hits

Pasientene som verken kan utskrives eller utvises

Psykiatriske sykehus fylles opp med pasienter som er dømt til psykiatrisk behandling. Verken politikere eller media ser ut til å bry seg. Hvorfor denne likegyldigheten?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stadig flere dømmes til behandling

Stadig flere utenlandske statsborgere dømmes til psykiatrisk behandling i Norge. Det har samtidig blitt helt vanlig at de samme personene før eller siden også blir utvist fra landet.

Er du ikke norsk statsborger, og du dømmes til psykiatrisk behandling, skjer følgende:

1. Du vil ikke få den behandlingen i psykiatrien som du har krav på. 

2 Utvisningsvedtaket vil ikke bli effektuert.

3. Du vil bli værende på det psykiatriske sykehuset, og oppta en sengeplass, på ubestemt tid.

Ingen overdrivelse

Jeg kan forstå det hvis du nå tenker at jeg overdriver problemstillingen, eller at jeg setter ting på spissen. Men jeg gjør faktisk ikke det. La meg forklare:

Utilregnelig

Begår du en alvorlig kriminell handling, er regelen den at du kan idømmes fengselsstraff. Skulle  retten komme frem til at du har en underliggende psykoselidelse, og at du var psykotisk på gjerningstidspunktet, vil du bli erklært strafferettslig utilregnelig. Du vil da ikke kunne dømmes til soning i fengsel. I prinsippet vil du da være en fri mann.

Skulle retten finne det sannsynliggjort at det i tillegg er en nærliggende fare for at du igjen vil komme til å begå en liknende kriminell handling, kan du få dom til behandling.

A gavel in court. With an Austrian flag in the background.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det må foreligge nærliggende gjentakelsesfare

Selv om du har begått et drap, og du har en paranoid schizofreni, ligger det altså ingen automatikk i at du dømmes til tvungent psykisk helsevern. Det må foreligge en gjentakelsesfare. Retten må være av den oppfatning at du kan komme til å drepe igjen.

Med dom til behandling menes tvungen behandling i psykiatrien. Dom til behandling regnes som en såkalt særreaksjon, og er derfor ingen straffereaksjon. Dommen lyder vanligvis på tre år, og når disse tre årene har gått, vil det finne sted en ny rettssak, hvor særreaksjonen enten forlenges eller oppheves.

Minst tre uker på lukket avdeling

Dømmes man til behandling, er det lovbestemt at de første tre ukene av dommen må finne sted på en lukket, psykiatrisk sengepost. Siden de aller fleste som dømmes til behandling, har alvorlige, psykiske lidelser, blir de i praksis værende på sykehusene i lang tid.

Ikke sjelden vil de være i behov av sykehusbehandling i 1-3 år. Deretter vil de bli skrevet ut til videre oppfølging og behandling i regi av bydel/ kommune og DPS (distriktspsykiatrisk senter).

Ikke norsk statsborger

Det er ingenting i veien for at man kan få dom til behandling, selv om man ikke er norsk statsborger. Ja, nå er faktisk de fleste som har fått denne særreaksjonen, utenlandske statsborgere. Dette har i sin tur ført til at Stortinget har fattet lover som gjør det mulig å utvise disse utenlandske personene fra Norge, selv om de har blitt dømt til tvungent psykisk helsevern.

Nå har jeg allerede redegjort for at de som dømmes til psykiatrisk behandling, som oftest er meget syke når de kommer til sykehusene, og at de ofte blir værende der i måneder og år. De befinner seg følgelig ofte på lukkede avdelinger når vedtaket om utvisning fattes.

Utvisningsvedtakets negative konsekvenser

Utvisningsvedtaket får i seg selv flere meget uheldige konsekvenser, som Stortinget den gangen lovbestemmelsen ble utformet, "glemte" å ta inn over seg.

Som at utvisningsvedtaket automatisk fører til at pasienten mister en hel haug med rettigheter. Han vil eksempelvis ikke ha rett til kommunal bolig, trygdeytelser, eller oppfølging fra det distriktspsykiatriske senteret (DPS) etter en utskrivelse fra sykehuset.

Og hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr kort og godt at pasienten ikke kan skrives ut fra det psykiatriske sykehuset, som ville vært neste steg i den naturlige behandlingsprogresjonen. Siden pasienten ikke kan bli skrevet ut til et lavere omsorgsnivå, får han heller ikke den beste behandlingen, som det jo er lovbestemt at han har krav på.

Kan ikke utvises

Pasienten kan heller ikke utvises, fordi det i hjemlandet hans ikke er noe mottaksapparat som på trygt og seriøst vis kan ivareta ham etter utsendelse fra Norge. Det finnes heller ingen etablerte kanaler som kan brukes i forbindelse med en hjemsendelse.

Ofte kommer de utenlandske personene som har fått dom til behandling, fra land hvor det enten er borgerkrig eller diktatur, og hvor såvel helsevesen som rettsapparatet er lite utbygd. Dette er land som selv Politiets utlendingsenhet (PU) kvier seg for å reise inn i.

Det sier seg nesten selv at det vil by på problemer om man skal tvangssende en person direkte fra et psykiatrisk sykehus i Norge, til en dysfunksjonell stat, preget av terror eller sekterisk vold.

Propper i systemet

Når pasienten verken kan skrives ut fra det psykiatriske sykehuset, eller kan sendes tilbake til sitt hjemland, betyr det at han blir værende på sykehuset, om ikke til evig tid, så i hvert fall på ubestemt tid. Han blir - høyst ufrivillig - enda en propp i systemet.

Per i dag opptar denne pasienten og gruppen han tilhører, de fleste av de lokale, sikkerhetspsykiatriske sengeplassene i landet vårt. Denne gruppen har i tillegg begynt å strømme inn i allmennpsykiatriske sykehus, og følgen er at stadig flere sengeplasser i psykiatrien nå legges beslag på av personer som er dømt til behandling, og som ikke skal noe sted. Disse sengeplassene koster forøvrig mellom 13 og 20 tusen kroner i døgnet.

Demotiverende

Jeg skal ikke legge skjul på at det over tid er demotiverende å skulle forholde seg til pasienter som for lengst er utskrivningsklare, men som må bli værende på lukket avdeling fordi det foreligger et utvisningsvedtak som ikke kan iverksettes. Pasienten er ikke lenger på sykehuset for å få behandling, men for å bli oppbevart.

Kanskje har pasienten klaget på utvisningsvedtaket, og i følge UDI har han da midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Denne midlertidige oppholdstillatelsen skal gi ham rettigheter i det norske samfunnet, mener UDI. NAV er ikke enig i denne fortolkningen, og fastholder at pasienten ikke har krav på ytelser fra dem. Og hva blir resultatet? Jo, pasienten blir værende på det psykiatriske sykehuset. 

Om å holdes i uvitenhet

Det jeg synes begynner å bli en trend, er at vi som jobber i spesialisthelsetjenesten ikke skal vite om det foreligger utvisningsvedtak eller ikke. Forsøker vi å finne ut av dette, stanger vi virkelig hodet mot veggen. UDI kan ikke uten videre svare på dette, og henviser til taushetsplikten. Vi får beskjed om at det vil måtte foreligge et skriftlig samtykke fra pasienten for at UDI skal kunne gi ut informasjon om ham til helsevesenet.

Nå kan det å få et skriftlig samtykke fra en pasient på lukket, psykiatrisk sengepost, være vanskelig nok i seg selv. Ikke sjelden har pasienten en forøkt paranoid beredskap, og nekter å skrive under på noe som helst. Hvis pasienten i tillegg kommer fra Øst- Afrika, og snakker dårlig norsk, vil det å gi fra seg en underskrift, sitte enda lengre inne.

Saksbehandlingstid: 14 måneder

Behandlingstiden for en sak i UDI er konsekvent 14 måneder. Det er derfor ingen vits i å henvende seg til UDI før disse månedene har gått. Saksbehandlingstiden er den samme, uansett hvilken sak som behandles, eller hvilken problemstilling som foreligger. 14 måneder. Ferdig snakka!

Et annet problem for oss i psykiatrien er at UDI har avdelinger som tydeligvis ikke snakker sammen. Ett vedtak i en avdeling kan derfor slå i hjel et annet vedtak i en annen avdeling.

Vi har eksempelvis oppdaget at et utvisningsvedtak ikke lenger er gjeldende dersom personen siden dømmes til behandling i psykiatrien. Da må det i så fall fattes et nytt utvisningsvedtak, før pasienten - rent teoretisk - kan sendes ut av landet. Siden tiden UDI bruker for å behandle en begjæring om utvisning er 14 måneder, er det bare å smøre seg med tålmodighet.

En samtidig nedbygging av sengeplasser i psykiatrien

De domfelte, psykiatriske pasientene tar altså en stadig større andel av det allmenn - og sikkerhetspsykiatriske sengetilbudet. Dette skjer samtidig med at nedbyggingen av sengeplasser i psykiatrien fortsetter jevnt og trutt. Ingen bør være i tvil om  at hvis denne nedbyggingen fortsetter i samme tempo, vil det om ganske få år ikke være sengeplasser igjen.

Ingen bryr seg

Situasjonen er faktisk i ferd med å komme ut av kontroll. Pasientgjennomstrømningen i psykiatrien er i ferd med å blokkeres som en følge av stadig flere propper i systemet. De domfelte psykiatriske pasientene med gyldig utvisningsvedtak kan faktisk komme til å utestenge "alminnelige" psykiatriske pasienter fra sykehusene.

For ordens skyld: Jeg mener ingenting om selve utvisningsvedtakene. Jeg registrerer bare at de ikke lar seg effektuere. Jeg konstaterer bare at de utviste personene blir værende i landet. Og med dette som utgangspunkt stiller jeg følgende spørsmål: Når det nå ser ut som om de blir værende i Norge, kan det vel ikke være meningen at de skal oppbevares på psykiatriske sykehus resten av livet?

I stedet for at de skal legge beslag på kostbare sengeplasser, som andre pasienter har større behov for, bør man heller legge til rette for at de utviste personene kan skrives ut fra sykehusene. I så fall må de få tilbake rettigheter i det norske samfunnet, slik at en forsvarlig oppfølging kan finne sted etter utskrivelse.

Uansett må noe snart gjøres. Altfor lenge har dette fått foregå, uten at noen har tatt tak i problemstillingen. Som om ingen har brydd seg.

Og snart er sykehusene fulle.

 

 

Åpen dag på lukket avdeling

Du lurer kanskje på hvordan det ser ut på en lukket, psykiatrisk avdeling? Ja, da er du ikke den eneste. For da Lovisenberg Diakonale Sykehus åpnet dørene for offentligheten den 3. februar, strømmet det på med folk som gjerne ville inspisere den nye psykiatriske klinikken, bare noen dager før den skulle tas i bruk.

Den nye psykiatriske klinikken                   Foto: Fred Heggen

Åpningen av ny psykiatrisk klinikk

Noen ganger kan man få inntrykk av at det bare skjer negative ting i psykiatrien. Godt da at det av og til dukker opp et og annet lyspunkt. Ett slikt lyspunkt åpenbarte seg den 31.01.18, da Lovisenberg Diakonale Sykehus åpnet sin flunkende nye psykiatriske klinikk, med en rekke prominente gjester til stede. Den mest prominente var utvilsomt kronprinsesse Mette-Marit, som fikk æren av å klippe åpningssnoren.

Åpen dag

Tre dager senere, den 3. februar, arrangerte altså sykehuset "Åpen dag" på psykiatrisk avdeling. Dørene ble åpnet for alle som var interessert i å se hvordan nybygget ser ut på innsiden, og noen hundre mennesker grep sjansen, og møtte opp. For mange var dette første gang de var inne på en psykiatrisk avdeling.

På vei inn i heisen for en guidet tur                     Foto: Fred Heggen

Myter om psykiatri

Til tross for at vi skriver 2018, lever mytene om psykiatrien videre. Det kan være mange grunner til det. Først og fremst skyldes nok opprettholdelsen av mytene at det er lite kunnskap om hva som skjer på psykiatriske sykehus.

Det eksisterer nok også en allmenn, nedarvet frykt for mentale lidelser, siden det først er de siste 60-70 årene man har hatt muligheter til å tilby virksomme behandlingsmetoder. Før dette kunne en alvorlig psykisk lidelse være ensbetydende med et helt liv på asylet.

Enda tidligere, den gangen det ikke fantes asyler, ble mennesker med alvorlige sinnslidelser ikke sjelden lenket fast i kjellere eller i fjøs.

Psykiske lidelser er usynlige

Psykiske lidelser er dessuten "usynlige", i motsetning til mange somatiske sykdommer. Alt dette har nok vært medvirkende faktorer til at psykiske lidelser har blitt stigmatisert.

Fantasier hos folk flest

Siden man vanligvis kun får anledning til å komme på innsiden av en lukket, psykiatrisk avdeling hvis man er ansatt der, eller hvis man er pasient på avdelingen, er det nok mange som har høyst ulike fantasier om hva som foregår der. Eller hvordan avdelingen ser ut.

Fellesmiljøet i mottaksposten                        Foto: Fred Heggen

Ergoterapirommet i 6. etg.                       Foto: Fred Heggen

Mange har sett "Gjøkeredet", og tenker nok at denne filmen gjenspeiler virkeligheten på en psykiatrisk avdeling per i dag. Andre ser for seg at pasientene går subbende rundt i ring, iført tvangstrøyer og ansiktsmaske, neddopede og siklende.

Det kan være fantasier om at behandlingstiltakene skjer vilkårlig, eller at de gis som en form for straff. Ja, noen har til og med forestillinger om at det foregår ren tortur på psykiatriske avdelinger.

Selv om dette er langt fra den virkeligheten man møter på norske, psykiatriske sykehus, kan det synes som om det er et stykke igjen før det psykiske helsevernet kan bedømmes, uten inngrodde fordommer som forstyrrende elementer.

Treningskjøkken                                                     Foto: Fred Heggen

Starten på en tradisjon?

Det at Lovisenberg Diakonale Sykehus - for første gang i sykehusets historie - har arrangert "Åpen dag", tenker jeg er et viktig skritt i retning av å skape reell åpenhet om det psykiske helsevernet som skjer på sykehusene. Plutselig var det mulig for "alle"  å se hvordan det ser ut på innsiden av en psykiatrisk klinikk. Man fikk anledning til å inspisere de syv sengepostene, med til sammen 66 pasientrom (samtlige rom har eget bad), og man kunne med egne øyne se vaktrommene, fellesarealene, eller de ulike aktivitetsrommene.

Ikke minst var det muligheten til å nyte den fantastiske utsikten fra byggets øverste etasjer.

Publikum informeres av ansatte                   Foto: Fred Heggen

 

Utsikt fra takterrassen i 6. etg..                   Foto: Fred Heggen

Klinikksjef Martin Veland ønsker publikum velkommen     Foto: Fred Heggen

Et pasientrom                                                Foto: Fred Heggen

Åpenhet i praksis

Forhåpentligvis vil det avholdes flere åpne dager på Lovisenberg sykehus i tiden som kommer. Ved at dørene åpnes for offentligheten, vil det psykiske helsevernet avmystifiseres og ufarliggjøres.

Fantasier om mørke, skumle asyler vil komme til å bukke under i møtet med de lyse, delikate og luftige lokalene som huser vår psykiatriske klinikk. Fastlåste forestillinger om umenneskelig og nedverdigende behandlingsformer vil forhåpentligvis bli erstattet av mer virkelighetsnære oppfatninger.

Det å arrangere Åpen dag på psykiatrisk klinikk er et viktig bidrag i kampen for å alminneliggjøre psykiske lidelser. Dette er åpenhet i praksis. La oss fortsette med det.

Det planlagte drapet på Kim Wall

Jeg lurer på hva Kim Wall tenkte da hun befant seg i ubåten. Under vann. Uten mulighet til å flykte. Da Peter Madsen plutselig tok av seg masken, og stod frem som det monsteret han egentlig er. Da det gikk opp for henne at han hadde til hensikt å drepe henne.

Kim Wall                                                     

Tenkte hun på hvor godt livet hadde vært frem til hun takket ja til invitasjonen fra ubåtkapteinen noen timer tidligere? Tenkte hun på hvor lykkelig hun da hadde vært sammen med kjæresten denne solfylte sommerkvelden i København? Tenkte hun at nå var det ikke lenger en fremtid?

Den tidlige tiltalen

Jeg var sikkert ikke den eneste som stusset litt over at dansk politi så tidlig reiste tiltale mot Madsen for overlagt drap. Etter hvert som kroppsdelene til Wall ble funnet i havet, var det ikke lenger noen tvil om at Madsen hadde løyet i sine forklaringer, og at han mest sannsynlig hadde drept den unge kvinnen. Men kunne ikke drapet ha skjedd i affekt, ved at hun kanskje hadde avvist hans seksuelle tilnærmelser, tenkte jeg i mitt indre.

Den endelige tiltalen

Nå er tiltalen tilgjengelig, og det fremkommer sjokkerende opplysninger om hva politiet mener Madsen har utsatt Wall for. Politiet mener Madsen hadde planlagt drapet i detalj, siden han hadde hatt med seg sag, kniv, skrujern, stropper, strips og rør om bord i ubåten.

Ifølge tiltalen ble Wall stripset fast mens hun levde. Madsen begynte så å mishandle henne med slag og knivstikk, før hun ble drept. Hun ble blant annet stukket i underlivet med en skarp gjenstand flere ganger.

Kim Walls ufattelige lidelser

Jeg kjenner at disse opplysningene gjør meg både opprørt og kvalm. Det blir derfor vanskelig i det hele tatt å tenke på hvilke lidelser den unge kvinnen måtte gå gjennom, før livet hennes ebbet ut. Og når skjedde det? Etter noen minutter? Eller kanskje varte torturen i mange timer? Sannheten får vi aldri vite, for Madsen vil fortsette å lyve om hendelsesforløpet. Ingen er mer løgnaktige enn psykopatene. 

Mannen som hater kvinner

Alle psykopater hater ikke kvinner, men det gjør utvilsomt den danske ubåtkapteinen. Kvinnehatet hans må rett og slett være formidabelt. Vi har av politiet fått vite at det på Madsens pc ble funnet opptak av kvinner som ble myrdet. Og skadene han skal ha påført Wall (mens hun var i live?), er av en slik karakter at de vitner om underliggende, perverterte og aggressive impulser rettet mot kvinnekroppen.

En sadist i aksjon

Det at han stripset fast hennes ben, armer og hode, slik at hun virkelig ble tilgjengelig for torturen han skulle utsette henne for, tyder på at han er en ekte sadist; en som nyter å påføre andre smerte eller ydmykelse. Ingen utfører mer vold enn psykopatene. Ingen utfører mer sadistisk vold enn dem. Madsen nøt utvilsomt det å kunne påføre den hjelpesløse kvinnen livstruende skader ved hjelp av stikkvåpenet. Eller var det selve parteringen han hadde størst glede av?

Madsens Nautilus                                        Foto: Anders Valstedt

En dansk Ted Bundy?

Han minner meg om den amerikanske seriemorderen, Ted Bundy, som tilstod å ha drept 30 kvinner, men som sannsynligvis hadde drept over ett hundre i tidsrommet 1974-1978. Bundy opererte i flere amerikanske delstater, noe som gjorde at han kunne holde på så lenge uten å bli tatt.

Kvinnene han angrep, ble slått i svime, før de ble fraktet til bortgjemte steder. Der bandt han dem fast, utsatte dem for grove seksuelle overgrep, og slo dem ihjel. Han ble arrestert i 1978, men klarte å rømme fra fengselet.

For virkelig å markere sitt kvinnehat, avsluttet Bundy sin karriere som seriedrapsmann ved å snike seg inn på et studenthjem for kvinner i Florida, og der ved hjelp av et balltre og en kniv gyve løs på fem unge kvinner som lå og sov i sengene sine. To av disse døde umiddelbart av skadene de ble påført. Like etter bortførte og drepte han en ung jente.

Ted Bundy

Er han en seriemorder?

Jeg har i et tidligere innlegg om Madsen stilt spørsmål om dette virkelig kan være hans første drap. Dette fordi jeg stusset over at han parterte liket, og at han bare noen timer senere fremstod som spøkende, avslappet og jovial i møtet med politiet og pressen.

Når jeg nå leser om forberedelsene til selve drapet, vil det nesten være rart om han ikke har drept mennesker før. Dansk politi skal ha undersøkt om han kan settes i forbindelse med uløste drapssaker eller forsvinninger, uten at man så langt har kunnet påvise noen slike forbindelser.

Som vi vet, ble Madsen for mange år siden mistenkt for å stå bak et parteringsdrap på en japansk student i København i 1986. Den gangen ble det parterte liket funnet. Hvis det virkelig var Madsen som stod bak det drapet, tenker jeg at han nok sørget for at de neste ofrene ikke skulle bli oppdaget.

Det er mange kvinner som forsvinner 

Han hadde for øvrig aldri i sin villeste fantasi kunnet forestille seg at likdelene til Kim Wall skulle kunne plukkes opp i fjæra eller fra havbunnen. Selv var han overbevist om at han hadde gjennomført den perfekte forbrytelse. Og hadde man ikke funnet torsoen til Wall, ville nok ikke Madsen blitt tiltalt for drap.

Hvis han har drept tidligere, hvem er det i så fall han kan ha drept? Det blir selvfølgelig spekulasjoner, men det kan ha vært utenlandske prostituerte eller hjemløse kvinner. Hvert år forsvinner det et ukjent antall kvinner rundt omkring i Europa, og mange av disse dukker aldri opp igjen.

Omsider var stunden kommet

Men skulle dette likevel være hans første drap, så var det i hvert fall noe han hadde gledet seg til, og ventet på, i mange år. I ventetiden måtte han kanskje nøye seg med å drepe dyr? Flere av de mest kjente seriemorderne begynte sin karriere med nettopp dyredrap.

Jeg var for noen år siden sakkyndig i en straffesak mot en ung mann som var tiltalt for å drepe katter. Han hadde i samtaler med meg innrømmet at hans store drøm var å kunne drepe et menneske. Han måtte bare være sikker på at han ikke ble tatt for drapet. Dette gjentok han forøvrig i retten, og ingen som hørte ham si det, var i tvil om at han mente det.

Jeg måtte den gangen ta inn over meg at det faktisk vandrer en del personer rundt i samfunnet, som bare venter på at det skal dukke opp den riktige anledningen til å drepe et menneske. Og som i mellomtiden må nøye seg med å drepe katter.

Peter Madsen trodde han fikk sin anledning idet Kim Walls steg om bord i ubåten hans. Joda, han fikk sitt etterlengtede drap. Men han slapp ikke unna med det. Han ble felt av sin grandisositet - psykopatens achilleshæl.

Følte de seg sveket av sine mødre?

Er det i det hele tatt mulig å forklare det kvinnehatet enkelte menn legger for dagen? Det er sikkert flere faktorer som spiller inn, men forholdet til moren vil nok for noen stå i en særstilling. Ted Bundy vokste opp i den tro at besteforeldrene var hans foreldre, og at moren var en storesøster. Hvordan han reagerte da "storesøsteren" avslørte at hun var hans egentlige mor, vites ikke. Det ville vel ikke vært en helt urimelig reaksjon om han følte seg litt sveket.

Da Peter Madsen var seks år gammel, skilte foreldrene hans seg. Han ble boende hos far, og fikk kun lov til å treffe sin mor en gang i året. Sannsynligvis ble han av sin far indoktrinert til å tro at det var moren som ikke ville treffe ham. At det var moren som avviste ham. I så fall følte han nok at det var moren som var svikeren.

Så kan man jo spekulere i om det å føle seg sveket - innbilt eller reelt - av sin mor, i neste omgang kan skape en aggresjon mot kvinner generelt. 

Filmet han seansen?

Når det gjelder drapet på Kim Wall, så er jeg overbevist om at Madsen filmet hele seansen. Jeg er helt sikker på at alt fra torturen til parteringen finnes på en minnebrikke. Alt annet vil være direkte ulogisk.

Den detaljerte planleggingen måtte også innbefatte filmplaner. Aldri i livet om han ikke sørget for å gå i land med et trofe, og ville ikke en slik film være det største trofeet han kunne tenke seg? Ville ikke nettopp det å besitte en slik film føre til en voldsom økning av hans status og anseelse i gruppen av likesinnede kvinnehatere?

Ulike straffer

Ted Bundy ble dømt til døden, og han ble stekt i den elektriske stolen i Florida State Prison i 1989. Nå skal kanskje Madsen være glad for at dødsstraff ikke er en straffereaksjon i det danske (eller europeiske) rettssystemet. Han kan i verste fall risikere å få en livstidsdom.  En slik straff innebærer imidlertid at han kan søke om prøveløslatelse allerede om tolv år. Tolv års fengsel for det han gjorde mot Kim Wall!!!

Ikke rare straffen, spør du meg. Kim Walls etterlatte vil aldri få henne tilbake, men de forventer selvfølgelig at drapsmannen får en straff som står sånn noenlunde i forhold til forbrytelsens alvorlighetsgrad.

Skal disse forventningene innfris, bør det være innlysende at tolv års fengsel ikke er en tilstrekkelig straffereaksjon.

Idrettshelten som nesten gikk til grunne

Har man nådd toppen, kan det i prinsippet bare gå en vei: Nedover! Noen vil evne å ta nedstigningen gradvis og kontrollert, slik at det blir tid til å akklimatisere seg underveis. Overgangen til et lavere nivå behøver dermed ikke føles som noe nederlag. For andre kan veien ned fra toppen være bratt og uoversiktelig, og resultatet kan bli et dypt og traumatisk fall.

Foto: Inge Gjellesvik/ NTB Scanpix

Verdens beste bryter

Jon Rønningen befant seg en gang på toppen. Med blant annet VM-gull og to gullmedaljer fra OL kunne bryteren fra Kolbotn vanskelig karakteriseres som noe annet enn tidenes norske idrettsmann. For her snakker vi faktisk om en verdenssport! Fremdeles er resultatene hans så enestående at han nok vil beholde denne posisjonen en god stund til.

Med hode i klemme

Rønningen har fortalt sin livshistorie i en bok som ble utgitt i 2017. Boken heter "Hode i klemme", og den ble skrevet sammen med forfatteren, foredragsholderen og næringslivsutvikleren, Runar Heggen. Ikke uten grunn fikk boken bred omtale i media. For det er en sterk historie som fortelles.

Vi får ta del i en meget spesiell barndom, hvor beinhard disiplin og fysisk trening tidlig stod på programmet. Vi får innsyn i hans utvikling som bryter, fra han i begynnelsen trente på gutterommet med sin bror, Lars, til han etter hvert kunne delta i nasjonale og internasjonale mesterskap. Og selvfølgelig får vi høre om VM-gullet på hjemmebane, de to OL-gullene, og andre fantastiske meritter.

Jon Rønningen på brytematten.                      Foto: Privat

Nedturen i Atlanta

I 1996 tok idrettskarrieren brått slutt. I stedet for et tredje OL-gull, denne gangen i Atlanta, ble mesterskapet en fiasko for Rønningen. Nærmest over natten ble han en glemt idrettshelt for det norske pressekorpset. Like etter mistet han jobben i Oslo kommune, og han fikk store økonomiske problemer. Nedturen hadde startet.

Han fikk tilbakevendende depresjoner, som igjen førte til rusproblemer. Han fikk store smerter i muskel- og skjelettsystemet. Det ble samlivsbrudd, og han klarte ikke å fungere som far. Han gikk inn i en nedadgående spiral, hvor nederlagsfølelsen og selvforakten ble faste følgesvenner.

Bunnen er nådd

Det gikk så langt at han bestemte seg for å ta en overdose heroin, for å gjøre slutt på elendigheten en gang for alle. Heldigvis gikk det ikke slik. Det var noe i ham som bråvåknet, og som fikk ham til å ta ansvar for eget liv. Som fikk ham til å ta ansvar for barna sine.

Denne ansvarsfølelsen åpenbarte seg først da bunnen var nådd. Han kunne rett og slett ikke synke dypere.

Oppturen begynner

I 2010 snudde det omsider. Han fikk kjæreste, og flyttet til Finnmark. Han fikk diagnosen tilbakevendende depresjon, og han mottok omsider den helsehjelpen han hadde behov for. Han har etter hvert fått god kontakt med sine fem sønner. Gradvis har han bygget opp igjen livet sitt, med god hjelp av blant annet Runar Heggen, som også engasjerte ham som foredragsholder i firmaet sitt.

Hva var det som gikk så galt?

Hvordan kunne det gå så galt med Jon Rønningen? Hvordan kunne en så suksessfull person i løpet av så kort tid falle ned i rennestenen, og bli liggende der?

Det kan være mange forklaringer på dette. En forklaring er at det ganske sikkert ble en voldsom overgang fra å være idrettshelt og kjendis, til å gå inn i rollen som pensjonert bryter. På samme tid mistet han jobben i Oslo kommune, og han fikk økonomiske problemer. Når han da i tillegg begynte å bli plaget av smerter i muskel- og skjelettsystemet, som igjen førte til et ukritisk inntak av smertestillende - og vanedannende - medisiner, tok det ikke lang tid før han var inne i en nedadgående spiral.

En meget spesiell oppvekst

Jeg kan likevel ikke fri meg fra å tenke at den meget spesielle oppveksten hans gjorde sitt til at fallet ble så dypt. I boken forteller han om en far som drev de to sønnene beinhardt, fra de var bitte små. Det var løpetrening, vekttrening, brytetrening og boksing. Jeg ble nesten svimmel da jeg leste om hvilket treningsregime faren deres hadde lagt opp til.

Det er samtidig ganske trist lesning, for man aner at dette regimet må ha gått ut over mye annet unge gutter gjerne holder på med på fritiden og i ferier. Enda tristere er vel det som ikke er skrevet i boken, men som likevel står mellom linjene; at far var litt for hard i klypa.

Kan hende er min fantasi i livligste laget, men jeg sitter unektelig igjen med et inntrykk av at denne oppveksten ikke kan ha vært spesielt sunn. Selv om begge brødrene gjorde det eksepsjonelt godt på brytematten, og fikk heder og ære og medaljer og seiersseremonier, var nok det å måtte forholde seg til en slik far, en høy pris å betale.

Fedre og sønner på generelt grunnlag

Men nå kjenner jeg ikke Jon Rønningen, og det blir helt feil å spekulere i hva som kan ha gått galt i hans barndom/ oppvekst. I stedet ønsker jeg på generelt grunnlag å se litt på mulige problemområder i forholdet mellom fedre og sønner.

Forholdet mellom far og sønn er viktig. Og tidvis komplisert. På ett tidspunkt i utviklingen vil sønnen se opp til sin far. Gradvis falmer denne umodne beundringen; man forstår at også far har sine feil. Man innser at far bare er et alminnelig menneske.

Ingen kan derfor forvente å få en feilfri far. Men alle bør i utgangspunktet kunne håpe på at de får en far som gjør så godt han kan. En som tar farsrollen på alvor. En som ikke er slem.

 ©Odilon Dimier/AltoPress/Maxppp ; Boy doing homework with father's help, cropped

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Den todelte far

Som sønn forholder man seg til en todelt far; det vil være den ytre, konkrete farsfiguren, og det vil være det indre farsbildet. Sønnen vil så langt det lar seg gjøre, kjempe for å beholde det indre farsbildet så blendende hvitt som mulig, nesten uansett hva den ytre farsfiguren foretar seg. Den indre far skal helst være feilfri og uangripelig, selv om den ytre far oppfører seg som en idiot.

Skal man klare å beholde den indre far som et ideal det er verdt å beundre, må sønnen ofte påta seg skyld og ansvar for de ting som går galt under oppveksten. Hvis den ytre far eksempelvis var voldelig og herskesyk, vil man som sønn kanskje unnskylde og rasjonalisere volden med fars vanskelige oppvekst. Eller man vil påta seg skylden for fars brutalitet: Jeg sviktet ham. Jeg gjorde ikke som han forventet jeg skulle gjøre. 

Jeg har møtt flere personer som mener de har hatt en helt grei barndom og oppvekst, til tross for at deres respektive fedre langt fra var noen glansbilder. Det som trekkes frem, og som er felles for disse personene, er at fedrene behandlet dem med respekt. De ble behandlet som selvstendige individer, og de ble gitt anledning til å løsrive seg.

Utviklingen av selvet

Men jeg har også møtt personer som åpenbart lider psykisk av å ha vokst opp med en dominerende og grenseoverskridende far. Hvor en usunn relasjon mellom far og sønn åpenbart har gitt sønnen problemer i voksen alder. Spørsmålet som da melder seg, er hvilke mekanismer som trer i kraft når samspillet mellom far og sønn er følelsesmessig dysfunksjonelt.

En mulig forklaring kan være at sønnens selvutvikling ikke får anledning til å skje på normalt vis. Hva jeg mener med selvutvikling? Jeg liker å tenke på selvet som kjernen i hver og en av oss, den kjernen som gjør oss alle til unike individer.

Det er selvet mitt som gjør at jeg føler meg som den jeg er. Det er selvet mitt som gjør meg til et selvstendig individ, og som gjør det mulig for meg å forsvare mine grenser overfor andre mennesker.

- Hit, men ikke lenger! Vennligst respekter grensene mine!

Et velfungerende selv

Hvis selvet er normalt utviklet, sørger det for at jeg får en god selvfølelse. Jeg får selvtillit. Jeg klarer å regulere mine følelser, og jeg evner å tilpasse mine følelsesuttrykk til de ulike situasjonene. Relasjonene jeg danner, blir som oftest sunne og varige.

Jeg er i stand til å takle motgang, og jeg vil være i stand til å reise meg fra nederlag. Jeg vil kunne se løsninger og strategier som virker i konstruktiv retning. Jeg tyr derfor ikke til destruktive reaksjonsformer, som overdrevent bruk av rusmidler eller avvisning/ isolasjon.

Alt dette vil jeg klare hvis selvet mitt er helt og sammenhengende. Hvis det er kompakt.

Når selvet ikke er helt

Hvis selvet derimot ikke er sammenhengende, men fragmentert og ujevnt fordelt, vil det være vanskelig å kunne kjenne på en stabilt god selvfølelse. I stedet vil jeg plages av en indre utrygghet, og en kronisk tomhetsfølelse. Videre vil jeg ha vanskelig for å definere og forsvare mine egne grenser. 

Jeg vil ikke føle meg som en helhetlig person, men som en person som består av flere deler som bare løst og tilfeldig henger sammen. Dette vil kunne forklare hvorfor jeg tilsynelatende fungerer helt optimalt på enkelte av livets arenaer, mens jeg rett og slett faller gjennom på andre.

De nære omsorgspersoner

Det er de nære omsorgspersoner som bærer hovedansvaret for at barnet får anledning til å utvikle selvet sitt. Holder vi oss til far-sønn-forholdet, vil en fars respekt og ubetingede kjærlighet, skape en trygghetsfølelse hos sønnen.

Ved at far viser en atferd som er forutsigbar og hensiktsmessig, vil sønnen lære seg å stole på andre mennesker.

Hvis sønnen tidlig forstår at far anerkjenner ham som et selvstendig individ (selv om sønnen fortsatt vil være avhengig av far), vil prosessen med å styrke og binde sammen de ulike delene av selvet, for alvor komme i gang.

Løsrivelsesprosessen

Men skal selvet utvikles optimalt, kreves det også at far aksepterer at sønnen må få anledning til å løsrive seg fra ham. Uten en slik løsrivningsprosess vil ikke selvet kunne bli helt og sammenhengende.

Dersom far ikke respekterer sønnens naturlige grenser, men stadig og vilkårlig krysser dem, vil sønnen senere ha vansker med å forsvare disse grensene mot andre personers overtramp. Han kan også få problemer med å stole på mennesker.

Hvis eksempelvis far ikke forstår hvor hans egne grenser går, og dermed ser på sin sønn som en forlengelse av ham selv, vil sønnens autonomi måtte lide. Hvis det blir sønnens oppgave å oppfylle fars drømmer om egen storhet, vil sønnens selv hele tiden måtte undertrykkes.

Gode prestasjoner

En skjevutvikling av selvet kan dels kompenseres, dels maskeres, ved at man har gode prestasjoner i skole eller i idrett. Så lenge man bekreftes som menneske gjennom slike aktiviteter, og gjennom de responser som omgivelsene gir en, vil man kanskje ikke være seg bevisst at man har en dårlig selvfølelse eller utydelige grenser overfor andre mennesker.

Men skulle de bejublede prestasjonene ta slutt, noe som nesten alltid skjer før eller siden, vil det fragmenterte selvet komme til uttrykk gjennom måten man forholder seg til egne behov, problemer eller utfordringer. Ikke sjelden får man også relasjonelle vansker.

Terapi virker

Heldigvis kan man gjøre noe med et delvis dysfunksjonelt selv. Ulike psykoterapiformer har alle god effekt på reparasjon og korreksjon av et skadet selv. Prognosen er god hvis man er villig til å gjøre en innsats sammen med terapeuten.

For ordens skyld; det bør være unødvendig å si at døtre er minst like utsatt for dette som sønner. Og mødre vil kunne være like grenseoverskridende som fedre når det gjelder egne barn.

En god bok

Grunnen til at jeg i dette innlegget har valgt å fokusere på far-sønn-forholdet, er i hovedsak at jeg ble følelsesmessig berørt av historien til Jon Rønningen, slik denne presenteres i boken, "Hode i klemme". Boken kan for øvrig anbefales på det sterkeste.

God lesning!

P.S. Jeg er for øvrig tremenning med Runar Heggen. D.S.