Søstrene som sverget troskap til IS

Hva får to norsk-somaliske tenåringsjenter til å reise fra trygge Norge for å slutte seg til terrororganisasjonen, IS? Hvorfor velger to søstre fra Bærum å bryte tvert med sin familie, og i stedet vie sine liv til kampen for et utopisk kalifat i Midt-Østen? På hvilket tidspunkt i livet gikk de fra å være religiøst søkende til å bli hard-core islamister?


Tø søstre.                                            Illustrasjonsfoto

To søstre

Åsne Seierstad forsøker å gi oss svarene i sin bok, "To søstre," en bok som sannsynligvis lå under mangt et juletre i 2016. Forfatteren presenterer en utfyllende historie om de to søstrene og de omgivelsene som ganske sikkert satte sitt preg på dem, men jeg savner likevel en forklaring på hva det var som gikk galt. Eller hvorfor det gikk galt.

Selv om jeg innerst inne vet at jeg da ber om noe som Seierstad umulig kan gi. Først og fremst fordi hun ikke har møtt eller snakket med søstrene, og derfor har måttet forholde seg til de opplysningene omgivelsene har kunnet komme med.

For noe gikk unektelig galt med de to jentene. Fra å være to ordinære tenåringsjenter, som hadde venninner, og som var flinke på skolen, utviklet de seg til hjernevaskede ekstremister, uten evne til se nyanser eller alternative fortolkninger. Hvordan oppstod egentlig denne religiøse fanatismen? Når bikket det over?

Flere hendelser

Det finnes kanskje ikke en isolert hendelse som vil kunne forklare dette. I stedet kan det være flere hendelser som over tid førte søstrene inn i den islamistiske tankegangen, hvor alt til slutt handlet om hva som skulle skje foran Allah på Dommens dag.

Mange forvarsler

Jentenes far har i ettertid hevdet at avreisen til Syria kom "uten forvarsel." Leser man boken til Seierstad, vil man imidlertid se at forvarslene har vært mange, og at de har vært der over tid. Når begge døtrene dine stiller i niqab på skolen (den yngste på ungdomsskolen), og man som forelder blir innkalt av skoleledelsen til flere bekymringssamtaler, bør det kanskje ringe en varsellampe.


Niqab                                                      Illustrasjonsfoto

Når døtrene dine blir stadig mindre opptatt av skole og karakterer, og i stedet bruker stadig mer av sin tid på religiøse sysler, enten det er bønnestunder på skolen, eller kveldsmøter med Islam.net, bør man som forelder kanskje være litt bekymret. Det at døtrene etter hvert begynner å vanke sammen med sentrale medlemmer av Profetens Ummah, bør heller ikke være uproblematisk.

Ikke bli for norske

Det hevdes i boken at jentenes foreldre ikke var særlig religiøse. Likevel var det ingen av dem som reagerte med særlig bekymring over den stadig mer aggressive og dogmatiske trosretningen begge døtrene la for dagen. Snarere tvert imot, kan man få inntrykk av. Var det ikke slik at de egentlig var ganske så fornøyd med døtrenes engasjement i ytterliggående, islamistiske organisasjoner?

For hvis døtrene holdt seg til slike miljøer, ble de i hvert fall ikke for norske. Marerittet for mange innvandrerforeldre er jo nettopp det at barna skal bli for norske. Heller for religiøse enn for norske, er mantraet i visse kretser. Religiøs indoktrinering av barna benyttes med andre ord som en vaksinering mot vestlige verdier, holdninger og livssyn.

Koranskole hver søndag

Hvorfor skulle ellers søstrenes foreldre (sammen med andre somaliske foreldre) leie inn en islamistisk koranlærer, som holdt koranskole hver søndag. (Jeg betegner læreren som islamistisk, og ikke muslimsk, fordi han forkynte en politisk variant av islam.) Koranlæreren var en ung somalisk mann, som ikke ville svare konkret på om han var tilhenger av terrororganisasjonen al-Shabaab. Mens den eldste sønnen i familien (broren som aldermessig stod mellom de to søstrene) etter hvert tok avstand fra predikantens ekstreme fortolkninger av islam, var søstrene hans langt mer lydhøre.

Mer vanlig enn vi tror?

Så, er historien om koranskolen unik? Nei, dessverre. En somalisk bekjent kunne fortelle meg at det nok er langt mer vanlig med slike koranskoler i det somaliske miljøet enn det man er klar over. Og man har ingen garanti for at koranlærerne ikke sverger ed til islamistiske bevegelser. Det er imidlertid få som våger å protestere mot denne praksisen, da en slik protest vil kunne sette slektningene i Somalia i fare.


IS marsjerer

Hvis dette er riktig, betyr det at det i dag finnes flere foreldre-finansierte koranskoler i Norge, som praktiserer en ekstrem tolkning av islam, og hvor målet må være å radikalisere så mange som mulig, så mye som mulig. At dette vil slå negativt ut på integreringen av somaliere i det norske samfunnet, er åpenbart. I verste fall kan eksistensen av koranskolene gjøre det vanskelig å stanse vervingen til IS, al-Shabaab, eller andre terrororganisasjoner, i årene som kommer.

Nok får være nok!

Med et glødende engasjement i Islam.net på hverdagene, og en koranlærer som priset martyrdød og hellig krig på søndagene, var det kanskje ikke så rart at søstrene bestemte seg for at nok fikk være nok. Etter hvert hatet de jo alt det norske, og de så ikke lenger for seg en fremtid i et land med en - i deres øyne- vantro befolkningsmajoritet.

I deres verdensbilde var det muslimene som ble angrepet og drept over store deler av verden, og søstrene bar på en drøm om en dag å kunne vise sin solidaritet i praksis med menneskene som levde i det selvoppnevnte kalifatet i Midt-Østen.

Med fokus på dommedagen

Avgjørelsen om å reise ble sannsynlig tatt den dagen da jentenes religiøse fokus ensidig var rettet mot Dommedag. Stunden som kommer når det jordiske livet avsluttes. Døden. Møtet med Allah, hvor gjerningene i det jordiske livet evalueres, og hvor det blir avgjort hvor man skal tilbringe det virkelige livet, i paradiset eller i helvete.

Martyrdøden sikrer ikke bare en billett til paradiset for en selv, men den gjør det også mulig å bringe med seg 70 familiemedlemmer eller venner. Slik de to søstrene resonnerte, ville dette være den eneste muligheten foreldrene og søsknene hadde til å unngå et evig liv i helvete.

Paradiset venter

Valget om å reise var derfor ikke så vanskelig å ta. Satt opp mot en slik belønning på dommedag, var det å bryte med familien i Norge ingenting å snakke om. Heller ikke var alle forsakelsene de måtte gjøre i sin nye tilværelse i Syria, noe å bry seg om.

Som gifte kvinner i kalifatet ville de være sine menns eiendom, og de kunne godt sperres inne i hjemmet resten av livet. Det spilte ingen rolle; paradiset ventet. De kunne risikere å bli drept - sammen med sine barn - i krigshandlinger. Det spilte ingen rolle; paradiset ventet.

Farens desperasjon

For søstrenes foreldre og søsken kom uansett jentenes utvandring til Syria som et sjokk. Faren reiste til og med etter dem, for å forsøke å overtale dem til å bli med tilbake til Norge. Men de ønsket seg ikke tilbake til Norge. De hadde tatt et valg, og dette valget var et resultat av flere års religiøs påvirkning. Skulle de ha gjort et annet valg, måtte de ha blitt stanset på et langt tidligere tidspunkt. De var nå sikre i sin sak, og de ønsket å leve sine liv i Syria.

Morens valg

At foreldrene følte seg sveket av sine døtre, er ikke vanskelig å forstå. To døtre gift med IS-krigere i Syria ville vært en ekstrem psykisk påkjenning for enhver forelder, og mange ville hatt store problemer med å slå seg til ro med dette. Desto vanskeligere er det da å forstå morens avgjørelse om å ta de to yngste sønnene ut av norsk skole, reise til Somalia med dem, for der å innrullere dem i en koranskole. 

Hvordan kunne de velge så forskjellig?

Hva angikk religionen, valgte den eldste broren en helt annen vei enn sine søstre, til stor fortvilelse for moren. Han tok etter hvert avstand fra islam, og også han følte seg sveket da søstrene reiste. Hvordan kunne han og søstrene, som hadde vokst opp sammen i Norge, velge så forskjellige livs- og trosretninger?

Jeg kan selvfølgelig ikke besvare dette spørsmålet, siden jeg verken har truffet familien eller søstrene. Men teoretisk sett kan det være mange grunner til det.

Sårbarhetsområder

Religiøs eksponering vil utvilsomt være en mulig forklaring. Mens broren kun måtte forholde seg til koranlæreren på søndagene, var søstrene påvirket av ekstrem islamisme også andre dager i uken. For dem ble det etter hvert snakk om klassisk hjernevask. 

Ulike sårbarhetsområder kan også være noe av forklaringen. Det kan være sårbarhet i forhold til identitet; kanskje hadde søstrene større problemer med å finne en identitet som kunne forene både det norske og det somaliske. Og kanskje ble religionen i begynnelsen et hjelpemiddel i dette prosjektet. Moren deres brydde seg aldri om å lære seg norsk, og hennes største frykt var at barna hennes skulle bli for norske. Kanskje ikke så rart at døtrene hennes slet med å finne sin identitet i Norge.

Det kan også være at søsknene har hatt forskjellige sårbarhetsområder i personlighetsstrukturen, det som betegnes som narsissistisk sårbarhet. Har man en stor narsissistisk sårbarhet vil man lettere bli manipulert av autoritetspersoner. Man vil dessuten ha en betydelig krenkbarhet, og kan også bli krenket på andres vegne, som hvis man mener muslimer blir utsatt for overgrep i andre deler av verden. 

Det kan selvfølgelig heller ikke utelukkes at søstrene hadde en helt annen tilnærming til religiøse spørsmål enn sin bror. Kanskje fant religionen en helt annen klangbunn hos dem, og gav dem svar på eksistensielle spørsmål de var opptatt av.

Et element av opprør?

Eller kan det ligge et element av opprør i søstrenes valg av trosretning? Ved å velge en så ekstrem tolkning av islam som det IS har gjort, frigjør man seg faktisk fra foreldrenes klamme grep om så vel seksualitet som valg av fremtidig livspartner. Plutselig er foreldrene satt på sidelinjen, og man må ikke lenger gifte seg med en somalisk fetter. Man kan i prinsippet gifte seg med hvem man vil, bare han er sunnimuslim.

En trist historie

Noen fullgod forklaring får vi nok aldri. Uansett er historien om de to søstrene en trist historie. Og den er trist på flere plan. Fordi den er uten vinnere. Fordi den ikke vil ende godt. Fordi den sannsynligvis vil gjenta seg i andre familier. Mange ganger. 

- Moren min er bipolar

Skam er en fantastisk serie, og den når stadig nye høyder! Når Even blir manisk, og en sjokkert Isak ikke lenger vet hva han skal tro om kjærlighetsforholdet mellom dem, settes sykdommen, bipolar lidelse, på dagsordenen med et smell.


Bilde fra Skam, sesong 3. NRK.
 

Plutselig er ekstra svingende sinnsstemning - bipolaritet- noe vi alle må forholde oss til, enten vi vil eller ikke. I hvert fall hvis vi fortsatt vil følge med på Skam.

Ingen big deal

Når Magnus, en i kompisgjengen, under en skolelunsj forteller, som det skulle være den naturligste ting i verden, at han har en mor som er bipolar, har dette sannsynligvis større påvirkningskraft når det gjelder åpenhet om psykiske lidelser, enn alle tidligere åpenhetskampanjer til sammen. Måten han forteller dette på, får Isak - og alle oss andre? - til å senke skuldrene, og se på bipolar lidelse som noe helt annet enn en personlig tragedie.

Magnus: Moren min er bipolar.

Isak: Har du en gal mor?

Magnus: Hun er ikke gal, hun er bipolar.

Hun er helt normal

Når moren til Magnus klarer å leve med denne sykdommen, hvorfor skal ikke da Even kunne gjøre det? Og er man bipolar, så er det ikke slik at man er høyt oppe eller langt nede mesteparten av tiden, kan Magnus fortelle. Moren hans er helt normal, slår han fast. Hun har bare perioder hvor hun er deppa eller gira.

Sårbarhet for stemningssvingninger

Ja, og for de aller fleste med bipolar lidelse er det da også slik. De maniske eller depressive episodene dukker opp av og til, men jevnt over har man en stabil sinnsstemning. At både manier og depresjoner kan ha et høyt symptomtrykk, og virkelig skape ubehagelige etterdønninger, er noe annet. Poenget er at man likevel er en helt normal person. Man har bare en sårbarhet for stemningssvingninger.

Medisiner kan være nødvendig å innta

Mange med bipolar lidelse bør bruke medisiner for å forhindre maniske eller depressive episoder. Dessverre er det mange grunner til at bipolare mennesker velger ikke å innta sine medisiner. En viktig grunn til at dette skjer, er at de i så fall ville måtte erkjenne at de har en bipolar lidelse.

En slik erkjennelse sitter dessverre veldig langt inne hos mange, fordi bipolar lidelse, som de fleste andre såkalte psykiske lidelser, er forbundet med skam. Selv i 2016 vil en person med bipolar lidelse kunne føle seg stigmatisert i samfunnet, og på grunn av sin diagnose føle seg unormal, svak og mislykket. 

Går det mot aksept og toleranse?

Gjennom Skam har forhåpentligvis bipolar lidelse tatt et langt steg i retning aksept og toleranse. Ved at Even viser at han - til tross for sitt handicap -  er en helt alminnelig, normal person, som tenker, føler og reagerer som de fleste andre mennesker, vil også stigmaet kunne forsvinne.

Når Magnus forteller så klokt og åpenhjertig om sin bipolare mor, som han tydeligvis digger, til tross for at hun kan gjøre mye rart når hun blir manisk, bør ikke lenger det å ha en bipolar lidelse, være forbundet med skam og fortielse.

Moren min er ikke gal, hun er bipolar! Det går bare ikke an å si det på en bedre måte.

Frikjent: Hvorfor vendte han hjem?

Av de som reiser fra hjemkommunen sin for å studere eller arbeide, er det alltid noen velger å flytte tilbake. For noen er dette en helt naturlig prosess. Ett eksempel kan være den unge kvinnen som venter sitt første barn, og av den grunn ønsker å bo i nærheten av sin mor. For andre er motivet for en tilbakeflytting til opprinnelsesstedet noe vanskeligere å begripe. Hadde man uoppgjorte ting der? Eller var det kanskje noe man skulle bevise?


Nicolai Cleve Broch som Aksel Nilsen i Frikjent. TV2 
 

TV-serien Frikjent

En som også vender tilbake til hjembygda, er karakteren, Aksel Nilsen, i serien, "Frikjent". Selv om han har en veldig spesiell bakgrunnshistorie, som kompliserer tilbakekomsten hans, er det likevel elementer i prosessen han går gjennom, som må sies å være allmenngyldige. Det spesielle med Aksels historie er at han tyve år tidligere ble stemplet som drapsmann av bygdefolket. Hjemkomsten til den fiktive bygda, Lifjord, blir da også svært dramatisk og omskiftende.

(Til de som har planer om å se denne serien, men som ennå ikke har rukket det, vil jeg advare om at jeg kanskje kommer til å røpe noe av handlingen i dette blogginnlegget.)

 Bakgrunnen

Aksel Nilsen blir altså i ung alder mistenkt og anklaget for drapet på sin kjæreste, Karine. I rettssaken som følger, blir han imidlertid frikjent, mye takket være vitnemålet til en ung kvinne han har et nært forhold til. I bygdefolkets øyne er han likevel den skyldige, og med dette bakteppet forlater han hjemkommunen.

Aksel flytter etter hvert til Malaysia, hvor han gjør det meget bra i et investeringsselskap. Han gifter seg med en vakker kvinne, og sammen får de en sønn. En dag får han en telefon fra Karines far, som informerer ham om at hjørnestensbedriften i Lifjord står i fare for å skulle bli nedlagt. Aksel overtaler sin sjef til å kjøpe seg inn i denne bedriften, og sammen med sin lille familie reiser Aksel fra Kuala Lumpur i Malaysia til Lifjord i Norge for å bli bedriftseier.

Returen til Lifjord

Vel fremme i Lifjord får han en blandet mottakelse. Mens Karines far har et forbausende positivt og jovialt forhold til Aksel, viser det seg at Karines mor har hatet Aksel intenst siden drapet på datteren for tyve år siden. Hun er nemlig hellig overbevist om at det var Aksel som drepte Karine. Som om ikke det er nok, så er moren dessuten tungt involvert på eiersiden i firmaet som Aksel forsøker å redde, og hun gir ham klar beskjed om å holde seg unna.

Den avvisende moren

Verken moren til Aksel eller hans yngre bror viser noen glede over å se ham igjen. Mens forholdet til broren bedrer seg i løpet av serien, blir det tidlig klart at det dårlige forholdet til moren ikke lar seg reparere. Sjelden har jeg sett en tydeligere avvisning fra en mors side enn den Aksel opplever i tiden etter hjemkomsten. Mens hun pleier et nærmest incestuøst forhold til hans yngre bror, legger hun etter hvert ikke skjul på at hun hater Aksel.


Nicolai Cleve Broch (Aksel) og Anne Marit Jacobsen (moren) i Frikjent. TV2
 

Fiendtlighet

Også bygdefolket nærer en blanding av mistro, hevntrang og misunnelse mot ham, og hele tiden minnes han om at frikjennelsen for drapet ikke blir ansett som rettferdig. For bygdefolket flest er det Aksel som er drapsmannen, uavhengig av domsslutning.

Det viser seg dessuten at kona til Aksel ikke har vært klar over drapsmistankene som var klebet til ektemannen for tyve år siden. I tillegg skiftet han etternavn da han flyttet til utlandet. Når disse omstendighetene blir kjent for henne, begynner hun selvfølgelig å lure på hvem hun egentlig har giftet seg med.

Hvorfor blir han værende?

Aksel Nilsen blir altså hatet av den avdøde kjærestens mor. Han blir avvist av sin egen mor. Han møter fiendtlighet blant bygdefolket, som fortsatt mener han drepte Karine. Hjørnestensbedriften lar seg ikke redde. Og han får ekteskapelige problemer som en følge av returen til Lifjord.

Likevel blir han værende. Ville ikke det enkleste for ham - og for alle de andre, inkludert hans kone og sønn - være at han reiste tilbake til sin trygge og komfortable tilværelse i Malaysia? Ja, tilsynelatende ville dette være det beste for Aksel, men det er bare det at Aksel har en rekke motiver - både bevisste og ubevisste - for ikke å forlate Lifjord.

Motiv for å bli værende: Redningsmannen

Det første motivet hans for å vende hjem, er hans ønske om å fremstå som bygdas redningsmann. I Aksels hode er oppgaven med å berge bygdas hjørnestensbedrift - og sikre mange arbeidsplasser - hovedgrunnen til at han kommer tilbake. Bygdefolket som i sin tid ikke ville ha ham, som stemplet ham som en simpel morder, og som tvang ham til å rømme fra hjemkommunen i skam, skal nå få oppleve at Aksel Nilsen er den personen som gir bygda håp om en fremtid.


Ingar Helge Gimle (Karines far) og Nicolai  Cleve Broch (Aksel) i Frikjent. TV2
 

Motiv: Renvaske navnet

Ganske snart blir det klart at et enda viktigere, underliggende motiv for å bli værende i Lifjord, er behovet for å få navnet sitt renvasket for de vedvarende anklagene om at han en gang drepte sin kjæreste. Det er som om han trekker den slutningen at bygdefolket først vil slutte å avvise ham den dagen den virkelige morderen er avslørt. Aksel oppdager at etterforskningen av drapet var mangelfull, og han øyner håp om å få løst drapsgåten en gang for alle. Kanskje vil bygda da se ham med andre øyne. Kanskje vil folk da forstå hvem han egentlig er.

Aksel blir virkelig besatt av den gamle drapssaken, og alt annet blir skjøvet i bakgrunnen. Dette til tross for at han ikke husker noen ting fra den kvelden Karine ble drept. Han kan med andre ord ikke utelukke seg selv som drapsmann.


Susanne Boucher som Karine i Frikjent. TV2
 

Motiv: Oppnå aksept hos moren

Et tredje motiv, som mest sannsynlig opererer i den ubevisste sfære, er forholdet til moren. Mye tyder på at hun har avvist Aksel i hele hans liv, på samme tid som hun har favorisert Aksels yngre bror. Det er derfor ikke merkelig om Aksel kjenner på et voldsomt behov for å transformere mors avvisning av ham til en anerkjennelse. Kanskje har han ikke selv noen reelle forhåpninger om at hun vil vise ham at hun er glad i ham, for innerst inne forstår han nok at slike følelser for ham mangler hos moren.

Han ber altså ikke om morskjærlighet, men om aksept. Så lenge moren forguder sin yngste sønn, blir det imidlertid vanskelig for Aksel å komme i posisjon overfor moren, og om han ikke akkurat ønsker sin bror død, skulle han gjerne sett broren forsvinne for godt.

Psykologiske mekanismer: Om å søke det trygge

Selv om Aksel på et ubevisst plan kjemper for å bryte morens avvisning av ham, er det nok samtidig slik at han finner en slags trygghet i denne avvisningen. Det er jo slik han alltid har opplevd sin mor, det er det han er vant til. Vi søker alle mot det trygge, og hvis man vokser opp med foreldre som er avvisende, vil dette følelsesuttrykket kunne være det man forbinder med trygghet senere i livet.

Psykologiske mekanismer: Utviklingen av en narsissistisk sårbarhet

Aksels far forlot familien tidlig, og Aksel og broren vokste altså opp uten en farsfigur de kunne idealisere. Mens Aksels yngste bror kunne speile seg i morens øyne, og i speilbildet se en elsket sønn, var ikke dette tilfelle for Aksel. Morens avvisning av ham måtte uvilkårlig gi ham en følelse av å være uønsket.

I sin oppvekst gikk han altså glipp av de to viktigste bærebjelkene i utviklingen av selvet, nemlig vissheten om at man blir sett, verdsatt og elsket, og opplevelsen av å kunne søke en trygg havn hos en voksenperson man kan idealisere.

Et fragmentert selv

Uten disse bærebjelkene vil ikke selvet bli helt og avgrenset i voksen alder. Dette fører til dårlig selvfølelse, lav selvtillit, og mangelfull identitetsfølelse. Man vil slite med en betydelig narsissistisk sårbarhet. I tillegg kan man ha problemer med å regulere følelsesuttrykkene sine. Man blir i så fall enten unnvikende og selvutslettende, eller man blir fryktelig sint. Følelsesuttrykkene mellom disse ytterpunktene mangler. Et fragmentert selv gir gjerne en kronisk tomhetsfølelse innvendig, med stadig tilbakevendende spørsmål, som Hva er egentlig meningen med dette livet? Hvorfor holder jeg det ut?

Om å leve med mangelfull identitetsfølelse

Nå vil man tilsynelatende kunne klare seg godt, selv om man har en mangelfull identitetsfølelse. I hvert fall så lenge de ytre påkjenningene ikke blir for store. Aksel Nilsen skiftet navn, og han la sin bakgrunnshistorie igjen i Norge. I Malaysia gjorde han karriere, og han stiftet familie. Var det noe problem, da?

Don Draper er en annen serie-karakter som gjorde det samme; i "Mad Men" lever han med falsk identitet. Han stjal faktisk identiteten til en annen, og likevel klarer han seg godt. I hvert fall så lenge han kan bedøve sine følelser med brennevin og sex.

Aksel Nilsen stjal ikke identiteten til en annen person. Nei, han skapte seg bare en ny, som han plasserte utenpå den gamle. Likevel tar det ikke lang tid før den nye identiteten hans kneler under presset fra de mentale påkjenningene som møter ham i Lifjord. Hans alter ego benytter da anledningen til å trå frem med stor styrke, og brått er det ikke lenger plass til verken kone eller sønn. Familielivet og karrieren hans i Malaysia fremstår med ett som en forgjengelig parentes i livet hans, og det er som om han aldri skulle ha forlatt hjembygda.

Når man vet hvordan man avviser

Aksel vet godt hvordan det er å være avvist av såvel bygdefolket som de nære omsorgspersoner, og det faller seg derfor helt naturlig for ham å avvise sin egen sønn, som snart forlater Lifjord sammen med sin mor. Ikke en eneste gang etter at de har reist, gir Aksel uttrykk for at han savner noen av dem. Likegyldigheten han viser overfor sønnens fravær, antar en heller skremmende dimensjon i Aksels psyke.

Aller siste episode

I aller siste episode av sesong to avsløres det hvem som i sin tid drepte Karine. Drapsmannen tilstår drapet overfor Aksel. Selv om vi som seere forstår at det er null sjanse for at vedkommende vil bli tiltalt for dette drapet, skulle man jo kanskje tro at Aksel i det minste får en viss fred i sjelen. Særlig fordi han ikke husker noe fra den kvelden Karine ble drept, og på ingen måte har kunnet utelukke seg selv som mulig drapsmann. Likevel vil han fortsatt måtte leve med stigmaet som Karines drapsmann. I hvert fall hvis han blir værende i Lifjord.

Om å velge seg en rolle

Og det viser seg å være umulig for Aksel å gå videre med livet sitt noe et annet sted. Det er som om han resignerer, og erkjenner at alt det som betyr noe for ham, kun finnes i denne lille bygda. For det er jo i Lifjord bygdefolket er. Det er i Lifjord moren hans befinner seg.

Han utfører derfor en handling som vil knytte ham til bygda for alltid, og som samtidig vil styrte ham ned i det absolutte mørke. Han sørger for å ta den rollen som bygdefolket plasserte ham i for tyve år siden. Han sørger for at morens avvisning blir endelig og komplett.

Han velger det trygge.

Hvorfor det fortsatt beltelegges folk i psykiatrien

VG har gjennom flere reportasjer det siste året tatt for seg bruken av såkalt beltefiksering på psykiatriske sykehus i Norge. Avisen mener å kunne påvise at det foregår ulovlig bruk av belter på flere psykiatriske institusjoner. Videre hevder avisen at enkelte kontrollkommisjoner aksepterer at en slik malpraksis skjer.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Når benyttes beltefiksering

Beltefiksering er et tvangstiltak man har mulighet til å benytte på en lukket, psykiatrisk sengepost, hvis man anser det som siste utvei for å forhindre at en utagerende, psykotisk pasient skader seg selv eller andre. Før man går til det skritt å beltelegge pasienten, skal man imidlertid først ha forsøkt en rekke andre tiltak for å roe situasjonen, uten å lykkes.

Det er viktig å huske at hvis en pasient er preget av psykotisk angst eller desperasjon, fordi vedkommende er overbevist om at han er i livsfare, kan det være meget sterke krefter i sving. En psykotisk pasient som frykter for sitt liv, kan være i stand til å gjøre stor skade på mennesker eller inventar.

Prosjektet på Lovisenberg sykehus

En prosjektgruppe på Psykiatrisk klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus, ønsket å teste ut følgende hypotese: En kombinasjon av tidlig voldsforebyggende intervensjon, og fysisk fastholding ved utageringer, vil kunne erstatte beltefiksering i mange tilfeller.

Prosjektet ble sparket i gang i november 2013. I løpet av det neste året klarte man å redusere bruken av beltefiksering med hele 85%, gjennom ulike tiltak fra miljøpersonalets side. Jeg gjentar: Man oppnådde en reduksjon av beltelegginger på 85%!!!

Fysisk fastholding

Denne studien viser med all tydelighet at det faktisk lar seg gjøre å redusere bruken av beltefiksering. På mottaksposten til Lovisenberg sykehus ble bruk av belter i det store og hele erstattet av fysisk fastholding; ett personal satt seg på hver side av pasienten, og holdt ham fast i hver sin arm. Når pasienten rapporterte om at han hadde fått kontroll på sin trang til fysisk å utagere, ble han sluppet løs. I gjennomsnitt varte fastholdingen bare i noen minutter.

Hvorfor lot prosjektet seg gjennomføre

Hvorfor lot dette seg gjennomføre på Lovisenberg sykehus? Vel, det er nok flere grunner til det. En viktig grunn er at det var (er) et meget kompentent fagmiljø på mottaksposten. Personale hadde mye erfaring og kunnskaper, ikke minst når det gjaldt å håndtere pasienter med høy voldsrisiko.

Mange hadde jobbet sammen i  lang tid, de kjente hverandre godt, og de kunne lene seg på en visshet om en god samhandling. Dessuten var (er) lokalitetene egnet til dette; et relativt romslig og oversiktelig fellesmiljø, og ikke for trange soverom.

Viktige forutsetninger

Et kompetent fagmiljø og egnede lokaler er en forutsetning for at man skal kunne erstatte beltefiksering med noe som er mindre inngripende i en persons autonomi. Mangler en eller begge av disse faktorene blir det dessverre svært vanskelig å gå bort fra beltefikseringen mange steder.

Det er et trist faktum at fagmiljøene verken er gode nok eller stabile nok på mange psykiatriske sykehus. Det er for få sykepleiere/ vernepleiere på jobb, og man må kanskje ty til ekstravakter for å få vaktkabalen til å gå opp.

Mannen som legges i belter

La oss si at en mannlig pasient legges i belter på dagvakten klokken 12.00. Bakgrunnen er en voldsom fysisk utagering, hvor et personal blir skallet i ansiktet, og blir påført nesebrudd og en kraftig hjernerystelse. Alarmen går, og det blir et voldsomt basketak før man får kontroll over situasjonen. Pasienten viser imidlertid ingen tegn til å roe seg ned, og det blir bestemt at han skal beltefikseres.

Klokken 17.00, dvs fem timer senere, tyder alt på at han har roet seg ned, men ingen kan selvfølgelig vite dette med sikkerhet. De mest erfarne pleierne har vært på dagvakt, og de har gått hjem klokken 16.00. Flesteparten av de som har kommet på kveldsvakt, er ufaglærte ekstravakter.

Kanskje føler den ansvarlige sykepleieren at bemanningen og kompetansen ikke er bra nok til å skulle takle en eventuell ny utagering fra pasientens side. Det velges derfor - i samråd med vakthavende lege - å forlenge beltefikseringen til morgenen etter.

Hvem har det egentlige ansvaret

Er dette en veldig urimelig handling fra personalets side? Bør ikke sykehusledelse og politikere i så fall ta sin del av skylden for at dette skjer? Handler dette ikke i bunn og grunn om at det skal være et kompetent fagteam på kvelds - og nattevakten, også? I så fall må sykehuset og avdelingen gis de nødvendige ressurser til å sørge for at dette kan la seg gjennomføre.

Regional sikkerhetsavdeling

Ett sykehus som har kompetansen i rikt monn, er Regional sikkerhetsavdeling (RSA). Dette er det sykehuset i Sør-øst-Norge som tar i mot de farligste pasientene innenfor psykiatrien. Selv om fagmiljøet er sterkt, brukes det mye beltefiksering på RSA. Dette gjøres fordi lokalitetene ikke egner seg for å håndtere mennesker med høy voldsrisiko på en skikkelig måte.


Regional sikkerhetsavdeling, Dikemark. Foto: Fred Heggen
 

Ja, bygningsmassen til RSA er dessverre ikke annet enn en utrangert og dysfunksjonell dinosaur ute på Dikemark, og noe mer enn dette har ikke de bevilgende myndigheter noen gang vært villig til å tilby de farligste, psykiatriske pasientene. Siden lokalene er såpass dårlige, vil de ansatte være veldig utsatt for voldshandlinger fra pasientenes side. Av den grunn har man derfor måttet holde enkelte pasienter beltefiksert over lang tid.

Kontrollkommisjonen har reagert

Det er ikke riktig at sykehusets Kontrollkommisjon ikke har reagert på dette. Kommisjonen har påpekt at slik beltefiksering ikke er i tråd med lovverket, men den har også funnet det vanskelig å skulle beordre stopp i beltefikseringen av visse pasienter. Dette fordi man flere ganger har erfart at disse pasientene da vil benytte første og beste anledning til å forsøke å skade personale så alvorlig de bare kan.

Media må se på helhetsbildet

Man må gjerne kritisere bruken av beltefiksering på psykiatriske sykehus, og gå til frontalangrep på psykiatrien. Media har utvilsomt en viktig rolle som samfunnets vaktbikkje. Og vi har dessuten en helseminister som ikke er vond å be om å komme på banen når psykiatrien legges på hoggestabben.

Men hvis media velger å løsrive en enkelt prosedyre fra helheten, og  ikke forsøker å se denne prosedyren i sammenheng med de totale ressurser som tilføres psykiatrien, blir resultatet ikke noe annet enn sensasjonsoppslag.

Hvorfor stiller ikke en avis som VG spørsmål ved den systematiske nedbyggingen av lukkede, psykiatriske sengeplasser som nå har foregått i mange tiår? Er ikke avisen nysgjerrig på hvem det er som skal ta seg de psykotiske, de maniske eller de farlige pasientene når det snart ikke finnes lukkede sengeplasser igjen?

Hvorfor rettes ikke noe av fokuset mot den stadig mer håpløse oppgaven det er, å skulle gi psykiatriske pasienter en god og human behandling, når man ikke har råd til å bygge opp en solid fagkompetanse, eller når man ikke har råd til å erstatte en  antikvarisk bygningsmasse med moderne, hensiktsmessige lokaler?

Dette handler om penger

Jeg tenker at de fleste politikere og byråkrater vet hvor skoen egentlig trykker i dette spørsmålet. De vet meget godt at dette handler om penger, og at en god psykiatri vil koste mer enn man er villig til å bruke av økonomiske midler. Derfor skjer det også svært lite mange steder når det gjelder kompetansehevning eller utskiftning av bygningsmasse. Og derfor ser man en altfor liten reduksjon i bruken av beltefiksering i Norge.

Når kollegene blir fienden

"Hun hadde fått drømmejobben. Og ennå var hun ikke fylt tretti. Hun hadde vært så stolt da hun fortalte det til T., og han hadde respondert med å løfte henne i været. Ektemannen hennes smilte fra øre til øre, og det varmet henne å se ham så glad på hennes vegne."

Two women in conversation at the office Arbitsplatz
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Gleden ved å få en jobb

Det er vel få ting som gir større glede hos en person enn å få jobben man har søkt på, sannsynligvis i konkurranse med mange andre jobbsøkere. Det at man får jobben, betyr jo at man har blitt foretrukket. Det betyr at man har de ferdigheter eller egenskaper som arbeidsgiveren mener en person som skal besitte nettopp denne stillingen, bør ha. 

Første dagen

"Første dagen i den nye jobben gav henne en god følelse. Hun hilste på sine nye kolleger, og alle gav henne en varm velkomst. Hun følte seg virkelig velkommen på sin nye arbeidsplass. Nærmest fra dag en kjente hun en tilhørighet hun aldri tidligere hadde opplevd. Her vil jeg være, tenkte hun."

De vonde kommentarene

"Men det tok ikke så veldig lang tid før ting begynte å skurre. Og hun forstod ikke hvorfor. Hun spurte seg selv om hun hadde gjort noe feil, men hun kunne bare ikke forstå at hun skulle ha sagt noe, eller oppført seg på en måte, som kunne ha provosert noen. Det som såret henne mest, var enkelte kommentarer fra et par av arbeidskollegene. For kommentarene var rett og slett ondskapsfulle, og handlet om henne som person."

"Hun forsøkte å riste av seg de vonde opplevelsene, og tvang seg selv til å tenke at dette var bagateller som var uten betydning. Men så kom det flere kommentarer, særlig fra R. og A., og det begynte å tegne seg et mønster. Devalueringen og latterliggjøringen ble satt i system, og det ble stadig vanskeligere å late som ingenting. Men hun klarte å beholde masken, og tok ikke igjen."

Unnvikende personlighet

Når man velger å overse negative kommentarer eller karakteristikker fra kolleger, eller fra andre mennesker, betyr det som oftest at man har en unnvikende personlighetsstil. Man har tidlig i livet lært seg at det tryggeste er å overse krenkelser.

Det var under oppveksten kanskje aldri  lov til å ta igjen. Det var kanskje forbudt å markere egne grenser mot omgivelsene. Man forstod snart at de nære omsorgspersonene forventet at man skulle undertrykke trangen til å stå opp for egne rettigheter og egen integritet. Man ble ekspert på filtrere bort grenseoverskridende eller krenkende ytringer eller handlinger, og i stedet late som om man var usårbar.

Mistrivselen begynner å sette sine spor

"Gradvis gikk det opp for henne at hun ikke lenger gledet seg til å gå på jobb. Hun kunne kjenne på en intens kvalme når hun nærmest seg arbeidsplassen, og for første gang i livet fikk hun problemer med nakken. Smertene fra nakken førte etter hvert til konstant nedstemthet.

Noen ganger følte hun seg rett og slett mobbet. En ting var kommentarene fra R. og A. som støtt og stadig rammet henne under beltestedet. Noe annet var de ondskapsfulle hendelsene som bare skjedde, og som ingen tok ansvar for. Hun hadde aldri blitt Face-raped tidligere, men nå skjedde det to ganger på kort tid. Den ene gangen var det skrevet på FB- veggen hennes: « Er klam i hakket, glad det snart er helg.» Det var vondt å se de skadefro smilene på kollegene som befant seg i det samme kontorlandskapet. Enda vondere var det å skulle forklare svigermor, søsken og nære venner at dette var bare noe gode arbeidskolleger hadde funnet på. Som en uskyldig spøk.

En gang fant hun en pose med halvråtne reker i den ene kontorskuffen sin. En annen gang var det noen som hadde gjennomdynket kontorstolen hennes med vann.

Men mer enn de konkrete hendelsene var det de subtile krenkelsene hun syntes det var vanskelig å skulle forholde seg til. Det at man stadig glemte å invitere henne med på sosiale settinger som hennes kolleger tok del i. Det var ikke lett å komme på jobb mandag morgen, og forstå at kollegene hadde vært på hyttetur i helgen. En hyttetur hun aldri hadde blitt varslet om. Hun følte seg maktesløs, og det begynte å bre seg en nummenhet i kroppen hennes."


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Mobbing på arbeidsplassen

Mobbing på arbeidsplassen er nok mye mer vanlig enn hva man har trodd. Mens mobbing på skolen har fått et verdifullt fokus de siste årene, har ikke mobbing i yrkeslivet blitt gjenstand for en tilsvarende oppmerksomhet. Mobbingen kan skje subtilt, eller den kan være helt åpenlys.

Er man i en skolesituasjon, forventes det nærmest at man skal rope ut sin fortvilelse over å være et mobbeoffer. I arbeidslivet er det dessverre annerledes; her forventes det, utrolig nok, at man skal tåle å være i denne rollen. I tillegg er det mye skam forbundet med å være den som blir mobbet. 

Sjefen må på banen

"Hun forsøkte å snakke  med R. og A., men de så tvers gjennom henne, som om hun skulle ha vært luft. De forsøkte ikke en gang å skjule at de betraktet henne som om hun var deres fiende, og at de ville ha henne bort fra arbeidsplassen.

Da hun forstod at hun ikke kom noen vei med de to kollegene, bestemte hun seg for at hun måtte gå til sjefen. Hun ville imidlertid ha ektemannens aksept før hun gikk til dette skrittet. Hun tok det opp med T. flere ganger, men hun følte at hun ikke ble tatt på alvor. Det virket i stedet som om han tok R. og A. i forsvar, ved at han forsøkte å bagatellisere og uskyldiggjøre handlingene deres. Hun hadde ikke forventet dette fra ektemannens side, og hun følte det på mange måter som et svik."

Plikten til å støtte

Har man vært utsatt for urett, er det vondt ikke å få støtte og forståelse fra ektefelle, venner eller familie. Det er nettopp i slike situasjoner det er viktig å få en bekreftelse på at de som står en nærmest, stiller opp for en. Selvfølgelig kan en situasjon fortolkes på flere måter, men dette er ikke viktig så lenge en venn, kollega eller et familiemedlem opplever situasjonen som vond og urettferdig. Der og da bør man vise sin støtte og lojalitet ved å backe opp vedkommende, og skape litt håp. Senere, når ting kanskje har roet seg noe, kan man heller drøfte de ulike fortolkningene, og se om det var ting som kunne vært gjort annerledes fra noen av partene.

Den avvisende sjefen

"Til tross for manglende støtte fra T., gikk hun til sjefen for å forklare seg om den vanskelige situasjonen på arbeidsplassen. I begynnelsen av samtalen var sjefen tilsynelatende lydhør og empatisk, men gradvis endret han seg. Han ble mer avvisende og brysk, og lot henne sitte igjen med følelsen av å være en slags oppvigler.

Han gjorde tegn til å ville avslutte samtalen, og igjen kjente hun på den kroppslige nummenheten. Hun forstod at hun ikke kom noen vei hos sjefen, og idet hun forlot kontoret hans, visste hun at hun hadde tapt. Hun fikk ingen støtte. Sjefen hadde tatt parti for R. og A.."

En vanskelig balansegang

Er man sjef, kan det mange ganger være vanskelig å skulle mekle mellom sine underordnede. Man plikter likevel å se på en arbeidskonflikt med åpne øyne, og vise forståelse for den av partene som føler seg utsatt for urett eller krenkelser. Ved å vise en slik forståelse kan spenningen reduseres, det interpersonlige trykket vil kunne senkes, og det kan være mulig å utarbeide løsninger som begge parter kan leve videre med.

Velger man i stedet å behandle den fornærmede part nedverdigende, og arrogant avvise vedkommendes opplevelse av situasjonen, kan dette føre til en eskalering av konfliktnivået.

Sykmeldingen

"Det ble umulig for henne å gå på jobben. Hun hadde heldigvis en klok og forståelsesfull fastlege, som tok henne på alvor. Han rådet henne til å sykmelde seg, og hun fulgte hans råd. Ukentlig hadde hun samtaler med fastlegen, og gradvis måtte hun innse at hun nok aldri ville vende tilbake til sin gamle arbeidsplass. De samme menneskene jobbet fortsatt der, og ingenting tydet på at  sykmeldingen av henne hadde gjort de av kollegene som mobbet henne, mindre fiendtlige.

Hun måtte derfor tenke på sin psykiske og fysiske helsetilstand, og finne seg jobb et annet sted. På en måte var jo en slik reaksjon det samme som å si at mobberne hadde vunnet, men hva annet kunne hun gjøre, hvis hun ville unngå å gå til grunne? Heldigvis dukket det opp et akseptabelt jobbtilbud fra en konkurrerende bedrift, og hun valgte å gå for dette. Det skulle vise seg at det var et riktig valg hun tok."

Skammen som følger

Mange som opplever mobbing på arbeidsplassen, velger å slutte i jobben. Eller de føler seg presset til å avslutte arbeidsforholdet. Det kan være vanskelig å fortelle sin fastlege at grunnen til at man ikke kan gå tilbake på jobben, er en mobbing satt i system. Skammen som følger med denne kjensgjerningen, er vanskelig å takle. Lettere er det derfor å skylde på en vond rygg, eller en uforklarlig tretthet og kraftløshet, når man ber om en sykmelding.

Det er veldig trist at det i 2016 foregår en utstrakt mobbing på norske arbeidsplasser. Enda tristere er det at mennesker skal føle skam over å bli utsatt for dette.

 

Vi søker alle mot det trygge

Alle søker vi mot det trygge. Vi vil ha det vi kjenner, det vi har blitt vant til. Dette gjelder ikke minst i relasjonelle sammenhenger. Et barn vil søke trygghet hos sine nære omsorgspersoner. En voksen vil velge en partner som representerer bevisste eller ubevisste erfaringer.

Mother and daughter having
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Drømmen om det gode liv

De aller fleste mennesker har en drøm om å lykkes i livet. Dette gjelder både privat og yrkesmessig. Attraktiv partner. Meningsfull jobb. Stabilt familieliv. God økonomi.

Veien til det gode liv kan imidlertid være brolagt med en rekke utfordringer, og kanskje blir veien både lang og kronglete. Du er likevel fast bestemt på å lykkes. Du forventer av deg selv at du skal nå ditt mål. Og kanskje merker du at også omgivelsene forventer dette av deg.

Forventninger

Forventninger kan være stimulerende, prestasjonsfremmende og energiskapende. De kan få deg til å ta nye skritt fremover, og til å gjøre ytterligere forbedringer. De representerer på en måte en anerkjennelse av at du fortsatt har et vekstpotensiale.

Samtidig kan det være en hårfin balanse mellom forventninger som er positivt ladet, og et forventningspress som føles som en belastning.

Forventningspress

Det er ingen tvil om at det kan være strevsomt hele tiden å skulle leve med et indre og ytre forventningspress. For noen blir et slikt forventningspress umulig å takle, og resultatet blir at han avbryter utdannelse eller yrkeskarriere. Nye valg gjøres, og kanskje er disse valgene mer i samsvar med hans karaktertype, evner eller fremtidsdrømmer.

Tryggest på bunnen

Eller han velger å melde seg helt ut av alt. Han lar seg falle ut av skolegang eller yrkesliv, og søker mot "bunnen," for der å kunne unnslippe forventningspresset. Ved å slutte å fungere på flere av livets viktige arenaer, og kanskje samtidig legge an en lite konstruktiv livsstil, vil  det med tiden ikke være noen som forventer noe av ham. Omgivelsene resignerer, og lar ham få være i fred.

Hans egne forventninger til seg selv druknes i et hav av selvforakt og selvhat, etterfulgt av lindrende selvmedlidenhet. Det blir plutselig helt umulig å tenke på å ta seg sammen.

sad and lonely teenager with hidden face sitting in the night park
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Etter hvert blir han så vant til å være der han er, at selv den minste antydning til bevegelse opp og frem, vil oppleves som en ubehagelig distraksjon, som må torpederes umiddelbart. Fordi et skritt i riktig retning kan medføre risiko for en nyetablering av forventninger. Og er det noe han vil unngå, så er det en ny omgang med forventningspress. Det er tryggest å være på "bunnen."

 

Når bedring i terapi føles utrygt

På samme måte kan det å bli bedre gjennom terapi føles utrygt. Bedring av hennes psykiske helsetilstand vil nemlig føre til et bedret funksjonsnivå. Fungerer hun bedre, forventes det at hun tar tak i livet sitt.

Plutselig begynner noen å stille krav til henne. Hun må ha bolig, og hun må kanskje i arbeidstrening. Hun kan ikke lenger søke tilflukt i rollen som psykiatrisk pasient. Hun har fortsatt sine problemer å stri med, men hun regnes også som en vanlig samfunnsborger. Samfunnet forventer at hun gir sitt bidrag.

Alt dette er utrygt. Og som de fleste andre forsøker hun å unngå det utrygge.

Careful psychiatrist giving box with paper tissues to her patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Negativ terapeutisk reaksjon

I en terapeutisk setting vil man som behandler stusse over at det tilsynelatende ikke skjer noen bedring av pasientens psykiske helsetilstand. Ethvert forsøk på å gi pasienten håp fører tvert i mot til en negativ respons, en protest. Påpeker man overfor pasienten at hun har gjort fremskritt, utløser det en motstand mot den videre terapeutiske prosessen. Pasienten vil aktivt motarbeide enhver form for bedring.

Sigmund Freud kalte dette fenomenet for en negativ terapeutisk reaksjon, og han mente det hang sammen med en ubevisst skyldfølelse fra pasientens side.

Ikke sjelden vil en pasient som fremviser en negativ terapeutisk reaksjon, utvikle et fiendtlig konkurranseforhold til behandleren. Tolker behandleren det reduserte symptomtrykket hos pasienten som et tegn på bedring, vil pasienten protestere heftig mot en slik tolkning. Grunnen til en slik reaksjon kan være frykten for henholdsvis suksess og fiasko, mente Freud. Og hva betyr det?

Suksess og fiasko

Jo, det betyr at hvis behandlingen virker, og hun blir bedre, forventer alle at hun nå for alvor skal ta fatt på livet sitt. Når dette skjer, kan hun oppnå suksess, eller hun kan bli en fiasko. Begge deler føles utrygt for henne.

Blir livet hennes strålende og suksessfullt, står hun i fare for å bli gjenstand for den samme misunnelsen som hun selv føler overfor mennesker med suksess (som behandleren). Ender hun opp som en taper, som en fiasko, frykter hun at andre kan føle trang til å knuse henne, på samme måte som hun selv ønsker å knuse andre som opplever å mislykkes.

Nå kan det sikkert være ulike meninger om denne forklaringen, men at det i mange tilfeller hvor terapien kjører seg fast, er innslag av både misunnelse, innestengt aggresjon, og frykt for å skulle mislykkes, bør det være liten tvil om.

Uansett, pasienten ser en fordel i å opprettholde status quo i terapiprosessen. På den måten eliminerer hun forventningspresset. På den måten forblir hun i en posisjon hvor hun føler seg trygg.

Vi har alle våre roller

Nå er det ikke bare han som melder seg ut av det ordinære samfunnslivet, eller hun som frykter å bli bra i terapien, som har funnet sine roller. Nei, vi har alle våre roller, og ofte føles det trygt å forbli i disse. Som oftest fungerer dette fint, men det er altså tilfeller hvor endring av rollen bør skje. Men at en slik prosess kan ta tid, og være særdeles ressurskrevende, bør man ta inn over seg. Og forholde seg til.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Menn som hater kvinner

Hvordan skal man forklare at en mann dreper sin kvinnelige partner fordi hun vil forlate ham? Hva er det som får denne mannen til å overstyre alt som finnes i ham av innebygde hemninger mot bruk av vold, og avslutte kvinnens liv?

one couple man killing woman with knife in silhouette studio isolated on white background
Foto: Colourbox
 

Partnerdrap i Norge

En undersøkelse gjort av journalister i VG ganske nylig viste at det siden år 2000 har blitt begått 150 partnerdrap i Norge. 90 prosent av ofrene i disse partnerdrapene var kvinner. De fleste av drapene ble begått i forbindelse med samlivsbrudd.

Æresdrap bare for dem som ikke er norske?

Partnerdrap begått av menn som ikke er etnisk norske, har man lett for å kalle æresdrap. Et æresdrap er med andre ord et fenomen som kjennetegner fremmede kulturer. Har vi vært vant til å tenke. Etnisk norske menn begår rett og slett ikke æresdrap, må vite. Nei, når en nordmann har drept sin kvinnelige partner, har vi i stedet pleid å kalle det en familietragedie. Nå kan det imidlertid se ut som om betegnelsen partnerdrap har begynt å erstatte dette begrepet.

Kan man virkelig snakke om en familietragedie hvis far dreper mor? Ja, selvfølgelig er det en familietragedie, men først og fremst er det en tragedie for mor. Hun frarøves faktisk livet. Dernest er det en tragedie for eventuelle barn, som plutselig har mistet sin mor. Kanskje lever det også mennesker som nå har mistet sin datter. Eller søster. Hun som ble drept, var hun ikke også bestevenninne eller kollega?

 

Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er far bare en simpel drapsmann. Av respekt for offeret/ ofrene bør han da også kalles det - en drapsmann - når pressen omtaler saken.


Foto: Colourbox
 

Samlivsbrudd

Hvorfor skjer disse partnerdrapene? Undersøkelsen som VG refererte fra, viste at risikoen for å bli drept av sin mannlige partner var høyest like før, under, eller like etter at samlivsbruddet var et faktum.

Kvinnen bestemmer seg for å gå fra mannen, og mannen velger å drepe henne.

(For ordens skyld; verden er ikke svart-hvit, og virkelighetsbildet er nok mer nyansert. Eksempelvis kan også kvinner være voldelige, og også kvinner kan drepe sine partnere. Men dette innlegget handler altså om menn som dreper.)

Når kvinnen blir et trofe

Det er en kjensgjerning at mange menn betrakter sin kvinnelige partner som sin personlige eiendel. Kvinnen går nærmest inn i rollen som et trofe. Det kan være vanskelig å gi avkall på et trofe. Og det kan være utålelig å tenke seg at dette nå kan tilfalle en annen mann.

Når en mann mister kontrollen over sin kvinne, er det mange faktorer som kan spille inn. En kvinne som går sine egne veier, rokker naturlig nok ved patriarkalske normer og tradisjoner som kan være internalisert hos mannen. Hele hans tankegang kan derfor bli utfordret.

Samtidig står hans ære på spill. Ved at hun velger å gå i fra ham, synliggjør hun brutalt at han ikke lenger kontrollerer henne. Han kan føle at hun vanærer ham ved å ignorere hans maskulinitet. Bruddet kan således gi ham en enorm skamfølelse.

Internasjonale studier viser at partnerdrap kan skje når mannen føler han mister kontrollen over kvinnen.

Ofte er det vold forut for drapet

Drapet kommer som oftest ikke som lyn fra klar himmel. Ikke sjelden har det forut for drapet vært langvarig voldsbruk, og kvinnen kan flere ganger ha vært i kontakt med politiet og barnevernet. Motivet for volden har ofte vært å opprettholde kontroll og eierskap over den kvinnelige partneren. I etterpåklokskapens lys kan man ikke sjelden spørre hvorfor ingen intervenerte før tragedien var et faktum.

For ikke så lenge siden ble en 37 år gammel thailandsk kvinne og hennes 12 år gamle sønn drept i sitt hjem. Drapsmannen var kvinnens etnisk norske ektemann. Foranledningen var at kvinnen ville bryte ut av ekteskapet. Kvinnen hadde kort tid før hun ble drept, vært i kontakt med såvel Krisenteret som politiet. Ingenting ble gjort.

 

For noen måneder siden ble en 41 år gammel kvinne skutt av sin ektemann dagen etter at hun varslet at hun ville gå i fra ham. Fra kloss hold skjøt han henne i brystet med en jaktrifle. Et uhell, kalte han det. Et uhell. Verken mer eller mindre.

Minoritetskvinner

Kvinner og barn som søker tilflukt på krisesentre har ofte vært utsatt for mange typer vold, herunder grove trusler. Et flertall av de kvinner som kommer til krisesentrene, har minoritetsbakgrunn, og de har et snevert sosialt nettverk.

Ofte er de usikre på sine rettigheter, og hva som kvalifiseres som vold i Norge. Det er av den grunn viktig at politiet stille de riktige spørsmålene når kvinnene oppsøker dem.

Om å krysse en hellig grense

Alle mennesker vet at det er galt å bruke vold. Alle vet at det er enda verre å drepe noen. Det er grunnen til at de aller fleste mennesker aldri begår drap. Et drap betyr å avslutte et annet menneskes liv. Det er en handling som innebærer noe endelig. Noe som ikke kan omgjøres. Selv i krig kan mennesker kvie seg for å drepe.

Når en mann derfor tar avgjørelsen om å drepe sin kvinnelige partner, fordi hun utfordrer hans selvbilde, og fratar ham kontrollen over henne, gjør han noe han meget godt vet er galt. Forbudt. Ondskapsfullt. Likevel gjør han det, tilsynelatende uten å blunke. For så å kalle det et uhell. Eller si: «Det svartnet for meg.»

Den narsissistiske vreden

Hvordan er det mulig å passere denne internaliserte, utvetydige grensen mellom riktig og galt, og drepe et annet menneske, bare fordi hun vil gå fra ham? Det er utvilsomt en voldsom narsissistisk vrede som rører på seg, men er dette forklaring god nok? Han opplever en dramatisk krenkelse, javel, men han har helt sikkert opplevd å bli krenket flere ganger tidligere i livet, uten at han valgte å drepe. Så hvorfor akkurat nå?

Kan det under den enorme krenkbarheten ligge et latent hat mot kvinner? Kan han ha i seg et underliggende hat mot kvinner generelt, som nå kommer til overflaten, og som nå rettes mot kvinnen som vil forlate ham. Som vil frata ham hans ære. Som vil gjøre ham til latter.

Frykten for å bli ledd av

Kanskje er det sant det som ofte sies, at noe av det verste en mann kan utsettes for, er å bli gjort til latter. Det kan selvfølgelig bare være en myte, men det sies altså at det en mann frykter mest ved sin kvinnelige partner, er at hun skal le av ham.

For kvinnen skal det være litt annerledes. Det  hun visstnok frykter mest ved sin mannlige partner, er at han skal drepe henne. 

 

Ikke rør psykosen min!

Det kan være mange grunner til at en person slutter å innta antipsykotiske medisiner. Kanskje opplever han plagsomme bivirkninger av medisinene. Eller kanskje føler han det som stigmatiserende å skulle behøve å innta en medisin mot en psykisk lidelse han egentlig fornekter. 

En annen viktig grunn til at mange er avvisende til medisiner, er nok at pasientene selv ønsker å forbli i sin psykotiske tilstand. Høres det merkelig ut?

Portrait of sad girl behind dirty glass

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva er en psykose?

En psykose kjennetegnes ved at personen har det vi kaller paranoide vrangforestillinger. Han kan også ha hallusinasjoner, som jo er det samme som sansebedrag. Sykdomsbildet kan dessuten innbefatte en eller flere typer av tankeforstyrrelser.

 

Mens hallusinasjonene oftest handler om indre stemmer som gir befalinger, eller er devaluerende av karakter, kan de paranoide vrangforestillingene handle om å være forfulgt eller overvåket av mafia, etterretningsorganisasjoner, politiet eller andre grupperinger. Uansett hvem som står bak, har de onde hensikter.

 

Paranoide vrangforestillinger

Overvåkningen kan skje ved hjelp av skjulte kameraer eller bestrålning gjennom vegger. Den kan også gjennomføres ved at agenter følger etter ham til fots eller i bil. Kanskje har de til og med implantert en mikrochip i hodeskallen hans, slik at det skal bli mulig å påvirke ham via en satellitt i verdensrommet. Ikke sjelden tar forfølgerne seg inn i personens leilighet nattestid eller på tidspunkter hvor personen selv ikke er til stede i leiligheten.

Man have problem with breathing, isolated on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Hvorfor nettopp denne personen skulle være utsatt for en slik massiv konspirasjon, kan han ikke svare på. Det eneste han vet, er at han må være en viktig og betydningsfull person. For hvorfor skulle han ellers bli overvåket?

 

Virkeligheter som kolliderer

Personen opplever overvåkningen og forfølgelsen som helt reelle fenomener. De er en integrert del av hans virkelighet. Så dukker representanter for psykisk helsevern opp, og presenterer en helt annen virkelighetsforståelse.

 

I helsevesenets verden eksisterer det ingen overvåkning eller forfølgelse av denne personen. Ikke nok med det; overvåkningsideene blir forklart med at han har en alvorlig psykisk lidelse.  Personens opplevelser av virkeligheten avfeies som vrangforestillinger. Helsevesenet hevder videre at det ikke finnes en eneste rasjonell grunn til at noen skulle ha interesse av å overvåke eller forfølge mannen.

 

Spenningen ved å være overvåket

Selv om det sikkert er slitsomt å være forfulgt og spionert på av CIA eller liknende organisasjoner, ja, så føles tilværelsen kanskje likevel mer verdig og meningsfull, enn om personen skulle akseptere at han nok bare er en helt alminnelig person, som i tillegg har en alvorlig psykisk lidelse. Kanskje har han også et periodevis rusproblem som kompliserer det hele.

 

Det er faktisk ikke vanskelig å forstå at denne mannen synes det er mer spennende å skulle forholde seg til hemmelige agenter, enn å skulle forholde seg til ansatte i Lovisenberg distriktspsykiatriske senter, eller NAV. Og har han først bestemt seg for å forbli i sin egen verden, som altså helsevesenet mener er en psykotisk verden, vil dette være uforenlig med å skulle fortsette å innta antipsykotisk medisin.

 

Lukket avdeling

Når man jobber på en lukket psykiatrisk sengepost, møter man ikke sjelden mennesker som er så preget av sin psykotiske lidelse at de ikke lenger fungerer ute i samfunnet. Leiligheten kan være rasert og forsøplet, og privatøkonomien er satt over styr.

 

Man kan ha sluttet å stelle seg, og næringsinntaket kan være mangelfullt. Man kan høre stemmer som ber en om å ta livet sitt, på samme tid som man hele tiden føler noen er ute etter å drepe en. Det såkalte lidelsestrykket er med andre ord skyhøyt, og det er bare et tidsspørsmål før personen går fullstendig til grunne.

Dette er altså mennesker som har klart behandlingstrengende psykoser, og de legges inn på lukket avdeling for pleie, stell, medisiner og rusfrihet.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Et mer nyansert bilde

Etter at jeg begynte i Akutteamet til Lovisenberg DPS, som holder til i Hagegata 32 på Tøyen, har jeg møtt mennesker som faktisk fungerer ganske bra med sin psykose, selv om de nekter å innta antipsykotiske legemidler.

 

De klarer seg sånn noenlunde hjemme i sine egne leiligheter, og de kan også ha et brukbart sosialt liv, selv om de fremviser psykotiske symptomer av varierende intensitet. På ett eller annet vis kan det virke som de har funnet måter å tilpasse psykosen til den virkeligheten de deler med sine upsykotiske venner.

 

De psykotiske symptomene er stabilt til stede, og det vi kaller symptomtrykket, eskalerer ikke. Dette er som regel mennesker som ikke har et stort rusproblem.

 

Fungering uten medisiner

Jeg tenker at psykotiske mennesker på dette nivået selv bør få velge om de vil innta antipsykotiske legemidler eller ikke. Som fagpersoner bør vi anbefale dem medikamentell behandling, men jeg kan ikke se at det er noen katastrofe om vår anbefaling avvises.

 

Men dette vil selvfølgelig avhenge av psykosens alvorlighetsgrad og den totale livssituasjonen. Blir symptomene mer alvorlige, og funksjonssvikten øker, må imidlertid antipsykotiske medisiner introduseres så raskt som mulig.

Mindre bruk av tvang på Lovisenberg

Det har lenge vært et helsepolitisk mål i Norge å få redusert bruken av tvang i psykiatrien. Gledelig var det derfor at man på innntaksposten til Lovisenberg Diakonale Sykehus lyktes med å redusere bruken av beltefiksering med hele 85%, gjennom ulike tiltak fra miljøpersonalets side.


Foto: Fred Heggen
 

Prosjektet igangsettes

Ingen hadde vel forventet at nedgangen i beltefikseringen skulle bli så stor, da pilotprosjektet ble sparket i gang på akuttpsykiatrisk inntakspost i november 2013. Nøyaktig ett år senere var altså bruken av mekaniske tvangsmidler (belteseng) redusert med 85%!

Jeg må innrømme at jeg fortsatt må gni meg i øynene når jeg ser dette tallet, så jeg tenkte at studien absolutt fortjener å bli hentet frem i lyset igjen.

Når benyttes belteseng?

Når brukes såkalt beltefiksering, lurer du kanskje på. Jo, beltefiksering brukes hvis man anser det som siste utvei for å forhindre at en utagerende, psykotisk pasient skader seg selv eller andre. Før man går til det skritt å beltelegge pasienten, har man imidlertid først forsøkt en rekke andre tiltak for å roe situasjonen, uten å lykkes.


Illustrasjonsfot: Colourbox
 

Kanskje tenker du at dette er en middelaldersk og inhuman måte å behandle mennesker, og ja, det er unektelig veldig spesielt å skulle reime en person fast til en seng. Det er viktig da å huske at hvis personen er preget av psykotisk angst og desperasjon, er det sterke krefter i  sving. Vedkommende kan derfor være i stand til å gjøre stor skade på mennesker eller inventar.

Enkelte ganger kommer man simpelthen ikke utenom beltefiksering, og i de aller fleste tilfellene pleier personen da å roe seg ned.

Nye veier

Uansett, i 2013 ønsket prosjektgruppen, bestående av Martin C Veland, Anders Jacob, Jorunn Olstad og Martin Myhre, å gå nye veier når det gjaldt bruk av tvangsmidler. Hypotesen var at en kombinasjon av tidlig voldsforebyggende intervensjon, og fysisk fastholding ved utageringer, ville kunne erstatte beltefiksering i mange tilfeller.


Sjef på psykiatrisk klinikk, Lovisenberg, Martin C Veland
 

Pasienter og personale måtte involveres

For at prosjektet skulle ha noen mulighet til å la seg gjennomføre, måtte både personalgruppen og pasientene involveres. Av erfaring visste man at de aller fleste beltefikseringene skjedde innen de første seks timene etter innleggelse. De preventive tiltakene måtte derfor iverksettes tidlig i behandlingsforløpet. Det var samtidig viktig å unngå at redusert tvangsmiddelbruk skulle gå på bekostning av sikkerheten til personale og pasienter.

Noe av det første man gjorde, var fysisk å fjerne beltesengen fra inntaksposten. Både for personale og pasientene var nok dette en psykologisk viktig markering av at en ny tid var i anmarsj.

Vurdering av voldsrisiko

De pasientene som ble innlagt på tvangsparagraf, måtte gjennom en rutinemessig vurdering av voldsrisiko. Etter vurderingen fikk de tilbud om en aggresjonsforebyggende samtale, i tillegg til et strukturert intervju om vold. Dette for å få pasientene til å reflektere over egen atferd og reaksjonsmønstre i stressende situasjoner.

Skjedde det likevel fysiske utageringer, og det ble nødvendig for miljøpersonale å ta kontroll over situasjonen, benyttet man nå en fastholding av pasienten. I praksis foregikk det ved at ett personal satt seg på hver sin side av pasienten, samtidig som de holdt en arm hver.

Den fysiske fastholdingen

Under selve fastholdingen forsøkte personale aktivt å opprettholde en løsningsorientert dialog med pasienten, og fastholdingen ble avsluttet når pasienten signaliserte at han hadde tilfredsstillende kontroll på egen atferd. Lengden på fastholdingen var aldri over 30 minutter.

Fastholdingens gjennomsnittlige varighet var faktisk på 8 minutter for kvinner, og 13 minutter for menn. Hadde pasientene i stedet blitt beltefiksert, ville de ganske sikkert ha måttet ligge i belter en god stund lenger.


Foto: Fred Heggen
 

Så kan man jo spørre om en fastholding i seg selv kan være mer belastende for enkelte pasienter enn for andre. Kanskje vil en så tett fysisk kontakt med andre mennesker kunne virke retraumatiserende? Det er likevel mye som tyder på at det oppleves som mer belastende for en slik pasient å skulle beltefikseres til en seng.

Varige holdningsendringer

Mens prosjektet pågikk, ble det samtidig arbeidet med struktur og holdningsendringer i personalgruppen. Det viste seg at både holdningsendringene  og måten å jobbe på holdt seg også etter at prosjektet ble avsluttet.


Foto: Fred Heggen
 

Fastholding har kommet for å bli

Det betyr at det veldig sjeldent skjer en beltefiksering på inntaksposten, og at i de aller fleste tilfellene er det tilstrekkelig med kortvarig fastholding. Tvangsbruken ser med andre ord ut til å være varig redusert.

Du tar feil; jeg er ikke syk!

Beskjeden om at man har en kronisk sykdom, kan være vanskelig å takle for mange. Særlig vanskelig kan det være for unge mennesker. Jeg har hatt flere pasienter som har blitt så fortvilet over en slik beskjed at de har gått inn i en tilstand av fornektelse. Dette har igjen gjort det vanskelig å få gjennomført et tilfredsstillende behandlingsopplegg.

Depressed Teenage Girl Lying In Bedroom
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Både psykiske og somatiske lidelser

Når et ungt menneske blir informert om at sykdomsbildet er forenlig med bipolar lidelse eller schizofreni, kommer det ofte en kraftig, emosjonell reaksjon. Jeg tenker at dette handler mye om skam. Bipolaritet og schizofreni er jo lidelser som har blitt forbundet med stigma og fordommer, så det er kanskje ikke så rart at det blir en reaksjon, tenker du kanskje.

Men hva tenker du når jeg sier at en liknende reaksjon også kan forekomme ved somatiske sykdommer med et kronisk forløp. Diabetes mellitus (sukkersyke), leddgikt og epilepsi er eksempler på slike sykdommer som hos et ungt menneske kan gi en liknende skamfølelse. Og denne følelsen leder igjen til fornektelse.

Den unge mannen med sukkersyke

Fra min tid som fastlege husker jeg meget godt den unge mannen som konsulterte meg på grunn av lengre tids tørste, slapphet og sykdomsfølelse. Han drakk flere liter vann daglig, uten at tørsten gav seg. På legekontoret målte vi blodsukkeret hans, og ikke veldig overraskende var dette veldig høyt.

Jeg valgte å legge ham inn på indremedisinsk avdeling for utredning og behandling. På sykehuset fikk han beskjed om at han hadde en insulinkrevende diabetes mellitus, og at han måtte regne med å sette insulin-injeksjoner på seg selv resten av livet.

Insulin
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Skammen

Da han kom tilbake til meg etter sykehusinnleggelsen, var han dypt fortvilet over diagnosen han hadde fått. Han følte seg utsatt for en voldsom urettferdighet. Hvordan kunne han få sukkersyke, sånn helt uten videre? Han som både var slank og veltrent, og som levde et normalt og sunt liv.

Fra å være en frisk, ung mann, var han nå - i egne øyne - en mann med en kronisk sykdom, som ville legge enorme begrensninger på hans livsstil, yrkesvalg og aktiviteter.

Katastrofetenkningen

Han følte hele livet var blitt ødelagt. Han tenkte på alt han likte å gjøre, og som han antok at han nå måtte slutte med. Han skulle aldri mer reise med kompisgjengen på fjellet og kjøre offpist, eller sitte ved den solfylte hytteveggen, og nyte en velsmakende en pils.  Aldri mer skulle han kose seg med afterski, gode viner og nattmat.

Det var en nedbrutt, ung mann som forlot fastlegekontoret den dagen. Jeg var skeptisk til om han ville følge opp kontrollene og behandlingen, men satte min lit til oppfølgingen han skulle få på diabetespoliklinikken.

Manglende motivasjon

Det viste seg at selv om den unge mannen møtte til time på diabetespoliklinikken, ble han likevel ikke motivert til å følge det anbefalte behandlingsopplegget. Senere fortalte han meg at sjokket som kom, da han fikk diagnosen insulinkrevende diabetes mellitus, etter hvert ble avløst av en blanding av trass og sinne.

Spørsmålene som hele tiden meldte seg hos ham, var: Hva om legene tok feil? Hva om det hele bare var en misforståelse?

Og var det nå så sikkert at han måtte bruke insulinsprøyter for å få stabilisert blodsukkeret på et normalt nivå? Kunne ikke hard fysisk trening og en viss kostholdsendring gjøre den samme nytten?

Utilstrekkelig behandling

Så, i stedet for å velge en trygg og forutsigbar behandling av sitt høye blodsukker, valgte han å følge sitt eget, improviserte behandlingsopplegg, som viste seg å være direkte livsfarlig. Blodsukkerverdiene hans var noen ganger kritisk høye, mens han andre ganger opplevde plagsomme følingssymptomer, som tegn på at insulindosene var for høye.

A diabetic insulin pen ready for use.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

To nye sykehusinnleggelser måtte til, før han fant motivasjonen til å lære seg prinsippene for en god diabetesbehandling. Han forstod at hvis han skulle få et normalt godt liv, var det helt avgjørende at han tok kontroll over sin sukkersyke. For tok han først kontrollen, ville hans diabetes ikke lenger føles som en kronisk sykdomstilstand, men mer som et handicap som det ville være fullt mulig å håndtere. Denne vissheten gjorde skamfølelsen hans mindre påtrengende.

Om å leve godt med sin diabetes

Det var ikke lenger snakk om å måtte forsake goder eller opplevelser, for han forstod at han kunne leve slik han var vant til å leve, så lenge han hadde blodsukkeret under kontroll. Det viste seg at livet hans ikke ble amputert; han måtte bare ta visse forholdsregler.

Om å leve godt med andre kroniske sykdommer

På samme måte vil det være ved andre kroniske sykdommer. Livet behøver ikke å bli endret i negativ forstand, men det fordrer at man følger behandlingsopplegget. Eksempelvis vil en ung kvinne med epilepsi kunne ha et normalt liv så lenge hun inntar epilepsimedisinen sin regelmessig.

Det samme vil være tilfelle for den unge mannen som får diagnosen, bipolar lidelse. Sykdommen vil kun få negative konsekvenser for hans livsførsel hvis han slurver med medisineringen, eller hvis han lar være å gi seg selv tilstrekkelig hvile og søvn. Eller hvis han utvikler et rusmisbruk.


Illustrasjonsfoto. Copyright: Anna Krømcke
 

En omstendelig prosess

Det kan altså være en omstendelig prosess å få et ungt menneske til å skulle akseptere at det resten av livet må leve med en kronisk sykdom, og dette gjelder både psykiske og somatiske sykdommer. En av de store utfordringene vil i så måte være å overbevise det unge mennesket om nødvendigheten av å følge et behandlingsopplegg som erfaringsmessig har vist seg å ha god effekt på sykdomsforløpet.

Skal man lykkes med dette, vil det være nødvendig å bearbeide skamfølelsen, slik at en fornektelse av sykdommen ikke inntreffer.

 

hits