Frykten for å bli forlatt

De aller fleste mennesker synes vel det er vondt å bli forlatt av noen man er glad i. Det kan være brudd mellom søsken, eller det kan være vennskap som ryker. Det som kan være tøffest å takle, er når et kjærlighetsforhold tar slutt. Når partneren velger å gå. Når man står der helt alene.

conflict between the man and the woman
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Frykten for et brudd

Men som regel kommer man over det. Livet går videre. I hvert fall er det slik for  mange av oss. Kanskje er det derfor lett å glemme at for enkelte oppleves bruddet med kjæresten som en katastrofe det er vanskelig å legge bak seg. Mer enn det å skulle være alene, er det bruddet i seg selv som er vanskelig å akseptere. Dette kan bety at frykten for et brudd med partneren har ligget der som en klaustrofobisk ramme som har holdt forholdet gående.

Ja, er det bare jeg som har lurt på hvordan det kan ha seg at parforhold som opplagt fungerer dårlig, bare fortsetter i det uendelige? Det må da være til begge parters beste (for ikke å snakke om eventuelle barn) om forholdet tar slutt, har jeg resonnert. For alt må vel være bedre enn å opprettholde en dysfunksjonell relasjon, hvor i hvert fall en av partene åpenbart er lidende?

Flere forklaringer

Nå finnes det sikkert mange forklaringer på hvorfor mange parforhold består, selv om de kan være svært problemfylte. Kanskje holder man sammen på grunn av økonomiske årsaker. Eller kanskje tenker man at barna vil lide dersom det skjer et brudd. En felles vennekrets kan også være en medvirkende årsak til at man blir værende i forholdet.

Det er likevel ikke til å komme i fra at en del parforhold består fordi en eller begge parter har hva man betegner som en avhengig personlighet.

Avhengig personlighet

En avhengig personlighet betyr at personligheten er preget av avhengige karaktertrekk, som først og fremst viser seg i relasjonelle sammenhenger. En person med en avhengig personlighetsstruktur vil ha lett for å komme i et emosjonelt avhengighetsforhold til andre mennesker. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende når man går inn i et kjærlighetsforhold.

Nå er det selvfølgelig helt normalt å knytte seg emosjonelt til den personen man velger å innlede et forhold til. Hvis ikke dette hadde skjedd, ville det jo ikke kunne blitt noe forhold. Dynamikken i et kjærlighetsforhold er dessuten slik at det på naturlig vis utvikler seg en gjensidig avhengighet mellom partene.

Det er ønskelig med en retrettmulighet

De følelsesmessige bindingene som etableres, vil imidlertid kunne løses opp igjen dersom forholdet utvikler seg i feil retning. I et sunt forhold vil begge parter ønske å ha en retrettmulighet hvis ting skulle skjære seg. Jeg tenker på dette mer som en innebygd overlevelsesfunksjon. Blir jeg værende i dette forholdet, kommer jeg til å gå til grunne.

Har man derimot en avhengig personlighet, vil bare tanken på at forholdet skal ta slutt, føre til et ekstremt emosjonelt ubehag. Og dette handler ikke om kjærlighetssorg. Nei, heller er det frykten for å bli forlatt, som slår inn. Frykten for å bli avvist, følelsen av å være uønsket.

A Young Woman Ignoring Her Boyfriend After A Fight
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Om å tviholde på partneren

Om man merker at den andre er på vei bort, ut av forholdet, vil man derfor forsøke å knytte seg enda tettere til partneren. Katastrofen må unngås for enhver pris. Kanskje tar man i bruk økonomiske virkemidler, og på den måten gjør det lite attraktivt for den andre å gjøre det slutt. En ny graviditet kan også være en måte å sikre at forholdet består. Eller kanskje blir man rett og slett sengeliggende og hjelpesløs grunnet en uforklarlig sykdom. For hvem kan vel forlate et sykt, trengende menneske? Trusler om selvmord kan også vise seg effektivt for å få partneren til å bli i forholdet.

Tøft å være alene

Blir man likevel forlatt, vil det være vanskelig å skulle takle den nye hverdagen. Det kan bli tøft å skulle klare alt alene. For noen kan en sykmelding bli nødvendig. Kanskje blir det et overforbruk av alkohol. Andre begynner febrilsk å lete etter en ny partner, og surfer daglig på datingsidene på internettet. Uansett hvordan man reagerer, så oppleves det som psykisk smertefullt ikke å være i et forhold.

Hvordan vil man kunne forklare at noen utvikler en avhengig personlighet? Personligheten man ender opp med i voksen alder, er et produkt av arv og miljø. Genene får man ikke gjort noe med. Miljøet, derimot, kan ha stor påvirkningskraft.

Personligheten formes gjennom påvirkning

Fra vi er født, blir vi påvirket av omgivelsene, ikke minst gjelder dette de nære omsorgspersonene. Denne påvirkningen, som fortsetter til vi når voksen alder, vil prege vår personlighet på godt og vondt.

Har man gjennom oppveksten følt seg avvist av en eller begge foreldrene, vil dette sette sjelelige spor som man bringer med seg inn i voksenlivet. Et barn som føler seg avvist, vil ta i bruk mange metoder for å forsøke å lokke frem kjærligheten hos de nære omsorgspersoner. Lykkes ikke barnet med dette, vil denne erkjennelsen sette sitt preg på barnets personlighetsutvikling.

Little child boy wall corner punishment standing
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ubevisste minner

Den voksne personligheten vil bære med seg denne erfaringen. Merker man en avvisning hos partneren, vil gamle minner begynne å røre på seg i den ubevisste delen av hjernen. Man reagerer instinktivt som man gjorde som barn, og gjør hva man kan for at avvisningen skal reverseres.

Jeg mener altså at de tidligere erfaringene med å føle seg uønsket og utilstrekkelig, først og fremst er lagret i den ubevisste delen av minneboksen. Det er aldri noen god opplevelse ikke å føle seg god nok, og ekstra vondt er det selvfølgelig hvis denne følelsen oppstår overfor viktige omsorgspersoner.

Også aggresjon

Men den indre smerten som følger, gir ikke bare opphav til avhengige trekk i personligheten. Den fører også til mye aggresjon, som også finner sin plass i det ubevisste.

Avhengighet og aggresjon høres kanskje ut som to følelsesuttrykk som ikke passer sammen. Ved nærmere ettertanke er det imidlertid ikke vanskelig å forstå at bak de stadig mer desperate forsøkene på å hindre partneren i å gå ut av forholdet, ligger det en innkapslet aggresjon, som nå begynner å røre på seg.

Terapi nytter

Skal man gjøre noe med sin avhengige personlighetsstil, bør man gå i terapi. Dette fordrer imidlertid at man virkelig ønsker å endre på sin personlighet, og at man således gjør en oppriktig innsats, både i terapirommet og utenfor. Hvis så er tilfelle, vil resultatene snart vise seg. Prognosen er god.

Kan vi forbedre behandlingen som virker?

Vi kan i dag tilby mennesker med kroniske psykoselidelser en god medikamentell behandling. Likevel er det et faktum at mange pasienter velger å slutte med sine medisiner. Dette fører ofte til  en ny psykotisk episode - og enda en innleggelse på lukket avdeling. Er det noe vi kan gjøre for å endre på dette?


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvorfor avbrytes behandlingen?

Det vanlige har vært å forklare dette med at pasienten opplever plagsomme bivirkninger. Og dette kan sikkert være tilfelle for mange som velger å avbryte den medikamentelle behandlingen.

Men kanskje det er andre faktorer som spiller inn, og som like godt kan forklare motstanden mot medisinene. Jeg tenker da på informasjon, behandlingsallianse, brukermedvirkning, sykdomsinnsikt og sykdomsaksept.

Frisk eller syk?

Anerkjenner pasienten at han har en psykisk lidelse, eller oppfatter han seg som frisk? Har behandler og pasient samme målsetting når det gjelder behandling?

Ser pasienten at det faktisk kan være noen fordeler forbundet med en regelmessig medisinering, eller fokuserer han kun på mulige bivirkninger?

Hvor mye lar behandleren pasienten få bestemme når det gjelder valg av antipsykotisk medikament? Eller dosering?

Sjokket

Ikke sjelden vil en person som får vite at han har en schizofreni, reagere med sorg og vantro. Hvorfor meg? Hva galt har jeg gjort som har fått en så forferdelig sykdom? Dette har jeg ikke fortjent!

sad and lonely teenager with hidden face sitting in the night park
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Aksept er nødvendig

For at pasienten skal kunne gå med på å la seg behandle, må han først være villig til å akseptere at han har en alvorlig psykisk lidelse. For at dette skal skje, må behandlingsapparatet lykkes med å forklare ham hvorfor diagnosen synes riktig å lande på.

Det å ha anledning til å bruke god tid på denne forklaringen vil være viktig, fordi det å skulle akseptere at man har en kronisk sykdom, vil innebære en mental modningsprosess hos pasienten. Denne prosessen kan være omstendelig og smertefull.

Når behandler og pasient har ulik målsetting

Selv om behandler og pasient oppnår enighet om diagnose, er det langt fra sikkert at de har samme målsetting. Behandleren ønsker primært at pasienten oppnår full remisjon, noe som betyr at alle de psykotiske symptomene forsvinner. Medisineringen blir da også lagt opp med det målet for øye. Pasienten behøver imidlertid ikke å være enig i dette.

Man have problem with breathing, isolated on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kanskje er det heller slik at pasienten ikke ønsker å medisinere bort alle symptomene. De mest plagsomme symptomene kan det selvfølgelig være greit å få fjernet eller dempet, men det betyr ikke at alle ingrediensene i psykosen må bort. Det indre livet kan faktisk føles mer meningsfullt og stimulerende hvis noen av symptomene fortsatt er til stede.

Fjernes alle psykotiske symptomer, kan det nemlig være slik at livet vil fortone seg som grått, trivielt og meningsløst. For kanskje er det spenningen som er forbundet med den psykotiske virkelighetsforståelsen, som gir livet mening. Høres dette merkelig ut?

Psykosens funksjon

Det er egentlig ikke veldig merkelig. Selv om det kan være slitsomt å høre befalende eller devaluerende stemmer i hodet, kan det bli veldig stille hvis stemmene plutselig skulle bli helt fraværende. For hva skal erstatte det liv og den røre som stemmene skapte? Det er imidlertid viktig her å skille mellom indre stemmer pasienten kan leve med, og indre stemmer som er direkte plagsomme, og som gjør det vanskelig for ham å fungere i hverdagen.

Kanskje er det i overkant heftig å skulle leve med vrangforestillinger om å ha CIA eller mafia på nakken, men da er man i det minste en betydningsfull person. Hvorfor skulle man ellers bli jaktet på?

Rorschach inkblot test illustration, random abstract background.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er ikke det minste rart at en person som på grunn av medisiner får erstattet en spenningsfylt virkelighet med en kjedelig virkelighet, er misfornøyd med tingenes tilstand. Samtidig er det ikke til å komme i fra at det i lengden er vanskelig å skulle leve med vrangforestillinger som er direkte angstskapende. Frykter man eksempelvis for sitt liv, kan det oppleves som positivt å innta medisiner som demper denne angsten.

Jeg mener man i behandlingsplanleggingen i altfor liten grad har tatt høyde for at det er pasienter som lever godt med deler av sin psykose. Dette har ført til at de har fått medikamentdoser som i praksis har vært for høye. De psykotiske symptomene har forsvunnet helt, javel, men pasientenes livskvalitet har samtidig blitt forringet.

Noen trenger høye medisindoser

Det er et uomtvistelig faktum at noen pasienter må medisineres tungt i den akutte fasen av psykosen. Dette er pasienter som har et høyt symptomtrykk, og hvor det foreligger fare for eget eller andres liv. Eller de er så preget av sine psykotiske symptomer at de er ute av stand til å fungere i hverdagen.

For at disse menneskene skal komme ut av sin psykotiske tilstand, vil det ofte være nødvendig med høye medikamentdoser, samtidig som de skjermes for eksponering av rusmidler. Kanskje vil man også benytte to ulike antipsykotiske medikamenter samtidig.

Endringer før utskrivelse?

Men hva skjer den dagen pasienten skrives ut fra avdelingen? Kanskje pasienten da fortsatt står på de samme medikamentene, og med den samme doseringen, som fungerte så bra i den akutte fasen. Det er ingen grunn til å redusere på verken doser eller medikamenter så lenge den antipsykotiske effekten har vist seg å være så god, vil man som behandler kanskje tenke. Og så glemmer man å spørre pasienten hvordan han ser på saken.

Hvis det da er slik, at pasienten i virkeligheten er misfornøyd med sin nyervervede, mentale tilstand, hvor psykotiske symptomer ikke lenger finnes, og som altså oppleves som kjedelig, trist og demotiverende, vil pasienten etter utskrivelse aktivt forsøke å komme seg av den antipsykotiske medikasjonen. Og før eller siden vil han lykkes med dette.

Ta pasienten med på råd

Kunne resultatet ha blitt annerledes dersom pasienten hadde blitt tatt med på råd da utskrivelsen begynte å nærme seg? Hvis tilnærmingen hadde vært som følger: Vi mener du må stå fast på et antipsykotisk medikament. Hvilket medikament, og hvilken dose av dette medikamentet, vil det være realistisk at du kommer til å fortsette med etter utskrivelse fra avdelingen?

Noen fungerer greit med sin psykose

Slik jeg ser det, må man som behandler respektere at det er mennesker som ønsker å bevare noen psykotiske symptomer. Det kan også være fornuftig å innse at mange mennesker med en psykoselidelse faktisk fungerer greit med disse symptomene til stede. I hvert fall i perioder.

Har man et slikt utgangspunkt, vil det kanskje være mulig at man sammen med pasienten kommer frem til en felles forståelse av så vel sykdom som behandlingsmål. Teoretisk sett, riktignok.

Tvangsmedisinering

For i praksis kan dette i mange tilfeller bli vanskelig å få til. En psykotisk pasient med høy voldsrisiko som helt motsetter seg medikamentell behandling, vil kunne stå som ett eksempel på dette. I så fall vil man nok ikke komme utenom tvangsmedisinering med antipsykotika, og da fortrinnsvis i form av depotinjeksjoner hver andre eller hver fjerde uke.

Men også da kan det være fruktbart å diskutere med pasienten hvilket medikament og hvilken dose som vil være mest hensiktsmessig å stå på fast.

Individuelle forskjeller

Jeg sier ikke at dette er en enkel og komplikasjonsfri prosess. Og det nytter ikke å generalisere. Det som er bra behandling for en pasient, kan være utilstrekkelig for en annen. Men hvis målet er å få mennesker med en kronisk psykoselidelse, som schizofreni, til å stå fast på antipsykotiske medisiner, må man kanskje våge å gå nye veier.

Alternativet vil være at stillingskrigen bare fortsetter. Ingen er tjent med det. Det tror jeg vi alle er enige om.

La oss anerkjenne behandlingen som virker

Vi kan i dag tilby mennesker med kroniske psykoselidelser en god medikamentell behandling. Likevel er det i enkelte miljøer stor motstand mot antipsykotiske legemidler. Denne motstanden har vært til stede i lang tid, og ser dessverre ikke ut til å avta.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

De første antipsykotiske legemidlene

Da de første antipsykotiske legemidlene ble introdusert på 1950-tallet, ble det for første gang mulig å skrive ut pasienter med psykoselidelser fra psykiatriske sykehus. Før disse medikamentene kom på banen, fantes det ingen virksom behandling. Jeg gjentar: Det fantes ingen behandling!


Tidligere tider
 

Tvilsomme metoder

Det var likevel mange, heller tvilsomme, metoder som ble forsøkt; kastrering, uttrekking av tenner, insulinsjokk, varme og kalde bad, tvangstrøyer. Ingenting hjalp, selvfølgelig. En person med schizofreni, som ikke sjelden ble innlagt på asyl 16-17 år gammel, måtte derfor regne med å tilbringe mesteparten av sitt liv på institusjon.


Tidligere tider
 

Lobotomi

Og la oss heller ikke glemme lobotomien, inngrepet som ble brukt på mennesker med schizofreni i mer enn to tiår. Dette er et inngrep ingen liker å snakke om i dag, men som vitterlig utløste en Nobelpris i medisin i 1949. Bare i Norge ble det gjort mer enn 2500 lobotomier mellom 1947 og 1957.

Det var ikke noe som het enkeltrom i asylene, og det var ikke uvanlig at det lå 15-20 personer på samme sovesal. Om nettene ble for øvrig pasientene reimet fast til sengene, slik at man kunne ha dem under kontroll. Ingen verdig praksis, spør du meg.


Ukjent skjebne
 

Medikamentfrie sykehusopphold

Det er viktig aldri å glemme dette, nå som det blåser en anti-medikamentell vind over landet. Samtlige helseforetak har nemlig blitt pålagt å gi tilbud om medikamentfrie behandlingsopphold på psykiatriske sykehus. Denne ideen hadde sannsynligvis sitt opphav i såkalte brukerorganisasjoner, før den ble overtatt av en helseminister som straks ville sette den ut i livet.

For ordens skyld: Medikamentfrie behandlingsopphold på psykiatriske institusjoner betyr ikke at alle medisiner skal bort. Nei, det er kun de antipsykotiske legemidlene man vil til livs.

Når brukes antipsykotiske legemidler?

Antipsykotiske legemidler brukes kun for å behandle psykoser. En pasient som får diagnosen personlighetsforstyrrelse, vil eksempelvis ikke behandles med et antipsykotisk medikament. Heller ikke vil dette være tilfelle for en pasient som legges inn på grunn av en depresjon.

Når en professor som har hatt sitt virke i en avdeling som utelukkende forholder seg til mennesker med personlighetsforstyrrelser, går ut i media og gir sin fulle støtte til medikamentfrie behandlingsopplegg, betyr det bare at han ikke har forstått hva dette dreier seg om.

Den pasientgruppen professoren har utredet og behandlet, har allerede et eksisterende tilbud om medikamentfritt sykehusopphold. De pasientene som nå skal få velge bort medisiner, er de som har kroniske psykoselidelser. Paranoid schizofreni er ett eksempel på en slik psykoselidelse.

Portrait of sad girl behind dirty glass
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Motstanden mot medisiner

Hva er det med de antipsykotiske medikamentene som fremkaller en så sterk motstand mot dem i visse miljøer? Det er flere grunner til dette, men først og fremst er det nok at denne medikamentgruppen på ett vis representerer psykiatrien, på godt og vondt. La meg forklare:

Da antipsykotika ble tatt i bruk, ble disse medikamentene på en måte et symbol på behandlingsmessig fremgang i psykiatrien; for første gang i historien kunne man tilby psykosepasienter medisiner som hadde effekt.

Dette var en kjensgjerning som skapte en veldig behandlingsoptimisme. I euforien som fulgte, var det kanskje lett å glemme at disse medikamentene også kunne gi betydelige bivirkninger.

Doser og bivirkninger

Ofte var det nødvendig med høye doser for å dempe de psykotiske symptomene, og bivirkninger som sløvhet, tretthet og apati kunne da lett oppstå. I tillegg kunne pasientene bli plaget av såkalte ekstrapyramidale bivirkninger, som muskelrykninger, ufrivillige hodebevegelser og kriblinger i leggene.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Etter hvert kom en ny generasjon antipsykotika på markedet, og disse er i dag helt dominerende i behandlingen av psykoselidelser i Norge. Den antipsykotiske effekten er minst like god som hos medisinene i førstegenerasjon, og i tillegg er bivirkningene mildere. Det har med andre ord blitt lettere å skreddersy en medikamentell behandling som pasienten kan stå på over år.

Det er likevel viktig å understreke at også nyere antipsykotiske medikamenter kan gi flere typer bivirkninger. Vektøkning, nedsatt libido og tretthet kan være eksempler på slike bivirkninger.

Ukjente mekanismer

Selv om antipsykotiske legemidler har vært i bruk i noen tiår, og selv om hundrevis av studier har vist at denne medikamentgruppen - på gruppenivå - har en antipsykotisk effekt som er bedre enn placebo, er det en kjensgjerning at man fortsatt ikke sikkert kan forklare hvilke hjerneorganiske mekanismer som inntreffer i forbindelse med en psykose.

Den rådende hypotesen har vært at de antipsykotiske medisinene blokkerer dopamin-reseptorene, og at denne blokkeringen kan forklare så vel reduksjonen i psykotiske symptomer som bivirkninger relatert til muskel- og skjelettsystemet.

Nå er det imidlertid mye som tyder på at også andre hjernebaner og signalstoffer er aktive i den psykotiske prosessen, og det er derfor all grunn til å forvente at det med årene vil komme antipsykotika som virker på flere signalsystemer i hjernen.

Human brain model on a white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dagens praksis

Selv om det altså er mye som ikke er hjerneorganisk kartlagt, behandler vi psykoselidelsene med våre nåværende legemidler. Og vi gjør det med den største selvfølgelighet. Javisst, det finnes tallrike studier som dokumenterer den antipsykotiske effekten. Og alle som har arbeidet på en lukket, psykiatrisk sengepost, vet at bruken av antipsykotiske legemidler er helt nødvendig for at sengeposten ikke skal bryte sammen umiddelbart.

Det er noe som ikke stemmer

Likevel bør man kanskje være noe ydmyk når man som fagperson diskuterer måten man benytter antipsykotiske medikamenter i behandlingen av psykoser. Det er nemlig noe som må være galt, siden det er så mange som til enhver tid velger å avbryte den medikamentelle behandlingen.

Dette er valg de gjør, til tross for at de flere ganger tidligere har erfart at det å slutte med antipsykotika betyr oppblomstring av psykotiske symptomer - og en påfølgende innleggelse på lukket avdeling. 

Kan det være noe galt med medisinene? Bruker vi for høye doser? Er det bivirkningene som ikke er til å holde ut? Eller er det andre faktorer som spiller inn?

Jeg vil i mitt neste blogginnlegg se litt nærmere på dette.

Når stemmer i hodet blir en del av virkeligheten

Forsøk å forestille deg at du stadig vekk har forstyrrende stemmer i hodet. Stemmer som kaller deg stygge ting, og ødelegger selvtilliten din. Eller som i verste fall oppfordrer deg til å ta ditt eget liv. Hvor slitsomt ville ikke det ha vært?


Foto: Medieoperatørene

Paranoid schizofreni

For mange mennesker er slike stemmer en del av virkeligheten. Dette er mennesker som har en såkalt psykoselidelse. Den vanligste psykoselidelsen er paranoid schizofreni.

Paranoid schizofreni er en psykisk lidelse som til enhver tid rammer en prosent av befolkningen. Hvert år er det i Norge ca 1000 mennesker som får denne diagnosen. Halvparten av disse har samtidig et rusproblem.

Paranoid schizofreni debuterer gjerne når personen er i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyve-årene. Vanligvis er dette en livslang sykdom, men det såkalte symptomtrykket kan variere i de ulike livsfaser.

Schizofreniforme symptomer

Man deler de schizofrene symptomene inn i positive og negative symptomer. Med positive symptomer menes hallusinasjoner (som stemmehøring), paranoide vrangforestillinger (om for eksempel å være forfulgt av mafia eller etterretningstjenester) og tankeforstyrrelser ( herunder tankeblokk eller en forøkt assosieringsfrekvens).

Negative symptomer handler om energiløshet, sosial tilbaketrekning, ambivalens og emosjonell forflatning.

 

"Stemmene i hodet"

Stemmehøring kan altså være et symptom ved en paranoid schizofreni.(Viktig å understreke at man kan høre stemmer, uten å ha en schizofreni.) Det er kanskje derfor filmselskapet, Medieoperatørene, valgte å kalle sin kommende TV-serie for "Stemmene i hodet." Serien omhandler nemlig Ruth Andrea, Maria og Benjamin - tre unge mennesker - som alle har, eller har hatt, denne sykdommen.


Foto: Medieoperatørene
 

Og snakk om modige mennesker, da! Helt åpent og usminket forteller de om hvordan schizofrenien rammet dem med full styrke, og hvordan den brutalt satte sitt preg på livene deres. De formidler dette på en forståelig måte, og for tilskueren blir det nå mulig å se på denne sykdommen med et nøkternt blikk.

Fordommene må vike

Skremselspropagandaen og fordommene må vike i møtet med de unge, sympatiske menneskene, som er villig til å dele med oss både tanker og opplevelser av høyst personlig karakter.

Vårt første møte med Ruth Andrea, Maria og Benjamin skjer på Bergfløtt, en psykiatrisk behandlingsinstitusjon som ligger i Lier kommune.

De plagsomme stemmene

Felles for alle tre er at de har - eller har hatt - sterke og plagsomme stemmer i hodet. Særlig for Ruth Andrea og Maria representerer stemmene en stor utfordring i hverdagen. Stemmene målbærer nemlig ikke noe positivt budskap; enten er de devaluerende, eller så er de direkte mobbende.

Noen ganger kan stemmene banne og skrike, og lage mye støy. De kan også være befalende ("Ta livet ditt!"), eller de kan være advarende ("Ikke fortell noe til psykologen!") Alle lyse øyeblikk og gode stunder kan bli ødelagt av stemmene, og belastningen dette innebærer over tid, kan skape påtrengende selvmordstanker.


Illustrasjon: Medieoperatørene
 

Knuste drømmer

Sykdommen rammet dem alle på et tidlig tidspunkt i livet, og førte til langvarige innleggelser på psykiatriske institusjoner. Konsekvensene ble med andre ord store for de unge menneskene. Ruth Andrea var bare 17 år da hun ble psykotisk for første gang. Hennes drøm var å bli komponist, men stemmene som da oppstod i hodet hennes, forbød henne å drive med musikk. Først etter et lengre opphold på Bergfløtt følte hun seg sterk nok til å trosse stemmene, og ta frem instrumentene igjen.

"Stemmene er mine egne"

Ruth Andrea sier hun forstår at stemmene i hodet representerer hennes egne tanker (bevisste eller ubevisste), og hun vet at det ikke er snakk om «telepatisk mobbing» fra andre mennesker.

Stemmene har gitt henne dårlig selvtillit, og de sørger effektivt for at den dårlige selvtilliten opprettholdes.

Vellykket fremstilling av psykoser

I TV-serien har de ved hjelp av animasjoner forsøkt å fremstille psykosene, slik de tre unge menneskene opplevde dem, og disse fremstillingene gjør det mulig å forstå hvilket indre kaos en psykotisk episode kan forårsake. Det er samtidig mulig å ane det høye lidelsestrykket som følger med kaoset.

Jeg tror ikke jeg noen gang har sett en mer pedagogisk fremstilling av en psykotisk verden, og dette er utvilsomt en serie som også bør ses av helsepersonell innen psykiatrien.

Nok tid!

Noe av det som trekkes frem som behandlingsmessig positivt ved Bergfløtt, er at man der ikke har et press om å skrive ut pasientene så tidlig som mulig. Pasientene gis således tid til å ta ett steg om gangen, og unngår av den grunn unødig stress og press.

At man må ta høyde for at ting tar tid, ser man ikke minst når pasienten kommer i den som kalles utskrivelsesfasen. Blir denne for kort og brå, kan det i verste fall føre til en oppblomstring av psykotiske symptomer. Det er nemlig en stor overgang fra et liv på institusjon til en tilværelse alene i egen leilighet. Særlig hvis stemmene i hodet bestemmer seg for å bryte en ned igjen.

Fokuser på de friske sidene!

Både Ruth Andrea og Maria er opptatt av at man også må fokusere på en persons friske sider, og bygge videre på disse. Ved å gjøre det, skapes mestringsfølelse, som igjen bedrer selvtilliten. Mens Ruth Andrea har tatt opp igjen musikken, har Maria et stort talent når det gjelder å male bilder. Motivene kan være dystre, og hun mener selv de gjenspeiler de erfaringer hun har som mangeårig pasient i psykiatrien.

Det unike med serien til Gunhild Asting er hvor tett hun kommer på de tre hovedpersonene, uten at dette gjøres på invaderende eller utleverende måte. Personene vi møter, og blir kjent med, forteller oss hvordan det er å leve med en paranoid schizofreni. Men de forteller oss også om sine friske sider, og det blir på den måten mulig å se hele mennesket, ikke bare den delen som handler om sykdommen.

Helt alminnelige mennesker

Vi ser at de er helt alminnelige mennesker, som til tross for at de må forholde seg til en psykoselidelse, har sin unike personlighet, med både styrker og svakheter. Vi forstår at også de bærer på fremtidsdrømmer, kjenner på skuffelser, eller gleder seg over sine oppturer.

Jeg er av den oppfatning at denne serien vil bryte ned mange fordommer om psykiske lidelser, og forhåpentligvis vil den gjøre det enklere å leve med diagnosen paranoid schizofreni i årene som kommer. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Søstrene som sverget troskap til IS

Hva får to norsk-somaliske tenåringsjenter til å reise fra trygge Norge for å slutte seg til terrororganisasjonen, IS? Hvorfor velger to søstre fra Bærum å bryte tvert med sin familie, og i stedet vie sine liv til kampen for et utopisk kalifat i Midt-Østen? På hvilket tidspunkt i livet gikk de fra å være religiøst søkende til å bli hard-core islamister?


Tø søstre.                                            Illustrasjonsfoto

To søstre

Åsne Seierstad forsøker å gi oss svarene i sin bok, "To søstre," en bok som sannsynligvis lå under mangt et juletre i 2016. Forfatteren presenterer en utfyllende historie om de to søstrene og de omgivelsene som ganske sikkert satte sitt preg på dem, men jeg savner likevel en forklaring på hva det var som gikk galt. Eller hvorfor det gikk galt.

Selv om jeg innerst inne vet at jeg da ber om noe som Seierstad umulig kan gi. Først og fremst fordi hun ikke har møtt eller snakket med søstrene, og derfor har måttet forholde seg til de opplysningene omgivelsene har kunnet komme med.

For noe gikk unektelig galt med de to jentene. Fra å være to ordinære tenåringsjenter, som hadde venninner, og som var flinke på skolen, utviklet de seg til hjernevaskede ekstremister, uten evne til se nyanser eller alternative fortolkninger. Hvordan oppstod egentlig denne religiøse fanatismen? Når bikket det over?

Flere hendelser

Det finnes kanskje ikke en isolert hendelse som vil kunne forklare dette. I stedet kan det være flere hendelser som over tid førte søstrene inn i den islamistiske tankegangen, hvor alt til slutt handlet om hva som skulle skje foran Allah på Dommens dag.

Mange forvarsler

Jentenes far har i ettertid hevdet at avreisen til Syria kom "uten forvarsel." Leser man boken til Seierstad, vil man imidlertid se at forvarslene har vært mange, og at de har vært der over tid. Når begge døtrene dine stiller i niqab på skolen (den yngste på ungdomsskolen), og man som forelder blir innkalt av skoleledelsen til flere bekymringssamtaler, bør det kanskje ringe en varsellampe.


Niqab                                                      Illustrasjonsfoto

Når døtrene dine blir stadig mindre opptatt av skole og karakterer, og i stedet bruker stadig mer av sin tid på religiøse sysler, enten det er bønnestunder på skolen, eller kveldsmøter med Islam.net, bør man som forelder kanskje være litt bekymret. Det at døtrene etter hvert begynner å vanke sammen med sentrale medlemmer av Profetens Ummah, bør heller ikke være uproblematisk.

Ikke bli for norske

Det hevdes i boken at jentenes foreldre ikke var særlig religiøse. Likevel var det ingen av dem som reagerte med særlig bekymring over den stadig mer aggressive og dogmatiske trosretningen begge døtrene la for dagen. Snarere tvert imot, kan man få inntrykk av. Var det ikke slik at de egentlig var ganske så fornøyd med døtrenes engasjement i ytterliggående, islamistiske organisasjoner?

For hvis døtrene holdt seg til slike miljøer, ble de i hvert fall ikke for norske. Marerittet for mange innvandrerforeldre er jo nettopp det at barna skal bli for norske. Heller for religiøse enn for norske, er mantraet i visse kretser. Religiøs indoktrinering av barna benyttes med andre ord som en vaksinering mot vestlige verdier, holdninger og livssyn.

Koranskole hver søndag

Hvorfor skulle ellers søstrenes foreldre (sammen med andre somaliske foreldre) leie inn en islamistisk koranlærer, som holdt koranskole hver søndag. (Jeg betegner læreren som islamistisk, og ikke muslimsk, fordi han forkynte en politisk variant av islam.) Koranlæreren var en ung somalisk mann, som ikke ville svare konkret på om han var tilhenger av terrororganisasjonen al-Shabaab. Mens den eldste sønnen i familien (broren som aldermessig stod mellom de to søstrene) etter hvert tok avstand fra predikantens ekstreme fortolkninger av islam, var søstrene hans langt mer lydhøre.

Mer vanlig enn vi tror?

Så, er historien om koranskolen unik? Nei, dessverre. En somalisk bekjent kunne fortelle meg at det nok er langt mer vanlig med slike koranskoler i det somaliske miljøet enn det man er klar over. Og man har ingen garanti for at koranlærerne ikke sverger ed til islamistiske bevegelser. Det er imidlertid få som våger å protestere mot denne praksisen, da en slik protest vil kunne sette slektningene i Somalia i fare.


IS marsjerer

Hvis dette er riktig, betyr det at det i dag finnes flere foreldre-finansierte koranskoler i Norge, som praktiserer en ekstrem tolkning av islam, og hvor målet må være å radikalisere så mange som mulig, så mye som mulig. At dette vil slå negativt ut på integreringen av somaliere i det norske samfunnet, er åpenbart. I verste fall kan eksistensen av koranskolene gjøre det vanskelig å stanse vervingen til IS, al-Shabaab, eller andre terrororganisasjoner, i årene som kommer.

Nok får være nok!

Med et glødende engasjement i Islam.net på hverdagene, og en koranlærer som priset martyrdød og hellig krig på søndagene, var det kanskje ikke så rart at søstrene bestemte seg for at nok fikk være nok. Etter hvert hatet de jo alt det norske, og de så ikke lenger for seg en fremtid i et land med en - i deres øyne- vantro befolkningsmajoritet.

I deres verdensbilde var det muslimene som ble angrepet og drept over store deler av verden, og søstrene bar på en drøm om en dag å kunne vise sin solidaritet i praksis med menneskene som levde i det selvoppnevnte kalifatet i Midt-Østen.

Med fokus på dommedagen

Avgjørelsen om å reise ble sannsynlig tatt den dagen da jentenes religiøse fokus ensidig var rettet mot Dommedag. Stunden som kommer når det jordiske livet avsluttes. Døden. Møtet med Allah, hvor gjerningene i det jordiske livet evalueres, og hvor det blir avgjort hvor man skal tilbringe det virkelige livet, i paradiset eller i helvete.

Martyrdøden sikrer ikke bare en billett til paradiset for en selv, men den gjør det også mulig å bringe med seg 70 familiemedlemmer eller venner. Slik de to søstrene resonnerte, ville dette være den eneste muligheten foreldrene og søsknene hadde til å unngå et evig liv i helvete.

Paradiset venter

Valget om å reise var derfor ikke så vanskelig å ta. Satt opp mot en slik belønning på dommedag, var det å bryte med familien i Norge ingenting å snakke om. Heller ikke var alle forsakelsene de måtte gjøre i sin nye tilværelse i Syria, noe å bry seg om.

Som gifte kvinner i kalifatet ville de være sine menns eiendom, og de kunne godt sperres inne i hjemmet resten av livet. Det spilte ingen rolle; paradiset ventet. De kunne risikere å bli drept - sammen med sine barn - i krigshandlinger. Det spilte ingen rolle; paradiset ventet.

Farens desperasjon

For søstrenes foreldre og søsken kom uansett jentenes utvandring til Syria som et sjokk. Faren reiste til og med etter dem, for å forsøke å overtale dem til å bli med tilbake til Norge. Men de ønsket seg ikke tilbake til Norge. De hadde tatt et valg, og dette valget var et resultat av flere års religiøs påvirkning. Skulle de ha gjort et annet valg, måtte de ha blitt stanset på et langt tidligere tidspunkt. De var nå sikre i sin sak, og de ønsket å leve sine liv i Syria.

Morens valg

At foreldrene følte seg sveket av sine døtre, er ikke vanskelig å forstå. To døtre gift med IS-krigere i Syria ville vært en ekstrem psykisk påkjenning for enhver forelder, og mange ville hatt store problemer med å slå seg til ro med dette. Desto vanskeligere er det da å forstå morens avgjørelse om å ta de to yngste sønnene ut av norsk skole, reise til Somalia med dem, for der å innrullere dem i en koranskole. 

Hvordan kunne de velge så forskjellig?

Hva angikk religionen, valgte den eldste broren en helt annen vei enn sine søstre, til stor fortvilelse for moren. Han tok etter hvert avstand fra islam, og også han følte seg sveket da søstrene reiste. Hvordan kunne han og søstrene, som hadde vokst opp sammen i Norge, velge så forskjellige livs- og trosretninger?

Jeg kan selvfølgelig ikke besvare dette spørsmålet, siden jeg verken har truffet familien eller søstrene. Men teoretisk sett kan det være mange grunner til det.

Sårbarhetsområder

Religiøs eksponering vil utvilsomt være en mulig forklaring. Mens broren kun måtte forholde seg til koranlæreren på søndagene, var søstrene påvirket av ekstrem islamisme også andre dager i uken. For dem ble det etter hvert snakk om klassisk hjernevask. 

Ulike sårbarhetsområder kan også være noe av forklaringen. Det kan være sårbarhet i forhold til identitet; kanskje hadde søstrene større problemer med å finne en identitet som kunne forene både det norske og det somaliske. Og kanskje ble religionen i begynnelsen et hjelpemiddel i dette prosjektet. Moren deres brydde seg aldri om å lære seg norsk, og hennes største frykt var at barna hennes skulle bli for norske. Kanskje ikke så rart at døtrene hennes slet med å finne sin identitet i Norge.

Det kan også være at søsknene har hatt forskjellige sårbarhetsområder i personlighetsstrukturen, det som betegnes som narsissistisk sårbarhet. Har man en stor narsissistisk sårbarhet vil man lettere bli manipulert av autoritetspersoner. Man vil dessuten ha en betydelig krenkbarhet, og kan også bli krenket på andres vegne, som hvis man mener muslimer blir utsatt for overgrep i andre deler av verden. 

Det kan selvfølgelig heller ikke utelukkes at søstrene hadde en helt annen tilnærming til religiøse spørsmål enn sin bror. Kanskje fant religionen en helt annen klangbunn hos dem, og gav dem svar på eksistensielle spørsmål de var opptatt av.

Et element av opprør?

Eller kan det ligge et element av opprør i søstrenes valg av trosretning? Ved å velge en så ekstrem tolkning av islam som det IS har gjort, frigjør man seg faktisk fra foreldrenes klamme grep om så vel seksualitet som valg av fremtidig livspartner. Plutselig er foreldrene satt på sidelinjen, og man må ikke lenger gifte seg med en somalisk fetter. Man kan i prinsippet gifte seg med hvem man vil, bare han er sunnimuslim.

En trist historie

Noen fullgod forklaring får vi nok aldri. Uansett er historien om de to søstrene en trist historie. Og den er trist på flere plan. Fordi den er uten vinnere. Fordi den ikke vil ende godt. Fordi den sannsynligvis vil gjenta seg i andre familier. Mange ganger. 

- Moren min er bipolar

Skam er en fantastisk serie, og den når stadig nye høyder! Når Even blir manisk, og en sjokkert Isak ikke lenger vet hva han skal tro om kjærlighetsforholdet mellom dem, settes sykdommen, bipolar lidelse, på dagsordenen med et smell.


Bilde fra Skam, sesong 3. NRK.
 

Plutselig er ekstra svingende sinnsstemning - bipolaritet- noe vi alle må forholde oss til, enten vi vil eller ikke. I hvert fall hvis vi fortsatt vil følge med på Skam.

Ingen big deal

Når Magnus, en i kompisgjengen, under en skolelunsj forteller, som det skulle være den naturligste ting i verden, at han har en mor som er bipolar, har dette sannsynligvis større påvirkningskraft når det gjelder åpenhet om psykiske lidelser, enn alle tidligere åpenhetskampanjer til sammen. Måten han forteller dette på, får Isak - og alle oss andre? - til å senke skuldrene, og se på bipolar lidelse som noe helt annet enn en personlig tragedie.

Magnus: Moren min er bipolar.

Isak: Har du en gal mor?

Magnus: Hun er ikke gal, hun er bipolar.

Hun er helt normal

Når moren til Magnus klarer å leve med denne sykdommen, hvorfor skal ikke da Even kunne gjøre det? Og er man bipolar, så er det ikke slik at man er høyt oppe eller langt nede mesteparten av tiden, kan Magnus fortelle. Moren hans er helt normal, slår han fast. Hun har bare perioder hvor hun er deppa eller gira.

Sårbarhet for stemningssvingninger

Ja, og for de aller fleste med bipolar lidelse er det da også slik. De maniske eller depressive episodene dukker opp av og til, men jevnt over har man en stabil sinnsstemning. At både manier og depresjoner kan ha et høyt symptomtrykk, og virkelig skape ubehagelige etterdønninger, er noe annet. Poenget er at man likevel er en helt normal person. Man har bare en sårbarhet for stemningssvingninger.

Medisiner kan være nødvendig å innta

Mange med bipolar lidelse bør bruke medisiner for å forhindre maniske eller depressive episoder. Dessverre er det mange grunner til at bipolare mennesker velger ikke å innta sine medisiner. En viktig grunn til at dette skjer, er at de i så fall ville måtte erkjenne at de har en bipolar lidelse.

En slik erkjennelse sitter dessverre veldig langt inne hos mange, fordi bipolar lidelse, som de fleste andre såkalte psykiske lidelser, er forbundet med skam. Selv i 2016 vil en person med bipolar lidelse kunne føle seg stigmatisert i samfunnet, og på grunn av sin diagnose føle seg unormal, svak og mislykket. 

Går det mot aksept og toleranse?

Gjennom Skam har forhåpentligvis bipolar lidelse tatt et langt steg i retning aksept og toleranse. Ved at Even viser at han - til tross for sitt handicap -  er en helt alminnelig, normal person, som tenker, føler og reagerer som de fleste andre mennesker, vil også stigmaet kunne forsvinne.

Når Magnus forteller så klokt og åpenhjertig om sin bipolare mor, som han tydeligvis digger, til tross for at hun kan gjøre mye rart når hun blir manisk, bør ikke lenger det å ha en bipolar lidelse, være forbundet med skam og fortielse.

Moren min er ikke gal, hun er bipolar! Det går bare ikke an å si det på en bedre måte.

Frikjent: Hvorfor vendte han hjem?

Av de som reiser fra hjemkommunen sin for å studere eller arbeide, er det alltid noen velger å flytte tilbake. For noen er dette en helt naturlig prosess. Ett eksempel kan være den unge kvinnen som venter sitt første barn, og av den grunn ønsker å bo i nærheten av sin mor. For andre er motivet for en tilbakeflytting til opprinnelsesstedet noe vanskeligere å begripe. Hadde man uoppgjorte ting der? Eller var det kanskje noe man skulle bevise?


Nicolai Cleve Broch som Aksel Nilsen i Frikjent. TV2 
 

TV-serien Frikjent

En som også vender tilbake til hjembygda, er karakteren, Aksel Nilsen, i serien, "Frikjent". Selv om han har en veldig spesiell bakgrunnshistorie, som kompliserer tilbakekomsten hans, er det likevel elementer i prosessen han går gjennom, som må sies å være allmenngyldige. Det spesielle med Aksels historie er at han tyve år tidligere ble stemplet som drapsmann av bygdefolket. Hjemkomsten til den fiktive bygda, Lifjord, blir da også svært dramatisk og omskiftende.

(Til de som har planer om å se denne serien, men som ennå ikke har rukket det, vil jeg advare om at jeg kanskje kommer til å røpe noe av handlingen i dette blogginnlegget.)

 Bakgrunnen

Aksel Nilsen blir altså i ung alder mistenkt og anklaget for drapet på sin kjæreste, Karine. I rettssaken som følger, blir han imidlertid frikjent, mye takket være vitnemålet til en ung kvinne han har et nært forhold til. I bygdefolkets øyne er han likevel den skyldige, og med dette bakteppet forlater han hjemkommunen.

Aksel flytter etter hvert til Malaysia, hvor han gjør det meget bra i et investeringsselskap. Han gifter seg med en vakker kvinne, og sammen får de en sønn. En dag får han en telefon fra Karines far, som informerer ham om at hjørnestensbedriften i Lifjord står i fare for å skulle bli nedlagt. Aksel overtaler sin sjef til å kjøpe seg inn i denne bedriften, og sammen med sin lille familie reiser Aksel fra Kuala Lumpur i Malaysia til Lifjord i Norge for å bli bedriftseier.

Returen til Lifjord

Vel fremme i Lifjord får han en blandet mottakelse. Mens Karines far har et forbausende positivt og jovialt forhold til Aksel, viser det seg at Karines mor har hatet Aksel intenst siden drapet på datteren for tyve år siden. Hun er nemlig hellig overbevist om at det var Aksel som drepte Karine. Som om ikke det er nok, så er moren dessuten tungt involvert på eiersiden i firmaet som Aksel forsøker å redde, og hun gir ham klar beskjed om å holde seg unna.

Den avvisende moren

Verken moren til Aksel eller hans yngre bror viser noen glede over å se ham igjen. Mens forholdet til broren bedrer seg i løpet av serien, blir det tidlig klart at det dårlige forholdet til moren ikke lar seg reparere. Sjelden har jeg sett en tydeligere avvisning fra en mors side enn den Aksel opplever i tiden etter hjemkomsten. Mens hun pleier et nærmest incestuøst forhold til hans yngre bror, legger hun etter hvert ikke skjul på at hun hater Aksel.


Nicolai Cleve Broch (Aksel) og Anne Marit Jacobsen (moren) i Frikjent. TV2
 

Fiendtlighet

Også bygdefolket nærer en blanding av mistro, hevntrang og misunnelse mot ham, og hele tiden minnes han om at frikjennelsen for drapet ikke blir ansett som rettferdig. For bygdefolket flest er det Aksel som er drapsmannen, uavhengig av domsslutning.

Det viser seg dessuten at kona til Aksel ikke har vært klar over drapsmistankene som var klebet til ektemannen for tyve år siden. I tillegg skiftet han etternavn da han flyttet til utlandet. Når disse omstendighetene blir kjent for henne, begynner hun selvfølgelig å lure på hvem hun egentlig har giftet seg med.

Hvorfor blir han værende?

Aksel Nilsen blir altså hatet av den avdøde kjærestens mor. Han blir avvist av sin egen mor. Han møter fiendtlighet blant bygdefolket, som fortsatt mener han drepte Karine. Hjørnestensbedriften lar seg ikke redde. Og han får ekteskapelige problemer som en følge av returen til Lifjord.

Likevel blir han værende. Ville ikke det enkleste for ham - og for alle de andre, inkludert hans kone og sønn - være at han reiste tilbake til sin trygge og komfortable tilværelse i Malaysia? Ja, tilsynelatende ville dette være det beste for Aksel, men det er bare det at Aksel har en rekke motiver - både bevisste og ubevisste - for ikke å forlate Lifjord.

Motiv for å bli værende: Redningsmannen

Det første motivet hans for å vende hjem, er hans ønske om å fremstå som bygdas redningsmann. I Aksels hode er oppgaven med å berge bygdas hjørnestensbedrift - og sikre mange arbeidsplasser - hovedgrunnen til at han kommer tilbake. Bygdefolket som i sin tid ikke ville ha ham, som stemplet ham som en simpel morder, og som tvang ham til å rømme fra hjemkommunen i skam, skal nå få oppleve at Aksel Nilsen er den personen som gir bygda håp om en fremtid.


Ingar Helge Gimle (Karines far) og Nicolai  Cleve Broch (Aksel) i Frikjent. TV2
 

Motiv: Renvaske navnet

Ganske snart blir det klart at et enda viktigere, underliggende motiv for å bli værende i Lifjord, er behovet for å få navnet sitt renvasket for de vedvarende anklagene om at han en gang drepte sin kjæreste. Det er som om han trekker den slutningen at bygdefolket først vil slutte å avvise ham den dagen den virkelige morderen er avslørt. Aksel oppdager at etterforskningen av drapet var mangelfull, og han øyner håp om å få løst drapsgåten en gang for alle. Kanskje vil bygda da se ham med andre øyne. Kanskje vil folk da forstå hvem han egentlig er.

Aksel blir virkelig besatt av den gamle drapssaken, og alt annet blir skjøvet i bakgrunnen. Dette til tross for at han ikke husker noen ting fra den kvelden Karine ble drept. Han kan med andre ord ikke utelukke seg selv som drapsmann.


Susanne Boucher som Karine i Frikjent. TV2
 

Motiv: Oppnå aksept hos moren

Et tredje motiv, som mest sannsynlig opererer i den ubevisste sfære, er forholdet til moren. Mye tyder på at hun har avvist Aksel i hele hans liv, på samme tid som hun har favorisert Aksels yngre bror. Det er derfor ikke merkelig om Aksel kjenner på et voldsomt behov for å transformere mors avvisning av ham til en anerkjennelse. Kanskje har han ikke selv noen reelle forhåpninger om at hun vil vise ham at hun er glad i ham, for innerst inne forstår han nok at slike følelser for ham mangler hos moren.

Han ber altså ikke om morskjærlighet, men om aksept. Så lenge moren forguder sin yngste sønn, blir det imidlertid vanskelig for Aksel å komme i posisjon overfor moren, og om han ikke akkurat ønsker sin bror død, skulle han gjerne sett broren forsvinne for godt.

Psykologiske mekanismer: Om å søke det trygge

Selv om Aksel på et ubevisst plan kjemper for å bryte morens avvisning av ham, er det nok samtidig slik at han finner en slags trygghet i denne avvisningen. Det er jo slik han alltid har opplevd sin mor, det er det han er vant til. Vi søker alle mot det trygge, og hvis man vokser opp med foreldre som er avvisende, vil dette følelsesuttrykket kunne være det man forbinder med trygghet senere i livet.

Psykologiske mekanismer: Utviklingen av en narsissistisk sårbarhet

Aksels far forlot familien tidlig, og Aksel og broren vokste altså opp uten en farsfigur de kunne idealisere. Mens Aksels yngste bror kunne speile seg i morens øyne, og i speilbildet se en elsket sønn, var ikke dette tilfelle for Aksel. Morens avvisning av ham måtte uvilkårlig gi ham en følelse av å være uønsket.

I sin oppvekst gikk han altså glipp av de to viktigste bærebjelkene i utviklingen av selvet, nemlig vissheten om at man blir sett, verdsatt og elsket, og opplevelsen av å kunne søke en trygg havn hos en voksenperson man kan idealisere.

Et fragmentert selv

Uten disse bærebjelkene vil ikke selvet bli helt og avgrenset i voksen alder. Dette fører til dårlig selvfølelse, lav selvtillit, og mangelfull identitetsfølelse. Man vil slite med en betydelig narsissistisk sårbarhet. I tillegg kan man ha problemer med å regulere følelsesuttrykkene sine. Man blir i så fall enten unnvikende og selvutslettende, eller man blir fryktelig sint. Følelsesuttrykkene mellom disse ytterpunktene mangler. Et fragmentert selv gir gjerne en kronisk tomhetsfølelse innvendig, med stadig tilbakevendende spørsmål, som Hva er egentlig meningen med dette livet? Hvorfor holder jeg det ut?

Om å leve med mangelfull identitetsfølelse

Nå vil man tilsynelatende kunne klare seg godt, selv om man har en mangelfull identitetsfølelse. I hvert fall så lenge de ytre påkjenningene ikke blir for store. Aksel Nilsen skiftet navn, og han la sin bakgrunnshistorie igjen i Norge. I Malaysia gjorde han karriere, og han stiftet familie. Var det noe problem, da?

Don Draper er en annen serie-karakter som gjorde det samme; i "Mad Men" lever han med falsk identitet. Han stjal faktisk identiteten til en annen, og likevel klarer han seg godt. I hvert fall så lenge han kan bedøve sine følelser med brennevin og sex.

Aksel Nilsen stjal ikke identiteten til en annen person. Nei, han skapte seg bare en ny, som han plasserte utenpå den gamle. Likevel tar det ikke lang tid før den nye identiteten hans kneler under presset fra de mentale påkjenningene som møter ham i Lifjord. Hans alter ego benytter da anledningen til å trå frem med stor styrke, og brått er det ikke lenger plass til verken kone eller sønn. Familielivet og karrieren hans i Malaysia fremstår med ett som en forgjengelig parentes i livet hans, og det er som om han aldri skulle ha forlatt hjembygda.

Når man vet hvordan man avviser

Aksel vet godt hvordan det er å være avvist av såvel bygdefolket som de nære omsorgspersoner, og det faller seg derfor helt naturlig for ham å avvise sin egen sønn, som snart forlater Lifjord sammen med sin mor. Ikke en eneste gang etter at de har reist, gir Aksel uttrykk for at han savner noen av dem. Likegyldigheten han viser overfor sønnens fravær, antar en heller skremmende dimensjon i Aksels psyke.

Aller siste episode

I aller siste episode av sesong to avsløres det hvem som i sin tid drepte Karine. Drapsmannen tilstår drapet overfor Aksel. Selv om vi som seere forstår at det er null sjanse for at vedkommende vil bli tiltalt for dette drapet, skulle man jo kanskje tro at Aksel i det minste får en viss fred i sjelen. Særlig fordi han ikke husker noe fra den kvelden Karine ble drept, og på ingen måte har kunnet utelukke seg selv som mulig drapsmann. Likevel vil han fortsatt måtte leve med stigmaet som Karines drapsmann. I hvert fall hvis han blir værende i Lifjord.

Om å velge seg en rolle

Og det viser seg å være umulig for Aksel å gå videre med livet sitt noe et annet sted. Det er som om han resignerer, og erkjenner at alt det som betyr noe for ham, kun finnes i denne lille bygda. For det er jo i Lifjord bygdefolket er. Det er i Lifjord moren hans befinner seg.

Han utfører derfor en handling som vil knytte ham til bygda for alltid, og som samtidig vil styrte ham ned i det absolutte mørke. Han sørger for å ta den rollen som bygdefolket plasserte ham i for tyve år siden. Han sørger for at morens avvisning blir endelig og komplett.

Han velger det trygge.

Hvorfor det fortsatt beltelegges folk i psykiatrien

VG har gjennom flere reportasjer det siste året tatt for seg bruken av såkalt beltefiksering på psykiatriske sykehus i Norge. Avisen mener å kunne påvise at det foregår ulovlig bruk av belter på flere psykiatriske institusjoner. Videre hevder avisen at enkelte kontrollkommisjoner aksepterer at en slik malpraksis skjer.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Når benyttes beltefiksering

Beltefiksering er et tvangstiltak man har mulighet til å benytte på en lukket, psykiatrisk sengepost, hvis man anser det som siste utvei for å forhindre at en utagerende, psykotisk pasient skader seg selv eller andre. Før man går til det skritt å beltelegge pasienten, skal man imidlertid først ha forsøkt en rekke andre tiltak for å roe situasjonen, uten å lykkes.

Det er viktig å huske at hvis en pasient er preget av psykotisk angst eller desperasjon, fordi vedkommende er overbevist om at han er i livsfare, kan det være meget sterke krefter i sving. En psykotisk pasient som frykter for sitt liv, kan være i stand til å gjøre stor skade på mennesker eller inventar.

Prosjektet på Lovisenberg sykehus

En prosjektgruppe på Psykiatrisk klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus, ønsket å teste ut følgende hypotese: En kombinasjon av tidlig voldsforebyggende intervensjon, og fysisk fastholding ved utageringer, vil kunne erstatte beltefiksering i mange tilfeller.

Prosjektet ble sparket i gang i november 2013. I løpet av det neste året klarte man å redusere bruken av beltefiksering med hele 85%, gjennom ulike tiltak fra miljøpersonalets side. Jeg gjentar: Man oppnådde en reduksjon av beltelegginger på 85%!!!

Fysisk fastholding

Denne studien viser med all tydelighet at det faktisk lar seg gjøre å redusere bruken av beltefiksering. På mottaksposten til Lovisenberg sykehus ble bruk av belter i det store og hele erstattet av fysisk fastholding; ett personal satt seg på hver side av pasienten, og holdt ham fast i hver sin arm. Når pasienten rapporterte om at han hadde fått kontroll på sin trang til fysisk å utagere, ble han sluppet løs. I gjennomsnitt varte fastholdingen bare i noen minutter.

Hvorfor lot prosjektet seg gjennomføre

Hvorfor lot dette seg gjennomføre på Lovisenberg sykehus? Vel, det er nok flere grunner til det. En viktig grunn er at det var (er) et meget kompentent fagmiljø på mottaksposten. Personale hadde mye erfaring og kunnskaper, ikke minst når det gjaldt å håndtere pasienter med høy voldsrisiko.

Mange hadde jobbet sammen i  lang tid, de kjente hverandre godt, og de kunne lene seg på en visshet om en god samhandling. Dessuten var (er) lokalitetene egnet til dette; et relativt romslig og oversiktelig fellesmiljø, og ikke for trange soverom.

Viktige forutsetninger

Et kompetent fagmiljø og egnede lokaler er en forutsetning for at man skal kunne erstatte beltefiksering med noe som er mindre inngripende i en persons autonomi. Mangler en eller begge av disse faktorene blir det dessverre svært vanskelig å gå bort fra beltefikseringen mange steder.

Det er et trist faktum at fagmiljøene verken er gode nok eller stabile nok på mange psykiatriske sykehus. Det er for få sykepleiere/ vernepleiere på jobb, og man må kanskje ty til ekstravakter for å få vaktkabalen til å gå opp.

Mannen som legges i belter

La oss si at en mannlig pasient legges i belter på dagvakten klokken 12.00. Bakgrunnen er en voldsom fysisk utagering, hvor et personal blir skallet i ansiktet, og blir påført nesebrudd og en kraftig hjernerystelse. Alarmen går, og det blir et voldsomt basketak før man får kontroll over situasjonen. Pasienten viser imidlertid ingen tegn til å roe seg ned, og det blir bestemt at han skal beltefikseres.

Klokken 17.00, dvs fem timer senere, tyder alt på at han har roet seg ned, men ingen kan selvfølgelig vite dette med sikkerhet. De mest erfarne pleierne har vært på dagvakt, og de har gått hjem klokken 16.00. Flesteparten av de som har kommet på kveldsvakt, er ufaglærte ekstravakter.

Kanskje føler den ansvarlige sykepleieren at bemanningen og kompetansen ikke er bra nok til å skulle takle en eventuell ny utagering fra pasientens side. Det velges derfor - i samråd med vakthavende lege - å forlenge beltefikseringen til morgenen etter.

Hvem har det egentlige ansvaret

Er dette en veldig urimelig handling fra personalets side? Bør ikke sykehusledelse og politikere i så fall ta sin del av skylden for at dette skjer? Handler dette ikke i bunn og grunn om at det skal være et kompetent fagteam på kvelds - og nattevakten, også? I så fall må sykehuset og avdelingen gis de nødvendige ressurser til å sørge for at dette kan la seg gjennomføre.

Regional sikkerhetsavdeling

Ett sykehus som har kompetansen i rikt monn, er Regional sikkerhetsavdeling (RSA). Dette er det sykehuset i Sør-øst-Norge som tar i mot de farligste pasientene innenfor psykiatrien. Selv om fagmiljøet er sterkt, brukes det mye beltefiksering på RSA. Dette gjøres fordi lokalitetene ikke egner seg for å håndtere mennesker med høy voldsrisiko på en skikkelig måte.


Regional sikkerhetsavdeling, Dikemark. Foto: Fred Heggen
 

Ja, bygningsmassen til RSA er dessverre ikke annet enn en utrangert og dysfunksjonell dinosaur ute på Dikemark, og noe mer enn dette har ikke de bevilgende myndigheter noen gang vært villig til å tilby de farligste, psykiatriske pasientene. Siden lokalene er såpass dårlige, vil de ansatte være veldig utsatt for voldshandlinger fra pasientenes side. Av den grunn har man derfor måttet holde enkelte pasienter beltefiksert over lang tid.

Kontrollkommisjonen har reagert

Det er ikke riktig at sykehusets Kontrollkommisjon ikke har reagert på dette. Kommisjonen har påpekt at slik beltefiksering ikke er i tråd med lovverket, men den har også funnet det vanskelig å skulle beordre stopp i beltefikseringen av visse pasienter. Dette fordi man flere ganger har erfart at disse pasientene da vil benytte første og beste anledning til å forsøke å skade personale så alvorlig de bare kan.

Media må se på helhetsbildet

Man må gjerne kritisere bruken av beltefiksering på psykiatriske sykehus, og gå til frontalangrep på psykiatrien. Media har utvilsomt en viktig rolle som samfunnets vaktbikkje. Og vi har dessuten en helseminister som ikke er vond å be om å komme på banen når psykiatrien legges på hoggestabben.

Men hvis media velger å løsrive en enkelt prosedyre fra helheten, og  ikke forsøker å se denne prosedyren i sammenheng med de totale ressurser som tilføres psykiatrien, blir resultatet ikke noe annet enn sensasjonsoppslag.

Hvorfor stiller ikke en avis som VG spørsmål ved den systematiske nedbyggingen av lukkede, psykiatriske sengeplasser som nå har foregått i mange tiår? Er ikke avisen nysgjerrig på hvem det er som skal ta seg de psykotiske, de maniske eller de farlige pasientene når det snart ikke finnes lukkede sengeplasser igjen?

Hvorfor rettes ikke noe av fokuset mot den stadig mer håpløse oppgaven det er, å skulle gi psykiatriske pasienter en god og human behandling, når man ikke har råd til å bygge opp en solid fagkompetanse, eller når man ikke har råd til å erstatte en  antikvarisk bygningsmasse med moderne, hensiktsmessige lokaler?

Dette handler om penger

Jeg tenker at de fleste politikere og byråkrater vet hvor skoen egentlig trykker i dette spørsmålet. De vet meget godt at dette handler om penger, og at en god psykiatri vil koste mer enn man er villig til å bruke av økonomiske midler. Derfor skjer det også svært lite mange steder når det gjelder kompetansehevning eller utskiftning av bygningsmasse. Og derfor ser man en altfor liten reduksjon i bruken av beltefiksering i Norge.

Når kollegene blir fienden

"Hun hadde fått drømmejobben. Og ennå var hun ikke fylt tretti. Hun hadde vært så stolt da hun fortalte det til T., og han hadde respondert med å løfte henne i været. Ektemannen hennes smilte fra øre til øre, og det varmet henne å se ham så glad på hennes vegne."

Two women in conversation at the office Arbitsplatz
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Gleden ved å få en jobb

Det er vel få ting som gir større glede hos en person enn å få jobben man har søkt på, sannsynligvis i konkurranse med mange andre jobbsøkere. Det at man får jobben, betyr jo at man har blitt foretrukket. Det betyr at man har de ferdigheter eller egenskaper som arbeidsgiveren mener en person som skal besitte nettopp denne stillingen, bør ha. 

Første dagen

"Første dagen i den nye jobben gav henne en god følelse. Hun hilste på sine nye kolleger, og alle gav henne en varm velkomst. Hun følte seg virkelig velkommen på sin nye arbeidsplass. Nærmest fra dag en kjente hun en tilhørighet hun aldri tidligere hadde opplevd. Her vil jeg være, tenkte hun."

De vonde kommentarene

"Men det tok ikke så veldig lang tid før ting begynte å skurre. Og hun forstod ikke hvorfor. Hun spurte seg selv om hun hadde gjort noe feil, men hun kunne bare ikke forstå at hun skulle ha sagt noe, eller oppført seg på en måte, som kunne ha provosert noen. Det som såret henne mest, var enkelte kommentarer fra et par av arbeidskollegene. For kommentarene var rett og slett ondskapsfulle, og handlet om henne som person."

"Hun forsøkte å riste av seg de vonde opplevelsene, og tvang seg selv til å tenke at dette var bagateller som var uten betydning. Men så kom det flere kommentarer, særlig fra R. og A., og det begynte å tegne seg et mønster. Devalueringen og latterliggjøringen ble satt i system, og det ble stadig vanskeligere å late som ingenting. Men hun klarte å beholde masken, og tok ikke igjen."

Unnvikende personlighet

Når man velger å overse negative kommentarer eller karakteristikker fra kolleger, eller fra andre mennesker, betyr det som oftest at man har en unnvikende personlighetsstil. Man har tidlig i livet lært seg at det tryggeste er å overse krenkelser.

Det var under oppveksten kanskje aldri  lov til å ta igjen. Det var kanskje forbudt å markere egne grenser mot omgivelsene. Man forstod snart at de nære omsorgspersonene forventet at man skulle undertrykke trangen til å stå opp for egne rettigheter og egen integritet. Man ble ekspert på filtrere bort grenseoverskridende eller krenkende ytringer eller handlinger, og i stedet late som om man var usårbar.

Mistrivselen begynner å sette sine spor

"Gradvis gikk det opp for henne at hun ikke lenger gledet seg til å gå på jobb. Hun kunne kjenne på en intens kvalme når hun nærmest seg arbeidsplassen, og for første gang i livet fikk hun problemer med nakken. Smertene fra nakken førte etter hvert til konstant nedstemthet.

Noen ganger følte hun seg rett og slett mobbet. En ting var kommentarene fra R. og A. som støtt og stadig rammet henne under beltestedet. Noe annet var de ondskapsfulle hendelsene som bare skjedde, og som ingen tok ansvar for. Hun hadde aldri blitt Face-raped tidligere, men nå skjedde det to ganger på kort tid. Den ene gangen var det skrevet på FB- veggen hennes: « Er klam i hakket, glad det snart er helg.» Det var vondt å se de skadefro smilene på kollegene som befant seg i det samme kontorlandskapet. Enda vondere var det å skulle forklare svigermor, søsken og nære venner at dette var bare noe gode arbeidskolleger hadde funnet på. Som en uskyldig spøk.

En gang fant hun en pose med halvråtne reker i den ene kontorskuffen sin. En annen gang var det noen som hadde gjennomdynket kontorstolen hennes med vann.

Men mer enn de konkrete hendelsene var det de subtile krenkelsene hun syntes det var vanskelig å skulle forholde seg til. Det at man stadig glemte å invitere henne med på sosiale settinger som hennes kolleger tok del i. Det var ikke lett å komme på jobb mandag morgen, og forstå at kollegene hadde vært på hyttetur i helgen. En hyttetur hun aldri hadde blitt varslet om. Hun følte seg maktesløs, og det begynte å bre seg en nummenhet i kroppen hennes."


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Mobbing på arbeidsplassen

Mobbing på arbeidsplassen er nok mye mer vanlig enn hva man har trodd. Mens mobbing på skolen har fått et verdifullt fokus de siste årene, har ikke mobbing i yrkeslivet blitt gjenstand for en tilsvarende oppmerksomhet. Mobbingen kan skje subtilt, eller den kan være helt åpenlys.

Er man i en skolesituasjon, forventes det nærmest at man skal rope ut sin fortvilelse over å være et mobbeoffer. I arbeidslivet er det dessverre annerledes; her forventes det, utrolig nok, at man skal tåle å være i denne rollen. I tillegg er det mye skam forbundet med å være den som blir mobbet. 

Sjefen må på banen

"Hun forsøkte å snakke  med R. og A., men de så tvers gjennom henne, som om hun skulle ha vært luft. De forsøkte ikke en gang å skjule at de betraktet henne som om hun var deres fiende, og at de ville ha henne bort fra arbeidsplassen.

Da hun forstod at hun ikke kom noen vei med de to kollegene, bestemte hun seg for at hun måtte gå til sjefen. Hun ville imidlertid ha ektemannens aksept før hun gikk til dette skrittet. Hun tok det opp med T. flere ganger, men hun følte at hun ikke ble tatt på alvor. Det virket i stedet som om han tok R. og A. i forsvar, ved at han forsøkte å bagatellisere og uskyldiggjøre handlingene deres. Hun hadde ikke forventet dette fra ektemannens side, og hun følte det på mange måter som et svik."

Plikten til å støtte

Har man vært utsatt for urett, er det vondt ikke å få støtte og forståelse fra ektefelle, venner eller familie. Det er nettopp i slike situasjoner det er viktig å få en bekreftelse på at de som står en nærmest, stiller opp for en. Selvfølgelig kan en situasjon fortolkes på flere måter, men dette er ikke viktig så lenge en venn, kollega eller et familiemedlem opplever situasjonen som vond og urettferdig. Der og da bør man vise sin støtte og lojalitet ved å backe opp vedkommende, og skape litt håp. Senere, når ting kanskje har roet seg noe, kan man heller drøfte de ulike fortolkningene, og se om det var ting som kunne vært gjort annerledes fra noen av partene.

Den avvisende sjefen

"Til tross for manglende støtte fra T., gikk hun til sjefen for å forklare seg om den vanskelige situasjonen på arbeidsplassen. I begynnelsen av samtalen var sjefen tilsynelatende lydhør og empatisk, men gradvis endret han seg. Han ble mer avvisende og brysk, og lot henne sitte igjen med følelsen av å være en slags oppvigler.

Han gjorde tegn til å ville avslutte samtalen, og igjen kjente hun på den kroppslige nummenheten. Hun forstod at hun ikke kom noen vei hos sjefen, og idet hun forlot kontoret hans, visste hun at hun hadde tapt. Hun fikk ingen støtte. Sjefen hadde tatt parti for R. og A.."

En vanskelig balansegang

Er man sjef, kan det mange ganger være vanskelig å skulle mekle mellom sine underordnede. Man plikter likevel å se på en arbeidskonflikt med åpne øyne, og vise forståelse for den av partene som føler seg utsatt for urett eller krenkelser. Ved å vise en slik forståelse kan spenningen reduseres, det interpersonlige trykket vil kunne senkes, og det kan være mulig å utarbeide løsninger som begge parter kan leve videre med.

Velger man i stedet å behandle den fornærmede part nedverdigende, og arrogant avvise vedkommendes opplevelse av situasjonen, kan dette føre til en eskalering av konfliktnivået.

Sykmeldingen

"Det ble umulig for henne å gå på jobben. Hun hadde heldigvis en klok og forståelsesfull fastlege, som tok henne på alvor. Han rådet henne til å sykmelde seg, og hun fulgte hans råd. Ukentlig hadde hun samtaler med fastlegen, og gradvis måtte hun innse at hun nok aldri ville vende tilbake til sin gamle arbeidsplass. De samme menneskene jobbet fortsatt der, og ingenting tydet på at  sykmeldingen av henne hadde gjort de av kollegene som mobbet henne, mindre fiendtlige.

Hun måtte derfor tenke på sin psykiske og fysiske helsetilstand, og finne seg jobb et annet sted. På en måte var jo en slik reaksjon det samme som å si at mobberne hadde vunnet, men hva annet kunne hun gjøre, hvis hun ville unngå å gå til grunne? Heldigvis dukket det opp et akseptabelt jobbtilbud fra en konkurrerende bedrift, og hun valgte å gå for dette. Det skulle vise seg at det var et riktig valg hun tok."

Skammen som følger

Mange som opplever mobbing på arbeidsplassen, velger å slutte i jobben. Eller de føler seg presset til å avslutte arbeidsforholdet. Det kan være vanskelig å fortelle sin fastlege at grunnen til at man ikke kan gå tilbake på jobben, er en mobbing satt i system. Skammen som følger med denne kjensgjerningen, er vanskelig å takle. Lettere er det derfor å skylde på en vond rygg, eller en uforklarlig tretthet og kraftløshet, når man ber om en sykmelding.

Det er veldig trist at det i 2016 foregår en utstrakt mobbing på norske arbeidsplasser. Enda tristere er det at mennesker skal føle skam over å bli utsatt for dette.

 

Vi søker alle mot det trygge

Alle søker vi mot det trygge. Vi vil ha det vi kjenner, det vi har blitt vant til. Dette gjelder ikke minst i relasjonelle sammenhenger. Et barn vil søke trygghet hos sine nære omsorgspersoner. En voksen vil velge en partner som representerer bevisste eller ubevisste erfaringer.

Mother and daughter having
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Drømmen om det gode liv

De aller fleste mennesker har en drøm om å lykkes i livet. Dette gjelder både privat og yrkesmessig. Attraktiv partner. Meningsfull jobb. Stabilt familieliv. God økonomi.

Veien til det gode liv kan imidlertid være brolagt med en rekke utfordringer, og kanskje blir veien både lang og kronglete. Du er likevel fast bestemt på å lykkes. Du forventer av deg selv at du skal nå ditt mål. Og kanskje merker du at også omgivelsene forventer dette av deg.

Forventninger

Forventninger kan være stimulerende, prestasjonsfremmende og energiskapende. De kan få deg til å ta nye skritt fremover, og til å gjøre ytterligere forbedringer. De representerer på en måte en anerkjennelse av at du fortsatt har et vekstpotensiale.

Samtidig kan det være en hårfin balanse mellom forventninger som er positivt ladet, og et forventningspress som føles som en belastning.

Forventningspress

Det er ingen tvil om at det kan være strevsomt hele tiden å skulle leve med et indre og ytre forventningspress. For noen blir et slikt forventningspress umulig å takle, og resultatet blir at han avbryter utdannelse eller yrkeskarriere. Nye valg gjøres, og kanskje er disse valgene mer i samsvar med hans karaktertype, evner eller fremtidsdrømmer.

Tryggest på bunnen

Eller han velger å melde seg helt ut av alt. Han lar seg falle ut av skolegang eller yrkesliv, og søker mot "bunnen," for der å kunne unnslippe forventningspresset. Ved å slutte å fungere på flere av livets viktige arenaer, og kanskje samtidig legge an en lite konstruktiv livsstil, vil  det med tiden ikke være noen som forventer noe av ham. Omgivelsene resignerer, og lar ham få være i fred.

Hans egne forventninger til seg selv druknes i et hav av selvforakt og selvhat, etterfulgt av lindrende selvmedlidenhet. Det blir plutselig helt umulig å tenke på å ta seg sammen.

sad and lonely teenager with hidden face sitting in the night park
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Etter hvert blir han så vant til å være der han er, at selv den minste antydning til bevegelse opp og frem, vil oppleves som en ubehagelig distraksjon, som må torpederes umiddelbart. Fordi et skritt i riktig retning kan medføre risiko for en nyetablering av forventninger. Og er det noe han vil unngå, så er det en ny omgang med forventningspress. Det er tryggest å være på "bunnen."

 

Når bedring i terapi føles utrygt

På samme måte kan det å bli bedre gjennom terapi føles utrygt. Bedring av hennes psykiske helsetilstand vil nemlig føre til et bedret funksjonsnivå. Fungerer hun bedre, forventes det at hun tar tak i livet sitt.

Plutselig begynner noen å stille krav til henne. Hun må ha bolig, og hun må kanskje i arbeidstrening. Hun kan ikke lenger søke tilflukt i rollen som psykiatrisk pasient. Hun har fortsatt sine problemer å stri med, men hun regnes også som en vanlig samfunnsborger. Samfunnet forventer at hun gir sitt bidrag.

Alt dette er utrygt. Og som de fleste andre forsøker hun å unngå det utrygge.

Careful psychiatrist giving box with paper tissues to her patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Negativ terapeutisk reaksjon

I en terapeutisk setting vil man som behandler stusse over at det tilsynelatende ikke skjer noen bedring av pasientens psykiske helsetilstand. Ethvert forsøk på å gi pasienten håp fører tvert i mot til en negativ respons, en protest. Påpeker man overfor pasienten at hun har gjort fremskritt, utløser det en motstand mot den videre terapeutiske prosessen. Pasienten vil aktivt motarbeide enhver form for bedring.

Sigmund Freud kalte dette fenomenet for en negativ terapeutisk reaksjon, og han mente det hang sammen med en ubevisst skyldfølelse fra pasientens side.

Ikke sjelden vil en pasient som fremviser en negativ terapeutisk reaksjon, utvikle et fiendtlig konkurranseforhold til behandleren. Tolker behandleren det reduserte symptomtrykket hos pasienten som et tegn på bedring, vil pasienten protestere heftig mot en slik tolkning. Grunnen til en slik reaksjon kan være frykten for henholdsvis suksess og fiasko, mente Freud. Og hva betyr det?

Suksess og fiasko

Jo, det betyr at hvis behandlingen virker, og hun blir bedre, forventer alle at hun nå for alvor skal ta fatt på livet sitt. Når dette skjer, kan hun oppnå suksess, eller hun kan bli en fiasko. Begge deler føles utrygt for henne.

Blir livet hennes strålende og suksessfullt, står hun i fare for å bli gjenstand for den samme misunnelsen som hun selv føler overfor mennesker med suksess (som behandleren). Ender hun opp som en taper, som en fiasko, frykter hun at andre kan føle trang til å knuse henne, på samme måte som hun selv ønsker å knuse andre som opplever å mislykkes.

Nå kan det sikkert være ulike meninger om denne forklaringen, men at det i mange tilfeller hvor terapien kjører seg fast, er innslag av både misunnelse, innestengt aggresjon, og frykt for å skulle mislykkes, bør det være liten tvil om.

Uansett, pasienten ser en fordel i å opprettholde status quo i terapiprosessen. På den måten eliminerer hun forventningspresset. På den måten forblir hun i en posisjon hvor hun føler seg trygg.

Vi har alle våre roller

Nå er det ikke bare han som melder seg ut av det ordinære samfunnslivet, eller hun som frykter å bli bra i terapien, som har funnet sine roller. Nei, vi har alle våre roller, og ofte føles det trygt å forbli i disse. Som oftest fungerer dette fint, men det er altså tilfeller hvor endring av rollen bør skje. Men at en slik prosess kan ta tid, og være særdeles ressurskrevende, bør man ta inn over seg. Og forholde seg til.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

hits