Glemmer vi at det finnes kvinnelige psykopater?

Når man snakker om psykopater som gruppe, tenker man nok ofte på menn. En stereotypisk tankegang, javel, men seriemordere, voldsutøvere, overgripere eller notoriske svindlere i maskuline utgaver har til alle tider blitt assosiert med psykopati, det være seg i den virkelige eller i den fiktive verden.

Men psykopati er definitivt en type personlighetsforstyrrelse som også kan ramme kvinner.

Young upset businesswoman with tears in eyes
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Flere mannlige psykopater?

Nå hevdes det riktignok med jevne mellomrom at det i befolkningen er flere mannlige enn kvinnelige psykopater, uten at det foreligger vitenskapelige studier som sikkert understøtter en slik hypotese.

 

På den annen side; jeg kan heller ikke se at det er gjort studier som viser at forekomsten av psykopati er jevnt fordelt mellom de to kjønnene. Det er bare det at jeg ikke kan finne noen logisk forklaring på at så ikke skal være tilfelle.

 

Større sårbarhet for psykopati hos menn?

Skulle det være slik at psykopati rammer menn hyppigere enn kvinner, måtte jo dette i så fall bety at menn har en større sårbarhet for denne typen personlighetsforstyrrelse. Og sårbarheten måtte være uavhengig av hva som kan være årsaken til psykopati.

 

En hypotese er at psykopati oppstår på grunn av en uheldig miks mellom arv og miljø. En annen hypotese er at tilstanden skyldes en form for hjerneskade.

 

Studier blant mannlige innsatte

Det at psykopati først og fremst har blitt sett på som en maskulin personlighetsforstyrrelse, kan forklares med at de første psykopati-studiene foregikk i mannlige fengsler. Det var derfor utelukkende mannlige innsatte som ble undersøkt, slik at den endelige malen for hva som skulle regnes som en fullverdig psykopat, baserte seg på typiske, antisosiale karaktertrekk funnet hos menn. 

Police law steel handcuffs arrest crime human hand
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Forskjellige uttrykksformer

Kvinnelige psykopater kan godt ha de samme karaktertrekkene som sine mannlige ekvivalenter, men kanskje kommer de til uttrykk på en annen måte? I så fall kan denne forskjellen i uttrykksformen kan være en medvirkende årsak til at mange kvinnelige psykopater lettere går under radaren. Dessuten vil menn og kvinner ofte velge ulike fremgangsmåter for å nå sine antisosiale mål.

 

Store mørketall

Slik jeg ser det, kan den antatte overvekten av menn skyldes at mørketallene blant kvinner fortsatt er store når det gjelder psykopati. Det er vanskelig å avsløre mannlige psykopater på et tidlig tidspunkt. Mye tyder på at det er minst like vanskelig å avsløre kvinnelige psykopater.

 

 

Feildiagnostiseres kvinner?

Jeg har noen ganger stilt meg følgende spørsmål: Kan det være at kvinner sjeldnere enn menn klassifiseres som psykopater, for eksempel i forbindelse med at de undersøkes rettspsykiatrisk (judisiell observasjon)?

 

Siden psykopati ikke er en anerkjent medisinsk diagnose, vil personer med klare psykopatiske trekk ofte få diagnosen, dyssosial personlighetsforstyrrelse.  Antallet dømte som man mener tilfredsstiller kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse, vil altså indirekte - dog noe upresist - si noe om forekomsten av psykopati.

 

Personlighetsforstyrrelser i norske fengsler

Epidemiologen, Victoria Cramer, kom i 2014 med studien, 'Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler.' Dette var en studie hvor man i perioden 2011-2013 undersøkte et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i norske fengsler.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Prosentandelen kvinner og menn som ble funnet å ha en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, var tilnærmet lik. Av disse var det 59% av mennene som tilfredsstilte kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hos kvinnene var prosentandelen 51.

 

Ingen forskjell mellom kvinner og menn

Man fant altså ingen statistisk, signifikant forskjell mellom kvinner og menn hva angikk forekomsten av dyssosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler.

 

Den relativt ferske studien til Cramer forteller oss den reelle forekomsten av dyssosial personlighetsforstyrrelse i fengslene, men den sier ingenting om hva slags diagnose de kvinnelige innsatte ble gitt under den judisielle observasjonen (før de begynte soningen).

 

Heller borderline enn dyssosial personlighetsforstyrrelse?

Har det vært en tendens til at kvinner som har blitt rettspsykiatrisk vurdert, lettere har gått klar av nettopp denne diagnosen, og at de i stedet har blitt diagnostisert med andre typer personlighetsforstyrrelser?

 

Og kan dette ha ført til at kvinnelige innsatte har gått under diagnosen, borderline personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil), selv om deres atferd, tankesett og kriminelle livsstil helt klart har vært forenlig med en dyssosial personlighetsforstyrrelse?

Portrait of young violent girl-witch over white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

I så fall har dette vært med på å gi et feilaktig bilde av den kjønnsmessige fordelingen av både dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopati i norske fengsler. Ved at dyssosial personlighetsforstyrrelse (og psykopati) har blitt en diagnose forbeholdt menn, har man dessuten skapt en stereotypi det kan være vanskelig å bli kvitt.

 

Ufarliggjøring av kvinner

De kvinnelig innsatte har gjennom dette blitt ufarliggjort, noe som rent symbolsk har fått store konsekvenser. For, hvis fengslede kvinner ikke utgjør noen fare for sine omgivelser, må vel det samme gjelde kvinner som vandrer fritt rundt i samfunnet.

 

Siden de aller fleste kvinnelige psykopater befinner seg utenfor fengselsmurene, vil nettopp en slik stereotypisk tankegang gi denne gruppen et stort fortrinn når det gjelder arbeidsro, posisjonering og overraskelsesmoment.

 

Psykopatiske trekk vanligere enn fullblods psykopat

En medvirkende årsak til at det kan være vanskelig å avsløre så vel kvinnelige som mannlige psykopater, er det faktum at det er sjelden man møter en person som kan karakteriseres som en fullverdig psykopat. Hvis man ikke jobber innen fengsels-, sikkerhets,- eller rettspsykiatrien, da.


Psykopatisjekklisten

Som tidligere nevnt i dette innlegget, er ikke psykopati en psykiatrisk diagnose. Skal man i psykiatrien kunne klassifiseres som en psykopatisk person, må man skåre en viss poengsum på et utredningsverktøy som heter PCL (Psykopatisjekkliste). Summen man skårer, vil avgjøre om personen tilfredsstiller kriteriene for psykopati (moderat eller alvorlig).

De aller fleste mennesker vi i hverdagen kaller psykopater, er i virkeligheten mennesker som har psykopatiske karaktertrekk, i større eller mindre grad, men som sannsynligvis ikke ville kommet inn under kategorien alvorlig psykopati, i henhold til Psykopatisjekklisten. At de likevel er i stand til å ødelegge livene til menneskene rundt seg, er en helt annen sak.

Målet er en parasittisk livsstil

Uansett kjønn er psykopatens viktigste målsetting å tilegne seg en parasittisk livsstil. Dette innebærer at noen må utnyttes innen ett eller flere av livets områder. Økonomisk utnyttelse vil være bærebjelken i parasittens agenda, for det handler alltid om penger. Men det kan også være seksuell utnyttelse, hvor det ikke sjelden inngår en betydelig voldelig komponent.

The portrait of violent and militant woman on gray
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Like traumatisk som økonomisk og seksuell utnyttelse, er den systematiske nedbrytningen av offerets selvtillit, identitetsfølelse og verdighet. Denne skjer fordi psykopaten søker kontroll og dominans. For å oppnå denne kontrollen brukes alle de midler som anses som nødvendig. Også fysisk vold, hvis dette anses som hensiktsmessig.

 

Samme mål, forskjellige metoder

Kvinnelige og mannlige psykopater har den samme målsettingen i så måte. Det som noen ganger kan skille dem, er metodene de tar i bruk for å nå sine mål. 

Den hatefulle predikanten

Den britiske islamisten Anjem Choudary er nå tiltalt og dømt for oppfordring til terror, og han risikerer inntil 10 års fengsel. Choudary har i mer enn 20 år kommet med hatefulle ytringer mot vestlige demokratier, og han har åpenlyst støttet islamistiske terroraksjoner. Han har blant annet uttrykt støtte til 11. september-angrepene i 2001, og man mener han har påvirket mer enn 100 britiske jihadister i voldelig retning.


Anjem Choudary

Terroristenes bakmann

Choudary har kunnet holde på med sin fanatiske kamp mot vestlige verdier i så mange år, fordi han hele tiden har holdt seg innenfor de rammer som ytringsfriheten baserer seg på. Det har samtidig vært umulig å bevise at Choudary har oppfordret til terroraksjoner, selv om han har støttet slike i ettertid, og selv om man vet at han har hatt kontakt med gjerningsmennene en tid før terroren fant sted.

 

Man vet blant annet at Choudary en periode hadde en direkte tilknytning til mennene som hakket i hjel soldaten, Lee Rigby, med en machete i London i 2013.


Lee Rigby

Kampen for politisk islamisme

Choudary kjemper for å innføre et islamistisk diktatur i Storbritannia, hvor det sekulære lovverket skal erstattes av sharialovene. Han ønsker å omstille samfunnet, slik at liberale verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling mellom kjønnene, seksuell toleranse og åpenhet, og andre universelle menneskerettigheter, avskaffes, til fordel for et islamofascistisk samfunnssystem.

 

Choudary har hele tiden vært en marginalisert skikkelse blant muslimene i Storbritannia, men han har gjennom sin kraftfulle og hatefulle retorikk i to tiår, gjort sitt beste for å holde liv i en vrangforestilling om at ordinære muslimer i Storbritannia ønsker å avskaffe demokratiet.


Choudary med noen av sine disipler.
 

Medias kjæledegge

For ordens skyld kan jeg opplyse om at jeg aldri har møtt Anjem Choudary. Jeg har kun blitt kjent med ham gjennom media, hvor han i mange år har fått boltre seg fritt, enten det har vært gjennom TV-reportasjer eller oppslag i avisene. Media har på mange vis - helt ukritisk - fungert som islamistens mikrofonstativ, og han har fått all den oppmerksomheten han har kunnet ønske seg.

 

Han har rett og slett blitt en offentlig person, som hele tiden har fått kommentere alt, fra antivestlige demonstrasjoner til islamistiske terroraksjoner. Han har fått rollen som hatpredikant nummer en, og han har visst å utnytte denne posisjonen til det fulle. Mon tro hvordan ordinære britiske muslimer har følt det, når Choudary frekt og freidig har stått frem som om han skulle vært islams offisielle talsperson i Storbritannia.


Anjem Choudary
 

Choudary som mentor

Det jeg har sett av Choudary, tyder på at han har gått inn i rollen som mentor for mang en søkende, muslimsk, ung mann. Han har uten vanskeligheter lest den unge mannen som en åpen bok, og har umiddelbart forstått hva det er han lengter etter. Han har fornemmet hans narsissistiske sårbarhet, selv om jeg tviler på at han kjenner til dette psykologiske begrepet.

 

Uansett, så har han visst at dersom han klarer å oppfylle den unge mannens behov for speiling og idealisering, vil den unge mannen knytte seg så sterkt til ham at det vil bli mulig å manipulere ham i mange forskjellige retninger. Og den retningen Choudary foretrekker, er den som peker mot ytterligere radikalisering.

 

Den narsissistiske sårbarheten

Alle har vi en narsissistisk sårbarhet, men hos noen er denne sårbarheten mer til stede enn hos andre. Har man som barn og ungdom ikke fått oppleve det å kunne speile seg i sin mors øyne, og i speilbildet se et høyt elsket barn, vil man i voksen alder ha et ubevisst behov for nettopp å kunne kjenne seg elsket.

laughing mother holding her baby. isolated on white background
Om å kunne speile seg i mors øye.          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

En erfaren mentor, som Choudary, vet å utnytte seg av dette, og han vil på mange forskjellige måter la den unge mannen forstå at han blir umåtelig verdsatt av Choudary.

 

Om å bli elsket som en sønn

Han vil bli behandlet som en prins, som den utvalgte av Choudarys disipler. Choudary vil benytte enhver anledning til å legge sin arm omkring hans skuldre, som tegn på det bånd som har blitt knyttet mellom dem. Og den unge mannen vil kunne speile seg i Choudarys øyne, og kanskje for første gang i livet vil han i speilbildet se en elsket person.

 

Choudary ser ham på en måte som varmer ham. Som lar ham føle seg verdifull. Choudary viser med hele seg at han tar den unge mannen alvorlig. Han lytter oppmerksomt og respektfullt til det han har å si, og den unge mannen kjenner seg både stolt og takknemlig på en gang.

 

Trangen til å idealisere

Den unge mannen blir ikke bare sett og lyttet til. Han får også muligheten til å være i nærheten av en berømt person som stadig vekk er i media, hvor han forfekter sine synspunkter. Han får være i tett kontakt med en person som ikke bare vekker oppsikt med sine antivestlige uttalelser, men som også regnes som en meget lærd mann, med store kunnskaper om islam.

 

Den unge mannen, som da han vokste opp, manglet en voksenperson han kunne idealisere, og som siden, på et ubevisst plan, har vært på leting etter en slik person, får nå muligheten til å få fylt dette udekkede, narsissistiske behovet.

 

Sannsynligvis har han aldri vært seg bevisst savnet etter en farsfigur, som skulle vært der for å beskytte og trygge ham. En som skulle veiledet og korrigert ham. En som var flinkere enn ham, en som hadde kunnskaper og erfaring. En han kunne beundre.

Father and son lying on the carpet and fight on his hands
En å kunne idealisere.                          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Og nå står plutselig Choudary der, en belest, godt utdannet person, som i mange år har vært en lederskikkelse for mange muslimer over hele verden. For den unge mannen vil det nærmest være umulig ikke å idealisere en karismatisk demagog som Choudary.

 

Den psykologiske avhengigheten

Dette betyr at Choudary dekker de to viktigste narsissistiske behovene hos den unge mannen, nemlig behovet for speiling og behovet for å kunne idealisere. Effekten dette har på den unge mannen, er at han utvikler en psykologisk avhengighet til Choudari. Choudari blir hans mentor, hans læremester og forbilde. Choudari lar ham føle seg levende. Verdsatt.

 

Så godt er det å få dekket sine narsissistiske behov, at den unge mannen ganske sikkert vil kjempe hardt for å bevare relasjonen til Choudary. Ja, han vil til og med kunne være villig til å gjøre ekstreme handlinger, hvis dette må til for å opprettholde de usynlige båndene til hans læremester.

 

Nå har ikke myndighetene i Storbritannia klart å bevise dette, men i mine øyne er det opplagt at det er til dette punktet Choudary manipulerer sine utvalgte disipler. Den psykologiske avhengigheten til ham er nå så sterk at det skal lite til for å pushe den unge mannen inn i jihad.

 

Kontakten som tilsynelatende brytes

Når det er gjort, forklarer Choudary ham at det vil være nødvendig for dem å bryte kontakten. Midlertidig, selvfølgelig. For den unge mannen må aldri være i tvil om at Choudary elsker ham som om han skulle vært hans sønn. Men de videre forberedelsene til den hellige krigen må skje et annet sted. Langt borte fra Choudary.

man in a mask with a knife on a white background
Klar for terror                                 Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Slik at ingen skal kunne koble Choudary til de terroraksjoner den unge mannen skal utføre. Slik at Choudary i ettertid skal kunne si: «Han var med oss en periode, men plutselig forsvant han. Vi vet ikke hvor han tok veien.»

 

Om terroraksjonen vil Choudary uttrykke en fordekt sympati, samtidig som han vil trekke frem all den lidelse som rammer muslimer over hele verden. Før han bedyrer at han alltid vil elske den unge mannen som en bror.

 

Choudarys foretrukne metode

Så vidt jeg har forstått, har dette hele tiden vært Choudarys modus operandi. Ingen har gjort mer for å fremme terror og hat i Storbritannia enn ham, og han har hele tiden fått gjøre dette ustraffet. Inntil nå, kan det se ut som.

 

Kanskje dømmes han omsider til en lang fengselsstraff. Og hvis så er tilfelle, bør man tilstrebe å holde ham isolert i fengselet. Alternativet er at han får sjansen til å radikalisere andre innsatte.

 

La oss nå håpe at dette er slutten på Anjem Choudarys karriere som islamistisk mentor.

 

 

 

 

 

 

Dyrker vi uærligheten på sosiale medier?

Kan en ukritisk bruk av sosiale medier være en medvirkende årsak til at unge mennesker utvikler psykiske lidelser? Eller får en forfeilet virkelighetsoppfatning? Hvilke forutsetninger må i så fall være til stede for at dette skal skje?

The body of a young athletic girl on gray background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Uærlige rollemodeller

Man kan jo tenke seg at dette vil kunne skje hvis mange av de rollemodellene som opererer på sosiale medier, systematisk fremstiller sin egen virkelighet som forbilledlig og glamorøs. Som et eksempel til etterfølgelse. Noe å idealisere.

Mens det samtidig forties at fasaden som presenteres, er et resultat av løgn, retusjering eller manipulasjon. 

Når manipulasjonen først har skjedd, kan det være vanskelig for unge mennesker å gjennomskue bedrageriet.

 

Ung kvinne søker ekte rollemodeller

Ulrikke Falch har nylig hatt en kronikk i NRK.no, hvor hun etterlyser ærlige rollemodeller for dagens ungdom.


Ulrikke Falch                                                      Foto: Pressefoto
 

Les Ulrikke Falchs kronikk her:

https://www.nrk.no/ytring/forbilde-sokes-1.13083430

Skam

Ulrikke Falch er skuespilleren som har blitt landskjent gjennom NRK-serien, Skam. I denne serien spiller hun på mesterlig vis karakteren, Vilde, en morsom og sympatisk, men kanskje litt naiv jente, som i serien målbærer noen av de kulturelle fordommene som deles av folk flest.

 

Falch er så troverdig som Vilde at det kan være vanskelig å skille skuespilleren fra karakteren, og Falch har selv uttalt at hun av og til må forklare folk at hun ikke er personen hun spiller.

Unge mennesker trenger nye forbilder

Uansett, Falch ønsker seg offentlige personer som er så modige at de våger å stå frem med sine feil og sine sårbarhetsområder. Hun mener dette vil gi oss ekte rollemodeller, og hun mener disse bør idealiseres. For i motsetning til kjendisbloggere, som gjennom sin markedsføring av usunne idealer er med på å opprettholde et helseskadelig forventningspress innen helse, kosthold og utseende, vil autentiske og ærlige personer kunne være konstruktive forbilder for dagens ungdom.

 

Falchs eget sårbarhetsområde

Falch skriver at hun velger å være åpen om sin tidligere spiseforstyrrelse, fordi hun er av den oppfatning at åpenhet skaper kunnskap om psykiske lidelser. Kunnskap som vil være nødvendig for å forebygge og kurere disse lidelsene.

 

Falch skriver: «Jeg prøver å fremstille meg selv så ekte som mulig. Akkurat så svak jeg er, akkurat så ensom jeg til tider føler meg, og akkurat så håpløs jeg kan være. Å dele feilene mine gjør meg sårbar, men menneskelig.»

 

Uvitende foreldre

Jeg er enig med Falch i at det på sosiale medier finnes påvirkningsagenter som lett kan forlede unge mennesker inn i uheldige blindgater. De færreste foreldre vet nok hvilke blogger barna deres følger, eller hvem som er barnas forbilder.

Virkeligheten som presenteres for de unge, kan ofte være tilgjort eller polert, og budskapet kan virke forlokkende på unge mennesker som søker perfeksjon og lykke. Idealene som skapes, kan i verste fall føre til psykiske problemer hos de som streber etter de samme idealene.

 

Foreldregenerasjonens ansvar

Men foreldregenerasjonen har vel også et ansvar her, tenker jeg. Det er nemlig ikke bare unge mennesker som er på sosiale medier. Facebook og Instagram er medier som benyttes på tvers av generasjonene.

 

Falch ønsker seg rollemodeller som våger å være ærlige om sine sårbarhetsområder og sine begrensninger. Bør ikke foreldregenerasjonen da gå foran som gode forbilder når det gjelder ærlighet og åpenhet?

For vil ikke en mer usminket tilnærming til virkeligheten fra foreldrenes side kunne gi unge mennesker sunnere og mer realistiske idealer enn hva som er tilfelle i dag?

 

Vi er dårlige forbilder

Generasjonen som jeg selv tilhører, er dessverre dårlige forbilder i så måte. Se bare på hva vi deler på Facebook. Eller se heller på hva vi ikke deler med våre FB-venner.

 

På Facebook deler vi helst ikke vanskelige ting. Eller triste ting. Og aller helst ikke veldig kontroversielle ting. Diskusjoner kan forekomme, men det legges i hovedsak ut bilder eller tekst som vitner om lykke, skjønnhet eller suksess. Temaer som kan forbindes med nederlag eller utilstrekkelighet, unngås eller omskrives.

Marriage proposal by the beach
Lykke på sosiale medier.                           Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den latente skamfølelsen

Den latente skamfølelsen ligger hele tiden på lur. Frykten for at skammen skal aktiveres, er stor, og nettopp denne frykten er nok med på å forme de innlegg eller bilder som legges ut på sosiale medier.

 

Visse temaer unngås

Nå er det ikke meningen at sosiale medier skal være en møteplass hvor man er for privat. Heller ikke er det stedet hvor man skal utlevere sine venner eller sin familie. Det er derfor en selvfølge at det er visse ting man ikke deler på Facebook. Det kan likevel være greit å nevne noen av de temaene som konsekvent ikke nevnes.

Ingen skriver:

Ingen skriver: "Jeg har det tøft for tiden, har nettopp forstått at datteren min sliter veldig."

Det er ikke uvanlig at en sønn eller datter sliter på ulike måter, enten det er snakk om rusmisbruk, spiseforstyrrelse eller mobbing. Likevel er det å være åpen om dette, forbundet med en sterk skamfølelse. De bilder av barna som legges ut på sosiale medier, og den teksten som følger med, tar hensyn til dette. Det er nok hovedgrunnen til at alle barna på FB tilsynelatende er like lykkelige som de voksne.

 

Ingen skriver: «Jeg har mange FB-venner, men likevel føler jeg meg jævlig ensom.»

Ingenting aktiver skamfølelsen mer enn ensomheten. Det er egentlig et paradoks, for  ensomhetsfølelsen begynner å bli svært vanlig; den deles i dag av veldig mange mennesker.

Image of affectionate couple in warm clothes outside
Lykke på sosiale medier.                          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Ingen skriver: «Jeg har følt meg deprimert lenge, og legen satte meg på et antidepressivt medikament.»

Ikke nok med at man skal slite med depressive symptomer, men man skal i tillegg måtte skamme seg over disse. Dette er også et paradoks, fordi depresjoner blir stadig vanligere, og rammer svært mange mennesker. Psykiske lidelser er dessverre fortsatt forbundet med stigma.

 

Ingen skriver: «Jeg opplever ekteskapet som et mareritt, men jeg våger ikke å skille meg.»

Frykten for å skulle måtte leve videre som singel, kan være det som holder mange dysfunksjonelle forhold sammen. Skulle den kunstige fasaden slå sprekker, er det dessuten ikke godt å si hvordan omgivelsene ville reagere. Skam!

 

Ingen skriver: «Vi sliter virkelig økonomisk for tiden, og må derfor bli hjemme i ferien.» 

Det blir med andre ord ingen feriebilder på FB eller Instagram, for hvem er modig nok til å dele bilder av en familie som ikke har råd til en skikkelig ferietur. Barn som griller pølser i skogkanten, kunne selvfølgelig vært et greit motiv, hadde det ikke vært for skammen som ville fulgt med på lasset.

perfect untouched natural beach with blue ocean in australia
Ferieminne på sosiale medier.                  Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Vi pynter alle på virkeligheten

Mitt poeng er at det ikke bare er kjendisbloggere som lyver. Eller later som. Dette gjelder dessverre svært mange av oss i vårt møte med sosiale medier. Vi pynter på virkeligheten for å slippe å kjenne på skamfølelsen.

 

Selv om vi kan være rause og empatiske når det gjelder andre mennesker, har det tilsynelatende blitt slik at det ikke finnes plass til svakhet, nederlag eller utilstrekkelighet når vi skal presentere oss selv.

Virkelig modig er den personen som våger å stå frem på sosiale medier, uten å skjule sine mangler eller sårbarhetsområder.

 

Hvordan skal våre barn tro på det vi sier?

Jeg sier ikke at det er feil å la være å dele alt det triste som skjer i livene våre. Kanskje er det godt at Facebook er en arena hvor man for et øyeblikk slipper unna denne verdens elendighet. Poenget mitt er bare at så lenge vi konsekvent deler positive øyeblikk, og like konsekvent skjuler livets negative sider, kan det bli vanskelig for våre barn å tro det skal være mulig å bli akseptert som den man er; en person som ikke er perfekt. En person med feil, skavanker og sårbarhetsområder.

 

Vi trøster våre barn med at de skal være stolte av seg selv, og at de er bra nok som de er. Samtidig viser vi gjennom vår deltakelse i sosiale medier at det kan være langt mellom teori og praksis, og at trøsten vi kommer med, lett kan fremstå som hul og overflatisk.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Stilling ledig som ærlig rollemodell

Falch lyser ut en ledig stilling som ærlig rollemodell. I mine øyne er hun selv en opplagt kandidat til denne stillingen, og jeg synes hun bør påta seg oppgaven. Uten at jeg kjenner Ulrikke Falch, føler jeg meg nemlig ganske så sikker på at hun vil komme til å gjøre en meget god jobb. Som ærlig rollemodell.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ubesvarte spørsmål vedr. medikamentfrie behandlingsforløp i psykiatrien

Helsedepartementet har nå bestemt at det skal tilbys medikamentfrie behandlingsopphold på psykiatriske institusjoner over hele landet. Hvordan dette skal løses i praksis, er det mange som lurer på.

Beautiful thinking woman with question mark looking up on grey background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Jeg har i mine to foregående blogginnlegg drøftet aktuelle problemstillinger knyttet til det å skulle innføre "medikamentfrie" behandlingsopplegg, og jeg sitter igjen med en rekke ubesvarte spørsmål:

Alle institusjoner?

Hva er det man egentlig snakker om når man etterlyser medikamentfrie behandlingstilbud? Tenker man seg at dette skal gjelde alle typer psykiatriske institusjoner, eller vil det først og fremst være aktuelt for døgnavdelingene til DPS? Hva med sikkerhetspsykiatriske institusjoner, skal pasientene der få anledning til å velge bort antipsykotiske legemidler?

 

Tidsbegrensning?

Snakker man om tidsbegrensede opphold, eller tar man høyde for at innleggelser uten medikamenter kommer til å bli langvarige? For en behandling av psykose eller mani uten bruk av antipsykotiske legemidler vil bli svært tids- og ressurskrevende.

 

Tvangsinnleggelser?

Vil tilbudet om medikamentfrie innleggelser kun gjelde frivillige innleggelser, eller gjelder samme valgfrihet også under tvangsinnleggelser? 

 

Hvem skal få tilbudet?

Hvilke pasientgrupper skal få dette tilbudet? Skal tilbudet gis til alle pasientgrupper, eller skal det forbeholdes de med lettere symptomer?

Skal unge, nysyke pasienter prioriteres? Bør det kanskje være aldersmessige begrensninger?

Hvilke diagnoser vil være mest aktuelle? Skal schizofrene pasienter få velge bort medikamentell behandling? Eller hva med de som legges inn med maniske symptomer?


Kun antipsykotiske legemidler?

Hvilke typer medisiner er det som skal få velges bort? Er det kun de antipsykotiske legemidlene som skal forkastes, eller vil det også være anledning til å avvise antidepressive eller angstfordrivende medikamenter?

 

Tidligere erfaringer?

Hva slags kunnskaper har man om hva som tidligere har blitt utprøvd? Hvilke erfaringer har man gjort seg med medikamentfrie opphold på psykiatriske sykehus? Har man studier som viser at behandlingsopphold uten medikamentell behandling har like stor terapeutisk effekt som innleggelser med bruk av medisiner?

Jan Olav Johannessen

Jan Olav Johannessen

Forslag til studie

Forskeren og psykiateren, Jan Olav Johannessen, mener det per i dag mangler gode studier som viser at det er terapeutisk forsvarlig å tilby sykehusopphold uten bruk av antipsykotiske medisiner. Han er imidlertid villig til å gjennomføre en slik studie, hvor man sammenlikner behandlingseffekt hos en gruppe mennesker som gis medikamentell behandling, med en gruppe som behandles uten medikamenter.

 

Johannessen tenker seg at den gruppen pasienter som er mest aktuell for deltakelse i en slik studie, er mennesker i begynnelsen av tyveårene som for første gang opplever å bli psykotiske.

 

De som skal inkluderes i studien, og som skal gis medikamentfrie sykehusopphold, må være villig til å delta i et strukturert behandlingsopplegg. I dette opplegget vil det kreves avholdenhet fra rusmidler, deltakelse i ulike typer psykoterapi, og involvering av familiemedlemmer.

 

En slik studie antas å vare i fem år. Problemet er bare at den vil koste anslagsvis tretti millioner kroner. Johannessen tror derfor det er små sjanser for at han vil klare å skaffe disse midlene, så mye tyder på at studien ikke vil bli realisert med det første.

 

Inntil videre....

Og inntil en slik studie ser dagens lys, bør man vel strengt tatt fortsette å praktisere behandlingsmetoder som er evidensbaserte.

En psykiatri uten antipsykotiske legemidler?

Helse Sør-Øst har nå bestemt at det skal finnes tilbud om medikamentfrie opphold på psykiatriske institusjoner over hele landet. Hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr at de av pasientene som måtte ønske det, vil få anledning til å velge bort den medikamentelle behandlingen på psykiatriske sykehus, helt uavhengig av hva helsepersonellet måtte mene om saken.

Depressed Teenage Boy Lying In Bedroom With Pills

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er de antipsykotiske medisinene som skal rammes

Som jeg påpekte i mitt forrige blogginnlegg, har det aldri vært meningen å kvitte seg med alle typer medikamenter. Nei, det har kun vært snakk om de antipsykotiske medisinene.

Dette er medisiner som brukes i behandlingen av psykoser og manier. Gruppen pasienter som skal få tilbud om medikamentfrie opphold, er altså de som legges inn med en psykose, eller de som er i en manisk tilstand.

 

Hva kjennetegner antipsykotiske medisiner

De antipsykotiske medisinene - antipsykotika - er medikamentgruppen som lenge har vært det fremste hatobjektet for de aller fleste antipsykiatri-grupperinger. Antipsykotika er en medikamentgruppe som kom i bruk i løpet av 1950-årene.

For første gang i historien fikk man da en virkningsfull behandling å tilby mennesker med schizofreni. Før antipsykotika kom på banen, hadde man ingen behandlingseffektive tilbud å gi til mennesker med denne lidelsen.

Klorpromazin var det første antipsykotiske medikamentet som ble tatt i bruk. Senere ble det utviklet en rekke andre preparater med noenlunde samme virkningsmåte. Tallrike placebokontrollerte studier har siden vist at disse medikamenter er effektive i behandlingen av psykose.


Illustrasjonsfotot: Colourbox
 

Første og annengenerasjons antipsykotika

Felles for disse førstegenerasjons antipsykotika er at de i tillegg til antipsykotisk effekt også medfører psykomotorisk dempning. Dessverre gir de også bivirkninger, blant annet i form av bevegelsesforstyrrelser (ekstrapyramidale bivirkninger). 

Senere har en annengenerasjons antipsykotika blitt utviklet. Mens førstegenerasjon først og fremst gir antipsykotisk effekt ved å blokkere dopamin-reseptorer i hjernen, blokkerer neste generasjon også serotonin-reseptorer. Dette er grunnen til at annen generasjons antipsykotika gir færre ekstrapyramidale bivirkninger (bevegelsesforstyrrelser).

I dag brukes stort sett bare annengenerasjons antipsykotika på norske, psykiatriske institusjoner.

 

Plagsomme bivirkninger

Det er selvfølgelig både fordeler og ulemper ved bruk av antipsykotisk medikasjon. Enkelte pasienter opplever store bivirkninger ved bruk av disse medikamentene, og føler kanskje at dette ikke tas tilstrekkelig på alvor av behandlerapparatet.

 

Ja, kanskje er det slik at man har en tendens til å se seg blind på den antipsykotiske effekten, og dermed glemme helhetsbildet, som godt kan være preget av bivirkninger. Dette bør man i så fall gjøre noe med, men jeg tenker likevel at dette blir en litt annen diskusjon enn den som handler om medikamentfrie opphold på psykiatriske institusjoner.

 

Tidligere behandinger av psykoser

Nå som det tydeligvis er et helsepolitisk mål å underminere verdien av antipsykotiske legemidler, er det på sin plass å minne om tidligere behandlinger av mennesker med kroniske psykoselidelser.

 

Før Gaustad sykehus i Oslo ble åpnet i 1855, fantes det ikke psykiatriske sykehus i Norge. Mennesker med schizofreni ble ofte stuet bort i kjellere eller i fjøs, gjerne lenket fast til veggen. Etter at psykiatriske asyler ble bygget og tatt i bruk, fikk selvfølgelig psykiatriske pasienter et helt annet liv.


Vor Frue Hospital                                         Foto: Tone Fredø
 

 

Det fantes likevel ingen virkningsfull behandling mot psykoser. Det meste ble prøvd; alt fra kalde og varme bad til uttrekning av tenner. Jeg hørte en gang et intervju med en eldre psykiater. Han hadde vært psykiater på Dikemark sykehus på tiden før de antipsykotiske medikamentene ble introdusert.

Han sa: «Vi hadde ingen behandling å gi til pasientene med schizofreni. Vi prøvde alt, men ingenting nyttet. Fortvilelsen vi kjente på, var enorm.»


Vil vi virkelig tilbake til tiden før antipsykotika? Ønsker vi å gi fra oss en behandlingsmetode som har vist seg virksom, og som har gitt en stor pasientgruppe en helt annen livskvalitet?

Det kan i hvert fall virke som våre helsemyndigheter har glemt hvordan realiteten fortonte seg for mennesker med kroniske psykoselidelser den gangen det ikke fantes antipsykotiske legemidler.

Illustrasjonsfoto: Psykiatri i gamle dager.

Hvis yrkesgruppene som jobber på psykiatriske institusjoner hadde blitt rådspurt, før man vedtok innføringen av tilbud om sykehusopphold uten bruk av antipsykotika, ville helsemyndighetene garantert ha blitt påminnet dette. Kanskje ville de også ha vært mottagelig for en realitetsorientering.

 

Norske behandlingsmetoder baserer seg på kunnskapsbasert medisin

Psykiatrien er en del av helsetilbudet i Norge. Helsetilbudet vårt, enten det gjelder psykiske eller somatiske lidelser, er basert på såkalt evidensbasert medisin. Evidensbasert medisin kan også kalles kunnskapsbasert medisin.

Det betyr at behandlingsmetoden som benyttes, skal være tuftet på en vitenskapelig metode, hvis en slik vitenskapelig metode finnes. En behandlingsmetode som baserer seg utelukkende på tradisjon, må av samme grunn avvises.

Human brain model on a white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er prinsippet om at behandlingsmetoder må være evidensbaserte, som er grunnen til at verken hoemopati eller healing er i bruk på norske sykehus.

Det er prinsippet om at evidensbasert medisin skal utgjøre grunnlaget for behandling av sykdommer, som er grunnen til at antipsykotiske legemidler i dag brukes i behandlingen av psykotiske eller maniske pasienter.

Det foreligger nemlig tallrike, vitenskapelige studier som viser at antipsykotika har behandlingsmessig effekt på disse lidelsene, og at effekten er bedre enn placebo.

Det finnes ingen tilsvarende studier når det gjelder sykehusopphold uten bruk av antipsykotika.

 

Gjelder ikke lenger prinsippet om evidensbasert medsin?

Er det da virkelig slik at våre helsemyndigheter nå vil oppheve kravet om at helsebehandling i Norge skal være kunnskapsbasert? For det må jo være konsekvensen, hvis helsevesenet pålegges å erstatte en behandlingsmetode, hvor den terapeutiske effekten er vitenskapelig dokumentert, med en behandlingsform hvor en tilsvarende terapeutisk effekt ikke kan dokumenteres.

Personlig tror jeg ikke det ligger et slikt motiv bak pålegget om å fremskaffe medikamentfrie behandlingstilbud på psykiatriske institusjoner. Jeg mistenker heller at pålegget er lite gjennomtenkt, og at det aldri ble gjennomført noen konsekvensanalyse.

Derfor kan det da også vise seg å være lite gjennomførbart.

Hva betyr medisinfrie innleggelser i psykiatrien?

Det skal nå finnes tilbud om medikamentfrie opphold på psykiatriske institusjoner over hele landet. I hvert fall finnes disse tilbudene på papiret. For det er vel egentlig få som har oversikt over hvilke psykiatriske sykehus som i dag faktisk kan tilby medikamentfrie behandlingsforløp. Det er nok enda færre som kan si at de forstår hvordan en slik ordning skal fungere i praksis.

Diagnosis - Schizophrenia. Medical Concept with Red Pills, Injections and Syringe. Selective Focus. 3D Render.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva menes med medikamentfrie opphold?

Med medikamentfrie opphold menes innleggelse og behandling på psykiatriske institusjoner, uten bruk av medikamenter. For de av pasientene som skulle ønske det.

Medikamentfrie opphold er ikke noe nytt.

Nå er riktignok ikke medikamentfrie behandlingsopplegg noe nytt innen psykisk helsevern, slik man fort kan bli forledet til å tro. Det har nemlig hele tiden vært mulig å være innlagt på et psykiatrisk sykehus, og få adekvat behandling for sin psykiske lidelse, uten bruk av medisiner.

Behandlingen vil da bestå av de andre terapeutiske tiltakene som institusjonen tilbyr alle sine pasienter, enten de bruker medisiner eller ikke. Dette vil være behandlersamtaler, miljøterapi, musikkterapi, fysioterapi, ergoterapi eller sosionombistand.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

En medikamentell behandling tilbys nemlig bare hvis det er indikasjon for det. Det er dessuten viktig å understreke at mesteparten av medisinbruken foregår på et frivillig grunnlag.

Innlagt med depresjon

Er du eksempelvis innlagt på grunn av en depresjon, vil du i tillegg til rekken av overnevnte behandlingstiltak, sannsynligvis også få tilbud om oppstart med et antidepressivt medikament. Ingen vil imidlertid tvinge deg til å innta dette medikamentet. Heller ikke vil du automatisk bli skrevet ut av sykehuset hvis du motsetter deg behandlingstilbudet.

Innlagt med psykose

På samme vis vil det være hvis du er psykotisk; du vil da få tilbud om oppstart med et antipsykotisk medikament. Motsetter du deg en slik behandling, er det ingen automatikk i at det fattes et vedtak om tvangsmedisinering. Kun hvis de psykotiske symptomene preger deg på en negativ, selvdestruktiv eller invaderende måte, eller hvis de fører til fysiske utageringer, vil et slikt vedtak bli fattet.

 

Det er kun antipsykotiske legemidler som skal bort.

Det er for øvrig en gedigen misforståelse hvis man tror at medikamentfrie behandlingstilbud er det samme som sykehusopphold helt uten medisiner. For det har aldri vært snakk om å fjerne alle typer medisiner fra behandlingen. Målsettingen har hele tiden vært å ramme de såkalte antipsykotiske legemidlene.

Det vil derfor være mer riktig å omtale denne ordningen som behandlingstilbud uten antipsykotiske legemidler.

Syringe in a hand in medical gloves, ready for injection with medication. Black background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Antipsykotiske legemidler brukes kun ved psykoser eller maniske tilstander. Når de psykiatriske institusjonene nå er pålagt å tilby et behandlingsopplegg uten bruk av disse legemidlene, vil dette i realiteten bety at innlagte, psykotiske eller maniske pasienter skal få anledning til å velge bort den medikamentelle behandlingen.

Kostnader?

At det nettopp er disse to pasientgruppene som er målgruppen for medikamentfrie behandlingsforløp, reiser imidlertid en rekke spørsmål som burde vært besvart før denne ordningen ble innført av Helse Sør-Øst. Det første spørsmålet handler om økonomi: Hvor mye kommer dette til å koste?

Plassmangel?

Det andre spørsmålet er minst like viktig: Hvordan vil denne ordningen influere på den allerede eksisterende mangelen på sykehusplasser?

Ukjent behandlingseffekt

Det tredje spørsmålet bør få helseforetakets ledelse til å rødme: Kan man innføre en ny behandlingsmodell når man ikke har kunnskaper om hvilken behandlingseffekt denne modellen har? Eller reformulert: Bør det ikke foreligge vitenskapelige studier som viser at en type behandling man ønsker å innføre, har minst like god behandlingseffekt som den behandlingen man ønsker erstattet?

Den maniske pasienten

La meg bruke en pasient med maniske symptomer som et eksempel. Typiske maniske symptomer kan være psykomotorisk uro, høy assosieringsfrekvens, tankekjør, høytsvevende planer, en ukritisk og blamerende atferd, tidvis høyt aggresjonsnivå, flørting og økt seksuell aktivitet, en sterk trang til å ville skilles fra sin partner, og grandiose tanker om egen person og posisjon. I tillegg er en manisk pasient lite tilgjengelig for saklig argumentasjon, for å si det forsiktig.

 

An angry manager screaming in telephone receiver
Illustrasjonsfoto: Colourbox

At disse pasientene hører til en pasientgruppe som i utgangspunktet krever mye oppfølging og et stramt behandlingsregime, bør av den grunn ikke være særlig overraskende.

Innleggelse med medisiner

Så til poenget mitt: En manisk pasient som legges inn på en lukket sengepost i psykiatrien, hvor hun gis adekvat, medikamentell behandling, i tillegg til vedtak om skjermingsregime, innskrenket kontakt med omverdenen, etc., må regne med et sykehusopphold på minst fire uker.

Innleggelse uten medisiner

Uten medisiner vil lengden på oppholdet sannsynligvis bli minst fire måneder. For ordens skyld kan jeg jo nevne at en sengeplass på en lukket avdeling koster ca femten tusen kroner i døgnet.

Antall liggedøgn øker med andre ord dramatisk. En annen ting er at uten bruk av antipsykotiske legemidler vil en manisk pasient kreve enda tettere oppfølging fra personalets side, dette for å forsøke å unngå fysiske utageringer og blameringer. For å kunne gjennomføre dette, må det leies inn ekstra personale, som også koster penger.

Ordningen med behandlingsforløp uten antipsykotiske legemidler blir altså både en kostbar affære, målt i kroner og ører, og den blir en plasskrevende øvelse, fordi innleggelsen okkuperer en sykehusseng unødvendig lenge.

 

Hva med behandlingseffekten?

Og så er det spørsmålet om det finnes dokumentbar behandlingseffekt av en sykehusinnleggelse fri for antipsykotiske legemidler. Nei, så vidt jeg vet, er det ikke gjort valide studier som viser like gode resultater uten bruk av antipsykotika.

Bør man ikke da sørge for at det blir gjort slike studier, hvor man sammenlikner en gruppe innlagte pasienter som får antipsykotiske medisiner, med en gruppe pasienter som ikke får denne typen medikamenter, før man pålegger psykiatriske institusjoner å innføre såkalte medikamentfrie behandlingstilbud?

Hvor kommer ideen fra?

Ideen om medikamentfrie opphold på psykiatriske avdelinger er faktisk hentet fra rusfeltet. I behandlingen av alvorlige ruslidelser, som opiatavhengighet (heroin), kan man få tilbud om såkalt legemiddelassistert rehabilitering. Denne gis i form av enten metadon mikstur eller bruprenorfin tabletter.

Men ikke alle som har vært innlagt på rusinstitusjon, har ønsket å ta imot en behandling som innbefatter bruk av denne typen legemidler. I stedet har de ønsket medikamentfrie opphold.

I psykiatrien har man imidlertid liten erfaring med medikamentfrie innleggelser. Psykofarmaka har vært i bruk siden 1950-60- tallet, og det å kunne tilby en medikamentell behandling har i fagmiljøet vært sett på som et stort fremskritt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Et initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som i utgangspunktet ba om en utredning av mulighetene for en medikamentfri behandling i psykiatrien: «Det skal legges til rette for frivillige og brukerstyrte tilbud, herunder legemiddelfrie behandlingstilbud for de som ønsker det.» Tilbudet skulle være å finne i alle de psykiatriske døgnavdelingene.

Innspillet har sin bakgrunn i siktemålet om at psykisk helsevern i størst mulig grad skal basere seg på frivillighet. Resonnementet som sannsynligvis ligger bak, er at en reell frivillighet fordrer at pasientene har en reell mulighet til å velge seg medikamentfrie behandlingstiltak.

 

Oppsummering

Nå har jeg redegjort for alminnelig praksis på norske, psykiatriske sykehus, når det gjelder bruk av medikamenter, og jeg er altså av den oppfatning at det hele tiden har foreligget en mulighet for at pasienter kan velge bort medisiner under en innleggelse.

Jeg har også oppklart misforståelsen om at medikamentfritt sykehusopphold betyr et opphold fritt for alle medikamenter. Det er utelukkende snakk om antipsykotiske legemidler, som brukes ved psykose og/ eller mani, som nå skal kunne velges bort.

Jeg har også påpekt den manglende dokumentasjonen om antatt terapeutisk effekt av sykehusopphold for psykotiske eller maniske pasienter, uten bruk av antipsykotiske legemidler.

Slik jeg ser det, er innføringen av såkalte behandlingsopphold en prematur bestemmelse, som åpner opp for en rekke alvorlige problemstillinger, som bør ses nærmere på.

 

Fortsettelse følger.

 

 

 

 

Hvorfor avsløres ikke psykopatene?

Eller mer presist: Hvorfor avsløres ikke psykopatene på et tidligere tidspunkt? Før grepet festes. Før offeret mister kontrollen. Før skaden kan bli uopprettelig. Hvor mange brukne rygger, skadeskutte sjeler og ødelagte privatøkonomier kunne vel ikke da ha vært unngått?

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

(Når jeg i dette blogginnlegget omtaler psykopaten som en mann og kvinnen som et offer, er det utelukkende gjort av praktiske årsaker. Det er på ingen måte ment som en frikjennelse av kvinnelig psykopati, for denne personlighetsforstyrrelsen er nok likt fordelt mellom kvinner og menn.)

 

Den store sjarmøren

«De møttes i et selskap. Aldri før hadde hun truffet en mer sjarmerende mann. Og for en selvsikkerhet han hadde. Han fortalte nærmest eventyrlige historier om sitt eget liv, og hun kjente hun lot seg rive med. Han fortalte entusiastisk om toppjobber, store fremtidsplaner, og diverse søksmål han hadde på gang.

Hun forstod at han var rik, og at dette var en rikdom som var et resultat av gjentatte suksesser i næringslivet. Interessen han viste henne, var intens og utilslørt. Aldri før hadde hun følt seg mer omsvermet og oppvartet. Det var nesten for godt til å være sant.»

 

Den viktigste grunnen til at psykopaten klarer å bevege seg så lenge under radaren vår, er mest sannsynlig psykopatens overflatiske sjarm. Med overflatisk sjarm menes en sjarm som bokstavelig  talt er på overflaten, uten en indre forankring. Den er tilgjort, glatt og instrumentell.

man unshaven arrogant portrait isolated studio on black background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den er et redskap som brukes for å manøvrere seg forbi offerets naturlige beskyttelsesmekanismer. Psykopaten poserer, han vil ha offerets oppmerksomhet. Sjarmen brukes aktivt for å forføre, blende og manipulere. 

 

Parasitten

 «Da han inviterte henne ut på middag, gjorde han det med stil. Røde roser og konfekt. Bord på en luksusrestaurant. Det var en ny verden for henne. Som enslig, hardtarbeidende sykepleier var hun ikke akkurat vant til slike omgivelser. Da kjemperegningen kom på bordet, viste det seg at han hadde lagt igjen kredittkortet hjemme.

Stakkars mann, han ble helt fra seg da han oppdaget tabben. Heldigvis hadde hun med seg kredittkortet sitt. Pengene ville han garantert overføre til kontoen hennes senere på kvelden, det var hun ikke det minste i tvil om. Uansett hadde hun hatt en fantastisk kveld med en fantastisk mann. Det var nesten for godt til å være sant.»


Ilustrasjonsfoto: Colourbox
 

De tidlige tegnene på at man står overfor en psykopat kan være de tilsynelatende utilsiktede forglemmelsene av kontanter eller kredittkort, som gjør ham ute av stand til å betale regningene som foreligger. (Selvfølgelig kan han også bare være en triviell gjerrigknark.) Løftene han kommer med om tilbakebetaling av pengene, viser seg å være tomme. I stedet gjentar forglemmelsene seg, og det blir etter hvert et mønster, hvor hun som tjener minst, betaler de fleste regningene. Uten å stille spørsmål. Uten å protestere.

 

Hvorfor det blir slik, kan man jo spekulere i. Sannsynligvis er det en konsekvens av psykopatens manipulerende evner, hvor offerets naturlige, selvbeskyttende grenser stadig overskrides. Uretten man utsettes for, fører derfor ikke til et behov for å gjenopprette en tapt ære. I stedet føles den som en naturlig del av samspillet. Som en stilltiende overenskomst.

 

Svindleren

«Hun hadde arvet fire hundre tusen kroner fra sine avdøde foreldre. Planen var å bruke arven til å nedbetale gjeld. I stedet ble hun overtalt av en godt voksen kvinne til å investere i en aksjeklubb som kvinnen drev sammen med sin mannlige samboer. Både familiemedlemmer og venner av samboerparet hadde investert betydelige beløp i aksjeklubben. Avkastningen hittil hadde vært formidabel. I følge samboerparet hadde verdiene på aksjene tidoblet seg i løpet av kort tid. Hun investerte derfor hele arven, men valgte også å gå inn med et tilsvarende beløp i lånte penger. Alt lå  til rette for at hun ville bli svært rik om kort tid. Det var nesten for godt til å være sant.» 

 

Ingen kan lyve og bedra som en psykopat. Ingen kan vel manipulere mer effektivt. Psykopaten kan være flink til å finne offerets svake punkter, og vite når han skal aksjonere. Når psykopaten bestemmer seg for et offer, handler det om flere bakenforliggende motiver. Det viktigste motivet er likevel penger. Det handler alltid om penger.

Psykopatens livsstil er parasittisk. Han lever som en parasitt, som en snylter, i samfunnet, og han er stolt av det. I hans øyne er det kun idioter som jobber fra åtte til fire, betaler skatt, og tar hånd om sine øvrige, økonomiske forpliktelser. Siden psykopaten mangler skyldfølelse, anger og empati har han ingen problemer med å svindle eller stjele. Om offeret sitter igjen med en bunnløs gjeld, eller om offerets liv er ruinert, betyr i den forbindelse ingenting for ham.

Er det nødvendig å innlede et forhold til en kvinne for å få tilgang til hennes penger, vil han gjøre det. Enda bedre er det selvfølgelig om han kan få fralurt henne pengene uten å måtte gå veien om samboerskap og trivielle hverdagskonflikter.

 

Stalkeren

«Aldri tidligere hadde hun møtt en mann som var så opptatt av henne. På en omsorgsfull måte, selvsagt. Han ønsket å vite hvor hun var, og hvem hun snakket med. Besvarte hun ikke telefonoppringningen hans, ønsket han en forklaring. Han ble stram i masken når hun snakket med andre menn. Hun tok dette opp med ham, og han innrømmet at han ble sjalu.

Men han var jo så glad i henne, og dessuten ble hun en smule smigret over det faktum at han ville ha henne for seg selv. Hun var utvilsomt hans drømmedame, og han ville ikke dele henne med noen andre. Tanken på at hun var den utvalgte, fylte henne med lykke. Det var nesten for godt til å være sant.»

 

Voldsmannen

Psykopaten betrakter ikke et utvalgt offer som et menneske, men som et objekt. Et objekt som kun er til for dekke hans behov for å dominere og utnytte. For å realisere disse behovene må objektet først kontrolleres. Ulike hersketeknikker kan brukes for å sikre en slik kontroll. Holder ikke dette, tyr psykopaten til vold.

Ingen utøver mer vold, og ingen utøver mer instrumentell eller sadistisk vold enn psykopaten. Med instrumentell vold menes velkalkulert vold, som når man bevisst velger å slå en person på steder som ikke gir synlige blåmerker. Eller når man tilpasser slagene slik at tenner spares, eller at nesebenet ikke knekker. Med sadistisk vold menes at voldsutøveren nyter å se offeret lide.

Domestic violence victim, a young woman abused.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

« Han kunne bli ganske mørk i blikket når de diskuterte, særlig hvis hun ikke gav seg. Blikket hans gjorde henne litt urolig, men hun var aldri redd for ham. Egentlig. Heller ikke da han plutselig fiket til henne i ansiktet med flat hånd, ble hun redd. I stedet ble hun forfjamset og opprørt. Og sint.

Men sinnet varte ikke lenge. Han knakk sammen i gråt foran henne, og ba henne om tilgivelse. Hulkende fortalte han at han aldri hadde slått til noe annet menneske før - dette var første gangen - og han trodde det måtte ha en sammenheng med at han hadde vokst opp med en voldelig far.

Han fortsatte å gråte, og hun holdt rundt ham for å trøste ham. Den store sterke mannen viste henne at han på bunnen var et følelsesmenneske, og hun var derfor helt sikker på at han aldri mer ville slå henne. Det var nesten for godt til å være sant.»  

 

En psykopati i skjul

Psykopaten kan være vanskelig å oppdage, fordi han den første tiden kan være flink til å skjule sine personlighetstrekk. De små tegnene på at det kan være noe fundamentalt galt med personligheten hans, blir derfor ikke oppdaget. Eller de blir oversett. Det er sikkert ikke alvorlig ment. Han kommer nok til å endre seg.

Gradvis vil imidlertid psykopatiske kjernetrekk som grandiositet, følelseskulde, løgnaktighet og manipulasjon bli tydeligere. Grepet festes, og han tar den fulle kontrollen. Skjer dette, kan det være vanskelig å slippe unna ham, før han har gjort seg ferdig. Før han har fått det han var ute etter.

 

For godt til å  være sant

Ingen kan egentlig forberede seg på å skulle møte en psykopat, men en ting er det viktig ikke å glemme: Er noe nesten for godt til å være sant, ja, så er det ikke sant! For de aller fleste av oss skjer nemlig miraklene kun i drømmene.

Følger man denne leveregelen, vil risikoen for å bli invadert av en psykopat reduseres betraktelig.

Ingen kommunikasjon? Skriv et brev!

Ingen skriver vel private brev til hverandre i dag. Fortsatt dukker det opp skriftlige innkallelser, orienteringer eller varsler i postkassen min, men jeg mottar ikke lenger alminnelige brev. Den mellommenneskelige brevskrivningen har utvilsomt gått ut på dato.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

En digitalisert verden

Skal noe formidles skriftlig fra en person til en annen, gjelder i dag kun e-poster, tekstmeldinger eller chatting på sosiale medier. Alt skjer raskt og umiddelbart i en digitalisert verden.; halve setninger, ordforkortelser og aktuell sjargong, ispedd smilefjes eller hjerter. Ingen  delay; budskapet fra avsender når mottaker idet send-knappen trykkes. Ikke veldig forskjellig fra muntlig kommunikasjon, spør du meg.

 

Det var stas å få brev

Kanskje er jeg nostalgisk, men jeg kan mange ganger ta meg i å savne den gammeldagse brevskrivningen. Jeg har mange gode minner knyttet til det å motta brev. Det var alltid gjevt å finne en konvolutt i postkassen, med mitt navn og min adresse skrevet med håndskrift på forsiden. (Avsenderens navn og adresse var som regel påført øverst på baksiden, gjerne med et kryss over.)

 

Jeg husker hvordan det var å stå der med den uåpnede konvolutten, og vurdere tykkelsen på den; en tykk konvolutt indikerte jo et langt brev. Åpningen av konvolutten ble gjort med verdighet, ofte ved hjelp av en brevkniv. (Det var sjelden snakk om å rive opp en konvolutt med bare hendene.) Brevet ble hentet ut, og lesningen kunne begynne. Hvis jeg ikke husker feil, var det alltid en viss høytidelighet knyttet til det å lese et brev.

sorry hand writing in white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Brevet var ment for meg personlig

For setningene jeg hadde foran meg, representerte jo noe en annen person hadde skrevet ned, nettopp med tanke på at jeg skulle lese det. Setningene var et produkt av denne personens tanker, meninger og formidlingsbehov. De utgjorde et personlig budskap til meg, gjennom sitt innhold, men sa samtidig mye om brevskriverens formidlingsevne, sannsynlige motiver, og tankegods.

 

Ved å skrive dette brevet hadde personen tatt sjansen på å blottlegge sine personlige egenskaper for meg. Vedkommende hadde rett og slett gjort noe risikofylt, for hvem kan vel med sikkerhet forutse hvordan et brev vil bli mottatt?

 

Brevene til Tromsø

Jeg husker jeg som barn skrev brev til mine besteforeldre i Tromsø. Brevene ble den første tiden skrevet for hånd, før jeg etter hvert tok i bruk skrivemaskinen. Selv om det jeg ønsket å formidle, utvilsomt hadde en aura av barnlig trivialitet omkring seg, måtte likevel hver setning formuleres så presist som mulig. For jeg ønsket jo ikke å uttrykke meg på en slik måte at budskapet kunne feiltolkes eller misforståes.

 

Dette gjelder vel også ved skriftlig kommunikasjon i dag, og kanskje har man flere virkemidler til rådighet for å understreke intensjonen i teksten. Blunkefjes, smilefjes, tommel opp og hjerter brukes nettopp for å sikre at misforståelser ikke skjer. De mulighetene hadde man ikke ved brevskrivning.

 

Om å vente på brev fra Mormor

Postgangen fra Askim til Tromsø var den gangen 3-4 dager for et alminnelig brev. Jeg visste derfor ganske nøyaktig når mormoren min hentet brevet i postkassen sin. Så var det bare å vente på at et brev ble sendt i retur. For med brevene fra mormor fulgte alltid en tikroning. Siden jeg aldri fikk penger av mine foreldre (det var ikke vanlig at foreldrene gav penger til barna sine på 60 og 70-tallet), var en tikroning en betydelig sum. Man kan trygt si at pengebeløpet virket særdeles motiverende for videre brevskrivning til Tromsø.

Girl sitting at the table reading a letter
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Kjærlighetsbrevene

Da jeg ble litt eldre, hendte det at jeg skrev brev til jenter jeg var forelsket i. Når brevene var sendt, var loddet kastet, og det var ingen vei tilbake. Et brev underveis var nemlig ugjenkallelig. Det hjalp lite å angre, og det samme spørsmålet meldte seg alltid idet konvolutten forsvant inn i sprekken på den røde postkassen: Hvordan ville hun reagere på brevets innhold?

 

Et svarbrev fra henne ville kunne besvare dette spørsmålet. Spenningen var enorm, og hver dag som gikk uten at noe brev dukket opp, opplevdes som en lidelse. Jeg husker fortsatt gleden og lettelsen de gangene jeg fant en konvolutt adressert til meg i postkassen.

 

Brevene ble tatt vare på

Brevene jeg fikk, ble som regel oppbevart. Lenge. Noen har jeg fremdeles i behold. Et brev kan leses mange ganger. Det kan også leses om igjen mange år senere. Et brev kan være det mest betydningsfulle minnet man har om annen person.

Stack of old letters on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Brevet fra Farfar

Jeg husker jeg tidlig i tenårene fikk et brev fra min farfar i Valldal. Brevet gjorde et sterkt inntrykk på meg, for han henvendte seg til meg som om jeg skulle være et vanlig menneske med en personlig integritet. Selv om jeg på mange måter fortsatt var et barn, fikk han meg til å føle meg som et selvstendig individ, og ikke bare en forlengelse av mine foreldre.

 

Jeg husker ennå følelsen av å bli tatt alvorlig, og rådene han kom med, ble derfor verdsatt på en helt spesiell måte. Dette brevet har jeg tatt godt vare på, og det hender jeg tar det frem, og leser det om igjen.

 

En oppstrammer fra Mor

I studietiden hendte det at jeg en sjelden gang mottok brev fra min mor. Jeg visste da at det var noe alvorlig hun ønsket å formidle til meg, noe hun syntes var vanskelig å ta over telefon. Ved et par anledninger var budskapet hennes en betydelig misnøye med min livsstil og væremåte, og i klartekst fikk jeg beskjed om å skjerpe meg.

 

Nå er slike beskjeder sjelden hyggelig å få, og selvfølgelig sved det i stoltheten min å få mitt pass påskrevet på denne måten. I brevs form var det likevel lettere å takle kritikken fra min mor, enn det ville vært å få den samme beskjeden ansikt til ansikt med henne.

 

Og budskapet nådde da også frem på en helt annen måte, fordi i skriftlig form har kommunikasjonen en helt annen tyngde enn om den skulle skjedd muntlig.

 

Et brev kan ha tyngde

Dette skjer fordi man kan være mer presis og direkte når man skriver et brev. Formuleringene skapes i fred og ro, og med tankens klarhet i behold vil det ofte vil være enklere å spisse sitt budskap. Ønsker man å formidle sin bekymring til en nærstående person, for eksempel en sønn eller datter, kan man i et brev samtidig uttrykke sin kjærlighet og sin omsorg.


Illustrasjonsfoto

Nå kan selvfølgelig også brev skrives i affekt, og mange har vel fått erfare at det kan være greit å vente en dag eller to med å sende et følelsesladet brev. Ikke sjelden vil man formulere seg noe annerledes når hodet har fått kjølet seg ned.

 

Ingen spor for ettertiden

Siden vi har sluttet å skrive brev til hverandre, har de aller fleste av oss også mistet muligheten til å legge igjen skriftlige spor for ettertiden. Spor som kunne ha blitt funnet av kommende generasjoner, og som kunne bidratt til å øke kunnskapen og forståelsen hos de som retrospektivt skal vurdere oss.

 

Mens det muntlige ordet er forgjengelig som et vindpust, kan det skrevne ordet stå der til evig tid. Tenk hvilken historisk informasjonskilde gamle, oppbevarte brev kan være når man ønsker å skaffe seg kunnskap om en avdød person. Tidsånden som preget personen. Relasjonene. Kommunikasjonsformen.

 

En uerstattelig kommunikasjonsform

Men vi har også gitt fra oss en kommunikasjonsform som aldri kan erstattes av tekstmeldinger, mails eller sosiale medier. Gradvis har vi gitt avkall på et unikt virkemiddel i den mellommenneskelige kontakten, uten at dette har vært et bevisst valg hos oss. Utviklingen har bare gått den veien. Brevet har måttet vike for pc og smarttelefon.

 

Brevet som kofliktløser

Det behøver imidlertid ikke forbli slik. Det er ikke for sent å gjenoppta brevskrivningen. For er ikke dette en kommunikasjonsform som savnes i mange situasjoner? Jeg tenker særlig på situasjoner hvor kommunikasjonen har låst seg, eller har stanset opp på andre måter. Hvor meningsutvekslingen druknes i støyen av uenighet. Hvor budskapet aldri når frem på grunn av en pågående konflikt. Hvor bekymringen ikke kan formidles som en følge av aggresjon. Eller feighet.

 

Kan ikke et brev da være veien å gå? For de fortvilte foreldrene som ikke får sin datter i tale. For den plagede sønnen som ønsker å gi en tilbakemelding til sin aldrende far, som hele tiden vegrer seg for den oppklarende samtalen. For kvinnen som i så mange år har hatt dårlig samvittighet for at hun i sin tid såret ham som var så forelsket i henne.

 

Brevets kraft

Brevets kraft må aldri undervurderes. La oss derfor begynne å skrive brev til hverandre igjen. La brevkunsten få sin renessanse. Uten brevet er nemlig den mellommenneskelige kommunikasjonen mangelfull og haltende. 

Det er en annerledes virkelighet på lukket avdeling.

Det finnes ikke en felles virkelighet for oss alle. Heller er det slik at det eksisterer mange virkeligheter. Min virkelighet kan derfor være veldig forskjellig fra din. I så fall betyr dette at du og jeg ser verden fra ulike ståsteder. Den virkeligheten jeg opplever, vil være med på å forme mine meninger og holdninger. Det samme vil gjelde for deg; din virkelighet vil påvirke dine synspunkter og overbevisninger.

 


Vor Frue Hospital                                         Foto: Tone Fredø
 

Forskjellige virkeligheter

Siden vi opplever forskjellige virkeligheter, kan jeg da forvente at du skal forstå hvorfor jeg tenker som jeg gjør? Og hvis du ikke forstår meg, hvordan kan du da anerkjenne mine synspunkter?

Min virkelighet

La meg fortelle om den yrkesmessige virkeligheten som har vært min de siste 10 årene. Jeg har i denne perioden jobbet som overlege på lukkede, psykiatriske sengeposter. Lukkede sengeposter finner man innen akuttpsykiatri, intensivpsykiatri eller sikkerhetspsykiatri.

 

Oppklaring av begreper

Blir man alvorlig psykisk syk, og er i behov av en innleggelse på en lukket sengepost, legges man inn på en akuttpsykiatrisk avdeling. Ser sykdomsforløpet ut til å bli langvarig, flyttes man fra akuttpsykiatrisk over til en intensivpsykiatrisk avdeling. Blir man som en følge av sinnslidelsen ansett som en fare for sine omgivelser, kan man søkes overført til en sikkerhetspsykiatrisk avdeling.


Regional sikkerhetsavdeling                             Foto: Fred Heggen
 

Mennesker med alvorlig psykisk sykdom

Dette betyr at jeg i mange år har måttet forholde meg til mennesker med alvorlige, psykiske lidelser. Jeg har blant annet møtt mennesker med schizofreni, bipolar lidelse, alvorlig depresjon eller ulike typer personlighetsforstyrrelser. Ikke bare har jeg møtt dem, men jeg har også forsøkt å behandle dem.

Behandlingen som gis på en lukket avdeling, kan være basert på frivillighet, eller den kan være understøttet av tvangstiltak. Tvangen som benyttes, har som formål å sikre en adekvat og forsvarlig behandling. Eller den ses på som en nødvendighet for å unngå at pasienten skader seg selv eller andre.

 

Om å dele en virkelighet

Virkeligheten jeg opplever på arbeidsplassen, deler jeg med en rekke andre yrkesgrupper. Dette fordi behandlingen på en psykiatrisk avdeling er tverrfaglig. Det kan være at vi har forskjellige oppgaver og tilnærminger, men uansett hvilken profesjon man tilhører, har vi et felles mål om å gjøre pasienten frisk eller symptomfri. Lykkes vi ikke med dette, klarer vi likevel alltid å oppnå en bedring av pasientens psykiske helsetilstand.

ECT

I min virkelighet føles det ikke unaturlig å tilby ECT («elektrosjokkbehandling») til en pasient med en alvorlig depresjon. Dette fordi jeg på arbeidsplassene mine har møtt mange mennesker med den invalidiserende og potensielt dødelige sykdommen, alvorlig depresjon. Jeg har også gitt mange av dem ECT, og jeg har erfart den utrolig gode effekten denne behandlingsformen har hos mennesker med denne alvorlige diagnosen.


Utstyr til ECT                                               Foto: Fred Heggen
 

Antipsykotiske legemidler

I min virkelighet føles det heller ikke unaturlig å tilby behandling med antipsykotiske legemidler. Veldig mange av de som er inneliggende på disse avdelingene, har nemlig en psykoselidelse. De psykotiske symptomene er ofte gjennomgripende og overstyrende, og kan føre til en total realitetsbrist hos pasienten.

En forutsetning for å gjøre pasienten tilgjengelig for samtaleterapi eller andre terapiformer, er at han først blir mindre preget av psykotiske symptomer. For å få ham dit, må han behandles med antipsykotisk medisin.

 

Eller sagt på en annen måte: Uten antipsykotiske legemidler ville lukkede avdelinger i psykiatrien havarert i løpet av kort tid.

 

Går ikke den psykotiske pasienten med på en medikamentell behandling, vil jeg derfor ikke nøle med å fatte vedtak om tvangsmedisinering. Et slikt vedtak kan pasienten påklage til Fylkeslegen. Får ikke pasienten medhold på klagen, iverksettes den medikamentelle behandlingen.

Motstand mot tvangsbruk

Jeg vet at mange reagerer negativt på bruken av tvang i psykiatriske avdelinger. Mange himler  med øynene når de får kjennskap til at det fortsatt gis elektrosjokkbehandling på norske psykiatriske sykehus. Og bruken av antipsykotiske legemidler møter sterk motstand i antipsykiatriske miljøer og i såkalte interessegrupper. For ikke å snakke om tvangsmedisineringen, da.

 

Selv om det kan være mange grunner til denne motstanden, mener jeg den først og fremst skyldes det faktum at vi opplever forskjellige virkeligheter. Som jeg skisserte innledningsvis, er ikke min virkelighet på en lukket, psykiatrisk sengepost den samme virkeligheten man møter utenfor sykehuset. Det har jeg selv fått erfare de siste tre månedene, hvor jeg har jobbet i Akutteamet til Lovisenberg distriktpsykiatriske senter (Lovisenberg DPS).


Lovisenberg DPS i Hagegata 32 , Tøyen                 Foto: Fred Heggen
 

Min nye virkelighet

Verden ser virkelig helt annerledes ut herfra enn hva som var tilfelle da jeg var på en intensiv sengepost på Vor Frue Hospital. I min nåværende stilling på Lovisenberg DPS møter jeg mennesker med store og mindre store problemer, og stort sett klarer vi (behandlingsteamet) å løse disse problemene uten en innleggelse på akuttpsykiatrisk avdeling. Det foreskrives sjeldnere antipsykotiske legemidler, og det kan være tilstrekkelig å gi lavere doser enn det man ofte må gjøre på en lukket avdeling.

 

Bortsett fra de gangene vi må tvangsinnlegge noen på akuttpsykiatrisk avdeling, skjer mesteparten av behandlingen og oppfølgingen på frivillig basis. I denne virkeligheten fungerer dette. På en lukket avdeling er det ikke alltid at frivillighet fungerer.

Mitt første møte med akuttpsykiatrien

For den virkeligheten man møter på en lukket avdeling, kan være vanskelig for utenforstående å fatte fullt ut. Det fikk jeg selv erfare, da jeg for første gang skulle ha mitt virke på en akuttpsykiatrisk avdeling.

 

Da hadde jeg allerede vært to år i spesialisering på et distriktpsykiatrisk senter i Mysen. Før dette hadde jeg praktisert som fastlege i 13 år. Jeg hadde med andre ord en lang fartstid som lege, og jeg hadde en rekke erfaringer med psykiatriske pasienter. Jeg burde med andre ord ha vært godt forberedt til legestillingen på en akuttpsykiatrisk avdeling.

En virkelighet jeg ikke hadde forventet 

Likevel opplevde jeg det første møtet med pasientene i den akuttpsykiatriske avdelingen på Ullevål sykehus som surrealistisk og oppskakende. For dette var en virkelighet jeg ikke hadde opplevd tidligere. Aldri hadde jeg vel kunnet forestille meg at mennesker kunne bli så preget av sine psykiske lidelser.

Intensiteten og uttrykksformen var noe helt annet enn hva jeg tidligere hadde erfart. Uforutsigbarheten, kombinert med et skyhøyt symptomtrykk, gjorde meg i starten redd og usikker. Gradvis vennet jeg meg til min nye virkelighet, og kunne gå inn i rollen som behandler.

Mannen som nesten ble drapsmann

Senere, på et annet sykehus, skulle jeg få erfare hva mangel på adekvat medisinering i verste fall kan føre til. En ung, kvinnelig sykepleier ble, uten forvarsel, angrepet fysisk - og forsøkt drept - av en mannlig pasient. Denne mannlige pasienten hadde nektet oppstart med antipsykotisk medisin, og det var nå snakk om tvangsmedisinering.

 

Den kvinnelige sykepleieren overlevde mishandlingen mirakuløst, men fikk varige men. Hendelsen satte naturlig nok sitt preg på hele avdelingen i lang tid. Pasienten, som i psykotisk tilstand nesten var blitt drapsmann, ble i rettssaken som fulgte, funnet utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og han ble dømt til behandling. Han ble behandlet med antipsykotiske legemidler, kom ut av psykosen, og har nå fungert helt fint i flere år. Med medisiner!

Hvordan skal du kunne forstå?

Til tross for mange års erfaring som lege klarte jeg altså ikke å forestille meg det trykket som ventet meg på en lukket avdeling. Jeg kan derfor ikke forvente at du skal gjøre det. For du har kanskje aldri jobbet der. Heller ikke har du vært innlagt på psykiatrisk sykehus. Så du har derfor ingen forutsetninger for å vite hva som foregår innenfor de låste sykehusdørene. Det vil imidlertid ikke være unaturlig om du har en rekke fantasier om såvel behandlingsmetoder som behandlingseffekt.

 

Nei, jeg forventer ikke at du skal forstå min virkelighet. Men jeg skulle likevel ønske at du ville anerkjenne den, slik jeg selvfølgelig må anerkjenne at min virkelighetsforståelse ikke er like gangbar overalt.

Gjensidig respekt

Gjensidig respekt er nesten alltid den beste garantien for at konstruktive debatter kan finne sted. Uten konstruktive debatter i forkant blir det sjelden vellykkede endringsprosesser. Og enda viktigere: Uten en solid faglig forankring vil endringsprosessene aldri lykkes.

 

.

 

 

 

 

 

En helseminister på ville veier

Helseminister Bent Høie mener det brukes for mye tvang i norsk helsevesen. Han lanserer nå forslag til lovendringer, som han tenker vil endre på dette. Enkelte av forslagene er dessverre ukloke og upresise, og har ingen forankring i fagmiljøene innen psykisk helsevern.

 

Foto: Bjørn Studedal

I morgen var jeg alltid en løve

Høie har lest boken til Arnhild Lauveng, I morgen var jeg alltid en løve, og han refererer flittig fra denne i kronikken i Aftenprosten den 12.04.16. Første og siste del av kronikken er forøvrig viet til en episode som den samme Lauveng hevder hun ble utsatt for i forbindelse med en innleggelse på et psykiatrisk sykehus, og det skal ikke være noen tvil om hva som er Høies budskap:

I stedet for tvangsbruk må legene lære seg å respektere pasientene.

Et oppgjør med psykiaterne

For det er selvfølgelig legene - psykiaterne - Høie vil stramme opp. Psykiaterne tar, i følge helseministeren, for lett på det med tvangsbruk. "Bruk av tvang overfor syke mennesker skal ikke være noe lett valg", skriver Høie, før han slår fast: "Derfor skal tvang alltid være siste utvei."

 

Jeg må nesten klype meg i armen når jeg leser dette. Tror virkelig Høie at tvangsbruk er noe psykiatere tyr til med letthet?  Forestiller han seg at bruk av tvang er noe leger foretrekker fremfor frivillige behandlingstiltak? Ja, tydeligvis er det slik Høie tenker, og han påstår da også at "mye tyder på at tvang noen ganger blir tatt i bruk før alt annet er prøvd."

Hvordan vet Høie det? Kan han dokumentere denne påstanden?

 

Kontrollkommisjonens oppgaver

Høie skriver: "Dagens regler sikrer ikke godt nok at pasienter blir hørt før, under og etter bruken av tvang."

Har Høie belegg for å hevde dette? Har ikke helseministeren fått med seg at det til enhver psykiatrisk institusjon er tilknyttet en Kontrollkommisjon?

 

Dette er en kommisjon som er uavhengig av institusjonen, og som alltid ledes av en jurist. Alle tvangsvedtak som fattes, må begrunnes av den faglig ansvarlige spesialist. Det er Kontrollkommisjonen som går gjennom begrunnelsene, og som vurderer lovligheten og hensiktsmessigheten av de ulike tvangstiltakene.

 

Alle tvangsvedtak som fattes av psykiatere eller psykologspesialister kan av pasienten påklages til Kontrollkommisjonen. Klagen vil bli behandlet i et rettsmøte, hvor pasienten møter Kontrollkommisjonen sammen med sin advokat. I tillegg er sykehuset representert ved en spesialist.

 

Mistillit mot kontrollkommisjonene

Mener Høie at de uavhengige kontrollkommisjonene ikke fungerer som de skal? Er det helseministerens syn at de ikke gjør jobben sin, som jo skal være å sikre og ivareta pasientrettighetene?  Uansett hva han skulle mene med sine formuleringer, er det oppsiktsvekkende at en helseminister  direkte eller indirekte - uttrykker en så stor mistillit mot et eksisterende og velfungerende kontrollorgan.

 

Avskaffelse av det tvungne psykiske helsevernet

"Vi kommer til å foreslå at pasienter som er samtykkekompetente, får rett til å avslutte tvangsbehandling og rett til å nekte å ta imot tilbud om behandling."

Forstår Høie hva han her går inn for? At det skal være mulig for alvorlig sinnslidende pasienter selv å avgjøre om behandlingen skal fortsette. At pasientene skal kunne motsette seg at behandling i det hele tatt iverksettes. Hvis denne lovendringen gjennomføres, avskaffes i realiteten det tvungne psykiske helsevernet. 

 

Når man i dag fatter et tvangsvedtak om behandling, er dette, logisk nok, som en følge av at pasienten motsetter seg den behandlingen som tilbys. Pasienten ønsker altså ingen behandling. For i det hele tatt å komme i gang med en behandling som pasienten avviser, blir det nødvendig å fatte vedtak om tvungen behandling. Jeg har til dags dato ikke opplevd at et slikt vedtak fra min side har overbevist noen pasient om at psykiatrisk behandling er veien å gå.

 

I praksis vil helseministerens forslag innebære at det heretter vil bli opp til pasienten selv å bestemme om behandling skal skje eller ikke, uavhengig av vedkommendes psykiske helsetilstand. De mest psykotiske, maniske eller selvmordstruede menneskene er de som i dag er gjenstand for de fleste tvangsvedtakene. Fordi de er behandlingstrengende, men motsetter seg behandlingstilbudene.

 

Får Høie det som han vil, vil disse pasientgruppene i fremtiden verken kunne holdes  tilbake på avdelingen, eller behandles, mot sin vilje. Har Høie tenkt over hva slags konsekvenser dette vil få for alvorlig psykisk syke mennesker og deres pårørende? Eller for samfunnet?

 

En helseminister uten tro på antipsykotiske legemidler?

«Vi vet at mange pasienter i psykisk helsevern opplever tvangsmedisinering som et overgrep. Derfor vil vi forlenge undersøkelsestiden fra tre til fem døgn før man kan gå inn for tvangsmedisinering.» Skriver Høie.

 

Ja, hva betyr dette i praksis? Det betyr at en pasient som fremviser symptomer på en alvorlig sinnslidelse (psykose eller mani), og som nekter å ta imot forordnet medikasjon, skal gis anledning til å gå umedisinert inne på avdelingen i fem døgn, før behandleren kan fatte vedtak om tvangsmedisinering. I dag kan et slikt vedtak fattes etter 72 timer, dvs tre døgn.

 

Når man som behandler fatter vedtak om tvangsmedisinering, er det fordi man mener pasientens psykiske helsetilstand er så dårlig at det er nødvendig å komme i gang med en medikamentell behandling, selv om pasienten altså motsetter seg dette.

 

Når Høie nå foreslår at man må vente i ytterligere to døgn før et vedtak kan fattes, må jo det nesten bety at Høie egentlig ikke har noen tro på antipsykotiske legemidler. For hadde han hatt det, ville han jo innsett at det ikke er noen fordel, verken for pasienten eller sykehuspersonale, å utsette behandlingsstarten med to døgn.

 

Disse to døgnene kan nemlig bli svært lange og krevende hvis pasienten hele tiden går til fysisk angrep på personale. Eller hvis pasienten på psykotisk grunnlag bedriver alvorlig selvskading. Eller hvis den maniske pasienten hele tiden blamerer seg, og tøyer grensene.

 

Og er det slik at Høie ikke har noen tro på antipsykotiske legemidler, så er dette i så fall svært alvorlig for norsk psykiatri. For hvordan skal et fagmiljø forholde seg til en helseminister som ikke anerkjenner medikamentell behandling mot psykoser?

 

Intervjuet i Aftenposten

 Leder i Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem, får i Aftenposten den 12.04.16 anledning til å kommentere Høies påstand om for mye tvang i psykiatrien. Bergem sier: Det er ingen psykiatere som liker å utøve tvang, men av og til finnes det ikke gode alternativer. Vi er absolutt innstilt på lovendringer. Vi skulle bare så gjerne være med i diskusjonene.

 

 

Helseminister Høie fastholder i intervjuet at det er for mye og feil bruk av tvang. Høie sier han forstår at en del av tiltakene vil møte motstand fra ulike fagmiljøer. " - Men historien har vist oss at hvis vi hadde overlatt dette til fagmiljøene alene, ville det gått galt av sted." Slår den norske helseministeren bombastisk fast. Han som valgte å lytte til brukerorganisasjonene og interessegruppene, men som (bevisst?) unnlot å rådføre seg med fagfolkene innen psykisk helsevern.

 

Arroganse er aldri kledelig. Selv ikke for en helseminister.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

hits