Når psykopaten bærer maske

Så er O.J.Simpson nok en gang i medias søkelys. Denne gangen fordi han nettopp har fått beskjed om at han kan prøveløslates fra fengselet. Jeg sitter og ser på bildene av ham i de ulike nettavisene, og jeg kjenner at jeg er ambivalent til hans forestående løslatelse. En del av meg heier på ham, en annen del synes det hele er både trist og patetisk.


O.J.Simpson

Ansiktet og sjarmen hans

Jeg forsøker å forstå hvorfor en del av meg synes det er helt greit at han snart slipper ut av fengsel. Kan det ha noe med ansiktet hans å gjøre? Han har utvilsomt et pent og tiltalende ansikt. Trekkene er milde, og man kan ha lett for å se på ham som en god og snill person. Det er ingen tvil om at det er ansiktet til en afroamerikaner, men er det ikke enkelte kaukasiske trekk der, også?

Det kan selvfølgelig også være sjarmen hans som får meg til å holde med ham. Sjarm har nemlig en tendens til å virke bedøvende på moralske antenner. Alle vet jo at sjarmen hans er uimotståelig. Ja, han må jo ha erfart at den faktisk gjør ham uovervinnelig.

Kan det da være kombinasjonen som forfører meg; et tiltalende ansikt som fronter en underliggende, ekstraordinær sjarm? I så fall bærer han jo en perfekt maske, slår det meg plutselig.

The Mask of Sanity

Dette får meg til å tenke på boken, The Mask of Sanity (En maske av mental sunnhet, min overs.), av psykiateren, Hervey M. Cleckley, som første gang ble publisert i 1941. Boken er basert på Cleckleys kliniske intervjuer med mannlige pasienter på lukkede, psykiatriske institusjoner, og blir fortsatt regnet som et foregangsverk når det gjelder beskrivelsen av psykopati.

Cleckley mener at masken som psykopaten bærer, består av sjarm, tilpasningsdyktighet og list (intelligens), og at den har som funksjon å skulle skjule en fundamental mangel på indre, psykologiske strukturer.

Denne mangelen gjør det eksempelvis umulig for psykopaten å kunne erfare genuine følelser. Personen kan etter hvert bli dyktig til å forestille seg og tolke ulike følelsesuttrykk hos andre, men evner ikke selv å oppleve de samme følelsene. (Ekte sorg eller empati er eksempler på følelser som mangler hos en psykopat.)

Bærer O.J. Simpson en maske?

Kan det være at O.J. Simpson bærer en slik maske som Cleckley beskriver? Ja, jeg er redd O.J. faller inn under denne kategorien. Mannen som i mange år var Amerikas kjæledegge, i form av feiret idrettshelt, reklamefavoritt, TV-kommentator og skuespiller, har utvilsomt psykopatiske karaktertrekk.

Dette høres kanskje rart ut, siden han gjorde suksess på så mange av livets arenaer. Ja, det var vel slik at suksessen ikke så ut til å ha noen ende for denne afroamerikanske mannen, som helst omgav seg med hvite mennesker.

"Jeg er ikke svart, jeg er O.J.", pleide han å si når han ble bedt om å forklare sine sosiale preferanser. Det falt seg derfor helt naturlig at han etter hvert giftet seg med en hvit kvinne, Nicole Brown. De fikk to barn sammen, og var tilsynelatende et perfekt par. Nå skulle det imidlertid vise seg at ekteskapet ble svært turbulent ganske fort, med sjalusi, utroskap og vold som sentrale ingredienser.


Nicole Brown Simpson

Konemishandleren

Masken til O.J. fikk ryktene om at han var en brutal konemishandler, til å forsvinne som dugg for solen. Det var ikke til stor hjelp for Nicole å tilkalle politiet, da O.J. hadde en høy stjerne i L.A.P.D. Når politiet dukket opp, var dessuten masken hans på plass igjen. At Nicole åpenbart var blitt fysisk mishandlet, nok en gang, fikk altså ingen konsekvenser for O.J.Simpson. Det var kanskje ikke så rart da at Nicole begynte å frykte for sitt liv.

Det skulle vise seg at frykten ikke var ubegrunnet, for en kveld i 1994 dukket plutselig O.J. opp utenfor boligen hennes. Han kom uten maske, det hadde hun sikkert begynt å venne seg til. Hun stusset kanskje over at han hadde på seg mørke hansker.

Drapene

Sannsynligvis rakk hun ikke å bli redd, før O.J. gjøv løs på henne med den medbrakte kniven. Så hemningsløs var han i sin råskap, i sin trang til overkill, at han nærmest skar hodet av henne.

Dessverre fikk hennes venn, Ronald Goldman, som plutselig befant seg på feil sted til feil tid, også anledning til å møte en annen variant av O.J.Simpson enn den offentligheten var blitt vant til. Også Ronald Goldman ble knivdrept. Han rakk nesten å bli 26 år, før han brått og meningsløst ble frarøvet livet.

O.J. var drapsmannen

Nå var det aldri noen tvil om at det var O.J. som drepte Nicole og Ronald; den patetiske "flukten" hans på motorveien, med en horde av politibiler som fulgte etter, samt de ugjendrivelige bevisene som påtalemyndigheten kunne legge frem, låste O.J. til drapene med svære kjettinger.

Likevel frifant juryen ham, etter at forsvarerapparatet til O.J. - og særlig da den svarte stjerneadvokaten, Johnnie Cochran  - kynisk og manipulativt greide å dreie sakens fokus bort fra drapshandlingen. I stedet utviklet det seg til en rettssak om påstått rasisme hos politiet i Los Angeles.

Et nytt narrativ

Plutselig var ikke O.J. Simpsons rolle det å være tiltalt i en rystende drapssak. Nei, nå ble han fremstilt som et offer for rasistiske politifolk. Narrativet som ble presentert, handlet om at det var politiet som nå hadde sett sitt snitt til å ødelegge for en av de ytterst få svarte menneskene i USA som hadde hatt suksess. I den prosessen var de dessuten villige til å plante nødvendige bevis for å få ham dømt.


O.J.Simpson

For en jury som hadde en svart majoritetsandel, var de tekniske bevisene påtalemyndigheten kunne fremlegge, ikke lenger interessante. Det spilte plutselig ingen rolle at O.J. faktisk hadde knivdrept to unge mennesker, og det spilte heller ingen rolle at han hadde vært en skruppelløs konemishandler.

Nei, for nå skulle det gjøres opp for all den urettferdigheten den svarte delen av befolkningen følte den hadde vært utsatt for, i tidsrommet fra slavetidens opprinnelse frem til det moderne USA tok form. Det var tid for payback, og frikjennelsen av O.J. Simpson ble den beste form for hevn den svarte andelen av befolkningen kunne tenke seg.

Sivilt søksmål

Familiene til Nicole og Ronald gikk forøvrig til et sivilt søksmål mot O.J.. I denne rettssaken ble han funnet ansvarlig for drapene, og han ble dømt til å betale en erstatning på 33 millioner dollar. Ingen kunne tvinge ham til å betale denne enorme erstatningssummen, og han unnlot da også å gjøre det.

En hjerneorganisk defekt

Tilbake til boken, "Mask of Sanity." I følge Cleckley er ikke masken noe psykopaten velger å ta på seg, men noe som ubevisst dannes for å kunne skjule en uidentifisert, nevro-psykiatrisk defekt.

Nå viser det seg at Cleckley kan ha hatt rett i at psykopatien kan være relatert til en  skade i hjernen. Britiske forskere har nemlig avdekket at kriminelle psykopater har en annen hjernestruktur enn folk flest.

Ved hjelp av avansert billeddiagnostikk har man hos psykopatene påvist mindre grå substans i fremre deler av precortale cortex og i temporallapp-polene. Dette er områder i hjernen som er viktige for å forstå andre menneskers følelser, og de er aktivert i forbindelse med refleksjoner omkring moral.

Skader i disse områdene er koblet til mangel på empati, dårlig respons på frykt og stress, samt mangel på følelser som skyld og skam. Funnene støtter hypotesen om at psykopati er en organisk utviklingsforstyrrelse i hjernen. I så fall kan man da heller ikke forvente effekt av psykoterapi.

Sjarmen til O.J.

Hver gang O.J. vet han blir filmet, eller sett i det offentlige rom, aktiverer han sjarmen. Når dette skjer, blir det umulig å tenke seg at han kan være noe annet enn en varm, høflig og ærlig person. (Dette gjelder de fleste psykopater; når de poserer, vinner de omgivelsenes sympati.)

Da de laget TV-serien,"The People v. O.J. Simpson: American Crime Story", var det Cuba Gooding jr. som fikk rollen som O.J.Simpson. Jeg stusset litt over dette, for det finnes åpenbart flere svarte skuespillere som utseendemessig er mer lik O.J..


O.J.Simpson                                    Cuba Gooding jr.

I ettertid har jeg lurt på om det likevel lå en bestemt baktanke med dette. Skulle man i serien lykkes med å få frem den sammensatte personen, O.J.Simpson, kunne man ikke benytte en skuespiller som liknet for mye, og som var i besittelse av den samme sjarmen. Da kunne man risikert ikke å få tydeliggjort at personen, O.J., også har tunge narsissistiske og dyssosiale karaktertrekk. 

Tabben i Las Vegas

Men hvis O.J. ble frifunnet for drapene under rettssaken i 1995, hvordan kan det da ha seg at han skal prøveløslates fra fengsel i disse dager? Jo, det skyldes at en rett i Nevada i 2008 fant O.J. skyldig i bortføring, væpnet ran og flere andre forbrytelser, og deretter dømte ham til fengsel i 33 år.

Bakgrunnen for dette var at han og fem andre menn hadde stormet et hotellrom i Las Vegas, hvor de overfalt to menn, som ble beskyldt for å ha stjålet samlerobjekter relatert til idrettskarrieren til O.J..

O.J. ble funnet skyldig i tiltalepunktene av den hvite juryen, og den hvite dommeren mente at  disse forholdene kvalifiserte til fengsel i 33 år. (Antall fengselsår hadde nok ingen sammenheng med at O.J. noen år tidligere hadde blitt dømt til å betale drapsofrenes familier 33 millioner dollar i erstatning.)

Domsslutningen kom for øvrig på nøyaktig samme dato som O.J. tretten år tidligere var blitt frifunnet for dobbeltdrapet. (Sikkert tilfeldig, det også.)

Manglende innsikt

O.J. Simpson har nå sonet ni av de 33 årene. "Jeg er ikke en fyr som levde et kriminelt liv. Jeg er en alminnelig mann," sa Simpson under høringen, og viser vel gjennom en slik uttalelse at han mangler innsikt i så vel egne karaktertrekk som i eget voldspotensiale. Datteren hans bedyret i den samme høringen at hennes far var en dypt angrende synder.

Som om ikke det var nok, holdt ett av ransofrene, Bruce Fromong, en følelsesladd tale i retten. "Jeg føler at det er på tide at han får en ny sjanse, på tide at han får dra hjem til familien. Han er en god mann som gjorde en feil," sa Fromong, mens O.J. satt i bakgrunnen, og tørket en tåre eller to.

Ja, mer skulle det ikke til for å få benådningskommisjonen i Nevada, USA, til å svelge agnet med krok, søkke og snøre. Jeg tror ikke jeg er særlig kontroversiell når jeg hevder at dette var en lett match for O.J.Simpson.

Tilbake til Florida?

O.J. har uttalt at han kan tenke seg å bosette seg i Florida sammen med sin familie etter løslatelsen. Florida er en delstat O.J. kjenner godt. Etter rettssaken i 1995 var det dit han etter hvert flyttet. De påfølgende årene var preget av strippeklubber, kokain og sexparties med unge jenter. 

Parasittlivet han levde, var såpass tidkrevende at han fikk problemer med å være en tilfredsstillende far for barna sine. Dette var selvfølgelig synd, siden han var den eneste forelderen de hadde igjen. Han hadde jo egenhendig gjort dem morløse i 1994.

Livsstilen hans i Florida var med andre ord uansvarlig og egoistisk. Noen vil til og med karakterisere den som direkte antisosial. 

Skamløsheten toppet seg da han i 2006 kom med boken,"If I did it," hvor han beskrev hvordan han ville gått frem hvis det hadde vært han som drepte Nicole Brown og Ronald.Goldman. Som om drapene på disse unge, livsglade menneskene bare var en vits.

Psykopatens feiltrinn

Det lå derfor i kortene at han før eller siden måtte tråkke feil igjen. Psykopatens achilleshæl er grandiositeten. De føler seg uovervinnelige og usårbare (de gjør det derfor dårlig i ordinære krigshandlinger), og de tror de er så smarte at de aldri vil bli tatt. Men det blir de, heldigvis.

O.J. følte seg ganske sikkert hevet over normale normer og regler, og dessuten var han jo vant til å kunne sjarmere seg ut av enhver vanskelig situasjon. Da han fikk ideen om å ta seg til rette på hotellrommet i Las Vegas, så han nok på dette som en bagatell. Han innså ikke at rettsapparatet i USA bare ventet på en sjanse til en payback andre veien.

Ingen endring i vente

Nå ser det ut til at både barna hans og storsamfunnet skal gi ham enda en sjanse. Masken er på, og vi fortsetter å la oss sjarmere. Men ingen psykopat endrer sitt vesen, så det er en viss sjanse for at O.J. Simpson igjen vil sitte bak lås og slå om ikke så veldig lang tid. Vi får følge med. 

 

 

Narsissismen som ødela Pink Floyd (2)

Mens jeg i det foregående innlegget redegjorde for noe av historien til Roger Waters og Pink Floyd, skal jeg i dette innlegget forsøke å underbygge min påstand om at Roger Waters må bære hovedansvaret for det bruddet som skjedde mellom ham og resten av bandet på 1980-tallet. 

Roger Waters
free press image
Roger Waters

Den nødvendige narsissismen

Jeg tør påstå at en god porsjon narsissisme er nødvendig for at en kunstner skal kunne skape ekstraordinær kunst. Denne narsissismen gir kunstneren selvtillit og kreativitet, slik at det blir mulig å fri seg fra jantelovens fangarmer.

Den samme narsissismen som gir mot til å sprenge kunstneriske grenser, kan imidlertid også ha en destruktiv bakside, som etter hvert kan komme til å stå i veien for kunsten.

Jeg vil gjerne understreke at når jeg videre i dette blogginnlegget skriver om narsissisme, mener jeg det upresise begrepet som i hverdagsspråket brukes om en person som har en tendens til å ta seg til rette, eller heve seg over andre, og som har et selvbilde som er i overkant grandiost. Jeg har absolutt ingen intensjon om - eller forutsetning for - å bedrive noen form for fjerndiagnostisering. 

Mitt forhold til Roger Waters

Mitt forhold til Roger Waters var gjennom en dramatisk endring for noen år tilbake. Jeg må innrømme at jeg hadde vært trofast fan av Waters siden The Wall. Jeg elsket selvfølgelig gitarspillet til David Gilmour, men jeg var overbevist om at det var Waters som representerte den kreative kraften i bandet.

Det gikk så langt som at jeg til og med sympatiserte med Waters da rettssaken om bandets fremtid fant sted på 1980-tallet. Jeg kunne ikke forstå hvordan Pink Floyd kunne bestå uten ham, og tenkte at han måtte da få legge ned bandet hvis han mente det var det riktige å gjøre.

Jeg lyttet i timesvis til de tre soloalbumene han gav ut, og jeg koste meg med konsertopptakene, som etter hvert ble tilgjengelig på DVD. Waters var unektelig et idol for meg, og jeg syntes også det var sjarmerende at han inntok rollen som refseren av The Establishment, enten det var hjemme i Storbritannia eller ute i verden. Skarp tunge og kompromissløse tekster preget hans kunstneriske virke.

Jeg gledet meg derfor stort til å se ham fremføre The Wall i Telenor Arena på Fornebu i 2011. Dette var andre gang jeg skulle få se Waters live. Første gangen var i 1984. Waters hadde da kommet med Pros And Cons of Hitch Hiking, et album jeg umiddelbart trykket til mitt bryst.

Stockholmsturen i 1984

Jeg fikk i 1984 mast meg til å låne bilen til faren min, og sammen med fire kompiser gikk ferden direkte til Johanneshov isstadion i Stockholm, hvor Waters skulle holde konsert. Siden minnene, av ulike årsaker, er noe fragmenterte, kan jeg nesten ikke karakterisere denne turen som uforglemmelig. Men det var sterkt å oppleve Roger Waters og Eric Clapton sammen på scenen.

Siden vi var fem fattige studenter, ble det til at vi alle sov i min fars Mazda 929 den påfølgende natten. På parkeringsplassen utenfor Johanneshov i Stockholm satt det altså fem voksne karer i en enslig, norskregistrert bil, og sov. Det må ha vært et syn for gudene.  

Syvogtyve år senere (ja, tiden går) skulle jeg altså på ny få oppleve mitt store idol. Konserten begynte bra; lyden var upåklagelig, låtene satt som et skudd, og Waters så ut til å være i kjempeform. Så var tiden kommet for Mother. Waters annonserte at denne låten ville han fremføre i duett.


 

Og du må bare ikke tro at det var hvem som helst han ville synge sammen med! Bak ham på den store veggen, i et filmopptak, dukket det opp en yngre utgave av Roger Waters. Han valgte altså å synge duett med seg selv, intet mindre.

En narsissistisk overdose

Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket. For der og da skjedde det noe med mitt forhold til Roger Waters; det tok slutt! Han åpenbarte en narsissisme jeg ikke var forberedt på. I løpet av sekunder var magien hans borte, og den skulle aldri komme tilbake.

Ikke bare fikk jeg nok av Roger Waters, jeg fikk i samme slengen også nok av The Wall, som Waters hadde reist rundt med i en årrekke. Jeg kjente jeg reagerte negativt på at han forsøkte å fremstille The Wall som et symbol på den undertrykkelsen som skjer, og urettferdigheten som råder, i denne verden.

The Wall

The Wall er nemlig ikke noe kampskrift for de fattige eller undertrykte. Historien handler dels om Water sin oppvekst etter krigen, uten en far, og med en dominerende mor, og dels  handler den om skjebnen til Syd Barrett. Vi følger karakteren, Pink, fra han møter psykopatiske lærere på skolen, til han blir popstjerne. Med skilsmissen begynner nedturen. Han går i skjul bak en vegg, og hallusinerer at han er en fascistisk diktator som forfølger "uverdige" mennesker. Historien ender med at muren rives, og Pink blir et godt menneske igjen.

Dette er i grove trekk historien i The Wall. Jeg vet det er mange som elsker denne historien, og det må være greit. Men jeg synes ikke Waters skal opphøye den til noe den i utgangspunktet ikke var ment å være.   

Historier jeg hadde hørt

Etter Telenor Arena begynte jeg også å se på historien hans og historien til Pink Floyd med et kritisk blikk. De gamle historiene, som jeg tidligere bare hadde avfeid, eller "glemt", begynte nå å poppe opp fra underbevisstheten.

Gradvis måtte jeg innse at det kanskje ikke hadde vært helt tilfeldig at det ble nettopp Roger Waters som stod frem som bandets hovedperson i tiden etter utgivelsen av Wish You Were Here. Det var kanskje ikke tilfeldig at Waters ble stadig mer dominerende, eller at de øvrige bandmedlemmene ble skjøvet stadig lengre ut i periferien.

Krenkelsen

Når var det Waters bestemte seg for å bli sjef med stor S? Hvis det var en bestemt hendelse som utløste trangen til å dominere, tenker jeg det kan ha vært da Roy Harper ble bedt om å ta hovedvokalen i Have a Cigar, på albumet, Wish You Were Here. Jeg har sett Waters i et intervju - kanskje tretti år senere - beklage seg over at det ikke ble ham som hadde vokalen i denne låten.



Eller mer enn han beklaget, så var han tydelig irritert. Det kan virke som om irritasjonen først og fremst rettet seg mot det faktum at de øvrige bandmedlemmene ikke hadde spurt ham om han ville synge denne sangen.

Roger Waters: Roy was in and out of the studio all the time. I can't remember who suggested he sing it. Maybe I did. Probably hoping everyone would go: "Oh, no, Rog, you do it!" But they didn't. They all went "Oh yeah, that's a good idea."

Siden han, etter så mange år, fortsatt ikke kunne tilgi dem for at de ikke spurte ham, kan dette tyde på at Waters opplevde forbigåelsen som en krenkelse. Denne krenkelsen kan i sin tur ha utløst et narsissistisk raseri hos Waters, som siden fulgte ham som en skygge, og som satte sitt preg på den videre arbeids- og ansvarsfordelingen i Pink Floyd.

Det var neppe tilfeldig at han på det neste albumet (Animals) plutselig hadde hovedvokal på samtlige låter. Eller at det var han som hadde skrevet låtene.

Donald Trump

Dette høres kanskje rart ut, men man bør aldri ta lett på en narsissistisk krenkelse. Tenk bare på USAs president, Donald Trump; når var det han bestemte seg for å bli president i USA? Jo, det skal ha vært under en middag, hvor han ble latterliggjort - og krenket - av daværende president Obama. Jeg er helt sikker på at den narsissistiske vreden som ble vekket i Trump den kvelden, gav ham superkrefter, og var en medvirkende årsak til at han til slutt havnet i Det hvite hus.

Hersketeknikker

Krenkelsen Waters kan ha opplevd, kan ha trigget en latent trang i ham til å være sjefen i Pink Floyd. Kanskje tar jeg feil når jeg tolker denne hendelsen som en krenkelse, men uansett er det et faktum at Waters gikk inn i sjefsrollen i bandet. Samtidig behandlet han sine kolleger i bandet stadig dårligere. Han kommuniserte knapt med dem før eller etter konsertene, og han bodde som regel på et separat hotell.

De aller fleste av oss har en eller flere ganger opplevd å skulle fungere i nærkontakt med selvhøytidelige, nedlatende og dominerende personer, enten dette har vært på idrettsbanen eller i arbeidslivet. De som har vært utsatt for slike personer, vet hvilken usikkerhet personene på kort tid klarer å skape i miljøet rundt seg.

I Pink Floyd fikk atferden til Waters den konsekvens at både Nick Mason og Richard Wright mistet alt av selvtillit, og klarte en periode ikke å fungere som studiomusikere. Dette viste seg særlig da de skulle spille inn A Momentary Laps of Reason (etter bruddet med Waters).

David Gilmour: Both Nick and Rich were catatonic in terms of their playing ability at the beginning. Neither of them played on this at all really. In my view they'd been destroyed by Roger.

(Dette er en klart subjektiv uttalelse fra Gilmour, og det kan godt være at Waters ville hatt en annen oppfatning her.)

David Gilmour, som var mannen som hadde skrevet mesteparten av musikken på The Dark Side of the Moon, måtte finne seg i gjentatte ydmykelser fra Waters side.

Nick Mason: Roger was really keeping David down, and frustrating him, deliberately. (Roger holdt David nede, og gjorde ham frustrert, med overlegg.)

Skandalen i Montreal

Også overfor publikum ble Waters nedlatende og hissig. Det toppet seg under en konsert med Pink Floyd i Montreal i 1977. Waters hadde under turneen i Nord-Amerika irritert seg over støyende publikum, og på turneens siste konsert reagerte han med å gå bort til en mannlig publikummer, og spytte ham i ansiktet. 

Hvem spytter en fan i ansiktet? Eller for å stille spørsmålet litt annerledes: Hvem spytter på et annet menneske? Selv har jeg opplevd å få en spyttklyse i ansiktet på arbeidsplassen, og bare tro meg, det er ikke noe man så lett kommer over. Personen som spyttet på meg, var psykotisk. Det hjelper noe. Waters var definitivt ikke psykotisk i Montreal.

David Gilmour reagerte på hendelsen med å gå av scenen. Ekstranummeret måtte fremføres uten ham. Waters skal angivelig ha blitt sjokkert over sin egen atferd, og det var visstnok da han fikk ideen til Bricks in the Wall. Han syntes plutselig det kunne være en god ide å bygge en mur mellom seg selv og publikum.  

Waters ville være Pink Floyd

For Waters ble det nærmest over natten helt naturlig at det var han som skulle skrive og fremføre de aller fleste låtene som heretter ble utgitt under navnet til Pink Floyd. I egne øyne var han nå Pink Floyd i praksis, og han mente han kunne gjøre som han ville med bandet. Også legge det ned.

Waters lot sin narsissisme bli en dominerende kraft i bandet. Samtidig er det ikke til å komme i fra at dette skjedde på en tid hvor hans kreativitet og produktivitet var på høyden. Ja, den var kort og godt imponerende.

Det er ingen tvil om at Waters hadde mye på hjertet på den tiden, og han var den eneste i bandet som faktisk skrev kvalitetslåter nok til å fylle det ene albumet etter det andre. Når det er sagt, er det mye som tyder på at Waters bevisst hindret de andre medlemmene i å delta som likeverdige partnere i den kunstneriske prosessen.

Det var eksempelvis ingen tvil om at Waters betraktet The Wall som sin plate, hvor det kun skulle være plass til hans egne låter. Han måtte visstnok presses hardt av produsent Bob Ezrin for at han skulle gå med på å innlemme Gilmours Run Like Hell og Comfortable Numb i det endelige verket.

Nå vet jo alle som har hørt albumet, at Comfortable Numb er en juvel, som i høyeste grad bidro til at The Wall endte opp som et musikalsk praktverk.


David Gilmour

Økonomiske motiver

Kunne Waters ha tatt med seg The Wall, og gitt ut albumet som soloartist? Nei, plateselskapet forventet et nytt Pink Floyd album, og dessuten hadde bandet, utrolig nok, havnet i et økonomisk uføre. Samtlige bandmedlemmer var i behov av nye inntekter, og av den grunn var de helt avhengig av at albumet solgte bra. Det økonomiske aspektet kan selvfølgelig ha vært en medvirkende årsak til at Waters fikk holde på som han gjorde. Ingen av de tre andre hadde råd til at dette prosjektet skulle strande.

Jeg føler meg for øvrig sikker på at The Wall ville blitt et dårligere album om det hadde vært soloartisten Waters som gav det ut. Nå skjedde jo ikke det, og spørsmålet som da kan stilles, er om resultatet ville blitt enda bedre dersom han i større grad hadde involvert de tre andre i prosjektet. Det får vi dessverre aldri vite, men det må være lov å fantasere.

I min fantasi ville i hvert fall Animals og The Final Cut ha blitt bedre hvis Waters hadde vist et mer demokratisk sinnelag. Hadde han trukket resten av bandet med i så vel låtskrivning som produksjon, ville det ha gitt enda bedre resultater. Tror jeg. Sannsynligvis ville det da heller ikke skjedd en oppsplitting av Pink Floyd.   


Roger Waters

Richard Wright

Hvorfor var det så viktig for Waters å få kastet Richard Wright ut av Pink Floyd? Han var tydelig misfornøyd med innsatsen til Wright under produksjonen av The Wall, og Wright gikk til slutt med å trekke seg. (Richard Wright er ikke en gang ført opp på listen over albumets musikere.) Også Nick Mason har innrømmet at Wright var lite delaktig i The Wall.

Kan det være at Waters allerede på det tidspunktet var gått lei av å dra med seg de øvrige bandmedlemmene på det han betraktet som sine prosjekter? Hadde han for alvor begynt å planlegge solokarrieren sin?

Jeg tror ikke det var tilfeldig at han først kvittet seg med Richard Wright, som var den personen i bandet som var mest i opposisjon til Waters. Mye tyder vel på at Wright ikke bidro så mye musikalsk på den tiden, men han hadde tross alt spilt sammen med Waters siden midten av 1960-tallet. Burde ikke det vært grunn god nok til at Waters kunne vært litt overbærende med ham? 

Med Richard Wright ute av bildet, regnet nok Waters med at en nedleggelse av Pink Floyd kom til å bli en lett match. Nå gikk det ikke slik; Pink Floyd fortsatte, mot Waters sin vilje, og i flere år fylte gruppen opp enorme konsertarenaer, hvor de fremførte klassiske Pink Floyd -låter, innrammet i spektakulære sceneshow.

Overgangen til en solokarriere

Jeg mistenker at Waters så på det neste albumet, The Final Cut som en naturlig overgang til sin planlagte solokarriere. På coveret gjøres vel dette ganske klart. Der står det at The Final Cut er et verk av Roger Waters, som fremføres av Pink Floyd. Richard Wright var allerede kastet ut av bandet,  og trommeslageren, Nick Mason, ble på flere av låtene erstattet av Andy Newmark. David Gilmour ble faktisk beholdt - som studiomusiker!

Jeg synes The Final Cut og det påfølgende soloalbumet til Waters (The Pros And Cons of Hitch Hiking) har mange likheter. Kvalitetsmessig er de begge ujevne, og stemmen til Waters faller mange steder gjennom. I mine ører sliter stemmen hans ofte med de lyseste tonene. Jeg har alltid vært av den oppfatning at stemmen hans burde vært forbeholdt enkeltsanger, slik som på The Dark Side of the Moon og Wish You Were Here, og at den ikke er god nok til å brukes på hele album som hovedvokal.

Regien av Eric Clapton

Det voldsomme kontrollbehovet til Waters tok han med seg da han gikk solo. Da han skulle lage Pros and Cons of Hitch Hiking, fikk han med seg Eric Clapton på gitar. Clapton spilte på platen, og han deltok i den påfølgende turneen i 1984, som også innbefattet Stockholm.


Roger Waters: The Pros and Cons of Hitch Hiking

Clapton har i ettertid fortalt at Waters tok regien på gitarpartiene hans. Dette høres unektelig rart ut, men når Clapton sier det var slik, stemmer det nok. I så fall spørs det om ikke Waters da gikk glipp av muligheten til å la en levende gitarlegende få være med å sette sitt preg på låtene hans. Når det er sagt, er det ingen tvil om at Clapton leverte et strålende gitarspill på denne platen.

Publikumsmessig ble ikke turneen noen suksess, og dette stresset åpenbart Waters. Clapton hoppet av turneen i 1984. Til Rolling Stone begrunnet han sin exit med at opplegget ble for rigid for ham.

Et lydbilde skapt i fellesskap

Waters hadde ingen kommersiell suksess før han begynte å turnere med henholdsvis The Wall og klassiske Pink Floyd - låter. Soloalbumene hans viste dessuten med all tydelighet at han, i sin iver etter å gå solo, hadde glemt at lydbildet til Pink Floyd var et prosjekt samtlige av bandets medlemmer hadde deltatt i over mange år.


Roger Waters som ung mann

Lydbildet var skapt av fire personer sammen, og tilhørte ikke en av dem spesielt. Dette var nok en av årsakene til at Waters plateutgivelser som soloartist ikke fanget den store interessen de første årene. Den andre grunnen var at han sannsynligvis gikk inn i en kompositorisk tørketid; han klarte ikke lenger å komme opp med like geniale låter som han ofte hadde gjort i tiden med Pink Floyd.

Splittelsen i Pink Floyd

Slik jeg ser det, var denne splittelsen uunngåelig. Roger Waters utnevnte seg selv til sjef i bandet, og det ble snart klart at hans målsetting var en solokarriere. Hvis denne skulle ha noen mulighet til å lykkes, måtte Pink Floyd først oppløses. Jeg vil ikke se bort fra at måten Waters oppførte seg mot de tre andre bandmedlemmene, kan ha vært et ledd i denne oppløsningsprosessen.

Planen hans slo imidlertid feil, og han måtte pent finne seg i at Pink Floyd fortsatte å bestå. Selv om Waters sin kreativitet var savnet i bandet, viste det seg at han ikke var uunnværlig, likevel. For Gilmour, Wright og Mason må det uansett ha vært en befrielse på flere plan å være kvitt Waters.

Roger Waters 2017

I 2017 har altså Roger Waters kommet med et sterkt album; Is This the Life We Really Want? Hele femogtyve år har det gått siden forrige studioalbum (bortsett fra en opera). Jeg sitter derfor kveld etter kveld og lytter til de nye låtene til artisten jeg "brøt med" i 2011.

Låtene gir meg en god følelse, kjenner jeg. Så hvorfor i all verden skriver jeg dette todelte blogginnlegget? Er jeg sint på Waters? Jeg tror faktisk dette handler mer om skuffelse enn sinne for min del. Og denne skuffelsen var nok til stede lenge før 2011, selv om det først var det året jeg tok denne følelsen inn over meg. Tidligere hadde jeg nok bare latt som om jeg var fornøyd med tingenes tilstand.  

Skuffelsen var dels relatert til måten Waters styrte Pink Floyd på, og dels handlet den om den opprivende splittelsen i bandet. Jeg lot imidlertid ikke skuffelsen bli bevisst, fordi jeg ikke ville akseptere for meg selv at dette i all hovedsak var Waters sin skyld.

Men i en slik skuffelse ligger det også elementer av bevart kjærlighet, som med tiden vil kunne hentes frem igjen. Når stunden er der.

Kanskje det er slike stunder jeg nå har på kveldene, når jeg hører på albumet til Waters.

Ok, fyren er kanskje uforbederlig egenrådig og kompromissløs, men ingen kan ta i fra ham at han fortsatt kan lage fantastisk musikk. Han har i mange år gledet verden med sine komposisjoner, og han har satt musikalske spor etter seg som sannsynligvis vil stå der for alltid.

Og er ikke det en imponerende prestasjon, så vet ikke jeg.

Narsissismen som ødela Pink Floyd (1)

Min hypotese er at den opprivende og endelige splittelsen i Pink Floyd som skjedde på 1980-tallet, var et resultat av egenrådigheten til Roger Waters. Slik jeg ser det, startet denne prosessen allerede under innspillingen av Wish You Were Here, det ikoniske albumet som kom i 1975.


Pink Floyd

Is This the Life We Really want?

Denne splittelsen skjedde for over tretti år siden, så hvorfor skriver jeg om dette nå? Er det i det hele tatt noen som bryr seg? Kanskje ikke, men for meg ble denne historien aktualisert igjen, nå som Roger Waters endelig har kommet med en ny plate. Albumet heter Is This the Life We Really Want?, og er absolutt noe av det beste Waters har gjort (etter The Wall). Låtene inneholder en rekke musikalske referanser, både til tidligere soloplater og til klassiske utgivelser fra Pink Floyd.


Roger Waters

Det blir derfor til at gamle minner strømmer på. Med minnene kommer også en glemt vemodighet frem i lyset igjen, og jeg tar meg i å fantasere om hvordan det kunne gått med Pink Floyd dersom ting hadde utviklet seg litt annerledes.

Før jeg tar for meg hypotesen om Waters destruktive kraft, kan det være greit med en liten oppsummering av Pink Floyds historie:

Bitte litt om historien til Pink Floyd

Pink Floyd kom til verden på 1960-tallet, og bestod av Syd Barrett (gitar), Roger Waters (bassgitar), Nick Mason (trommer) og Richard Wright (keyboard, synthesizer). David Gilmour erstattet Syd Barett på gitar i 1970.

Selv om Pink Floyd gjennom plateutgivelser, filmmusikk og turneer var i ferd med å nå et stadig større publikum, var det først da de i 1973 utgav The Dark Side of the Moon, at det virkelig tok av. De fire bandmedlemmene la bokstavelig talt verden for sine føtter, og Pink Floyd var nå for en eksklusiv supergruppe å regne.


The Dark Side of the Moon, 1973

Forelskelse fra første tone

Jeg må ha vært 15 år gammel da jeg «oppdaget» Pink Floyd, og forelskelsen min var intens og langvarig. The Dark Side of the Moon, og det påfølgende albumet, Wish You Were Here, ble spilt om og om igjen i mange år.

Selv om det ble laget mye bra musikk på 1970-tallet, var det på en måte opplest og vedtatt at nettopp disse to albumene til Pink Floyd var i en klasse for seg. Ingen over, ingen ved siden av. (Den dag i dag holder disse albumene stand, mener nå jeg.)
Wish you were here, 1975

Gradvis endringer

Forventningene var derfor skyhøye da Animals ble sluppet i 1977. Temamessig var dette et album som var inspirert av romanen, Animal Farm, av George Orwell. Jeg må nok innrømme at jeg i begynnelsen ble skuffet over dette albumet. Dette fordi det var så veldig forskjellig fra de to foregående, og dessuten var det helt og holdent dominert av Roger Waters.

Mens tidligere plater hadde involvert samtlige bandmedlemmer i alt fra komposisjon til fremførelse, var nå alle låtene, bortsett fra Dogs, skrevet av Roger Waters alene. Det var også han som hadde hovedvokal på alle sporene. David Gilmour måtte nøye seg med å være gitarist under denne innspillingen.

Nå skal det sies at Animals er en plate som har mange kvaliteter, og jeg vet det er mange som mener dette er et av Pink Floyds beste album. Personlig er jeg av den oppfatning at det var David Gilmour som "reddet" Animals, men jeg respekterer at det kan være delte oppfatninger om dette.


Animals, 1977

The Wall

I 1979 fulgte dobbeltalbumet, The Wall, som ble en eventyrlig suksess for bandet. Storartet musikk og en spektakulær sceneoppsetting gjorde The Wall til noe helt spesielt. Det ble til og med laget en kinofilm av verket, hvor Bob Geldof spilte karakteren, Pink. Personlig er jeg fan av musikken, men jeg har aldri falt for historien som fortelles.

The Wall var babyen til Roger Waters, ingen tvil om det. Med unntak av to låter skrev han egenhendig hele verket, og igjen fikk han dominere som vokalist. Temamessig handlet det for en stor del om Waters egen bakgrunnshistorie i etterkrigs-England. Hans far ble drept i 2.verdenskrig, og han vokste opp med en mor som angivelig var både dominerende og overbeskyttende. Det er en mørk og dystopisk livsreise man som lytter/ tilskuer får være med på. Kanskje litt for mørk, spør du meg. 


The Wall, 1979

Finalen

Det skulle gå tre år før neste album ble sluppet; The Final Cut. Nå var man blitt vant til at Waters var sjefen i bandet, så det føltes ganske naturlig at det nok en gang var hans låter som preget albumet. (Denne gangen hadde han skrevet samtlige låter.) Albumet var forøvrig dedisert til Waters sin avdøde far. Savnet etter faren har vært til stede hos Waters i hele hans liv, og derfor var det nok veldig viktig for ham å lage dette albumet.

At det også her var hans vokal som fikk utfolde seg på nesten alle sangene, føltes imidlertid ikke like naturlig. I mine ører ble det noen ganger anmasende å måtte forholde seg til Waters' forsøk på å tøye stemmen sin til det ytterste. Jeg husker jeg syntes det var rart at ikke David Gilmours vokal kunne benyttes mer. Dessuten reagerte jeg på at Richard Wright plutselig var forsvunnet fra bandet.

Waters ville gå solo

Nå skulle det vise seg at tittelen på albumet ikke var tilfeldig. Roger Waters hadde nemlig bestemt seg for å forlate Pink Floyd, og gå solo, etter denne plateutgivelsen. Siden han var av den oppfatning at han alene var årsaken til at Pink Floyd fortsatt bestod, regnet han derfor bandet som oppløst idet han forlot det.

Han må derfor ha blitt svært overrasket da det viste seg at verken Nick Mason eller David Gilmour fant seg i at Waters la ned bandet deres. De ville mer enn gjerne fortsette som Pink Floyd, og de var villig til å kjempe for det. Når da også Richard Wright meldte seg på dette prosjektet, ble plutselig Waters stående veldig alene i ønsket om å legge bandet dødt. Waters bestemte seg da for å saksøke dem, men hans selvvalgte exit fra bandet slo uheldig ut i den kommende rettssaken.

Aldri mer tilbake til det gamle

Jeg leste et intervju med David Gilmour, hvor han fortalte om denne tiden. Da Roger Waters hadde forstått at han var i ferd med å bli utmanøvrert av de andre bandmedlemmene, foreslo han at de skulle sette en strek over konflikten, og i stedet fortsette å drive Pink Floyd som før. Han hadde da fått klar beskjed om at ingen av de tre andre ønsket å fortsette med Roger Waters som selvutnevnt diktator.

Waters tapte altså rettssaken, og måtte slukøret se sine gamle bandkompiser få rettens kjennelse på at de hadde alle rettigheter til bandnavnet, Pink Floyd. Waters gikk solo, og David Gilmour ble den toneangivende kraften i "nye" Pink Floyd.

Begge parter tapte

Personlig mener jeg at verken "nye" Pink Floyd eller Roger Waters klarte denne overgangen særlig godt. Pink Floyd gav ut til sammen to middels gode studioalbum pluss to live album, og på turneene spilte de stort sett gamle Pink Floyd - klassikere. I flere år fylte de riktignok opp svære stadionanlegg med fornøyde tilskuere, men musikalsk sett brakte de ikke Pink Floyd noe videre.

Roger Waters gav ut tre soloalbum, som jeg den gangen likte godt, men som jeg i ettertid vil karakterisere som middels vare.


Roger Waters

Oh, by the way, which one's Roger?

Nå hadde ikke Waters kommet veldig langt ut i sin solokarriere før han forstod at veldig få visste hvem han var. "Alle" hadde et forhold til Pink Floyd, men ikke mange hadde fått med seg at den tidligere bassgitaristen i bandet nå var ute på egen hånd. For å gjøre noe med dette, valgte han å vende tilbake til The Wall, og han har siden turnert regelmessig med denne rockekonserten.

En etterlengtet reunion

Fiendskapet mellom Waters og de tre som fortsatte som Pink Floyd var temmelig intenst i noen år, men tidlig på 2000-tallet fant det sted en forsiktig tilnærming mellom dem. I 2005 opptrådte samtlige fire i en Pink Floyd reunion i forbindelse med Live 8. Jeg var nok ikke den eneste som nøt den gjenforeningen. I dag er Richard Wright død, og mye tyder vel på at Pink Floyd har pensjonert seg for godt.


Live 8, reunion 2005

I neste innlegg skal jeg forsøke å underbygge min påstand om at det var narsissismen til Waters som førte til den opprivende splittelsen.

Risiko for nytt drap?

Vil det være mulig å vurdere en person som har begått et drap, til å ha lav risiko for fremtidige voldshandlinger?

Portrait of the killer with a knife. Focus on the knife
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vurdering av voldsrisiko

Vurdering av fremtidig voldsrisiko er en del av arbeidshverdagen til ansatte i psykiatrien. Det finnes i dag gode, strukturerte verktøy for å kunne uttale seg om antatt risiko for ny vold. En rekke studier har vist at disse verktøyene har en god treffsikkerhet når personers voldsrisiko skal bedømmes.

Man har identifisert en rekke risikofaktorer som på gruppenivå er med og høyner risikoen for fremtidig vold. Eksempler på vanlige risikofaktorer er tidligere voldsbruk, rusmisbruk, psykoselidelse og visse typer personlighetsforstyrrelser.

Det er ikke slik at risikoen hos en person automatisk er høy bare det foreligger mange risikofaktorer. Hver faktor må vurderes, og til slutt må man evaluere det totale risikobildet.

En eller flere risikofaktorer til stede

En person som har en psykoselidelse og et samtidig rusmisbruk, har altså minst to markante risikofaktorer for fremtidig vold. Hvis personen aldri tidligere har vært voldelig, vil man i de fleste tilfeller likevel konkludere med en lav risiko.

I teorien kan voldsrisikoen være høy selv om det kun foreligger en eneste risikofaktor. Tidligere voldsepisoder, herunder drap, er ett eksempel på en slik risikofaktor. Selv om det skulle vise seg at personen ikke har noen andre risikofaktorer (hvis det skulle vært mulig), vil det faktum at personen tidligere har utøvd vold, være en viktig premissleverandør når man skal vurdere fremtidig voldsrisiko.

 ©Laurent Hamels/AltoPress/Maxppp ; Hand with brass knuckles, close-up, b&w
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Jo flere voldshendelser....

Jo flere voldshendelser personen har stått bak, jo høyere er risikoen for at personen igjen skal bli voldelig. Har man begått ett drap, vil det i utgangspunktet foreligge en forhøyet risiko for voldsbruk i fremtiden. Har man begått to drap, vil risikoen øke ytterligere.

Skulle voldshendelsene finne sted når personen er under 20 år gammel, er dette en faktor som i seg selv gir økt risiko for fremtidig vold.

Psykopati?

Skulle det vise seg at personen også har psykopatiske personlighetstrekk, vil voldsrisikoen brått måtte vurderes som svært høy. Som eksempler på psykopatiske personlighetstrekk kan nevnes antisosial atferd, manglende empati, manglende anger, manglende skyldfølelse, manglende impulskontroll, løgnaktighet og manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger.

Skårer personen høyt på psykopati, vil hun eller han høre til en kategori mennesker som utøver mer vold, grovere vold og mer sadistisk vold enn andre. Den psykopatiske personligheten vil komme til uttrykk i sen barnealder eller tidlig ungdomstid, og den vil være uforanderlig livet ut.

Har personen fylt 16 år når vurderingen gjøres, er det fullt mulig å utrede for, og eventuelt konkludere med, psykopatiske personlighetstrekk.

Personlige risikofaktorer: Motivatorer

I tillegg til å vurdere risikofaktorer som på gruppenivå gir en økt voldsrisiko, bør man i tillegg vurdere de såkalte individuelle risikofaktorene. Dette er personlige faktorer som kan spille inn og avgjøre om en voldshandling vil skje eller ikke.

Er det noe i personens personlighetsstruktur, eller tenkemåte, som vil motivere ham til å bruke vold? Et mulig motiv kan være en trang til å dominere. Et annet motiv kan være behovet for å gjenopprette sin tapte ære. 

Personlige risikofaktorer: Når hemningene fjernes 

For at motivet skal få gjennomslagskraft, må det foreligge karaktertrekk, følelsesuttrykk eller tenkemåter som fjerner personens hemninger mot bruk av vold. Alle mennesker vet at voldsbruk i utgangspunktet er galt, og vi har derfor naturlige hemninger i oss som skal øke terskelen for at vi skal reagere voldelig.

Faktorer som kan være med å fjerne hemninger for bruk av vold, kan være manglende skyldfølelse. På samme måte kan manglende empati være voldsfremmende.

Lav eller høy risiko?

Først når man har sammenfattet de individuelle og de gruppebaserte risikofaktorene, vil man kunne ta stilling til personens fremtidige voldsrisiko. Skal man konkludere med lav fremtidig risiko, fordrer dette at det er fravær av robuste risikofaktorer.

Det motsatte vil være tilfelle dersom voldsrisikoen blir vurdert å være høy; det må være sikker tilstedeværelse av de samme risikofaktorene.

Worst case, best case

Når man bedømmer det totale risikobildet, må man se for seg ulike scenarier, herunder et worst case scenario og et best case scenario. Dette fordi risikoen kan endre seg fra situasjon til situasjon.

Den kan eksempelvis være lav når personen er adekvat medisinert for sin psykoselidelse, og når personen holder seg rusfri. Voldsrisikoen vil imidlertid endre seg dersom personen slutter med sine medisiner, og gjenopptar sitt rusmisbruk.

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Når drapsmannen var psykotisk

Begår man et drap i psykotisk tilstand, vil risikoen for at det samme skal skje i fremtiden, være til stede. Risikoen vil være til stede i høy grad om personen igjen blir psykotisk, i lav grad om personen holder seg upsykotisk. Risikoen er således en dynamisk faktor.

Når drapsmannen ikke var psykotisk

Hvis man begår et drap, og ikke har en psykoselidelse, vil risikoen for at noe liknende skal kunne skje i fremtiden, også være til stede. Hvorvidt risikoen er til stede i høy grad, avhenger av om det foreligger andre risikofaktorer som vil forsterke det totale risikobildet.

Hvis det eksempelvis foreligger psykopatiske personlighetstrekk, vil man måtte konkludere med at det foreligger en høy risiko for at personen igjen skal komme til å drepe.

Anger?

Hvis en drapsmann som ikke har psykose, viser ektefølt anger og skyldfølelse, samt empati med så vel offer som etterlatte, kan det være at risikoen bør vurderes å være betydelig lavere.

Uten at gjerningsmannen fremviser anger eller skyldfølelse, eller uten at han viser evne til empati, kan man rett og slett ikke konkludere med at den fremtidige voldsrisikoen (herunder drap) er lav.

Fravær av ekte anger eller skyldfølelse hos en drapsmann indikerer heller en høy risiko for at gjerningspersonen skal utøve vold i fremtiden. Dette gjelder uavhengig om gjerningspersonen er ung eller gammel.

 

 

Sanas reise kunne fort tatt en annen retning

Sesong 4 av TV-serien Skam har vært Sanas sesong. Vi var nok mange som i løpet av de tre foregående sesongene hadde håpet på at det skulle bli nettopp Sana som fikk hovedrollen denne gangen. Det har nærmest vært umulig ikke å bli nysgjerrig på denne eksotiske, norsk-marokkanske karakteren, for øvrig glimrende spilt av Iman Meskini. 


Fra Skam, NRK

En eksotisk karakter

Med sitt vakre ansikt, omkranset av en sort hijab, var det vanskelig ikke å legge merke til henne. Når hun i tillegg var klok, slagferdig og morsom på en gang, var hun med på å gjøre jentegjengen i Skam til noe helt utenom det vanlige.

Vi så henne sammen med de fire etnisk norske venninnene i friminuttene på skolen og på aktiviteter etter skoletid. Hun deltok også på flere fester, hvor hun riktignok unnlot å drikke alkohol. Mens venninnene klinte med gutter, inntok Sana rollen som observatør.


Fra Skam, NRK

Praktiserende muslim

Ved å benytte hijab på permanent basis signaliserte hun tydelig at hun var praktiserende muslim, og at religionen var en viktig del av livet hennes. Det kunne derfor ikke komme som en overraskelse på noen, at hennes religiøse tilknytning følgelig ville legge visse begrensninger på hennes livsstil.

Dette fikk imidlertid ingen særlig praktisk betydning, siden hun var med jentegjengen på sine egne premisser. Dessuten forelå det hele tiden en gjensidig aksept og toleranse mellom Sana og de fire andre i gjengen, til tross for kulturforskjellene.

Ved at handlingen i sesong 4 for en stor del har dreiet seg om Sana, har vi også blitt litt kjent med familien hennes, som består av foreldre og storebror. Vi har dessuten fått møte vennene til broren, som alle er barn av innvandrere. Vi har fått et innblikk i islamsk bønn og praksis, og vi har forstått at det må ha vært krevende for Sana å skulle kombinere en dogmatisk, religiøs tro med vestlige, sekulære fritidsaktivteter.

Skuffelsen jeg følte

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet - eller håpet - skulle komme frem i denne sesongen, men på ett vis føler jeg en viss skuffelse. Eller resignasjon. Jeg spør meg selv hvorfor. Kanskje hovedgrunnen er fordi serien så tydeliggjør det skillet mellom muslimer og ikke-muslimer som finnes i mange miljøer.

Der dette skillet finnes, ligger det tydeligvis fast, og er i prinsippet upåvirkelig av nye ideer, tenkemåter eller holdninger. At en ung, norsk-marokkansk kvinne med sort hijab henger sammen med helnorske, festglade jenter, er absolutt en kuriositet, men har ikke kraft nok i seg til å bryte ned dette skillet.

Den vanskelige spagaten

Sana ville åpenbart være med sine etnisk norske venninner så langt det lot seg gjøre, og hun forsøkte virkelig å få en tilhørighet til et helt annet kulturelt miljø enn hva hun var vant til hjemmefra. Samtidig var det et faktum at foreldrene hennes ikke likte hennes omgang med jenter som drakk alkohol og hadde kjærester. Særlig var Sanas mor bekymret for om de etnisk norske ungdommene kunne påvirke datteren på en negativ måte.


Fra Skam, NRK

For Sanas bror gjaldt helt andre regler, slik var det bare. Gutter i muslimske familier har som oftest en helt annen frihet enn sine søstre. Men også broren vil etter hvert måtte forholde seg til de forventningene foreldrene og storfamilien har til ham i forhold til valg av fremtidig ektefelle, livsstil og religiøs praksis.

Mellom alle stoler

Sanas prosjekt var egentlig dømt til å mislykkes. Hun sa det jo selv: Jeg er sint. Jeg er sint for at jeg ikke er muslimsk nok. Og uansett hva jeg gjør, blir jeg aldri norsk nok. Og ikke er jeg marokkansk nok.

Hendelsene på karaokebaren

Det var nok mange som hadde vondt av henne da hun ble baksnakket og forsøkt frosset ut fra russebussprosjektet. Det at hun - av enkeltindivider - ikke var ønsket på russebussen, kom frem i forbindelse med en fest på en karaokebar, hvor stemningen var chill og brorskapet tilsynelatende etablert. Gjengen til Sanas bror hadde på nydelig vis smeltet sammen med elevene fra Hartvig Nissen videregående skole, og en stakket stund øynet man et håp om fred og harmoni i denne verden.

Det skulle vise seg ikke å vare; bare sekunder etter at Imagine var blitt fremført som allsang, brøt slåsskampen ut mellom hvite og brune ungdommer. Og Sanas bror var i fremste linje.

Det gjorde det ikke noe bedre for Sana at Noora plutselig stod og råklinte med Yousef, gutten som Sana lenge hadde vært hemmelig forelsket i.

De mange nederlagene

Det var kort og godt ikke Sanas dag. Skuffelsene stod i kø, og hun følte seg nok veldig alene. Jeg var sannsynligvis ikke den eneste som var spent på hvordan dette vil påvirke Sana i tiden som fulgte.

Ville skuffelsen over å ha blitt sparket fra russebussen, føre til at hun også ville trekke seg unna det etnisk norske firkløveret, som jo var den egentlige venninnegjengen hennes?

Ville "sviket" fra Noora føre til at Sana la lokk på sine erotiske følelser, og at hun i stedet projiserte sine følelser og lengsler mot andre objekter? Ville hun kanskje søke seg mot mer likesinnede jenter, som la mer vekt på religion og tradisjon?

Ville avvisningen hun følte fra vestlige ungdommer, gjøre henne enda mer religiøs? Kanskje ville hun finne trøst i muslimske miljøer, hvor alt av vestlige verdier, leveregler og tankegods ble forkastet?

- Nordmenn er rasister

Dette var spørsmål jeg syntes var relevante for Sana der og da. Og det begynte ikke særlig bra; i samtale med Isak, i etterkant av de vonde opplevelsene, sa Sana at hun opplevde nordmenn som rasister. Videre klaget hun over at nordmenn hadde fordommer mot islam, og at de stirret på henne i det offentlige rom.

Jeg må innrømme at disse uttalelsene gjorde meg litt trist og forundret. Var det slik at Sana ikke regnet seg som "ekte" nordmann? Tenkte hun at det var en motsetning mellom det å være norsk og det å være muslim? Syntes hun det var rart at hun kunne få nysgjerrige blikk på bussen når hun kledde seg som hun gjorde?

Hun forsøkte å hevne seg på jenta som bakvasket henne, men ting kom ut av kontroll, og en stund så det ut til at Sana hadde mistet alle. Det viste seg heldigvis ikke å være tilfelle, og snart var hun lykkelig gjenforent med sine venninner. Samtidig fikk hun nytt håp når det gjaldt Yousef.


Fra Skam, NRK

Vennskapet holdt

Sanas tilhørighet til venninnegjengen var altså så sterk at den overvant den plutselige følelsen av utfrysning og utenforskap. På samme tid hadde nok det faktum at hun kom fra en ressurssterk, trygg og stabil familie, også en stor betydning for at hun så fort fant tilbake til sitt gamle spor.

Jeg kan likevel ikke fri meg for å tenke på hva som kunne vært en alternativ livsvei for Sana, dersom nederlagsfølelsen hennes hadde blitt varig. Kanskje noen da ville fortalt henne at dette ikke ville skjedd, hadde hun bare vært en god muslim. Kanskje hun i samme moment ville fått tilbud om å bli med på et arrangement i Islam Net.

Islam Net

Islam Net er en muslimsk organisasjon i Oslo, ledet og kontrollert av Fahad Qureshi. Islam Net fremmer en såkalt salafistisk versjon av islam, og praktiserer eksempelvis full kjønnssegresjon på møtene de arrangerer. De inviterer ofte islamistiske hatpredikanter fra det store utland til sine møter, hvor man snakker varmt om politisk islam, og hyller sharialovene.

De to somaliske søstrene som reiste fra Bærum til IS i Syria for noen år tilbake, pleide for øvrig å gå på møtene til Islam Net.


Illustrasjonsfoto

Hvordan ville Sanas liv ha blitt om Islam Net hadde blitt den nye sosiale arenaen? Kanskje synes du spørsmålet er spekulativt; denne flotte jenta er jo et eksempel på at kulturelle forskjeller og grenser kan overskrides, hører jeg deg si. - Hun ville aldri blitt islamist!

Kunne Sana blitt radikalisert?

Vel, hvor sikker kan du være på at Sana ikke ville kunne gått i radikaliseringsfellen hvis omstendighetene tillot det? Selv er jeg ikke i den minste tvil om at også Sana ville kunne ha startet på denne prosessen, hadde ikke ting ordnet seg med venninnene.

Sana sa selv at som en følge av at hun ble mobbet på ungdomsskolen, hadde hun lett for å gå i svart når hun følte seg dårlig behandlet. I tillegg var hun i utgangspunktet svært religiøs. Selvfølgelig kunne hun i en dårlig periode av livet sitt ha vært kapabel til å innta radikale, islamske synspunkter. Det er nemlig ikke bare kriminelle tapere som ender opp som islamister, viser mange undersøkelser. Mange av de som radikaliseres, kan være ressurssterke og ha omfattende kunnskaper om islam.

Radikaliseringen i Islam Net

Sannsynligvis er det ingen organisasjon som radikaliserer flere unge mennesker i Norge enn Islam Net. Ved at de ikke oppfordrer sine medlemmer til terror, hevder de at de forebygger voldelig ekstremisme. Snakk om retorisk kortslutning! Det kan godt være at ledelsen i Islam Net snakker om en fredelig, islamsk omveltning av det norske samfunnet, som de forakter mer enn noe annet. Men radikaliseringsprosessen medlemmene går gjennom, er ellers helt upåklagelig. Fra å være en ordinær muslim kan man i løpet av kort tid bli forvandlet til en hardcore islamist.

Utenforskap og radikalisering

Nå vet vi jo at det ikke har gått slik med Sana, så hvorfor trekker jeg frem dette alternative narrativet? Jo, jeg gjør det, fordi det er dette narrativet som gjenspeiler virkeligheten for mange norske muslimer.  En av hovedgrunnene som oppgis, til at unge muslimer søker seg til ytterliggående, radikaliserte miljøer har jo nettopp vært denne følelsen av utenforskap. Jeg hører ikke til i det vestlige samfunnet. Uansett hva jeg gjør, blir jeg aldri akseptert som vestlig.

I tunge perioder følte Sana seg verken norsk nok eller marokkansk nok. Hennes deltakelse i den helnorske venninnegjengen var et risikoprosjekt fra starten av, og det som skjedde på karaokebaren den kvelden kunne godt ha vært tuen som veltet det store lasset. Hun hadde virkelig forsøkt å være norsk, men uansett hvor hardt hun forsøkte, ble hun ikke akseptert som det. Det ville kanskje ikke vært så rart om hun derfor begynte å orientere seg mot miljøer hvor hun kunne føle hun var ønsket.

Sanas kjærlighetsliv

Også i kjærlighetslivet til Sana utløste religionen hennes en rekke begrensninger og restriksjoner. Sana hadde kastet sine øyne på Yousef, som uheldigvis for henne var en frafallen muslim. (Hadde han levd i en islamistisk stat, ville han risikert dødsstraff for dette.) Siden islam forbyr ekteskap mellom muslimer og ikke-muslimer, var det i realiteten uaktuelt for Sana å innlede et forhold til ham.

En liten flørt kunne hun nok tillate seg, men foreldrene hennes ville aldri ha tillatt henne å gifte seg med mann som ikke var muslim. Prisen hun måtte betalt for å trosse sine foreldre i dette spørsmålet, ville sannsynligvis ha vært svært høy.

Veien videre: Medisinstudiet i Oslo

Så Sana forsøker nok å glemme Yousef, og hun fullfører tredje året på Hartvig Nissen videregående skole, inkludert russefeiring, uten en kjæreste. Hun begynner deretter på medisinstudiet i Oslo, hvor hun vil treffe mange muslimske medstudenter.

På det medisinske fakultetet vil hun snart forstå at det råder en uskreven regel om at muslimske jenter ikke skal ha noen som helst omgang med etnisk norske, mannlige medstudenter. Dette gjelder i kantinen mellom forelesninger, og det gjelder på lesesalene. En annen uskreven regel forbyr Sana å møte opp på noen av studentfestene, eller delta på felles hytteturer eller andre sosiale studentaktiviteter, hvor mannlige ikke-muslimer møter.

En ektemann til Sana

Kanskje vil Sana - sammen med foreldrene -  finne en egnet ektemann til henne i løpet av studietiden. Forhåpentligvis vil denne ektemannen tillate Sana å praktisere som lege etter endt studietid. Det hadde jo vært fryktelig ergerlig hvis hun ikke skulle få bruke utdannelsen, og i stedet bli henvist til husmorrollen på heltid.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å krysse fingrene.

 

En TV-serie som fører til selvmord?

"13 Reasons Why" heter TV-serien som enkelte mener kan ha påvirket unge mennesker til å begå selvmord den siste tiden. Særlig har det vært en selvmordsbølge blant ungdom i Trondheim og Lillehammer, og det har vært spekulert i om serien har hatt en slags smitteeffekt.


Karakteren, Hannah Baker, i "13 reasons why", Netflix
 

13 Reasons Why

"13 Reasons Why" handler om 17 år gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt liv etter å ha følt seg mobbet og utestengt i skolemiljøet. Personlig vegret jeg meg lenge for å se serien. Jeg syntes det i utgangspunktet var problematisk å skulle akseptere tittelen på serien, da denne kort og godt slår fast at det foreligger tretten grunner til at selvmordet fant sted.

Hvorfor valgte serieskaperne (og forfatteren) selvmord som utgang på problemene hennes, spurte jeg meg selv. I mitt hode burde disse tretten grunnene, som jeg antok handlet om mobbing og trakassering, heller ha ført til politianmeldelser, utvisninger eller andre typer oppgjør.

Jeg kjente at bare det å trekke frem selvmord som en alternativ løsningsmetode, gjorde meg opprørt. Formidler man ikke da til unge mennesker at selvmord er en tragisk, men noen ganger forståelig reaksjonsmåte?

Uenighet i familien

Min tyve år gamle datter hadde, i motsetning til meg, sett TV-serien, og hun mente jeg var forutinntatt. Hun mente at serien på en fin måte viste hva systematisk mobbing av et menneske i verste fall kan føre til. Hun syntes også at serien tydelig fikk frem hvor ødeleggende et selvmord kan være for de etterlatte. Jeg ble rådet til å se serien før jeg dømte den nord og ned.

Slik ble det til at jeg så disse tretten episodene i "13 Reasons Why". I begynnelsen var det tungt, fordi jeg kjente på en motvilje mot å se TV-serien. Motviljen skyldtes nok dels at suicidalitet er en tilbakevendende problemstilling i min yrkeshverdag, dels at utgangspunktet for serien var et selvmord som allerede hadde skjedd. Den unge kvinnen var død, og historien kunne med andre ord ikke ende godt.

Handlingen

I serien veksler handlingen mellom nåtid og fortid. Vi møter foreldrene hennes som sliter med å forstå hvorfor datteren deres valgte å avslutte sitt liv, og vi møter klassekamerater og lærere som er preget av dårlig samvittighet, selvbebreidelser eller sinne. Det er medlever som føler de indirekte er ansvarlige for Hannahs selvdrap, og det er lærere som spør seg selv hvorfor de ikke grep inn i tide.

Før Hannah tok sitt liv, leste hun inn sin historie på gammeldagse kassetter, og hun sørget for at kassettene, etter selvmordet, skulle bli distribuert til de personene hun mente hadde skyld i dette.

Etter hvert som den andre hovedkarakteren, Clay Jensen, lytter seg gjennom kassettene, får vi ta del i Hannahs trøblete liv på og utenfor skolen, frem til hun tar sitt eget liv. Det er en sterk historie som rulles opp.


Clay Jensen i "13 reasons why", Netflix

Hannah Bakers skolesituasjon

17 år gamle Hannah Baker er enebarn, og hun har nylig flyttet til byen sammen med sine foreldre. Hun begynner på High School, uten å kjenne noen av de andre elevene. Hun er hele tiden på søk etter venner, og håper også på å få en kjæreste.

Ingenting lykkes for henne, verken når det gjelder vennskap eller kjærlighet. Det eneste lyspunktet i livet hennes er klassekameraten, Clay, som dessuten er hemmelig forelsket i henne.

Listen

I følge Hannah startet problemene da hun ble ført opp på en sjåvinistisk liste som gikk mellom guttene på skolen, hvor jentene ble rangert etter ulike "kvaliteter". Hannah kom på listen som jenta med den fineste rumpa.

Etter dette følte hun at hun ble sett på som "lett på tråden" av både jentene og guttene i klassen, og dette stempelet klarte hun aldri å bli kvitt. Da navnet mitt kom på den listen, ble jeg en målskive.

Mobbingen

Hannah utsettes for bakvaskelser, krenkelser og svik. Nederlagene blir mange. Gang på gang forsøker hun å reise seg, og gå videre, men gradvis kommer tankene om å bli borte fra denne verden. Hun føler seg stadig mer som en byrde for alle, og ser til slutt ingen annen løsning enn å gjøre slutt på livet.


Hannah Baker i "13 reasons why," Netflix

Flere traumatiske hendelser fremskynder det hele, ikke minst et brutalt overgrep hun utsettes for. I et siste desperat forsøk på å få hjelp til å finne en annen løsning, oppsøker hun skolens rådgiver. I denne samtalen fremstår hun som svært fortvilet, og hun formidler en massiv håpløshetsfølelse.

Møtet med rådgiveren

Hun sier at hun føler seg tom, og at hun ikke lenger bryr seg om noen ting. Jeg bryr meg ikke om skolen, meg selv, foreldrene mine. Jeg er ikke den de trenger at jeg er. Jeg er et problem for dem.

På samme tid er hun utvilsomt noe vag og tildekkende, som om hun forventer at rådgiveren på magisk vis skal redde henne fra selvmordet. Kanskje burde rådgiveren ha forstått Hannahs desperasjon, og holdt henne tilbake på kontoret. I så fall burde nok Hannah ha signalisert tydeligere at hun var i behov av akutt hjelp.

Det ender, tragisk nok, med at rådgiveren lar henne gå. Senere på dagen tar hun livet av seg. Selvmordet vises i sin helhet. Fremstillingen er grafisk. Jeg fant scenen særdeles ubehagelig.

En dyster serie

"13 Reasons Why" er utvilsomt en dyster serie, men jeg må si meg enig med min datter i at den ikke på noen måte er selvmordsfremmende. Ikke på noe tidspunkt får jeg følelsen av at selvmord som fenomen blir idyllisert, eller at det fremstilles som noe ærefullt.

Selv om vi som seere får ta del i den indre smerten som gradvis bygges opp hos Hannah, blir vi hele tiden minnet på at selvmordet var noe Hannah valgte selv. Ingen kan være i tvil om at omgivelsene var slemme mot henne, men like fordømt var det Hannah selv som bestemte seg for å avslutte livet.

De andre karakterene

I serien blir vi også kjent med noen av de karakterene som Hannah mener har vært medvirkende til selvmordet, og vi forstår at bak fasadene har de også sitt å stri med. Jeg synes serien på en god måte viser at tilsynelatende vellykkede ungdommer, kan bære på mange mørke hemmeligheter, hvor skam, usikkerhet og fortvilelse kan være sentrale elementer.

13 REASONS WHY
Fra "13 reasons why", Netflix

Justin

Vi møter Justin, som er populær blant jentene, og som dessuten er stjerne på skolens basketballag. Vellykket fyr, tenker man, før man får se hvordan han har det utenfor skolen, med en rusbelastet mor som trekker voldelige rusmisbrukere inn i hjemmet. Det er perioder hvor Justin ikke kan bo hjemme på grunn av dette.

Jessica

Jessica heter kjæresten hans. Hun er slående vakker, og hun er populær. På en fest blir hun - i sterkt beruset tilstand - voldtatt av bestekompisen til Justin. Hun husker i ettertid ikke hva som skjedde, og hun får store psykiske problemer. Hun blir utagerende, og hun begynner å misbruke alkohol.

Jenta i kaffebaren

Vi introduseres for jenta som ved siden av skolen, jobber i kaffebaren. Hun ser selvsikker og tøff ut, og hvem skulle kunne gjette at nettopp hun bedriver selvskading. Hun sier til Clay at hun synes Hannah var feig som tok sitt eget liv. Selvmord er for de svake. Clay konfronterer henne da med de tallrike arrene hun selv har på underarmene. Hun svarer: Jeg gjør dette så jeg ikke skal ta livet mitt.

Hakkekyllingen

Eller hva med Tyler Down, gutten som hele tiden løper rundt med kameraet sitt og tar bilder av medelevene i alle mulige situasjoner. Det er Tyler som er tildelt rollen som skolens hakkekylling, og det er han som sannsynligvis mobbes mest av alle. At det nettopp er Tyler som i hemmelighet har bygget seg opp et våpenlager på gutterommet, blir derfor ekstra ubehagelig å ta inn over seg. Planlegger han en skolemassakre?

Også de andre hadde det tøft

Vi forstår altså at det ikke bare var Hannah som ble utsatt for ytre, negative påkjenninger. Andre jenter måtte gjennomgå mye av det samme. Negative karakteristikker på doveggene. Utfrysning. Baksnakking. Seksuelle overgrep.

Det var gutter som ble banket opp og ydmyket, og som måtte finne sin plass i skyggen av idrettsheltene.

Ensomhet

Unge mennesker kan være grusomme mot hverandre. Alle vil gjerne høre til i den indre sirkelen, men der er det aldri plass til alle. Noen blir derfor henvist til periferien. Til ensomheten.

Hannah var utvilsomt svært ensom i perioder. Men hun var ikke den eneste. Ensomheten er nemlig en gjest som har en tendens til å dukke opp når man minst venter det, enten man er jente eller gutt, ung eller gammel.

Hvor velge selvmord?

Hva var det med Hannah som fikk henne til å begå selvdrap? Kunne hun ha hatt en bipolar lidelse? Hennes mor lurte på om så kunne være tilfelle.

Hvorfor var det å bli omtalt som jenta med den fineste rumpa, starten på den siste etappen? Kunne hun rett og slett ha vært så mye mer sensitiv og krenkbar enn sine klassevenninner?

For i mine øyne handler dette mye om krenkelser, og det etterpåfølgende sinnet. Nei, la oss ikke kalle det sinne; aggresjon er en riktigere betegnelse. Selvdrapet hennes var en aggressiv handling, vil jeg nemlig hevde. Uansett er hun et godt eksempel på hvor vanskelig det er å forutsi hvem som en dag kommer til å gjøre alvor av sine selvmordstanker.

Hvorfor etterlate seg kassettene?

Det er et faktum at mange av karakterene i serien hadde problematiske liv. Likevel var det kun Hannah som valgte selvmordet. I tillegg skjøv hun ansvaret for denne beslutningen over på gjenlevende klassekamerater, som alle måtte høre på kassettene Hannah etterlot seg.

Hva kan ha vært hennes motiv for å etterlate seg kassettene? Hadde hun håpet at verden ville bli et bedre sted så snart klassekameratene ble fortalt at de var skyld i selvmordet hennes? Eller handlet det om noe helt annet? Hevn, kanskje?

Hvorfor søkte hun ikke hjelp?

Så kan man jo lure på hvorfor Hannah ventet så lenge med å søke hjelp hos en voksenperson. Kunne hun ikke ha oppsøkt rådgiveren tidligere? Selvfølgelig kunne hun det, men kanskje syntes hun det var vanskelig å skulle fortelle om de mange sosiale nederlagene hun hadde møtt. Kanskje var skamfølelsen for sterk. Kanskje håpet hun i det lengste på at ting skulle bedre seg av seg selv.

Kan serien ha en smitteeffekt?

Kan serien ha hatt en smitteeffekt når det gjelder selvmord? Det er det selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert om, men personlig tviler jeg på at så er tilfelle. Selv om jeg må innrømme at jeg savnet en presentasjon av alternative løsninger på Hannahs vanskelige livssituasjon. Her kom den ene negative hendelsen etter den andre, men i mine øyne var det aldri åpenbart at dette måtte ende i et selvmord. Hva kunne kommet i stedet? 

For lite åpenhet?

Jeg vil ikke utelukke at denne serien faktisk kan være nyttig for å belyse selvmordsproblematikken. Kanskje vi i dag snakker for lite om selvmord, i frykt for at temaet i seg selv kan forårsake en smitteeffekt. Media har eksempelvis vært svært tilbakeholdne med å gi opplysninger om selvmordene i henholdsvis Lillehammer og Trondheim.

Det er en kjensgjerning at flyktige selvmordstanker ikke er et veldig uvanlig fenomen, enten man er ung eller gammel. Selv om det bare er et fåtall som setter disse tankene ut i praksis, er det likevel altfor mange som velger denne utgangen hvert eneste år. Og antallet selvmordere holder seg stabilt, tilsynelatende upåvirkelig av kompetansehevningen som har funnet sted i det psykiske helsevernet de siste årene.

Så langt har vi valgt å møte denne utfordringen med taushet og tilbakeholdenhet. Kanskje er det nå på tide å tenke nytt.

 

 

Tvang og samtykke i psykiatrien

Du må gjerne tro det, men det er altså ikke slik at behovet for tvangsbruk i psykiatrien forsvinner bare det skjer en lovendring. Selv om målet må være å oppnå en reduksjon i bruken av tvang, er nok dessverre virkeligheten slik at det totale behovet for tvang i det store og hele er tilnærmet konstant. Det betyr at om man på ett område reduserer tvangsbruken betydelig, vil den ha en tendens til å øke tilsvarende andre steder.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykisk helsevernloven endres

Stortinget har vedtatt endringer i loven om psykisk helsevern, som for alvor trer i kraft 01.09.17. Selv om dette er endringer som må karakteriseres som dramatiske, har den offentlige debatten vært fraværende. Egentlig ganske pussig, gitt det faktum at vi nå står overfor et omfattende, helsepolitisk eksperiment.

Samtykkekompetanse

Intensjonen er at tvangsbruken skal ned. Det skal følgelig bli vanskeligere å tvangsinnlegge mennesker på psykiatriske sykehus. Det skal også bli vanskeligere å opprettholde det tvungne vernet under og etter innleggelsen.

I den nye helsevernloven er det nemlig innført et nytt begrep; samtykkekompetanse. Heretter skal pasientens samtykkekompetanse - eller fraværet av denne - være avgjørende for om en tvangsbruk kan finne sted.

I dag skal det mye til før man mister sin samtykkekompetanse. Stort sett skjer dette hvis man er alvorlig psykisk utviklingshemmet, eller hvis man har en sykdomstilstand som gjør en ute av stand til å fatte viktige avgjørelser. Har man eksempelvis en langtkommen demenstilstand, regnes man ikke som samtykkekompetent.

Psykose og samtykkekompetanse

Hva om man er psykotisk, mister man da sin samtykkekompetanse? I så fall vil vel psykosens alvorlighetsgrad ha noe å si. Er det den faglig ansvarlige, eller er det Kontrollkommisjonen, som skal avgjøre om en psykose er så alvorlig og gjennomgripende at man ikke lenger er samtykkekompetent?

Problemet er at det ikke er noen som med sikkerhet vet hvordan man bedømmer samtykkekompetanse hos psykisk syke mennesker. Det er foreløpig ikke laget noen veileder, og fagmiljøene har ikke blitt rådspurt i dette spørsmålet.

Uansett, en psykotisk pasient skal fra 1. september ikke kunne tvangsinnlegges dersom samtykkekompetansen er intakt. Unntaket er hvis pasienten vurderes å være til fare for seg selv eller andre.

Mens man i dag kan begrunne en tvangsinnleggelse av en psykotisk pasient med at man ønsker å forhindre en ytterligere forverrelse av sykdomsbildet, skal ikke dette lenger være lov.

Når samtykkekompetansen gjenvinnes

Det heter også at det tvungne vernet skal opphøre dersom pasienten i løpet av sitt opphold på en psykiatrisk avdeling har gjenvunnet sin samtykkekompetanse. I de aller fleste tilfeller blir pasientene bedre under en innleggelse; de psykotiske symptomene blekner eller forsvinner, og den psykiske og fysiske helsetilstanden bedrer seg.

Selv om pasientene ble vurdert ikke å ha samtykkekompetanse på innleggelsestidspunktet, vil de som oftest være samtykkekompetente etter et vellykket behandlingsforløp. I følge den nye lovendringen medfører dette at pasientene ikke kan skrives ut til videre tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon, i regi av det distriktpsykiatriske senteret (DPS.

Tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon (TUD)

Dette får igjen store konsekvenser for så vel helsevesenet som bydel/ kommune, fordi tvangsmedisinering med et antipsykotisk legemiddel, enten dette skjer på sykehus eller på DPS, kun kan finne sted hvis pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Hvis pasienten vurderes å bli samtykkekompetent i løpet av sykehusinnleggelsen, kan han altså ikke skrives ut til tvungent vern (TUD). Det skal ikke spille noen rolle at pasienten alltid tidligere har sluttet med sine medisiner så snart det tvungne vernet har blitt opphevet. Det skal heller ikke vektlegges at pasienten, som en følge av disse medisinstoppene, gjentatte ganger har blitt psykotisk og innleggelsestrengende.

For, i følge den nye helsevernloven, er dette noe han skal få anledning til å gjøre, vel å merke hvis han ikke utgjør en nærliggende fare for eget liv, eller han er til fare for andre menneskers liv eller helse. At pasienten, ved å nekte behandling, vil påvirke den psykiske og fysiske helsetilstanden sin i negativ retning, skal ikke være grunn god nok til å videreføre det tvungne vernet. 

En rekke mennesker vil altså ikke lenger få en nødvendig, medikamentell behandling av sine psykoselidelser, noe som før eller siden vil utløse nye psykotiske episoder. Ofte har de i tillegg et uttalt rusproblem, og rusmiddelinntaket har en tendens til å eskalere når pasientene er i en psykotisk tilstand. 

Pasienter bosatt i private institusjoner

En annen gruppe pasienter som kommer til å rammes, er alle de som midlertidig eller  permanent er bosatte i private, psykiatriske institusjoner. En rekke Oslo-borgere er eksempelvis plassert i institusjoner noen mil utenfor Oslo, hvor de nesten uten unntak er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Selv om de bor på institusjonene, er de fleste likevel underlagt tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon. Dette fordi dørene er åpne, og fordi det er mindre bemanning der enn på lukkede avdelinger.

Det kan være flere grunner til at psykiatriske pasienter får plass på slike institusjoner, men det som ofte går igjen, er manglende boevne, rusmisbruk og en kronisk psykoselidelse. Gjentatte forsøk på å stable botilbud på bena i Oslo har vist seg ikke å fungere, og redningen har blitt institusjoner på landet. Det er likevel en kjensgjerning at mange av disse pasientene lengter tilbake til Oslo.

Det tvungne vernet må oppheves

Innen 1. september 2017 skal deres eventuelle samtykkekompetanse vurderes. Mange av dem er utvilsomt samtykkekompetente, siden de over tid har vært rusfrie og adekvat medisinerte. Hvis de ikke anses å være til fare for eget liv, eller til fare for andres liv eller helse, vil konsekvensen måtte bli at det tvungne vernet oppheves.

Dette betyr at de plutselig befinner seg på institusjonene på et frivillig grunnlag, og det vil ikke være noen som kan stanse dem om de bestemmer seg for å avbryte behandlingsopplegget, og flytte tilbake til Oslo. De kan også i dag velge å avslutte behandlingsopplegget, men det tvungne vernet gir dem en forankring til institusjonen.

Summen av tvangsbruk er konstant

Bakgrunnen for lovendringene skulle altså være å få ned tvangsbruken i norsk psykiatri. Nå er det sannsynligvis det motsatte som vil skje. For det er ikke slik at behovet for tvangstiltak i psykiatrien forsvinner bare man gjør en lovendring.

Det vil ikke bli mindre tvangsbruk ved at man for svært mange pasienter i praksis fjerner muligheten for etablering av tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon. Tvangsbruken flytter seg bare til en annen del av det psykiske helsevernet.

Når en stor pasientgruppe gis muligheten til å unndra seg nødvendige behandlingsopplegg, både hva angår medisiner og fysiske rammer, vil flesteparten av disse før eller siden igjen bli  psykotiske. Kommuneoverlegen eller bydelsoverlegen vil derfor måtte fatte enda flere vedtak om såkalt tvungen legeundersøkelse.

Det vil bli politiets oppgave å bringe de psykotiske personene til undersøkelse på legevakt eller psykiatrisk poliklinikk, før de tvangsinnlegges på akuttpsykiatriske sykehusavdelinger.

Vansker med utskrivelse fra lukkede avdelinger

Siden mange av de pasientene som nå må legges inn på tvang, valgte å reise fra sine institusjonsplasser, kan det bli vanskelig å finne egnede behandlingstilbud for dem etter utskrivelse fra akuttavdelingene. I påvente av at det skal dukke opp et akseptabelt botilbud, vil de måtte bli værende på en lukket, psykiatrisk sengepost.

Kanskje jeg svartmaler bildet noe, men det er dessverre en kjensgjerning at ingen med sikkerhet kan forutsi hva resultatet av lovendringene vil bli. Det kan fungere på et vis, eller det kan virkelig gå galt. Slik er det jo som regel med de fleste eksperimenter som igangsettes uten faglig forankring.

- Snakk med noen!

Også unge mennesker kan slite med fremmedfølelse og ensomhet. Eller de kan ha andre problemer. De er i en sårbar fase av livet, og det er aldri bra hvis de må bære på den indre smerten over tid, uten å kunne dele den med noen. I verste fall kan dette få tragiske konsekvenser. Det var denne problemstillingen jeg hadde i tankene, da jeg skrev talen til de konfirmantene som valgte humanistisk konfirmasjon i Indre Østfold i vår. Talen ble holdt i Askim kulturhus 13. mai 2017.

High angle view of five happy teens lying on grass
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Lengselen etter ungdomstiden

Kjære konfirmanter!

Så har dagen kommet. Konfirmasjonen er et faktum. En milepæl, vil kanskje deres nærmeste kalle denne dagen, som markerer en overgang fra en livsfase til en annen.

Dere er nå på et punkt i livet hvor barndommen har måttet slippe taket, men hvor voksenlivet ennå ikke har startet. Dere er ungdommer!

Ungdomstiden er kort. Altfor kort. Dette er imidlertid noe man først erkjenner senere i livet. Når årene går stadig fortere. Når alderdomstegnene blir stadig tydeligere.

For minnene er der. Klare, utydelige eller forvrengte minner om en periode av livet som en gang var.

Det er egentlig litt rart at man som voksen alltid har en lengsel i seg. En lengsel etter å vende tilbake dit. Til den livsfasen dere nå er i ferd med å gå inn i. Til ungdomstiden.

Til skjæringspunktet mellom lek og alvor, drømmer og realiteter. Til en tid som kanskje ikke var så lykkelig.

En krevende fase av livet

For det er dessverre en kjensgjerning at for mange er ikke tenårene nødvendigvis de lykkeligste årene.

Personlig syntes jeg det var en krevende tid. Jeg slet med både usikkerhet og dårlig selvtillit. Mange voksne mennesker jeg snakker med om dette, sier de hadde det på samme måten.

Ungdom og skjønnhet

Likevel er det ungdomstiden, de første tenårene, som er gjenstand for vår beundring. Det er ungdomstiden man forbinder med skjønnhet. Jo eldre man blir, jo vakrere synes man unge mennesker er.

Jeg hørte nylig om en 80 års gammel kvinne som kort og godt har slått fast at unge mennesker er vakre. Punktum.

Jeg blir stadig overrasket når jeg ser gamle bilder av meg selv som ung. Personen på bildene ser nemlig annerledes ut - i positiv forstand -  enn det selvbildet jeg husker jeg hadde den gangen.

Jeg tror ikke dette er veldig uvanlig. Det er jo nettopp i ungdomstiden man er mest opptatt av det man tror er feil med eget utseende. Først når man blir eldre, innser man at utseendet i ung alder kanskje ikke var så aller verst, likevel.

Ungdommens arena

Kan det være lengselen etter ungdomstiden som får godt voksne mennesker som meg selv til å følge med på TV-serien, Skam? Ja, jeg skal innrømme at jeg har sett samtlige episoder.

I begynnelsen følte jeg meg nok litt som en kikker, men da datteren min anbefalte meg å se serien, føltes det etter hvert helt naturlig for en gammel gubbe å bli med de unge karakterene i Skam på skolen eller på fester.

Og tro det eller ei, men mye er faktisk gjenkjennelig fra den tiden jeg selv var ungdom.

 

Har du et problem, snakk med noen!

Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å komme med generelle råd til dere i denne talen. Dette fordi jeg ikke tror at denne type råd har så mye for seg. Unge mennesker har nemlig alltid hatt en tendens til å ville gjøre sine egne valg. Gå sine egne veier. Følge sine egne drømmer.

Når jeg nå er så heldig å stå her i dag, og jeg får anledning til å snakke direkte til dere som er unge, klarer jeg likevel ikke å dy meg; jeg velger å komme med ett eneste råd, som jeg håper dere vil følge: 

Har du et problem, snakk med noen!

Ikke bær på vonde tanker alene, men del dem med en person du stoler på.

Skam

Med vonde tanker mener jeg opplevelser eller følelser som plager deg, og som du ikke ser noen løsning på. Og som du kanskje skammer deg over.

Vi mennesker begynner tidlig å kjenne på skam, og kanskje er dette noe som er på sitt verste tidlig i tenårene.

Jeg har selv hatt noen vonde opplevelser som jeg har skammet meg over. Jeg har selv båret på mørke tanker som ikke ville forsvinne. Jeg erfarte at det å snakke med noen om det som plaget meg, gjorde det lettere å komme videre. Det ble lettere å leve.

Selv etter tretti års virke som lege, kan jeg fortsatt bli forbløffet over hvilken forløsende effekt en samtale kan ha. Effekten kan være et resultat av samtalens innhold, eller den kan skyldes lettelsen som inntreffer når den innestengte hemmeligheten endelig slippes fri.

Tilbake til TV-serien, Skam. I sesong tre er det et scenario som belyser denne problemstillingen på en god måte. Dere husker sikkert hvor vanskelig det var for Isak å skulle vedkjenne seg sine følelser for Even. Tror dere dette var følelser han skammet seg over?


Fra Skam, sesong 3, NRK
 

Isaks hemmelighet

Mest av alt gruet han seg til å fortelle denne hemmeligheten til bestekompisen, Jonas. For hvordan ville Jonas komme til å reagere? Ville Jonas le av ham, eller kanskje ville han bryte vennskapet med ham?

Men så viste det seg ikke å være så farlig, likevel. Jonas reagerte nærmest med likegyldighet; var dette en big deal, liksom?

Isak erfarte - til sin store overraskelse - at det ikke ble noen katastrofe. Tvert imot, ved at han delte sin hemmelighet, ble alt mye bedre.

Det er mange man kan snakke med

Nå er det ikke alle forunt å ha en klok og laidback kompis som Jonas å støtte seg til. Men det finnes heldigvis mange andre mennesker å ta tak i, hvis man er i behov av å ha noen å snakke med.

Noen vil kunne ta opp problematiske ting med foreldre eller søsken. Andre vil føle behov for å snakke med personer utenfor familien.

Det kan være en god venn. En lærer. Kanskje en helsesøster. Eller moren til en venninne. Det viktigste er uansett at du finner en du kan snakke med i fortrolighet.

En sårbar livsfase

Grunnen til at jeg er så opptatt av dette i denne talen, er at dere befinner dere i en alder hvor mye lett kan fremstå som endelig. Som definitivt. Konklusjonen har en tendens til å bli så bastant:

Ingenting vil endre seg. Det vil ikke bli bedre.

Dere er i en livsfase hvor man lett kan få det som kalles tunnelsyn. Hvis det skjer, kan det bli vanskelig å se problemløsninger eller alternative fortolkninger av virkeligheten. Fargene forsvinner, og verden ses som enten sort eller hvit.

Da kan man lett glemme at det kommer en ny dag i morgen, og at det etter i morgen vil komme mange nye dager, som vil bringe med seg mange nye sjanser. Mye vil endre seg. Og selv om det er strevsomt i dag, vil det alltid komme bedre tider.

Bare husk rådet mitt; har du et problem, snakk med noen!

 

Fortsett å ta plass.

Selv om dere er unge, tar dere på mange måter stor plass i denne verden.

Ingen ler høyere enn dere, ingen er mer aktive. Dere høres godt overalt hvor dere er, enten det er i klasserommet, på bussen eller i festlige sammenhenger.

Eller når dere bader utendørs i elv eller sjø. Det er for øvrig ingen som starter badesesongen tidligere enn dere.

Ett av de første vårtegnene, sammen med hestehov og blåveis, er ungdommer som bader. I isvann. Hylende, hoiende, blåfrosne i huden.

Det hender jeg går tur langs Akerselva i Oslo, og må stanse opp og stirre. For det skal da ikke være mulig å bade i elva på denne tiden av året? Joda, det er det, tydeligvis.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skape liv og røre

Ved å være så synlige, og ved å skape så mye liv, minner dere verden på at dere eksisterer. Vi skal være glade for at det er slik.

Tenk om det motsatte hadde vært tilfelle; tenk om dere hadde sittet musestille og vært usynlige. Hvilken dystopisk og meningsløs verden ville vi ikke da hatt?

Det ville vært en verden hvor ingen varslet oss om at en ny tid var i anmarsj; ungdommens tid. Ingen ville gitt oss beskjed om at en ny generasjon banker på døren for å gjøre seg gjeldende med nye tanker og ideer.

Det ville vært en verden uten en fremtid.

Hold stø kurs

Kjære unge mennesker, hold stø kurs fremover! Fortsett å skape liv og røre. Ingen skal være i tvil om at dere finnes, og at dere en dag skal ta over stafettpinnen.

Den dagen vil nemlig komme, og den vil komme fortere enn dere aner. Så bruk tiden godt! Forsøk å gjøre riktige valg! Vær gode mennesker!

Gratulerer med dagen!

 

 

 

 

 

 

 

Hva kan psykiatrien gjøre med de "brysomme" ?

Nå kan også de" brysomme" psykisk syke dømmes til psykiatrisk behandling. Tidligere var det kun de "farlige" psykisk syke som kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern. Lovendringen innebærer at enda flere domfelte vil oppta dyrekjøpte sengeplasser i psykiatriske sykehus.

A gavel in court. With an Austrian flag in the background.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke lenger reduksjon av tvang?

Det har lenge vært et uttalt hovedmål for våre politikere å få redusert bruken av tvang i psykiatrien. Denne målsettingen gjelder imidlertid kun i den "sivile" delen av psykiatrien. I den strafferettslige psykiatrien er man opptatt av helt andre ting enn å redusere bruken av tvang.

Tidligere har det kun vært personer som har begått alvorlig voldskriminalitet, herunder drap, som har blitt gjenstand for dom til behandling. Dom til behandling betyr at man dømmes til tvungent psykisk helsevern.

Dom til behandling er ingen straffereaksjon

Dom til behandling er ingen straffereaksjon, og defineres som en såkalt særreaksjon. Man sendes derfor ikke i fengsel, men legges inn på et psykiatrisk sykehus for der å få adekvat behandling.

Betingelsen for å kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern, er at man var psykotisk på gjerningstidspunktet. Denne psykosen skal ha sitt opphav i en underliggende psykoselidelse, vanligvis en schizofreni, og kan ikke være en såkalt rusutløst psykose.

Stor gjentakelsesfare

En annen betingelse for å få dom til behandling, er at retten anser gjentakelsesfaren for å være stor. Eksempelvis er det ingenting som tilsier at en person som i psykotisk tilstand begår et drap, ikke kan gjøre det samme en gang til dersom psykosen vedvarer. Retten bestemmer derfor at personen skal legges inn på et psykiatrisk sykehus for å få antipsykotisk behandling.

Fra den 01.10.16 har det også blitt mulig for personer som står bak andre typer forbrytelser, å få dom til behandling. Dette er personer som begår gjentatte lovbrudd av den typen som karakteriseres som «samfunnsskadelig eller særlig plagsom art».

A Eibrecher at the door of a house.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lovbrytere med alvorlig sinnslidelse

Til denne kategorien hører personer som kanskje har begått hundrevis av innbrudd, men som ikke har kunnet bli dømt til fengsel, fordi de har hatt en alvorlig sinnslidelse.

Forutsetningen for at denne gruppen mennesker, de "brysomme", nå kan dømmes til tvungent psykisk helsevern, er altså at de vurderes som strafferettslig utilregnelige. De må derfor ha en psykoselidelse i bunnen, og de plagsomme lovbruddene må ha blitt begått i psykotisk tilstand.

Max tre år

En drapsmann som dømmes til behandling i det psykiske helsevernet, må ha en ny rettssak senest etter tre år, hvor dommen enten oppheves eller forlenges. Han kan i prinsippet risikere å være underlagt dom til behandling resten av sitt liv. En brysom lovbryter, derimot, kan bare utløse en dom til behandling som maksimalt varer i ett år.

Den korteste behandlingstiden er satt til seks måneder, uavhengig av om den brysomme viser tegn til bedring eller ikke. Også de brysomme må være innlagt på en lukket avdeling i minst tre uker, før en eventuell overføring til distriktpsykiatrisk senter (DPS).

Bakgrunnen for lovendringen

Tanken bak denne lovendringen var at noe måtte gjøres med den gruppen mennesker som begikk gjentatte lovbrudd, men som samtidig slapp straff, fordi de ble definert som strafferettslig utilregnelige. La meg ta et eksempel:

En person som har fått diagnosen paranoid schizofreni, bryter seg gjentatte ganger inn i  butikker, og stjeler datautstyr. Hver gang han blir pågrepet av politiet, hevder han bare at han har en alvorlig sinnslidelse.

Og har man en alvorlig sinnslidelse, defineres man automatisk som strafferettslig utilregnelig. Som igjen fører til at man ikke vil kunne dømmes til fengsel.

Politiet lar derfor vaneforbryteren gå. Og innbruddene fortsetter.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er diagnosen som gir strafferettslig utilregnelighet

Det at den kriminelle regnes som strafferettslig utilregnelig, er i praksis helt uavhengig om personen er preget av psykotiske symptomer på gjerningstidspunktet eller ikke.

Selv om han kan ha vært tilnærmet symptomfri mens han gjorde de mange innbruddene, vil det i en rettssak mange måneder senere være svært vanskelig å bevise at så var tilfelle. Særlig hvis personen selv hevder han var svært psykotisk på den tiden lovbruddene fant sted.

Det var aldri meningen at det skulle være slik, men det viser seg altså at det er diagnosen i seg selv som gir den kriminelle personen straffefrihet.

Dom til behandling som siste utvei

Bortsett fra brysomme vaneforbrytere med psykoselidelse var det ingen som var fornøyd med tingenes tilstand. For å få gjort noe med det absurde faktum at en rekke mennesker kunne fortsette å leve av sin kriminelle virksomhet, uten å risikere straff, valgte man å åpne opp for muligheten til å dømme dem til psykiatrisk behandling.

I teorien er nok dette kanskje en god tanke, men i den praktiske virkeligheten vil en slik ordning føre til en rekke problemer. Først og fremst vil det å skulle dømme enda flere mennesker til psykiatrisk behandling, resultere i ytterligere plassmangel på psykiatriske institusjoner.

En kontinuerlig nedbygging av psykiatriske sengeplasser

Man har nemlig unnlatt å følge opp den nye loven med å opprette flere sengeplasser i psykiatrien. I stedet fortsetter man på den samme kursen som man nå har holdt i noen tiår; man reduserer fortløpende antall senger.

Per i dag opptar allerede en rekke av de som er dømt til tvungent psykisk helsevern, som en følge av kombinasjonen grov voldskriminalitet og alvorlig sinnslidelse, mange sengeplasser i psykiatriske institusjoner. Dette gjelder både allmennpsykiatrien og sikkerhetspsykiatrien.

Snart ikke sengeplasser igjen

De «farlige» syke okkuperer altså en rekke sykehussenger allerede. Nå skal de «brysomme» syke gjøre det samme. Så kan man jo lure på om det i fremtiden kommer til å finnes ledige sengeplasser for psykisk syke mennesker som ikke har blitt dømt til behandling.

Narsissisme på godt og vondt

Kan man bli en genierklært kunstner uten å ha en narsissistisk personlighet? Er det i det hele tatt mulig å skape vidunderlig kunst uten å ha narsissistiske karaktertrekk?


Joan Crawford og Bette Davis i "Whatever happened to Baby Jane?", 1962
 

Narsissisme som noe negativt

Vi har blitt vant til å tenke på narsissisme som utelukkende noe negativt. Det er da heller ikke vanskelig å peke på de byrder narsissistiske personer legger på sine omgivelser.

Hensynsløsheten, egoismen og følelseskulden de opererer med, kan være vanskelig å takle for menneskene som må forholde seg til dem. Narsissister mener de er bedre enn alle andre, og de forlanger å kunne oppføre seg deretter.

Kan narsissisme noen ganger være en fordel?

Det er likevel ikke til å komme i fra at narsissistiske personer også kan bringe verden fremover. For politikere, kunstnere eller idrettsutøvere som blir eksepsjonelt dyktige i det de gjør, har nok i mange tilfeller fått god drahjelp av en rikholdig og velpleiet narsissisme.

Uten denne narsissismen ville de kanskje ikke våget å gå mot toppen, eller fullføre toppturen. De ville nok heller ikke hatt mot nok til å forbigå så mange underveis.

Primadonnaer

Blant skuespillere omtales enkelte som primadonnaer. Denne karakteristikken gis ikke bare fordi en person er dyktig og anerkjent i faget sitt, men også fordi personen forventer at denne dyktigheten utløser en form for særbehandling.

Denne typen primadonnaer kan man gjerne beundre, men man bør gjøre det på avstand. Blir man en del av primadonnaens indre krets, kan det selvfølgelig være smigrende. Hvem vil vel ikke være venn med en glohet kjendis?

Mens andre må nøye seg med å bli starstrucked, er du en av kjendisens fortrolige. Du er en av de utvalgte. Joda, det er utvilsomt en god følelse, men bare til den dagen kommer, hvor du oppdager at du ikke har hatt noen annen funksjon enn å være en naiv hjelper. En som var til disposisjon. En som lot seg utnytte.

Så, hvis du blir invitert inn i varmen av en ekstraordinær celebritet, takk høflig nei, og vær fornøyd med å kunne lese "Se og Hør."

Divaene i Hollywood

Skuespillerne, Bette Davis og Joan Crawford, var to giganter innen amerikansk film, og begge var i mange år divaer i Hollywood. Da alderen begynte å sette sitt preg på dem begge, og karrierene var nedadgående, slo de seg sammen med regissøren, Bob Aldrich, for å forsøke å snu trenden.

Resultatet ble "Whatever happened to Baby Jane?" -  en tidløs grøsser, hvor både Davis og Crawford gjorde magiske rollefortolkninger.


Bette Davis som Baby Jane

De hadde vært bitre rivaler før dette, og forholdet mellom dem bedret seg ikke akkurat i løpet av filminnspillingen. Snarere tvert imot. Man kan trygt si at forholdet gikk fra iskaldt til direkte fiendtlig, og mye av grunnen var utvilsomt narsissismen i dem begge.

Det er laget en fortryllende serie om forholdet mellom Davis og Crawford, og hvor fokuset særlig er lagt på tiden under innspillingen av "Whatever happened to Baby Jane?". Serien heter "Feud", og finnes på HBO. Jessica Lange spiller Crawford, mens Susan Sarandon spiller Davis. (Det bør være unødvendig å opplyse om at de begge gjør fantastiske skuespillerprestasjoner.)


Fra Feud (HBO). Susan Sarandon som Bette Davis

Uhemmet narsissisme

Lurer man på hvordan narsissisme i fri utfoldelse tar seg ut i virkelighetens verden, bør man se denne serien. Selv om både Crawford og Davis utvilsomt har narsissistiske personlighetstrekk, er det særlig Joan Crawford som utmerker seg i så måte. (Det er i hvert fall slik hun fremstilles i serien.)

Dessverre for henne var det kun Davis som i 1963 ble Oscar-nominert for "Whatever happened to Baby Jane?" (Davis hadde allerede to Oscar-statuetter fra før.) I følge TV-serien satte Crawford i gang en kampanje for at juryen ikke skulle stemme på storfavoritten, Bette Davis.

Det ble derfor ikke en tredje Oscar til Davis, som også måtte være vitne til at Crawford, som ikke var nominert til noen Oscar det året, "kuppet" mye av seremonien.


Bette Davis

Nytt filmprosjekt

Siden ingen av dem fikk seriøse rolletilbud i etterkant av denne filmen - som forøvrig slo meget godt an, særlig blant de yngre - lot de seg overtale av Bob Aldrich til å medvirke i et nytt filmprosjekt.

Davis fikk i den forbindelse presset gjennom at hun også skulle ha funksjonen som filmens produsent. Dette skulle vise seg å være en stor tabbe. Da Crawford mistenkte at Davis, i egenskap av produsent, ville kutte flere av hennes scener, la hun seg like godt inn på sykehus. Den offisielle diagnosen var en "uspesifisert" lungebetennelse.

Crawfords narsissistiske vrede

Og det er her Crawfords narsissisme virkelig slår ut i full blomst. Krenkelsen hun føler seg utsatt for av Davis og Aldrich, utløser en narsissistisk vrede hos henne. Og det som først og fremst karakteriserer et narsissistisk raseri, er at det etterfølges av et behov for hevn. Ingen er mer hevngjerrig enn narsissisten.

Crawfords hevn skulle være å torpedere hele filmprosjektet, noe hun nesten klarte å gjennomføre ved sitt langvarige og fiktive sykeleie. Til hennes store skuffelse ble hun byttet ut med en annen skuespiller, og filmen ble til slutt laget uten hennes deltakelse.

Sett utenfra fikk vel verken Davis eller Crawford noen lykkelig alderdom; filmtilbudene uteble, alkoholkonsumet økte, og de ble etter hvert ganske så anonyme. Jeg har likevel en mistanke om at de hadde en ganske grei tilværelse, til tross for ensomhet og karrieremessige nedgangstider.

Narsissismen som beskyttende faktor

En av fordelene ved å ha en narsissistisk personlighet, er nemlig at selvbildet i liten grad lar seg påvirke av ytre omstendigheter. Det grandiose selvet sørger stort sett for at alle livs- og yrkesmessige vansker og nedturer defineres som utslag av omgivelsenes misunnelse eller uforstand.

Selv om de kunstneriske prestasjonene havarerer, reduseres ikke narsissismen. Heller kan det motsatte være tilfelle. Mens den tidligere kunne være kledelig, dog i mindre porsjoner, blir den nå overtydelig og heslig. Kanskje blir den til og med aggressiv i sin fremtoning.

Barnas skjebne

Det å måtte ha nær kontakt med en slik person, kan være en stor belastning. Både Davis og Crawford hadde barn. Som de fleste andre narsissister så de nok på det å få barn som en form for generøsitet og gavmildhet fra deres side.

Narsissisten regner barn som staffasje, og er av den oppfatning at det er barnas ansvar å gjøre seg fortjent til foreldrenes kjærlighet.

Ikke overraskende ble det opprivende brudd mellom de to divaene og deres respektive barn.


Crawford og Davis i "Whatever happened to Baby Jane?"

Davis og Crawford ble aldri forsonte. Den narsissistiske dyaden sørget for at fiendskapet vedvarte til siste slutt. 

hits