrykk for i fengselsdagboken sin. Hun skrev der at hun hadde drømt om en gang å skulle stifte sin egen familie, men at hun nå hadde innsett at dette kom til å bli vanskelig.

Hvordan vet vi dette? Jo, fordi fengselsdagboken hennes ble lekket til Nick Pisa, søppeljournalisten som for lengst hadde forstått at tabloide oppslag er ferskvare. Nå lød overskriften: «Foxy Knoxys hemmelige dagbok.» Hele verden fikk med ett tilgang til Amandas innerste tanker og følelser.

Narrespillet

Nå skulle det imidlertid vise seg at Amanda ikke var HIV-positiv, likevel. Det hele hadde vært et psykologisk narrespill fra påtalemyndighetenes side, sannsynligvis for å gjøre henne mer medgjørlig i avhørene med Mignini.   

Rudy Guede fikk en egen rettsak, hvor han ble funnet skyldig og dømt for medvirkning til drapet på Meredith. Pressen brød seg imidlertid ikke om Guede, han var totalt uinteressant i denne saken. For pressen var det kun Foxy Knoxy som gjaldt.

Rettssakene

Amanda og kjæresten ble funnet skyldig i drap i den første rettsinstansen. Amanda ble dømt til 26 års fengsel. Hun anket domsavgjørelsen til en høyere rettsinstans, og hun fikk der medhold  i kravet om at de angivelige DNA-bevisene måtte vurderes av uavhengige eksperter. Disse ekspertene fant at DNA-sporene var et resultat av systematisk kontaminering, og at de således var totalt ubrukelige.

 

Amanda og Raffael ble derfor frifunnet. Det hadde gått fire år siden arrestasjonen. Amanda reiste tilbake til USA. Påtalemyndigheten anket den rettslige avgjørelsen om frifinnelse til Høyesterett. Etter ytterligere fire år, den 27. mars 2015, slo Høyesterett fast at det unge paret feilaktig var blitt siktet i saken. Politiarbeidet ble karakterisert som elendig.

Hvordan har det gått?

Både Amanda og Raffael har heldigvis klart seg. Amanda jobber i en forening som hjelper ofre for justismord. Hun bør absolutt sitte inne med førstehåndskunnskap om dette emnet.

Giuliano Mignini har, ikke overraskende, blitt forfremmet til statsadvokat. Nick Pisa har, ikke overraskende, fått fast stilling i The Sun.

For verden vil fortsatt bedras.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Derfor ble han frifunnet

Det var på ingen måte tilfeldig at O.J. Simpson i 1995 ble frifunnet for drapene på Nicole Brown Simpson og Ronald Goldman, selv om bevisene mot ham var overveldende, og selv om alle «visste» at han var drapsmannen.


OJ Simpson
 

Juryens sammensetning

Afroamerikanske kvinner utgjorde et flertall i juryen, og for dem handlet denne rettssaken om noe som var mye større enn et grusomt dobbeltdrap. For dem ble The people versus OJ Simpson en mulighet til å revansjerer den uretten og diskrimineringen afroamerikanske mennesker i USA hadde opplevd i fire hundre år.

OJ Simpson ble elsket av hvite mennesker i USA, og en viktig grunn til at dette skjedde, var at han aldri kom med uttalelser som kunne ha virket støtende mot den dominerende og statsbærende rasen i USA. Han kom således aldri med støtteerklæringer til svarte mennesker som hadde vært utsatt for rasistisk diskriminering eller politivold. Dette til tross for at USA fra 60-tallet av var preget av den svarte minoritetens opprør mot en undertrykkelse satt i system.

De hvites kjæledegge

Ingen farget person hadde større innpass i den hvite delen av befolkningen enn OJ Simpson. Hvis noen kunne utgjort en forskjell i rasespørsmålet i USA, måtte det ha vært ham. Han som ble brukt i reklamefilmer fordi han ikke virket støtende på det hvite publikumet. Han som fornektet sin egen hudfarge, og hele tiden gjorde det den hvite eliten forventet at han skulle gjøre. Tilsynelatende uten motforestillinger.

 

OJ Simpson hadde nok av muligheter til å slå i bordet, og markere at nok er nok. Dette går ikke lenger! Diskrimineringen av svarte mennesker må ta en slutt! Men han gjorde det ikke. I  stedet valgte han tausheten.

Her er noen eksempler på den uretten som ble svarte mennesker til del, og som OJ Simpson lot være å kommentere offentlig:

Evilia Love

Den 3. januar 1979 skjøt og drepte to politibetjenter Evilia Love utenfor hennes hjem, grunnet en krangel om en ubetalt regning på 22,09 dollar. Love døde på plenen foran huset sitt, med barna som tilskuere. Hun hadde en kniv i hånden, og hun ble skutt 8 ganger da hun forsøkte å kaste denne mot politiet.

Det ble ikke utferdiget noen tiltale mot de to politifolkene, da politietaten mente de hadde handlet i selvforsvar. Politimester Daryl Gate stod frem på TV, hvor han presiserte at den ubetalte regningen hadde vært på 69 dollar, ikke 22 dollar som det tidligere hadde vært hevdet.

Operasjon Hammer

I 1988 ble Operasjon Hammer satt ut i livet, og planen var å arrestere så mange svarte mennesker som mulig i løpet av kort tid. Tanken var at dette ville virke kriminalitetsforebyggende. Politiet gikk offensivt ut, og arresterte hundrevis av svarte mennesker. En rekke boliger tilhørende svarte mennesker ble rasert under Operasjon Hammer, angivelig fordi politiet lette etter narkotika.

Latasha Harlins

I 1991 ble den afroamerikanske tenåringen, Latasha Harlins, drept av en kvinnelig butikkekspeditør. Latasha var i butikken for å kjøpe seg appelsinjuice, da hun kom i krangel med ekspeditøren.


Latasha Harlins
 

Videooptak viste at Latasha aldri forsøkte å stjele juicen, da hun var på vei ut av butikken. Likevel ble hun uten videre skutt i bakhodet. Den koreanske butikkekspeditøren ble tiltalt for overlagt drap, og hun risikerte 30 års fengsel. Aktoratet ønsket maksimal straff, men retten var uenig.

Straffen ble i stedet 5 års betinget fengsel og 400 timer samfunnstjeneste.

Rodney King

Samme året ble den 25 år gamle Rodney King stanset av politiet, mistenkt for å kjøre bil i ruspåvirket tilstand. Han ble kommandert ut av bilen, og uten videre begynte politimennene å slå ham med køllene sine. Selv om han lå på bakken, fortsatte de bare å hamre løs på ham.


The beating of Rodney King
 

Det de ikke visste, var at hele seansen ble filmet. Videoopptaket fant snart veien til TV-studioene, hvor det ble vist om igjen og om igjen. Fire politimenn ble arrestert, og siktet for politivold. Den hvite juryen frifant alle fire.


Rodney King
 

Til OJ Simpsons fordel

For OJ Simpson var det som om disse historiene aldri hadde funnet sted. Men for den fargede delen av befolkningen ble disse skjebnene symboler på den systematiske forskjellsbehandlingen ikke-hvite mennesker opplevde i så vel samfunnssystemet som i rettsapparatet. Det paradoksale var at det var de overnevnte historiene, som OJ Simpson valgte ikke å kommentere offentlig, som til syvende og sist ble avgjørende for juryens frifinnelse av ham i 1995.

 

For juryen handlet det nemlig ikke om juss. For juryen handlet det om pay-back.

Er det mulig å forklare politidrapene i USA?

Kan en gjensidig frykt mellom folkegruppene være en mulig årsak til at svarte mennesker i USA skytes til døde av hvite politifolk? Man kan forstå at svarte mennesker frykter hvite politifolk, men hva hvis frykten er enda større andre veien? Vil dette i så fall være en forklaring på hvorfor de tilsynelatende uforståelige drapene på ubevæpnede, svarte mennesker bare fortsetter? 

Black afroamerican man gangsta rap singer
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Nok et politidrap

For noen dager siden skjedde det igjen; nok en ubevæpnet, svart person ble skutt til døde av hvite politifolk i USA. Denne gangen var det en firebarnsfar, den 40 år gamle,Terence Crutcher, som ble frarøvet sitt liv av en hvit, kvinnelig politibetjent. 

Terence hadde hendene over hodet da han ble skutt. Han gjorde ingenting som skulle tilsi at han var bevæpnet, eller at han hadde planlagt å angripe de to betjentene. Likevel skjøt de ham. Jeg er sikkert ikke den eneste som tenker: Hvordan kan dette være mulig?

 

Lærer man ikke av tidligere hendelser?

Det er jo som om alle de tidligere, nærmest identiske, tilfellene av politidrap, med påfølgende nyhetsoppslag, debatter og demonstrasjoner, ikke har ført til noen form for læring eller korreksjon hos politiet. 

Burde ikke de kraftige og høyst forståelige reaksjonene i den svarte delen av befolkningen (og dels i den hvite), fått hvite politifolk til å være tilbakeholdne med å trekke våpen i forbindelse med at svarte mennesker stanses i det som i utgangspunktet fremstår som uskyldige rutinekontroller?

Gjør det overhode ikke noe inntrykk når det dannes en bevegelse som kaller seg «Black Lives Matter», for å minne politiet på at svarte liv er like mye verdt som hvite liv. Og at menneskeverdet er uavhengig av hudfarge.

Illustration of a police badge and police gun on a blue surface
Illustrasjonsfoto:  Colourbox
 

Psykologiske mekanismer

Handler de stadige politidrapene om at det finnes litt for mange hvite politifolk i USA som bærer på en drøm om å skyte en farget person? Sannsynligvis finnes det noen i politiet som har slike holdninger, men jeg tror nok at for de aller fleste hvite politifolk som fyrer av sitt tjenestevåpen, dreier det seg om andre bakenforliggende, psykologiske mekanismer.

 

Den irrasjonelle frykten

Først og fremst handler det nok om den irrasjonelle frykten den hvite majoritetsbefolkningen til alle tider har næret mot de svarte i USA. Den gangen svarte mennesker hadde rollen som slaver, var det på en måte mindre komplisert. På den tiden gjaldt ikke menneskerettighetene for svarte mennesker, og de ble da heller ikke betraktet som egentlige mennesker.

Hands tied up with chains against blue sky
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Da slaveriet ble oppløst i 1865, hadde den hvite majoriteten store problemer med å akseptere de svarte som sine likemenn. For selv om slaveriet formelt var opphevet, og selv om svarte mennesker juridisk sett skulle ha de samme rettigheter som hvite mennesker, ble det ikke slik i praksis. Diskrimineringen fortsatte, og raseskillet ble satt i system. Det viste seg at prosessen med å skape toleranse og aksept, gikk mye langsommere enn man kanskje hadde trodd.

 

Segregeringen opprettholdt avstanden

I mellomtiden ble avstanden mellom svarte og hvite opprettholdt pga samfunnsmessig segregering. Denne segregeringen førte automatisk til at svarte mennesker fikk færre muligheter til å komme seg opp og frem i samfunnet, enn hva som var tilfellet for hvite mennesker. De svarte bodde i slumliknende strøk, og gikk på dårligere skoler. Det var høyere arbeidsledighet, mer rusmisbruk og kriminalitet i svarte boligstrøk.

Couple of hip-hop afroamerican on undergraund
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Når hvite mennesker måtte forholde seg til at visse deler av byen var no-go zones for dem, fordi det i disse bydelene også bodde svarte mennesker som livnærte seg av narkotikaforbrytelser og andre typer kriminalitet, oppstod det uheldige fordommer mot svarte mennesker, basert på stereotypisk tenkning.

De seiglivede fordommene 

Fordommene ble nok ytterligere forsterket ved at ungdomsinstitusjonene og fengslene fyltes opp av svarte mennesker, og ved at det plutselig var en kjensgjerning at svarte mennesker, selv om de utgjorde bare 13 prosent av den totale befolkningen, toppet det meste av kriminalitetsstatistikker.

Når hvite og svarte mennesker levde i to forskjellige verdener, og når det ikke fantes noen tillitsskapende kontaktpunkter mellom folkegruppene, utviklet det seg en gjensidig mistro. Men siden svarte mennesker toppet kriminalitetsstatistikkene, ble det kanskje til at hvite mennesker begynte å se på svarte mennesker som potensielle drapsmenn. Og er det noe man frykter, så er det mennesker som dreper.

 

En hypotese om frykt

Hvis hypotesen min er riktig, betyr dette at en hvit politibetjent, selv om han bærer et ladd våpen, vil kunne kjenne på denne frykten i møtet med en svart person. Selv om det bare er en rutinemessig kontroll av den svarte personens bil.

Kanskje har den hvite politibetjenten, i sitt privatliv, aldri snakket med en farget person. Kanskje har han kun fantasier om svarte mennesker å støtte seg til.

Når man trekker et ladd våpen

Siden politibetjenten kjenner seg utrygg, vil han kanskje trekke sitt våpen, fordi han feilaktig tenker at dette vil stabilisere og roe ned situasjonen. Feilaktig, fordi det er det motsatte som skjer. Ved at politibetjenten retter en ladd revolver mot den svarte personen, begynner adrenalinpumpen hans å gå på høygir. Respirasjonsfrekvensen øker, mens puls og blodtrykk stiger.

A police detective man on the job with a gun
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Spenningen i luften øker, og sensitiviteten hos politibetjenten for reelle og innbilte faresignaler blir ukritisk høy. 

 

Fight-flight-freeze

Mens politimannens sympatiske nervesystem aktiveres, og tar ham inn i et fight-flight--modus, vil den svarte personen, som vet at andre svarte mennesker tidligere har blitt skutt og drept i tilsvarende settinger, og som nå frykter for sitt eget liv, bli overmannet av en avmaktsfølelse. Kanskje svekkes hørselen, kanskje blir reaksjonsevnen nedsatt, kanskje blir bevegelsene mer klossete.

Kan man tenke seg at endringen i persepsjon og atferd hos den svarte personen blir feiltolket som vrangvilje og sabotasje av den hvite politimannen?.

Hvis så er tilfelle, kan faktisk politibetjenten komme til å fyre av sitt våpen, og samtidig føle at dette gjøres i selvforsvar. At hendelsen har blitt filmet, og en senere gjennomgang av hendelsesforløpet viser at dette ikke var selvforsvar, men heller noe som likner på en ren henrettelse, vil ikke rokke ved politibetjentens opplevelse av hendelsesforløpet. Så virkelig føltes faren fra den ubevæpnede personen like før skuddene ble avfyrt.

 

La meg gjøre en ting klinkende klart: Jeg tar på ingen måte hvite politifolk som skyter ubevæpnede, svarte mennesker, i forsvar. Jeg forsøker bare å finne en forklaring på hendelser som det tilsynelatende er umulig å forstå.

 Hva må gjøres for at dette ikke skal skje igjen? 

Så, hva må gjøres for å unngå nye politidrap? Jeg mener mye bør kunne gjøres ved å jobbe med holdningene innad i politiet. Jeg mener også at det en stor fordel med en større andel fargede personer i denne etaten. Og selv om jeg er en politifaglig amatør, drister jeg meg til å mene at politiet så langt det lar seg gjøre, bør beholde revolveren i hylsteret.

Hvis dette skal bli mulig, må politibetjentene gis en innføring i normale, psykologiske reaksjoner og mekanismer, slik at de kan forstå at det å trekke et ladd våpen, uten åpenbar grunn, kan sette i gang en prosess som ikke lar seg stanse, før tragedien er et faktum.

La oss håpe at ting vil endre seg i positiv retning. For black lives matter!

hits