En TV-serie som fører til selvmord?

"13 Reasons Why" heter TV-serien som enkelte mener kan ha påvirket unge mennesker til å begå selvmord den siste tiden. Særlig har det vært en selvmordsbølge blant ungdom i Trondheim og Lillehammer, og det har vært spekulert i om serien har hatt en slags smitteeffekt.


Karakteren, Hannah Baker, i "13 reasons why", Netflix
 

13 Reasons Why

"13 Reasons Why" handler om 17 år gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt liv etter å ha følt seg mobbet og utestengt i skolemiljøet. Personlig vegret jeg meg lenge for å se serien. Jeg syntes det i utgangspunktet var problematisk å skulle akseptere tittelen på serien, da denne kort og godt slår fast at det foreligger tretten grunner til at selvmordet fant sted.

Hvorfor valgte serieskaperne (og forfatteren) selvmord som utgang på problemene hennes, spurte jeg meg selv. I mitt hode burde disse tretten grunnene, som jeg antok handlet om mobbing og trakassering, heller ha ført til politianmeldelser, utvisninger eller andre typer oppgjør.

Jeg kjente at bare det å trekke frem selvmord som en alternativ løsningsmetode, gjorde meg opprørt. Formidler man ikke da til unge mennesker at selvmord er en tragisk, men noen ganger forståelig reaksjonsmåte?

Uenighet i familien

Min tyve år gamle datter hadde, i motsetning til meg, sett TV-serien, og hun mente jeg var forutinntatt. Hun mente at serien på en fin måte viste hva systematisk mobbing av et menneske i verste fall kan føre til. Hun syntes også at serien tydelig fikk frem hvor ødeleggende et selvmord kan være for de etterlatte. Jeg ble rådet til å se serien før jeg dømte den nord og ned.

Slik ble det til at jeg så disse tretten episodene i "13 Reasons Why". I begynnelsen var det tungt, fordi jeg kjente på en motvilje mot å se TV-serien. Motviljen skyldtes nok dels at suicidalitet er en tilbakevendende problemstilling i min yrkeshverdag, dels at utgangspunktet for serien var et selvmord som allerede hadde skjedd. Den unge kvinnen var død, og historien kunne med andre ord ikke ende godt.

Handlingen

I serien veksler handlingen mellom nåtid og fortid. Vi møter foreldrene hennes som sliter med å forstå hvorfor datteren deres valgte å avslutte sitt liv, og vi møter klassekamerater og lærere som er preget av dårlig samvittighet, selvbebreidelser eller sinne. Det er medlever som føler de indirekte er ansvarlige for Hannahs selvdrap, og det er lærere som spør seg selv hvorfor de ikke grep inn i tide.

Før Hannah tok sitt liv, leste hun inn sin historie på gammeldagse kassetter, og hun sørget for at kassettene, etter selvmordet, skulle bli distribuert til de personene hun mente hadde skyld i dette.

Etter hvert som den andre hovedkarakteren, Clay Jensen, lytter seg gjennom kassettene, får vi ta del i Hannahs trøblete liv på og utenfor skolen, frem til hun tar sitt eget liv. Det er en sterk historie som rulles opp.


Clay Jensen i "13 reasons why", Netflix

Hannah Bakers skolesituasjon

17 år gamle Hannah Baker er enebarn, og hun har nylig flyttet til byen sammen med sine foreldre. Hun begynner på High School, uten å kjenne noen av de andre elevene. Hun er hele tiden på søk etter venner, og håper også på å få en kjæreste.

Ingenting lykkes for henne, verken når det gjelder vennskap eller kjærlighet. Det eneste lyspunktet i livet hennes er klassekameraten, Clay, som dessuten er hemmelig forelsket i henne.

Listen

I følge Hannah startet problemene da hun ble ført opp på en sjåvinistisk liste som gikk mellom guttene på skolen, hvor jentene ble rangert etter ulike "kvaliteter". Hannah kom på listen som jenta med den fineste rumpa.

Etter dette følte hun at hun ble sett på som "lett på tråden" av både jentene og guttene i klassen, og dette stempelet klarte hun aldri å bli kvitt. Da navnet mitt kom på den listen, ble jeg en målskive.

Mobbingen

Hannah utsettes for bakvaskelser, krenkelser og svik. Nederlagene blir mange. Gang på gang forsøker hun å reise seg, og gå videre, men gradvis kommer tankene om å bli borte fra denne verden. Hun føler seg stadig mer som en byrde for alle, og ser til slutt ingen annen løsning enn å gjøre slutt på livet.


Hannah Baker i "13 reasons why," Netflix

Flere traumatiske hendelser fremskynder det hele, ikke minst et brutalt overgrep hun utsettes for. I et siste desperat forsøk på å få hjelp til å finne en annen løsning, oppsøker hun skolens rådgiver. I denne samtalen fremstår hun som svært fortvilet, og hun formidler en massiv håpløshetsfølelse.

Møtet med rådgiveren

Hun sier at hun føler seg tom, og at hun ikke lenger bryr seg om noen ting. Jeg bryr meg ikke om skolen, meg selv, foreldrene mine. Jeg er ikke den de trenger at jeg er. Jeg er et problem for dem.

På samme tid er hun utvilsomt noe vag og tildekkende, som om hun forventer at rådgiveren på magisk vis skal redde henne fra selvmordet. Kanskje burde rådgiveren ha forstått Hannahs desperasjon, og holdt henne tilbake på kontoret. I så fall burde nok Hannah ha signalisert tydeligere at hun var i behov av akutt hjelp.

Det ender, tragisk nok, med at rådgiveren lar henne gå. Senere på dagen tar hun livet av seg. Selvmordet vises i sin helhet. Fremstillingen er grafisk. Jeg fant scenen særdeles ubehagelig.

En dyster serie

"13 Reasons Why" er utvilsomt en dyster serie, men jeg må si meg enig med min datter i at den ikke på noen måte er selvmordsfremmende. Ikke på noe tidspunkt får jeg følelsen av at selvmord som fenomen blir idyllisert, eller at det fremstilles som noe ærefullt.

Selv om vi som seere får ta del i den indre smerten som gradvis bygges opp hos Hannah, blir vi hele tiden minnet på at selvmordet var noe Hannah valgte selv. Ingen kan være i tvil om at omgivelsene var slemme mot henne, men like fordømt var det Hannah selv som bestemte seg for å avslutte livet.

De andre karakterene

I serien blir vi også kjent med noen av de karakterene som Hannah mener har vært medvirkende til selvmordet, og vi forstår at bak fasadene har de også sitt å stri med. Jeg synes serien på en god måte viser at tilsynelatende vellykkede ungdommer, kan bære på mange mørke hemmeligheter, hvor skam, usikkerhet og fortvilelse kan være sentrale elementer.

13 REASONS WHY
Fra "13 reasons why", Netflix

Justin

Vi møter Justin, som er populær blant jentene, og som dessuten er stjerne på skolens basketballag. Vellykket fyr, tenker man, før man får se hvordan han har det utenfor skolen, med en rusbelastet mor som trekker voldelige rusmisbrukere inn i hjemmet. Det er perioder hvor Justin ikke kan bo hjemme på grunn av dette.

Jessica

Jessica heter kjæresten hans. Hun er slående vakker, og hun er populær. På en fest blir hun - i sterkt beruset tilstand - voldtatt av bestekompisen til Justin. Hun husker i ettertid ikke hva som skjedde, og hun får store psykiske problemer. Hun blir utagerende, og hun begynner å misbruke alkohol.

Jenta i kaffebaren

Vi introduseres for jenta som ved siden av skolen, jobber i kaffebaren. Hun ser selvsikker og tøff ut, og hvem skulle kunne gjette at nettopp hun bedriver selvskading. Hun sier til Clay at hun synes Hannah var feig som tok sitt eget liv. Selvmord er for de svake. Clay konfronterer henne da med de tallrike arrene hun selv har på underarmene. Hun svarer: Jeg gjør dette så jeg ikke skal ta livet mitt.

Hakkekyllingen

Eller hva med Tyler Down, gutten som hele tiden løper rundt med kameraet sitt og tar bilder av medelevene i alle mulige situasjoner. Det er Tyler som er tildelt rollen som skolens hakkekylling, og det er han som sannsynligvis mobbes mest av alle. At det nettopp er Tyler som i hemmelighet har bygget seg opp et våpenlager på gutterommet, blir derfor ekstra ubehagelig å ta inn over seg. Planlegger han en skolemassakre?

Også de andre hadde det tøft

Vi forstår altså at det ikke bare var Hannah som ble utsatt for ytre, negative påkjenninger. Andre jenter måtte gjennomgå mye av det samme. Negative karakteristikker på doveggene. Utfrysning. Baksnakking. Seksuelle overgrep.

Det var gutter som ble banket opp og ydmyket, og som måtte finne sin plass i skyggen av idrettsheltene.

Ensomhet

Unge mennesker kan være grusomme mot hverandre. Alle vil gjerne høre til i den indre sirkelen, men der er det aldri plass til alle. Noen blir derfor henvist til periferien. Til ensomheten.

Hannah var utvilsomt svært ensom i perioder. Men hun var ikke den eneste. Ensomheten er nemlig en gjest som har en tendens til å dukke opp når man minst venter det, enten man er jente eller gutt, ung eller gammel.

Hvor velge selvmord?

Hva var det med Hannah som fikk henne til å begå selvdrap? Kunne hun ha hatt en bipolar lidelse? Hennes mor lurte på om så kunne være tilfelle.

Hvorfor var det å bli omtalt som jenta med den fineste rumpa, starten på den siste etappen? Kunne hun rett og slett ha vært så mye mer sensitiv og krenkbar enn sine klassevenninner?

For i mine øyne handler dette mye om krenkelser, og det etterpåfølgende sinnet. Nei, la oss ikke kalle det sinne; aggresjon er en riktigere betegnelse. Selvdrapet hennes var en aggressiv handling, vil jeg nemlig hevde. Uansett er hun et godt eksempel på hvor vanskelig det er å forutsi hvem som en dag kommer til å gjøre alvor av sine selvmordstanker.

Hvorfor etterlate seg kassettene?

Det er et faktum at mange av karakterene i serien hadde problematiske liv. Likevel var det kun Hannah som valgte selvmordet. I tillegg skjøv hun ansvaret for denne beslutningen over på gjenlevende klassekamerater, som alle måtte høre på kassettene Hannah etterlot seg.

Hva kan ha vært hennes motiv for å etterlate seg kassettene? Hadde hun håpet at verden ville bli et bedre sted så snart klassekameratene ble fortalt at de var skyld i selvmordet hennes? Eller handlet det om noe helt annet? Hevn, kanskje?

Hvorfor søkte hun ikke hjelp?

Så kan man jo lure på hvorfor Hannah ventet så lenge med å søke hjelp hos en voksenperson. Kunne hun ikke ha oppsøkt rådgiveren tidligere? Selvfølgelig kunne hun det, men kanskje syntes hun det var vanskelig å skulle fortelle om de mange sosiale nederlagene hun hadde møtt. Kanskje var skamfølelsen for sterk. Kanskje håpet hun i det lengste på at ting skulle bedre seg av seg selv.

Kan serien ha en smitteeffekt?

Kan serien ha hatt en smitteeffekt når det gjelder selvmord? Det er det selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert om, men personlig tviler jeg på at så er tilfelle. Selv om jeg må innrømme at jeg savnet en presentasjon av alternative løsninger på Hannahs vanskelige livssituasjon. Her kom den ene negative hendelsen etter den andre, men i mine øyne var det aldri åpenbart at dette måtte ende i et selvmord. Hva kunne kommet i stedet? 

For lite åpenhet?

Jeg vil ikke utelukke at denne serien faktisk kan være nyttig for å belyse selvmordsproblematikken. Kanskje vi i dag snakker for lite om selvmord, i frykt for at temaet i seg selv kan forårsake en smitteeffekt. Media har eksempelvis vært svært tilbakeholdne med å gi opplysninger om selvmordene i henholdsvis Lillehammer og Trondheim.

Det er en kjensgjerning at flyktige selvmordstanker ikke er et veldig uvanlig fenomen, enten man er ung eller gammel. Selv om det bare er et fåtall som setter disse tankene ut i praksis, er det likevel altfor mange som velger denne utgangen hvert eneste år. Og antallet selvmordere holder seg stabilt, tilsynelatende upåvirkelig av kompetansehevningen som har funnet sted i det psykiske helsevernet de siste årene.

Så langt har vi valgt å møte denne utfordringen med taushet og tilbakeholdenhet. Kanskje er det nå på tide å tenke nytt.

 

 

Tvang og samtykke i psykiatrien

Du må gjerne tro det, men det er altså ikke slik at behovet for tvangsbruk i psykiatrien forsvinner bare det skjer en lovendring. Selv om målet må være å oppnå en reduksjon i bruken av tvang, er nok dessverre virkeligheten slik at det totale behovet for tvang i det store og hele er tilnærmet konstant. Det betyr at om man på ett område reduserer tvangsbruken betydelig, vil den ha en tendens til å øke tilsvarende andre steder.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykisk helsevernloven endres

Stortinget har vedtatt endringer i loven om psykisk helsevern, som for alvor trer i kraft 01.09.17. Selv om dette er endringer som må karakteriseres som dramatiske, har den offentlige debatten vært fraværende. Egentlig ganske pussig, gitt det faktum at vi nå står overfor et omfattende, helsepolitisk eksperiment.

Samtykkekompetanse

Intensjonen er at tvangsbruken skal ned. Det skal følgelig bli vanskeligere å tvangsinnlegge mennesker på psykiatriske sykehus. Det skal også bli vanskeligere å opprettholde det tvungne vernet under og etter innleggelsen.

I den nye helsevernloven er det nemlig innført et nytt begrep; samtykkekompetanse. Heretter skal pasientens samtykkekompetanse - eller fraværet av denne - være avgjørende for om en tvangsbruk kan finne sted.

I dag skal det mye til før man mister sin samtykkekompetanse. Stort sett skjer dette hvis man er alvorlig psykisk utviklingshemmet, eller hvis man har en sykdomstilstand som gjør en ute av stand til å fatte viktige avgjørelser. Har man eksempelvis en langtkommen demenstilstand, regnes man ikke som samtykkekompetent.

Psykose og samtykkekompetanse

Hva om man er psykotisk, mister man da sin samtykkekompetanse? I så fall vil vel psykosens alvorlighetsgrad ha noe å si. Er det den faglig ansvarlige, eller er det Kontrollkommisjonen, som skal avgjøre om en psykose er så alvorlig og gjennomgripende at man ikke lenger er samtykkekompetent?

Problemet er at det ikke er noen som med sikkerhet vet hvordan man bedømmer samtykkekompetanse hos psykisk syke mennesker. Det er foreløpig ikke laget noen veileder, og fagmiljøene har ikke blitt rådspurt i dette spørsmålet.

Uansett, en psykotisk pasient skal fra 1. september ikke kunne tvangsinnlegges dersom samtykkekompetansen er intakt. Unntaket er hvis pasienten vurderes å være til fare for seg selv eller andre.

Mens man i dag kan begrunne en tvangsinnleggelse av en psykotisk pasient med at man ønsker å forhindre en ytterligere forverrelse av sykdomsbildet, skal ikke dette lenger være lov.

Når samtykkekompetansen gjenvinnes

Det heter også at det tvungne vernet skal opphøre dersom pasienten i løpet av sitt opphold på en psykiatrisk avdeling har gjenvunnet sin samtykkekompetanse. I de aller fleste tilfeller blir pasientene bedre under en innleggelse; de psykotiske symptomene blekner eller forsvinner, og den psykiske og fysiske helsetilstanden bedrer seg.

Selv om pasientene ble vurdert ikke å ha samtykkekompetanse på innleggelsestidspunktet, vil de som oftest være samtykkekompetente etter et vellykket behandlingsforløp. I følge den nye lovendringen medfører dette at pasientene ikke kan skrives ut til videre tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon, i regi av det distriktpsykiatriske senteret (DPS.

Tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon (TUD)

Dette får igjen store konsekvenser for så vel helsevesenet som bydel/ kommune, fordi tvangsmedisinering med et antipsykotisk legemiddel, enten dette skjer på sykehus eller på DPS, kun kan finne sted hvis pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Hvis pasienten vurderes å bli samtykkekompetent i løpet av sykehusinnleggelsen, kan han altså ikke skrives ut til tvungent vern (TUD). Det skal ikke spille noen rolle at pasienten alltid tidligere har sluttet med sine medisiner så snart det tvungne vernet har blitt opphevet. Det skal heller ikke vektlegges at pasienten, som en følge av disse medisinstoppene, gjentatte ganger har blitt psykotisk og innleggelsestrengende.

For, i følge den nye helsevernloven, er dette noe han skal få anledning til å gjøre, vel å merke hvis han ikke utgjør en nærliggende fare for eget liv, eller han er til fare for andre menneskers liv eller helse. At pasienten, ved å nekte behandling, vil påvirke den psykiske og fysiske helsetilstanden sin i negativ retning, skal ikke være grunn god nok til å videreføre det tvungne vernet. 

En rekke mennesker vil altså ikke lenger få en nødvendig, medikamentell behandling av sine psykoselidelser, noe som før eller siden vil utløse nye psykotiske episoder. Ofte har de i tillegg et uttalt rusproblem, og rusmiddelinntaket har en tendens til å eskalere når pasientene er i en psykotisk tilstand. 

Pasienter bosatt i private institusjoner

En annen gruppe pasienter som kommer til å rammes, er alle de som midlertidig eller  permanent er bosatte i private, psykiatriske institusjoner. En rekke Oslo-borgere er eksempelvis plassert i institusjoner noen mil utenfor Oslo, hvor de nesten uten unntak er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Selv om de bor på institusjonene, er de fleste likevel underlagt tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon. Dette fordi dørene er åpne, og fordi det er mindre bemanning der enn på lukkede avdelinger.

Det kan være flere grunner til at psykiatriske pasienter får plass på slike institusjoner, men det som ofte går igjen, er manglende boevne, rusmisbruk og en kronisk psykoselidelse. Gjentatte forsøk på å stable botilbud på bena i Oslo har vist seg ikke å fungere, og redningen har blitt institusjoner på landet. Det er likevel en kjensgjerning at mange av disse pasientene lengter tilbake til Oslo.

Det tvungne vernet må oppheves

Innen 1. september 2017 skal deres eventuelle samtykkekompetanse vurderes. Mange av dem er utvilsomt samtykkekompetente, siden de over tid har vært rusfrie og adekvat medisinerte. Hvis de ikke anses å være til fare for eget liv, eller til fare for andres liv eller helse, vil konsekvensen måtte bli at det tvungne vernet oppheves.

Dette betyr at de plutselig befinner seg på institusjonene på et frivillig grunnlag, og det vil ikke være noen som kan stanse dem om de bestemmer seg for å avbryte behandlingsopplegget, og flytte tilbake til Oslo. De kan også i dag velge å avslutte behandlingsopplegget, men det tvungne vernet gir dem en forankring til institusjonen.

Summen av tvangsbruk er konstant

Bakgrunnen for lovendringene skulle altså være å få ned tvangsbruken i norsk psykiatri. Nå er det sannsynligvis det motsatte som vil skje. For det er ikke slik at behovet for tvangstiltak i psykiatrien forsvinner bare man gjør en lovendring.

Det vil ikke bli mindre tvangsbruk ved at man for svært mange pasienter i praksis fjerner muligheten for etablering av tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon. Tvangsbruken flytter seg bare til en annen del av det psykiske helsevernet.

Når en stor pasientgruppe gis muligheten til å unndra seg nødvendige behandlingsopplegg, både hva angår medisiner og fysiske rammer, vil flesteparten av disse før eller siden igjen bli  psykotiske. Kommuneoverlegen eller bydelsoverlegen vil derfor måtte fatte enda flere vedtak om såkalt tvungen legeundersøkelse.

Det vil bli politiets oppgave å bringe de psykotiske personene til undersøkelse på legevakt eller psykiatrisk poliklinikk, før de tvangsinnlegges på akuttpsykiatriske sykehusavdelinger.

Vansker med utskrivelse fra lukkede avdelinger

Siden mange av de pasientene som nå må legges inn på tvang, valgte å reise fra sine institusjonsplasser, kan det bli vanskelig å finne egnede behandlingstilbud for dem etter utskrivelse fra akuttavdelingene. I påvente av at det skal dukke opp et akseptabelt botilbud, vil de måtte bli værende på en lukket, psykiatrisk sengepost.

Kanskje jeg svartmaler bildet noe, men det er dessverre en kjensgjerning at ingen med sikkerhet kan forutsi hva resultatet av lovendringene vil bli. Det kan fungere på et vis, eller det kan virkelig gå galt. Slik er det jo som regel med de fleste eksperimenter som igangsettes uten faglig forankring.

- Snakk med noen!

Også unge mennesker kan slite med fremmedfølelse og ensomhet. Eller de kan ha andre problemer. De er i en sårbar fase av livet, og det er aldri bra hvis de må bære på den indre smerten over tid, uten å kunne dele den med noen. I verste fall kan dette få tragiske konsekvenser. Det var denne problemstillingen jeg hadde i tankene, da jeg skrev talen til de konfirmantene som valgte humanistisk konfirmasjon i Indre Østfold i vår. Talen ble holdt i Askim kulturhus 13. mai 2017.

High angle view of five happy teens lying on grass
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Lengselen etter ungdomstiden

Kjære konfirmanter!

Så har dagen kommet. Konfirmasjonen er et faktum. En milepæl, vil kanskje deres nærmeste kalle denne dagen, som markerer en overgang fra en livsfase til en annen.

Dere er nå på et punkt i livet hvor barndommen har måttet slippe taket, men hvor voksenlivet ennå ikke har startet. Dere er ungdommer!

Ungdomstiden er kort. Altfor kort. Dette er imidlertid noe man først erkjenner senere i livet. Når årene går stadig fortere. Når alderdomstegnene blir stadig tydeligere.

For minnene er der. Klare, utydelige eller forvrengte minner om en periode av livet som en gang var.

Det er egentlig litt rart at man som voksen alltid har en lengsel i seg. En lengsel etter å vende tilbake dit. Til den livsfasen dere nå er i ferd med å gå inn i. Til ungdomstiden.

Til skjæringspunktet mellom lek og alvor, drømmer og realiteter. Til en tid som kanskje ikke var så lykkelig.

En krevende fase av livet

For det er dessverre en kjensgjerning at for mange er ikke tenårene nødvendigvis de lykkeligste årene.

Personlig syntes jeg det var en krevende tid. Jeg slet med både usikkerhet og dårlig selvtillit. Mange voksne mennesker jeg snakker med om dette, sier de hadde det på samme måten.

Ungdom og skjønnhet

Likevel er det ungdomstiden, de første tenårene, som er gjenstand for vår beundring. Det er ungdomstiden man forbinder med skjønnhet. Jo eldre man blir, jo vakrere synes man unge mennesker er.

Jeg hørte nylig om en 80 års gammel kvinne som kort og godt har slått fast at unge mennesker er vakre. Punktum.

Jeg blir stadig overrasket når jeg ser gamle bilder av meg selv som ung. Personen på bildene ser nemlig annerledes ut - i positiv forstand -  enn det selvbildet jeg husker jeg hadde den gangen.

Jeg tror ikke dette er veldig uvanlig. Det er jo nettopp i ungdomstiden man er mest opptatt av det man tror er feil med eget utseende. Først når man blir eldre, innser man at utseendet i ung alder kanskje ikke var så aller verst, likevel.

Ungdommens arena

Kan det være lengselen etter ungdomstiden som får godt voksne mennesker som meg selv til å følge med på TV-serien, Skam? Ja, jeg skal innrømme at jeg har sett samtlige episoder.

I begynnelsen følte jeg meg nok litt som en kikker, men da datteren min anbefalte meg å se serien, føltes det etter hvert helt naturlig for en gammel gubbe å bli med de unge karakterene i Skam på skolen eller på fester.

Og tro det eller ei, men mye er faktisk gjenkjennelig fra den tiden jeg selv var ungdom.

 

Har du et problem, snakk med noen!

Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å komme med generelle råd til dere i denne talen. Dette fordi jeg ikke tror at denne type råd har så mye for seg. Unge mennesker har nemlig alltid hatt en tendens til å ville gjøre sine egne valg. Gå sine egne veier. Følge sine egne drømmer.

Når jeg nå er så heldig å stå her i dag, og jeg får anledning til å snakke direkte til dere som er unge, klarer jeg likevel ikke å dy meg; jeg velger å komme med ett eneste råd, som jeg håper dere vil følge: 

Har du et problem, snakk med noen!

Ikke bær på vonde tanker alene, men del dem med en person du stoler på.

Skam

Med vonde tanker mener jeg opplevelser eller følelser som plager deg, og som du ikke ser noen løsning på. Og som du kanskje skammer deg over.

Vi mennesker begynner tidlig å kjenne på skam, og kanskje er dette noe som er på sitt verste tidlig i tenårene.

Jeg har selv hatt noen vonde opplevelser som jeg har skammet meg over. Jeg har selv båret på mørke tanker som ikke ville forsvinne. Jeg erfarte at det å snakke med noen om det som plaget meg, gjorde det lettere å komme videre. Det ble lettere å leve.

Selv etter tretti års virke som lege, kan jeg fortsatt bli forbløffet over hvilken forløsende effekt en samtale kan ha. Effekten kan være et resultat av samtalens innhold, eller den kan skyldes lettelsen som inntreffer når den innestengte hemmeligheten endelig slippes fri.

Tilbake til TV-serien, Skam. I sesong tre er det et scenario som belyser denne problemstillingen på en god måte. Dere husker sikkert hvor vanskelig det var for Isak å skulle vedkjenne seg sine følelser for Even. Tror dere dette var følelser han skammet seg over?


Fra Skam, sesong 3, NRK
 

Isaks hemmelighet

Mest av alt gruet han seg til å fortelle denne hemmeligheten til bestekompisen, Jonas. For hvordan ville Jonas komme til å reagere? Ville Jonas le av ham, eller kanskje ville han bryte vennskapet med ham?

Men så viste det seg ikke å være så farlig, likevel. Jonas reagerte nærmest med likegyldighet; var dette en big deal, liksom?

Isak erfarte - til sin store overraskelse - at det ikke ble noen katastrofe. Tvert imot, ved at han delte sin hemmelighet, ble alt mye bedre.

Det er mange man kan snakke med

Nå er det ikke alle forunt å ha en klok og laidback kompis som Jonas å støtte seg til. Men det finnes heldigvis mange andre mennesker å ta tak i, hvis man er i behov av å ha noen å snakke med.

Noen vil kunne ta opp problematiske ting med foreldre eller søsken. Andre vil føle behov for å snakke med personer utenfor familien.

Det kan være en god venn. En lærer. Kanskje en helsesøster. Eller moren til en venninne. Det viktigste er uansett at du finner en du kan snakke med i fortrolighet.

En sårbar livsfase

Grunnen til at jeg er så opptatt av dette i denne talen, er at dere befinner dere i en alder hvor mye lett kan fremstå som endelig. Som definitivt. Konklusjonen har en tendens til å bli så bastant:

Ingenting vil endre seg. Det vil ikke bli bedre.

Dere er i en livsfase hvor man lett kan få det som kalles tunnelsyn. Hvis det skjer, kan det bli vanskelig å se problemløsninger eller alternative fortolkninger av virkeligheten. Fargene forsvinner, og verden ses som enten sort eller hvit.

Da kan man lett glemme at det kommer en ny dag i morgen, og at det etter i morgen vil komme mange nye dager, som vil bringe med seg mange nye sjanser. Mye vil endre seg. Og selv om det er strevsomt i dag, vil det alltid komme bedre tider.

Bare husk rådet mitt; har du et problem, snakk med noen!

 

Fortsett å ta plass.

Selv om dere er unge, tar dere på mange måter stor plass i denne verden.

Ingen ler høyere enn dere, ingen er mer aktive. Dere høres godt overalt hvor dere er, enten det er i klasserommet, på bussen eller i festlige sammenhenger.

Eller når dere bader utendørs i elv eller sjø. Det er for øvrig ingen som starter badesesongen tidligere enn dere.

Ett av de første vårtegnene, sammen med hestehov og blåveis, er ungdommer som bader. I isvann. Hylende, hoiende, blåfrosne i huden.

Det hender jeg går tur langs Akerselva i Oslo, og må stanse opp og stirre. For det skal da ikke være mulig å bade i elva på denne tiden av året? Joda, det er det, tydeligvis.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skape liv og røre

Ved å være så synlige, og ved å skape så mye liv, minner dere verden på at dere eksisterer. Vi skal være glade for at det er slik.

Tenk om det motsatte hadde vært tilfelle; tenk om dere hadde sittet musestille og vært usynlige. Hvilken dystopisk og meningsløs verden ville vi ikke da hatt?

Det ville vært en verden hvor ingen varslet oss om at en ny tid var i anmarsj; ungdommens tid. Ingen ville gitt oss beskjed om at en ny generasjon banker på døren for å gjøre seg gjeldende med nye tanker og ideer.

Det ville vært en verden uten en fremtid.

Hold stø kurs

Kjære unge mennesker, hold stø kurs fremover! Fortsett å skape liv og røre. Ingen skal være i tvil om at dere finnes, og at dere en dag skal ta over stafettpinnen.

Den dagen vil nemlig komme, og den vil komme fortere enn dere aner. Så bruk tiden godt! Forsøk å gjøre riktige valg! Vær gode mennesker!

Gratulerer med dagen!

 

 

 

 

 

 

 

Hva kan psykiatrien gjøre med de "brysomme" ?

Nå kan også de" brysomme" psykisk syke dømmes til psykiatrisk behandling. Tidligere var det kun de "farlige" psykisk syke som kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern. Lovendringen innebærer at enda flere domfelte vil oppta dyrekjøpte sengeplasser i psykiatriske sykehus.

A gavel in court. With an Austrian flag in the background.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke lenger reduksjon av tvang?

Det har lenge vært et uttalt hovedmål for våre politikere å få redusert bruken av tvang i psykiatrien. Denne målsettingen gjelder imidlertid kun i den "sivile" delen av psykiatrien. I den strafferettslige psykiatrien er man opptatt av helt andre ting enn å redusere bruken av tvang.

Tidligere har det kun vært personer som har begått alvorlig voldskriminalitet, herunder drap, som har blitt gjenstand for dom til behandling. Dom til behandling betyr at man dømmes til tvungent psykisk helsevern.

Dom til behandling er ingen straffereaksjon

Dom til behandling er ingen straffereaksjon, og defineres som en såkalt særreaksjon. Man sendes derfor ikke i fengsel, men legges inn på et psykiatrisk sykehus for der å få adekvat behandling.

Betingelsen for å kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern, er at man var psykotisk på gjerningstidspunktet. Denne psykosen skal ha sitt opphav i en underliggende psykoselidelse, vanligvis en schizofreni, og kan ikke være en såkalt rusutløst psykose.

Stor gjentakelsesfare

En annen betingelse for å få dom til behandling, er at retten anser gjentakelsesfaren for å være stor. Eksempelvis er det ingenting som tilsier at en person som i psykotisk tilstand begår et drap, ikke kan gjøre det samme en gang til dersom psykosen vedvarer. Retten bestemmer derfor at personen skal legges inn på et psykiatrisk sykehus for å få antipsykotisk behandling.

Fra den 01.10.16 har det også blitt mulig for personer som står bak andre typer forbrytelser, å få dom til behandling. Dette er personer som begår gjentatte lovbrudd av den typen som karakteriseres som «samfunnsskadelig eller særlig plagsom art».

A Eibrecher at the door of a house.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lovbrytere med alvorlig sinnslidelse

Til denne kategorien hører personer som kanskje har begått hundrevis av innbrudd, men som ikke har kunnet bli dømt til fengsel, fordi de har hatt en alvorlig sinnslidelse.

Forutsetningen for at denne gruppen mennesker, de "brysomme", nå kan dømmes til tvungent psykisk helsevern, er altså at de vurderes som strafferettslig utilregnelige. De må derfor ha en psykoselidelse i bunnen, og de plagsomme lovbruddene må ha blitt begått i psykotisk tilstand.

Max tre år

En drapsmann som dømmes til behandling i det psykiske helsevernet, må ha en ny rettssak senest etter tre år, hvor dommen enten oppheves eller forlenges. Han kan i prinsippet risikere å være underlagt dom til behandling resten av sitt liv. En brysom lovbryter, derimot, kan bare utløse en dom til behandling som maksimalt varer i ett år.

Den korteste behandlingstiden er satt til seks måneder, uavhengig av om den brysomme viser tegn til bedring eller ikke. Også de brysomme må være innlagt på en lukket avdeling i minst tre uker, før en eventuell overføring til distriktpsykiatrisk senter (DPS).

Bakgrunnen for lovendringen

Tanken bak denne lovendringen var at noe måtte gjøres med den gruppen mennesker som begikk gjentatte lovbrudd, men som samtidig slapp straff, fordi de ble definert som strafferettslig utilregnelige. La meg ta et eksempel:

En person som har fått diagnosen paranoid schizofreni, bryter seg gjentatte ganger inn i  butikker, og stjeler datautstyr. Hver gang han blir pågrepet av politiet, hevder han bare at han har en alvorlig sinnslidelse.

Og har man en alvorlig sinnslidelse, defineres man automatisk som strafferettslig utilregnelig. Som igjen fører til at man ikke vil kunne dømmes til fengsel.

Politiet lar derfor vaneforbryteren gå. Og innbruddene fortsetter.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er diagnosen som gir strafferettslig utilregnelighet

Det at den kriminelle regnes som strafferettslig utilregnelig, er i praksis helt uavhengig om personen er preget av psykotiske symptomer på gjerningstidspunktet eller ikke.

Selv om han kan ha vært tilnærmet symptomfri mens han gjorde de mange innbruddene, vil det i en rettssak mange måneder senere være svært vanskelig å bevise at så var tilfelle. Særlig hvis personen selv hevder han var svært psykotisk på den tiden lovbruddene fant sted.

Det var aldri meningen at det skulle være slik, men det viser seg altså at det er diagnosen i seg selv som gir den kriminelle personen straffefrihet.

Dom til behandling som siste utvei

Bortsett fra brysomme vaneforbrytere med psykoselidelse var det ingen som var fornøyd med tingenes tilstand. For å få gjort noe med det absurde faktum at en rekke mennesker kunne fortsette å leve av sin kriminelle virksomhet, uten å risikere straff, valgte man å åpne opp for muligheten til å dømme dem til psykiatrisk behandling.

I teorien er nok dette kanskje en god tanke, men i den praktiske virkeligheten vil en slik ordning føre til en rekke problemer. Først og fremst vil det å skulle dømme enda flere mennesker til psykiatrisk behandling, resultere i ytterligere plassmangel på psykiatriske institusjoner.

En kontinuerlig nedbygging av psykiatriske sengeplasser

Man har nemlig unnlatt å følge opp den nye loven med å opprette flere sengeplasser i psykiatrien. I stedet fortsetter man på den samme kursen som man nå har holdt i noen tiår; man reduserer fortløpende antall senger.

Per i dag opptar allerede en rekke av de som er dømt til tvungent psykisk helsevern, som en følge av kombinasjonen grov voldskriminalitet og alvorlig sinnslidelse, mange sengeplasser i psykiatriske institusjoner. Dette gjelder både allmennpsykiatrien og sikkerhetspsykiatrien.

Snart ikke sengeplasser igjen

De «farlige» syke okkuperer altså en rekke sykehussenger allerede. Nå skal de «brysomme» syke gjøre det samme. Så kan man jo lure på om det i fremtiden kommer til å finnes ledige sengeplasser for psykisk syke mennesker som ikke har blitt dømt til behandling.

Narsissisme på godt og vondt

Kan man bli en genierklært kunstner uten å ha en narsissistisk personlighet? Er det i det hele tatt mulig å skape vidunderlig kunst uten å ha narsissistiske karaktertrekk?


Joan Crawford og Bette Davis i "Whatever happened to Baby Jane?", 1962
 

Narsissisme som noe negativt

Vi har blitt vant til å tenke på narsissisme som utelukkende noe negativt. Det er da heller ikke vanskelig å peke på de byrder narsissistiske personer legger på sine omgivelser.

Hensynsløsheten, egoismen og følelseskulden de opererer med, kan være vanskelig å takle for menneskene som må forholde seg til dem. Narsissister mener de er bedre enn alle andre, og de forlanger å kunne oppføre seg deretter.

Kan narsissisme noen ganger være en fordel?

Det er likevel ikke til å komme i fra at narsissistiske personer også kan bringe verden fremover. For politikere, kunstnere eller idrettsutøvere som blir eksepsjonelt dyktige i det de gjør, har nok i mange tilfeller fått god drahjelp av en rikholdig og velpleiet narsissisme.

Uten denne narsissismen ville de kanskje ikke våget å gå mot toppen, eller fullføre toppturen. De ville nok heller ikke hatt mot nok til å forbigå så mange underveis.

Primadonnaer

Blant skuespillere omtales enkelte som primadonnaer. Denne karakteristikken gis ikke bare fordi en person er dyktig og anerkjent i faget sitt, men også fordi personen forventer at denne dyktigheten utløser en form for særbehandling.

Denne typen primadonnaer kan man gjerne beundre, men man bør gjøre det på avstand. Blir man en del av primadonnaens indre krets, kan det selvfølgelig være smigrende. Hvem vil vel ikke være venn med en glohet kjendis?

Mens andre må nøye seg med å bli starstrucked, er du en av kjendisens fortrolige. Du er en av de utvalgte. Joda, det er utvilsomt en god følelse, men bare til den dagen kommer, hvor du oppdager at du ikke har hatt noen annen funksjon enn å være en naiv hjelper. En som var til disposisjon. En som lot seg utnytte.

Så, hvis du blir invitert inn i varmen av en ekstraordinær celebritet, takk høflig nei, og vær fornøyd med å kunne lese "Se og Hør."

Divaene i Hollywood

Skuespillerne, Bette Davis og Joan Crawford, var to giganter innen amerikansk film, og begge var i mange år divaer i Hollywood. Da alderen begynte å sette sitt preg på dem begge, og karrierene var nedadgående, slo de seg sammen med regissøren, Bob Aldrich, for å forsøke å snu trenden.

Resultatet ble "Whatever happened to Baby Jane?" -  en tidløs grøsser, hvor både Davis og Crawford gjorde magiske rollefortolkninger.


Bette Davis som Baby Jane

De hadde vært bitre rivaler før dette, og forholdet mellom dem bedret seg ikke akkurat i løpet av filminnspillingen. Snarere tvert imot. Man kan trygt si at forholdet gikk fra iskaldt til direkte fiendtlig, og mye av grunnen var utvilsomt narsissismen i dem begge.

Det er laget en fortryllende serie om forholdet mellom Davis og Crawford, og hvor fokuset særlig er lagt på tiden under innspillingen av "Whatever happened to Baby Jane?". Serien heter "Feud", og finnes på HBO. Jessica Lange spiller Crawford, mens Susan Sarandon spiller Davis. (Det bør være unødvendig å opplyse om at de begge gjør fantastiske skuespillerprestasjoner.)


Fra Feud (HBO). Susan Sarandon som Bette Davis

Uhemmet narsissisme

Lurer man på hvordan narsissisme i fri utfoldelse tar seg ut i virkelighetens verden, bør man se denne serien. Selv om både Crawford og Davis utvilsomt har narsissistiske personlighetstrekk, er det særlig Joan Crawford som utmerker seg i så måte. (Det er i hvert fall slik hun fremstilles i serien.)

Dessverre for henne var det kun Davis som i 1963 ble Oscar-nominert for "Whatever happened to Baby Jane?" (Davis hadde allerede to Oscar-statuetter fra før.) I følge TV-serien satte Crawford i gang en kampanje for at juryen ikke skulle stemme på storfavoritten, Bette Davis.

Det ble derfor ikke en tredje Oscar til Davis, som også måtte være vitne til at Crawford, som ikke var nominert til noen Oscar det året, "kuppet" mye av seremonien.


Bette Davis

Nytt filmprosjekt

Siden ingen av dem fikk seriøse rolletilbud i etterkant av denne filmen - som forøvrig slo meget godt an, særlig blant de yngre - lot de seg overtale av Bob Aldrich til å medvirke i et nytt filmprosjekt.

Davis fikk i den forbindelse presset gjennom at hun også skulle ha funksjonen som filmens produsent. Dette skulle vise seg å være en stor tabbe. Da Crawford mistenkte at Davis, i egenskap av produsent, ville kutte flere av hennes scener, la hun seg like godt inn på sykehus. Den offisielle diagnosen var en "uspesifisert" lungebetennelse.

Crawfords narsissistiske vrede

Og det er her Crawfords narsissisme virkelig slår ut i full blomst. Krenkelsen hun føler seg utsatt for av Davis og Aldrich, utløser en narsissistisk vrede hos henne. Og det som først og fremst karakteriserer et narsissistisk raseri, er at det etterfølges av et behov for hevn. Ingen er mer hevngjerrig enn narsissisten.

Crawfords hevn skulle være å torpedere hele filmprosjektet, noe hun nesten klarte å gjennomføre ved sitt langvarige og fiktive sykeleie. Til hennes store skuffelse ble hun byttet ut med en annen skuespiller, og filmen ble til slutt laget uten hennes deltakelse.

Sett utenfra fikk vel verken Davis eller Crawford noen lykkelig alderdom; filmtilbudene uteble, alkoholkonsumet økte, og de ble etter hvert ganske så anonyme. Jeg har likevel en mistanke om at de hadde en ganske grei tilværelse, til tross for ensomhet og karrieremessige nedgangstider.

Narsissismen som beskyttende faktor

En av fordelene ved å ha en narsissistisk personlighet, er nemlig at selvbildet i liten grad lar seg påvirke av ytre omstendigheter. Det grandiose selvet sørger stort sett for at alle livs- og yrkesmessige vansker og nedturer defineres som utslag av omgivelsenes misunnelse eller uforstand.

Selv om de kunstneriske prestasjonene havarerer, reduseres ikke narsissismen. Heller kan det motsatte være tilfelle. Mens den tidligere kunne være kledelig, dog i mindre porsjoner, blir den nå overtydelig og heslig. Kanskje blir den til og med aggressiv i sin fremtoning.

Barnas skjebne

Det å måtte ha nær kontakt med en slik person, kan være en stor belastning. Både Davis og Crawford hadde barn. Som de fleste andre narsissister så de nok på det å få barn som en form for generøsitet og gavmildhet fra deres side.

Narsissisten regner barn som staffasje, og er av den oppfatning at det er barnas ansvar å gjøre seg fortjent til foreldrenes kjærlighet.

Ikke overraskende ble det opprivende brudd mellom de to divaene og deres respektive barn.


Crawford og Davis i "Whatever happened to Baby Jane?"

Davis og Crawford ble aldri forsonte. Den narsissistiske dyaden sørget for at fiendskapet vedvarte til siste slutt. 

Når frykten for terror gjør det vanskelig å leve

Så skjedde det igjen. Et nytt terrorangrep. Drepte mennesker. Nye tragedier. Denne gangen i vårt naboland. Mann i bil, i en blodtåke, trigget av et overveldende adrenalinrush, en underliggende psykopati, og en langvarig eksponering for islamistisk giftpropaganda, på jakt etter fotgjengere. Hørt den før? Selvfølgelig har du det; hvem kan vel glemme Nice, Berlin eller London?



Terror i Stockholm                              Foto: NTB scanpix
 

Når broderfolket rammes

Stockholm blir likevel så mye nærmere. Broderfolket. Neste gang kan det godt skje her. I fredelige Norge. Kanskje på Rådhusplassen i Oslo. Eller på Torgallmenningen i Bergen. Ja, hvor som helst, egentlig.

Har jeg endret meg?

Jeg spør meg selv om dette har gjort noe med meg. Denne uvissheten, altså, om det kommer til å skje en terroraksjon i Norge. Innskrenker den min livsutfoldelse? Gjør den meg usikker og redd? Får tidligere terroraksjoner meg til å frykte at jeg selv - eller mye verre verre, mine barn -  skal få oppleve terror?

Vi har snakket om det på jobben den siste tiden. Hva om det skjer i Oslo neste gang. En lastebil i høy hastighet ned Carl Johans gate. Og er det ikke snart 17. mai? Hvor utsatt vil vel ikke barnetogene være?

Andre scenarier

Eller kanskje det dukker opp annen type terror. Tenk om noen plutselig begynner å skyte vilt rundt seg inne på et kjøpesenter. Eller på en konsert. Hva om det dukker opp soloterrorister, som plutselig angriper tilfeldige personer med kniv. Ingen steder vil da kunne regnes som trygge. Selv det å gå på kino vil da kunne innebære en risiko for å være på feil sted til feil tid.

Ja, for det er det dette handler om, ikke sant; være på feil sted til feil tid. Være i konsertlokalet akkurat den kvelden terroranslaget kommer. Sitte på den uterestauranten som skulle vise seg å være angrepsmålet. Eller gå på den gaten hvor lastebilen kommer kjørende.


Terror i Nice
 

Min egen frykt

Jeg har ennå ikke begynt å kikke meg over skulderen når jeg beveger meg rundt i byen, enten det er på sykkel eller til fots. Men jeg må innrømme at jeg på en fullstappet trikk eller buss har hatt tanker om hva som ville vært resultatet, hvis noen der i trengselen hadde sprengt seg selv i luften.

Og hører jeg et smell når jeg er ute og spaserer, kjenner jeg et umiddelbart ubehag, og frykter det er en bombe som har gått av.

Jeg tenker altså ganske mye på at det kan skje terror, og innerst inne frykter jeg nok dette mer enn jeg vil innrømme. Jeg er faktisk mer redd for å bli drept i en terroraksjon enn jeg er for å omkomme i en ulykke. Selv om det statistisk sett er en betydelig høyere risiko for at det er det sistnevnte som kommer til å være tilfelle.

Lav risiko

For ser man på antall drepte og skadde i forbindelse med de ulike terroraksjonene, vil man kunne trekke den slutningen at det faktisk er små sjanser for at en selv vil bli innblandet i noe slikt. Risikoen for å bli påkjørt og drept av en bil i det normale trafikkbildet, er nemlig mange ganger større enn risikoen for å bli kjørt ned av en kapret lastebil.

Ulykker kan skje

Ulykker skjer hele tiden, og mange av disse får et fatalt utfall. Likevel er ikke dette noe som bekymrer meg i det daglige. Muligheten for å bli utsatt for en ulykke, er på en måte en del av livet mitt. Jeg kan velte på sykkel, falle ned trappen, eller tråkke og gli på en issvull.

Det kan begynne å brenne i leiligheten mens jeg sover. Jeg kan krysse veien, og glemme at trikken har forkjørsrett. Jeg kan bli angrepet av en psykotisk pasient på jobben. Alt dette kan skje, men det er ikke noe som opptar meg. Skulle jeg hele tiden ha engstet meg for potensielle ulykker, ville det vært vanskelig å leve normalt.

Frykten for terror forlater meg ikke

Men gjelder ikke det samme for mulige terroraksjoner? Vil ikke den latente frykten for å dø i en terrorhandling, også virke innskrenkende på livsutfoldelsen min? Jo, sannsynligvis. Men jeg klarer likevel ikke å la være å bekymre meg over mulige terroranslag på norsk jord. Jeg evner rett og slett ikke å la være å tenke på dette.

Kanskje fordi en terroraksjon er det motsatte av en tilfeldig ulykke. Terror er en villet handling. En planlagt handling, hvis mål er å drepe så mange mennesker som mulig. En handling som er instrumentell, nådesløs og ondskapsfull. Som det i praksis er umulig å beskytte seg mot. Fordi gjerningsmannen har beveget seg under politiets radar, og således drar nytte av overraskelsesmomentet.

STOCKHOLM, SVERIGE 20170407.
En kapad lastbil mejade på fredagen ner en folkmassa på Drottninggatan i Stockholm.
Foto: Tomas Oneborg/SvD/TT / NTB scanpix
Terror i Stockholm                           Foto: NTB scanpix
 

Terror er en krigshandling

En terroraksjon er dessuten en voldshandling. Og vi har alle lært at vold - med unntak av selvforsvar - er uakseptabelt. Terror er dødsvold. Det er en krigshandling mot et helt samfunn. Det er et åpenlyst angrep mot vårt demokrati. Mot våre verdier.

Terroren har som mål å rive ned sivilisasjonen, skape kaos og frykt, og legge forholdene til rette for samfunnsomveltning og diktatur.

Terror skaper en ny virkelighet

En terrorhandling er altså noe helt annet enn en ulykke, og det blir da også feil å sammenlikne disse to fenomenene. Ulykker er en del av den virkeligheten vi til alle tider har måttet forholde oss til, og som det til en viss grad er mulig å forebygge.

Terrorhandlinger, derimot, representerer en manipulert virkelighet, skapt av hatefulle, reaksjonære og voldsforherligende individer. Terror kan det være vanskelig å forebygge.

Informasjon som skremmer

Når PST angir at det er sannsynlig at en terroraksjon vil finne sted i Norge innen de to neste månedene, må vi ta dette til etterretning. Det er tross alt PST som vet dette best. Likevel er det viktig at denne informasjonen ikke skaper en frykt i oss som virker paralyserende.

Den dagen vi slutter å bevege oss i offentligheten fordi vi frykter terror, har nemlig terroristene vunnet. Det må være mulig å være årvåken og reflekterende, uten å bli paranoid.


Terror i Nice
 

Barna våre

Den verste frykten er likevel relatert til våre barns ve og vel. Hva om terror skulle ramme dem?

Bare å tenke tanken gir et voldsomt ubehag, men vi vet samtidig at det ikke nytter å nekte barn å leve. De må få gå på skole på dagtid, dyrke sine fritidsinteresser på kveldstid. De kan ikke slutte å treffe venner, gå på konserter, eller henge på McDonalds.


17. mai i Norge                                                Foto: Nettavisen
 

De må få blande seg i folkehavet på 17. mai, og når de blir eldre, må de få kose seg på uterestauranter og i parker. Barna våre risikerer med andre ord å være på feil sted til feil tid. Det er en veldig liten risiko, riktignok, men like fordømt er den til stede.

Et vanskelig spørsmål

Sist nyttårsaften fortalte min datter meg at hun sammen med gode venner hadde tenkt seg ned på Aker brygge for der å bivåne fyrverkeriet kl 24.00. Hun spurte meg om jeg mente det ville være trygt for dem å oppsøke et sted med så mange mennesker. For ville ikke en slik menneskeansamling være et opplagt terrormål?

Jeg husker jeg syntes det var vanskelig å skulle gi et råd. Det endte med at jeg sa noe sånt som at det sikkert var trygt i Oslo på nyttårsaften. Jeg kunne jo ikke vite om det var trygt, men jeg kunne heller ikke forsøke å hindre datteren min i å ha et fullverdig liv.

For i vår tid innebærer et fullverdig liv en konstant risiko for å være på feil sted til feil tid. Slik har det blitt. Slik er virkeligheten vår.

 

 

Den norske islamisten

Den kjente, norske islamisten, Ubaydullah Hussain, er i Oslo tingrett dømt til fengsel i ni år, som en følge av rekrutteringsvirksomhet for terrororganisasjonen, IS. Retten fant at Hussain har utnyttet sårbare og søkende, unge menn, og sendt flere av dem til krigshandlinger i Syria.


Ubaydullah Hussain. Foto: Heiko Junge/ NTB scanpix/ TT kid
 

Tilrettelegger for terrorisme

Det er ingen tvil om at Hussain har fungert som en tilrettelegger for unge mennesker som har ytret ønske om å slutte seg til IS i Syria. Han har skaffet billetter, telefoner, utstyr og reiseruter til krigskåte fremmedkrigere, som har vært villig til å gå til væpnet kamp for det såkalte kalifatet.

I tillegg skal han ha vært behjelpelig med å sende inn meldekort til NAV, slik at jihadistene har fått sine månedlige utbetalinger fra denne statlige pengebingen. NAV har de siste årene vist seg å være en nyttig sponsor for norske islamister, ikke minst for Ubaydullah Hussain selv. Allerede den tiden han var i lønnet arbeid, var drømmen der om at han en dag skulle få være islamist på heltid. Som vi alle vet, gikk drømmen i oppfyllelse, og Hussain har siden fått utbetalt en anselig sum penger hver måned.

Islamist på heltid

Han har med andre ord blitt godt ivaretatt av det norske samfunnet. Siden han har sluppet å arbeide, har han fått rikelig med anledning til å spre hatytringer mot norske verdier, vestlig demokrati og universelle menneskerettigheter. Og han har fått nok tid til å hjelpe unge mennesker som har villet reise til Syria for der å kjempe for Den islamske staten (IS).

Døden er ingenting å være redd for, heter det for øvrig i den islamofascistiske forkynnelsen til Profetens Ummah. Livet på Jorden er bare en test; det virkelige livet starter den dagen man dør. Dør man som martyr, kommer man dessuten direkte til Paradis.


IS marsjerer

Selv har ikke Ubdaydullah Hussain reist til Syria. Martyrdøden er kanskje ikke noe for ham. Av helsemessige årsaker har han funnet det mest hensiktsmessig å føre kampen for kalifatet på en annen arena. Hussains arena har blitt fredelige Norge.

Han har hatt mange funksjoner

Dommen fra Oslo tingrett slår fast at Hussain har hatt mange roller og funksjoner i prosessen med å rekruttere unge mennesker til IS. I domsslutningen heter det: "Slik retten ser det, er Hussains virke som inspirator, mentor, rådgiver, organisator, fasilitator, mellommann og/ eller portåpner og sendebud, avhengig av hvem som reiste.(...) "

Retten mener altså at han - uten tvil -  har vært en praktisk tilrettelegger for potensielle jihadister. Retten mener han også har hatt rollen som mentor for noen av dem som reiste til Syria. Med mentor menes i denne forbindelse en person som fungerer som veileder og læremester for personer som er i en religiøs radikaliseringsprosess.

Mentorens rolle

Mentoren får således en helt sentral rolle i utformingen av personens livssyn, tankegang og religiøse uttrykksformer. Ja, mentoren gis anledning til å prege personens fremtidige identitet. For å kunne gå inn i rollen som mentor, fordrer det at man har betydelige kunnskaper om islam, og i tillegg bør man kunne presentere seg som en religiøs/ politisk autoritet.

Hussain er i det norske islamistiske miljøet kjent som en person som har store kunnskaper om islam, blant annet skal han kunne hele Koranen utenat. Han har dessuten vært en profilert talsmann for Profetens Ummah i flere år, og nyter av den grunn en viss kjendisstatus. Om dette er tilstrekkelig til å kunne ikle seg rollen som mentor, er likevel usikkert.

Det store forbildet

Hussains store forbilde er sannsynligvis Anjem Choudary, briten som kanskje har påvirket mer enn ett hundre muslimer i ekstremistisk retning. Fra i utgangspunktet å ha vært ordinære muslimer, har de gjennom kontakten med Choudary først blitt radikalisert til islamister, deretter til terrorister. Choudary må være mentoren med stor M. Ingen over, ingen ved siden av. Det kan virke som om Ubaydullah Hussain har gjort sitt beste for å likne på sin læremester.


Anjem Choudary
 

Jeg har i tidligere innlegg fremsatt hypotesen om at en radikaliseringsprosess vil ha større sjanse for å lykkes dersom en mentor er inne i bildet. Dette fordi det vil utvikles en psykologisk avhengighet mellom mentoren og "eleven".

Den psykologiske avhengigheten

En erfaren mentor vil arbeide målbevisst for at en slik avhengighet skal oppstå, fordi det da vil være enklere å overkjøre det som måtte finnes i eleven av innebygd skepsis mot absolutte dogmer. Nøkkelen til å skulle lykkes med dette, ligger i de psykologiske mekanismer som igangsettes når elevens narsissistiske sårbarhet avdekkes.

Behovet for speiling åpenbarer seg; det å bli sett, bli lyttet til, bli tatt på alvor. Behovet for idealisering melder seg; det å kunne beundre, idealisere og føle seg ivaretatt av en voksenperson. Når disse behovene dekkes av en rutinert mentor, vil den psykologiske avhengigheten før eller siden oppstå, og det kan bli mulig å manipulere eleven i mange forskjellige retninger. Også i retning terrorisme.

Choudarys disipler

Anjem Choudary kjenner sannsynligvis disse psykologiske mekanismene bedre enn de fleste, og derfor har så mange av de unge mennene som har oppsøkt ham, blitt formet til radikaliserte islamister eller dedikerte terrorister. Som de to mennene som i 2013 uten forvarsel hogg i hjel soldaten, Lee Rigby, på åpen gate i London. Begge bødlene hadde vært Choudarys disipler.


Lee Rigby
 

En god støttespiller

Kanskje kan det være vanskelig å avgjøre om Ubaydullah Hussain virkelig har hatt rollen som mentor for de som har reist ut. At han uansett har vært en viktig, moralsk støttespiller, er det vel ikke så mye å lure på. Når tvilen har meldt seg hos den unge jihadisten som har pakket kofferten. Når lysten til å reise kanskje har blitt forstyrret av redselen for å dø. Godt da å ha i bakhånd en venn, en pådriver, en religiøs veileder. En som kan trøste og gi nytt mot: Ikke vær redd, du har Allah på din side. Eller: Skulle du dø, vil du være sikret plass i Paradis.

Fengselsstraff?

Ganske nylig lyktes mann for første gang med å få dømt Anjem Choudary til fengsel i England. Egentlig ganske utrolig at dette ikke har vært mulig før nå, med tanke på hans årelange hatkampanjer mot det demokratiske og sekulære Storbritannia. Nå har også Hussain blitt dømt til fengselsstraff. Retten mener faktisk at han hans arbeid for IS må straffes med fengsel i ni år.

Det skal koste å være IS sin budbringer i Norge.

 

ECT som førstevalg

ECT - eller elektrosjokkbehandling - er en behandlingsmetode som tilbys mennesker med alvorlig depresjon. ECT er den mest virksomme behandlingen som finnes mot denne potensielt livstruende sykdommen. Likevel har jeg et inntrykk av at helsepersonell i psykiatrien "glemmer" at behandlingsformen er tilgjengelig, og at den derfor har en tendens til å komme på bordet sent i et sykdomsforløp.


Bilde fra Homeland, sesong 1

Noe helt annet enn å være deppa

En alvorlig depresjon er noe helt annet enn å være deppa eller lei seg. Er man alvorlig deprimert, vil det ikke være mulig å skjerpe seg frisk. Symptomene vil heller ikke forsvinne bare man tar seg sammen.

Har man blitt rammet av en alvorlig depresjon, befinner man seg i et mørkt hull. Angsten for at man skal bli værende i dette mørke hullet, blir stadig mer intens og invalidiserende. Etter hvert begynner håpet om bedring å svinne hen, og man slutter å fungere på de fleste av livets arenaer.

Sykehusinnleggelse blir nødvendig

En alvorlig depresjon fører nesten alltid til en sykehusinnleggelse. Som regel er det da familiemedlemmer som presser på for at en innleggelse skal finne sted. De har da vært vitne til at depresjonen sakte, men sikkert har forverret seg. Nå våger de ikke lenger å ha den syke hjemme.

Symptomer på en alvorlig depresjon

Symptomene på en alvorlig depresjon kan være en bunnløs tristhetsfølelse, store konsentrasjonsvansker, en plagsom indre uro, store søvnvansker, ingen matlyst, uttalte selvbebreidelser og en gjennomgripende mindreverdighetsfølelse. Og tanker om selvmord.

Depressed Teenage Girl Lying In Bedroom
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er viktig aldri å glemme at en alvorlig depresjon er en potensielt livstruende sykdom, fordi den kan føre til selvmord. Det er av den grunn ekstra viktig å behandle depresjonen så hurtig og effektivt som mulig.

En hurtigvirkende behandling

Ingen behandling gir hurtigere antidepressiv effekt enn ECT. Behandlingen gis to ganger per uke, og ikke sjelden kan bedring ses allerede etter 2-3 behandlinger, dvs i løpet av 1 -2 uker.

Jeg vil gjerne understreke at dette forutsetter at ECT gis som behandling av en alvorlig depresjon, og at det ikke er en depressiv personlighetsstruktur man forsøker å behandle.

Håp

Når effekten av ECT kommer, skjer det en formidabel endring i pasientens sinnsstemning. Fra å ha vært i en tilstand preget av absolutt håpløshet, hvor alt har vært et ork, og hvor livet har føltes meningsløst, dukker det plutselig opp håp om bedring, håp om en fremtid, håp om et liv. Kognisjonen normaliserer seg, den generelle funksjonsevnen restitueres, og autonomien er snart på plass igjen. Og dette skjer allerede etter 3-4 uker.

Alternativer?

Hva er alternativet? Slik jeg ser det, finnes det egentlig ingen fullgode behandlingsalternativer ved alvorlige depresjoner. Hva med samtaleterapi? Er man alvorlig deprimert, er man ikke tilgjengelig for samtaleterapi. Hva med medisiner? I en slik depressiv tilstand kan man heller ikke regne med en terapeutisk effekt av antidepressive legemidler.

Skulle man likevel velge kombinasjonen medisiner og samtaler, må man regne med en behandlingsperiode på noen måneder. Store deler av denne perioden vil måtte skje på en lukket sengepost, grunnet behovet for selvmordsforebyggende tiltak.

Kun ved alvorlige depresjoner

Jeg vil gjerne understreke at ECT ikke er en behandling som skal brukes ved lette depressive tilstander. Behandlingsmetoden skal kun benyttes i behandlingen av alvorlige depresjoner, med eller uten psykotiske symptomer.


Foto: Fred Heggen

Dette er sykdomstilstander hvor fraværet av håp er en fellesnevner.

ECT gir håp

ECT representerer håp, fordi denne behandlingsmetoden gjennom mange år har vist seg å ha en sikker, antidepressiv effekt. Klarer man som behandler å formidle håp, har man kommet et godt stykke på vei i behandlingen.

Jeg sier ikke at det ikke finnes mennesker som kommer seg ut av en alvorlig depresjon uten bruk av ECT. For de finnes. Noen kommer seg til og med ut av en slik tilstand nærmest på egen hånd. Kanskje har de ikke en gang visst at ECT finnes som en behandlingsmetode på sykehus over hele landet.

Prisen man betaler for å komme seg ut av en alvorlig depresjon på egen hånd, kan være høy. For det å skulle holde ut med et så tungt symptomtrykk over uker og måneder vil utvilsomt sette sine spor. Kanskje man til og med lover seg selv at dersom depresjonen skulle komme tilbake, vil man heller velge å ta sitt eget liv fremfor å ta en ny runde i mørket.

Viktig ikke å glemme at ECT finnes

Jobber man på en psykiatrisk avdeling hvor elektrosjokkbehandling er en del av det totale behandlingstilbudet, vil man lettere henvise pasienter til ECT, enn om man for eksempel har sitt virke på en psykiatrisk poliklinikk. Det er av den grunn viktig å minne hverandre på at denne behandlingen finnes, slik at den ikke glir inn i et glemselens slør.

ECT bør nemlig ikke være det siste behandlingsalternativet man tenker på, når vi står overfor  pasienter med alvorlig depresjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har en god psykiatri i Norge

Det psykiatriske fagfeltet er stort og dynamisk, og det er mange som har sterke meninger om retningen videre. At det med jevne mellomrom rettes kritikk mot så vel det faglige innholdet som behandlingsmetoder i norsk psykiatri, er derfor noe man må regne med. Den siste tidens angrep mot psykiatrien, fra ulike aktører, bærer likevel preg av både uforstandighet og uklare motiver.  

Careful psychiatrist giving box with paper tissues to her patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Pressens agenda

Tabloidavisen, VG, har i lengre tid bedrevet en form for kampanjejournalistikk for å "avsløre" påstått irregulær bruk av beltefiksering på ulike institusjoner. Som leser sitter man unektelig igjen med et inntrykk av at det foregår systematiske overgrep på norske, psykiatriske sykehus.

I Aftenposten har man kunnet lese om selvmordene som fortsetter å skje i psykiatrien. Med en slik journalistisk vinkling på en så alvorlig problemstilling, er det åpenbart at avisen vil fortelle sine lesere at her er det noen som ikke har gjort jobben sin godt nok.

En norsk psykiater har nylig utgitt en bok, hvor det fremsettes en rekke påstander som i beste fall kan karakteriseres som spekulative; om blant annet psykiatrisk forskning, de psykiatriske diagnosene man opererer med, og bruken av antipsykotiske legemidler. I tillegg rettes det i boken uriktige beskyldninger mot psykologene som faggruppe. Det bør være unødvendig å opplyse om at boken og forfatteren har fått bred omtale i media.

Helseministerens agenda

Helseminister Bent Høie viser gjennom sine reformer av norsk psykiatri at han ikke er veldig fornøyd med gjeldende praksis. Han har pålagt samtlige helseforetak å opprette såkalte medikamentfrie behandlingstilbud, slik at psykosepasienter skal slippe å bli behandlet med antipsykotiske legemidler.

I tillegg skjer det nå endringer i psykisk helsevernloven, som vil få store konsekvenser, både for pasientene og for de som jobber innen psykisk helsevern. Man skal blant annet måtte vente i fem døgn før man kan iverksette tvangsmedisinering (i dag kan dette gjøres etter tre døgn).


Helseminister Bent Høie
 

Psykiaterne i søkelyset

Som vanlig er det psykiaterne som blir gjenstand for den hardeste kritikken, i hvert fall når det gjelder påstått feilbehandling. Andre yrkesgrupper innen psykisk helsevern slipper likevel ikke unna, for arbeidet på psykiatriske institusjoner er i all hovedsak tverrfaglig forankret. 

Siden psykiatere er leger som har spesialisert seg i fagfeltet psykiatri, er det denne yrkesgruppen som foreskriver medisinene. Dette gjelder også de antipsykotiske legemidlene som man bruker i behandlingen av mennesker med psykoselidelser, herunder schizofreniene.

Ondsinnede beskyldninger

I argumentasjonen for de såkalte medikamentfrie behandlingsplassene hevdes det stadig oftere at bruk av de antipsykotiske legemidlene er uten terapeutisk verdi, og at denne medikamentgruppen faktisk tar livet av pasientene. Intet mindre!

Personlig synes jeg det er en smule belastende å bli beskyldt for å drepe pasienter gjennom min bruk av medisiner, det skal jeg ærlig innrømme. Slike beskyldninger gjør det selvfølgelig ekstra tungt å holde motet og behandlingsoptimismen oppe i en stadig travlere yrkeshverdag. For kravene som stilles til vår faglige integritet, øker hele tiden, og enhver feil eller tabbe straffes nådesløst.

Tid for refleksjon

Når kritikken blir for massiv, og når saklighetsnivået blir lavere enn noensinne, og når man tenker at det kanskje kan være like greit å finne på noe annet å gjøre, rent yrkesmessig, ja, da er ekstra viktig å trekke pusten dypt og tillate seg en aldri så liten refleksjon over tingenes tilstand i norsk psykiatri. For gjør man det, vil man se at dagens psykiatri fungerer bra. Ingenting er perfekt, selvfølgelig, men standarden er høy, jevnt over.

Tid for å korrigere

I norsk psykiatri er ikke regelen den at det skjer vilkårsløs beltefiksering, slik VG forsøker å antyde. Beltelegging av utagerende pasienter kan av og til være nødvendig for å forhindre alvorlig personskade, men det er alltid mange tiltak som forsøkes før dette.

Selvmord i psykiatrien skjer fortsatt, til tross for den kompetansehevningen som har skjedd innen psykisk helsevern de siste årene. Det sier mye om hvor vanskelig det er å skulle avsløre og stanse alle selvmordsforsøkene som skjer på psykiatriske institusjoner, eller i forbindelse med permisjoner.

Men hver eneste dag er det ansatte i psykiatrien som gjør en enorm innsats for at selvmord ikke skal skje, og heldigvis klarer de å hindre de aller fleste selvmordsforsøkene fra å lykkes.

Ytterligere korrigering

Innholdet i de ulike psykiatriske diagnosene kan sikkert forbedres gjennom endring, men per i dag er det disse diagnosene vi har til rådighet. Og de aller fleste som jobber i psykiatrien, synes diagnosene fungerer helt greit. Uten disse diagnosene ville det dessuten blitt et sant kaos.

Mental Disorders Concept
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykoterapi virker

At psykoterapi virker, har man hatt forskningsmessig belegg for siden 1980-tallet. For øvrig har det blitt gjort - og det gjøres fortsatt - bred og verdifull psykiatrisk forskning, som hele tiden bringer psykiatrifaget fremover. Det finnes blant annet hundrevis av studier som viser at antipsykotiske legemidler har behandlingsmessig effekt ved psykoser.

Psykologer og psykiatere

Psykologer er en viktig og stor faggruppe innen psykisk helsevern, og mitt inntrykk er at denne faggruppen, sammen med en rekke andre faggrupper, gjør en uklanderlig jobb for å behandle psykisk syke mennesker. Det eksisterer heldigvis ingen profesjonskamp mellom psykologer og psykiatere i voksenpsykiatrien.

Norske psykiatere har ingenting å skamme seg over når det gjelder egen innsats og posisjon i psykiatrien. Bruken av antipsykotiske legemidler i behandlingen av psykoser, er i de aller fleste tilfeller nødvendig.

Den nødvendige bruken av antipsykotiske legemidler

Selv om den medikamentelle behandlingen, som all annen behandling, sikkert kan forbedres, er det ingen tvil om at de antipsykotiske medikamentene har en sentral plass i behandlingen av psykoselidelser. Og dette vil fortsette, uansett pålegg om opprettelse  av såkalte medikamentfrie behandlingsplasser.

Det er intet belegg for å hevde at mennesker dør som en følge av bruk av antipsykotiske legemidler. Pasienter som har schizofreni eller bipolar lidelse, dør dessverre i gjennomsnitt 15-20 år tidligere enn de som ikke har slike lidelser. Men dødsårsaken er ikke medisinene.

De aller fleste dør av såkalte livsstilssykdommer, som overvekt, diabetes eller hjerte- kar- lidelser. At enkelte antipsykotiske legemidler har vektoppgang som bivirkning, er uansett en realitet, og noe som må vektlegges når behandlingen planlegges.

Endringer i loven om psykisk helsevern

De endringene som er gjort i psykisk helsevernloven vil utvilsomt gjøre det vanskeligere å drive forsvarlig psykiatrisk praksis, og det blir selvfølgelig ekstra viktig å rapportere om de erfaringene de ulike psykiatriske institusjonene vil få som en følge av disse endringene.

Det å måtte utsette en nødvendig, medikamentell behandling i ytterligere to døgn, høres kanskje ikke så alvorlig ut. Men for de som på skjermet avsnitt skal omgås - og forsøke å grensesette - en pasient som er preget av maniske og psykotiske symptomer, vil disse to døgnene oppleves som en evighet.

Konstruktiv kritikk etterlyses

Norsk psykiatri holder absolutt mål, selv om det selvfølgelig finnes forbedringspunkter. I all ståken er det viktig å huske at helsepersonell hver eneste dag gjør en (livs)viktig jobb, og hjelper tusenvis av mennesker med større eller mindre psykiske problemer.

Det er ingen tvil om at den innsatsen og det engasjementet som legges i dette arbeidet, er av avgjørende betydning for at mange av de som virkelig sliter psykisk, klarer å komme tilbake til et ordinært liv.

Det er lov til å kritisere psykiatrien, men hvis kritikken skal ha noe for seg, bør den være saklig. Beskyldninger og påstander som er fordreide eller oppblåste, fører ikke til gode endringer av verken holdninger eller behandlingsmetoder. I stedet vil de være med på å bryte ned så vel faget som fagmiljøene.

Og bare tro meg; ingen er tjent med det. 

Selvmord kommer ofte som lyn fra klar himmel

Jeg tror ikke det går an å forberede seg på at et menneske man virkelig bryr seg om, skal ta sitt eget liv. Som pårørende eller venn vet man kanskje at personen sliter psykisk, så innerst inne aner man at det er en forhøyet risiko for at det vil kunne ende med et selvmord. Likevel klarer man ikke å forberede seg psykisk på at tragedien en dag virkelig vil inntreffe.

Women walking on rails in a autumn forest
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Frykten vil være der

I stedet går man rundt og er redd. Engstelig. Bekymret. Man lærer seg på et vis til å leve med frykten for at marerittet en dag skal bli en realitet. Dette er en frykt som nok kan variere i intensitet, men den slipper aldri helt taket.

Forvarslene har vært der. Lenge. Kanskje i rikelig monn, til og med. Men tiden har gått, og ingenting har skjedd. Så man begynner å håpe på at det kommer til å gå bra.

Håp og tro

Man våger så smått å tro på henne når hun sier hun ikke ønsker å dø. Når hun ser deg i øynene, og sier hun har valgt livet. Man vil så gjerne tro henne, fordi hun sier det en ønsker å høre. Mer enn noe annet. 

Så lenge man håper, og tror, er det nesten umulig å forestille seg at utfallet skal bli noe annet enn et liv videre. Sammen med alle de hun holder av. Guarden er derfor senket, og man står psykisk uforberedt den dagen selvmordet kommer. Som lyn fra klar himmel.

Tree branches silhouette and dark winter sky seen through window with raindrops.
Foto: Colourbox

I samme øyeblikk minnes man frykten som hadde vært der så lenge, men som for en periode var blitt skjøvet til side. Og man forstår hvorfor redselen hadde vært så tyngende.

Sorgen tar plass

Nå er det jo ikke lenger noen grunn til å være redd, og frykten har forsvunnet. I stedet fylles man opp med andre følelser. Først og fremst sorg. Dernest vantro. Man føler at verden har stanset opp, og at ingenting kan bli slik det en gang var.

Det er også andre som sørger. Sorgen kan uttrykkes på ulike måter. Mens noen går inn i en sjokktilstand, og spør seg selv hvordan det nå skal være mulig å leve videre, kan andre reagere med sinne, og stille et annet spørsmål. Ikke til seg selv, men til avdøde: "Hvordan kunne du gjøre dette mot oss?"

En annerledes sorg

Sigmund Freud mente at det som skiller en normal sorgreaksjon fra en alvorlig depresjon,er fraværet av selvbebreidelser og mindreverdighetsfølelse hos den som sørger. (Selvbebreidelser og mindreverdighetsfølelse er rikelig til stede i en alvorlig depresjon.)

Jeg har ikke sett Freud uttale seg om hva som skiller en sorgreaksjon ved et normalt dødsfall fra sorgreaksjonen ved et selvmord. Sannsynligvis ville han ha påpekt at den store forskjellen mellom de to sorgreaksjonene først og fremst er at sorgen som følger et selvmord, hele tiden vil bli forstyrret av selvbebreidelser og skyldfølelse.

Hvorfor reagerte jeg ikke på det hun sa? Burde jeg ikke forstått at hun slet psykisk? Hadde jeg stilt opp mer enn jeg gjorde, ville hun kanskje ha vært i live i dag.

En egoistisk handling?

Fordi selvmordet berører så mange mennesker, kan man - når avmaktsfølelsen tar overhånd - komme til å betrakte selvmordet som en egoistisk og hensynsløs handling. Javisst, handlingen er hensynsløs i sin grusomhet, og den etterlater så altfor mange i en lang og vond sorgprosess.

An image of old graveyard
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Men for personen som tok sitt liv, var nok bakteppet et annet. Kanskje var dette noe som hadde bygget seg opp over tid, i en tilstand av absolutt håpløshet, i et altoppslukende mørke, hvor dømmekraften var sterkt svekket.

Kanskje følte personen seg som en byrde for familie og venner, og tenkte at alle ville få det bedre hvis denne byrden ble fjernet. Man ønsket ikke lenger å være den som hindret at de man var glad i, skulle få leve gode liv.

Fastlåste vangforestillinger

En slik tankegang har selvfølgelig ingenting med virkeligheten å gjøre, og kan gjerne karakteriseres som et nærpsykotisk fenomen. Men slike resonnementer dukker ofte opp i forbindelse med alvorlige depresjoner, og det er derfor all grunn til å anta at de er til stede i tiden forut for et selvmord.

Og er man i en slik fastlåst, depressiv tilstand, kan det være svært vanskelig å vurdere de konsekvenser et selvmord vil kunne få for menneskene som står igjen. Konsekvenser i form av sjelelige sår, som kanskje aldri vil gro. 

Jeg tror at vi alle - innerst inne- ønsker å leve, og at det å ta avgjørelsen om avslutte livet for egen hånd, ofte skyldes flere faktorer som alle er med og formørker en allerede depressiv sinnstilstand. Resultatet blir uansett en tragedie for personen som dør, og en tragedie for de som står igjen.

 

hits