Er det mulig å forklare politidrapene i USA?

Kan en gjensidig frykt mellom folkegruppene være en mulig årsak til at svarte mennesker i USA skytes til døde av hvite politifolk? Man kan forstå at svarte mennesker frykter hvite politifolk, men hva hvis frykten er enda større andre veien? Vil dette i så fall være en forklaring på hvorfor de tilsynelatende uforståelige drapene på ubevæpnede, svarte mennesker bare fortsetter? 

Black afroamerican man gangsta rap singer
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Nok et politidrap

For noen dager siden skjedde det igjen; nok en ubevæpnet, svart person ble skutt til døde av hvite politifolk i USA. Denne gangen var det en firebarnsfar, den 40 år gamle,Terence Crutcher, som ble frarøvet sitt liv av en hvit, kvinnelig politibetjent. 

Terence hadde hendene over hodet da han ble skutt. Han gjorde ingenting som skulle tilsi at han var bevæpnet, eller at han hadde planlagt å angripe de to betjentene. Likevel skjøt de ham. Jeg er sikkert ikke den eneste som tenker: Hvordan kan dette være mulig?

 

Lærer man ikke av tidligere hendelser?

Det er jo som om alle de tidligere, nærmest identiske, tilfellene av politidrap, med påfølgende nyhetsoppslag, debatter og demonstrasjoner, ikke har ført til noen form for læring eller korreksjon hos politiet. 

Burde ikke de kraftige og høyst forståelige reaksjonene i den svarte delen av befolkningen (og dels i den hvite), fått hvite politifolk til å være tilbakeholdne med å trekke våpen i forbindelse med at svarte mennesker stanses i det som i utgangspunktet fremstår som uskyldige rutinekontroller?

Gjør det overhode ikke noe inntrykk når det dannes en bevegelse som kaller seg «Black Lives Matter», for å minne politiet på at svarte liv er like mye verdt som hvite liv. Og at menneskeverdet er uavhengig av hudfarge.

Illustration of a police badge and police gun on a blue surface
Illustrasjonsfoto:  Colourbox
 

Psykologiske mekanismer

Handler de stadige politidrapene om at det finnes litt for mange hvite politifolk i USA som bærer på en drøm om å skyte en farget person? Sannsynligvis finnes det noen i politiet som har slike holdninger, men jeg tror nok at for de aller fleste hvite politifolk som fyrer av sitt tjenestevåpen, dreier det seg om andre bakenforliggende, psykologiske mekanismer.

 

Den irrasjonelle frykten

Først og fremst handler det nok om den irrasjonelle frykten den hvite majoritetsbefolkningen til alle tider har næret mot de svarte i USA. Den gangen svarte mennesker hadde rollen som slaver, var det på en måte mindre komplisert. På den tiden gjaldt ikke menneskerettighetene for svarte mennesker, og de ble da heller ikke betraktet som egentlige mennesker.

Hands tied up with chains against blue sky
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Da slaveriet ble oppløst i 1865, hadde den hvite majoriteten store problemer med å akseptere de svarte som sine likemenn. For selv om slaveriet formelt var opphevet, og selv om svarte mennesker juridisk sett skulle ha de samme rettigheter som hvite mennesker, ble det ikke slik i praksis. Diskrimineringen fortsatte, og raseskillet ble satt i system. Det viste seg at prosessen med å skape toleranse og aksept, gikk mye langsommere enn man kanskje hadde trodd.

 

Segregeringen opprettholdt avstanden

I mellomtiden ble avstanden mellom svarte og hvite opprettholdt pga samfunnsmessig segregering. Denne segregeringen førte automatisk til at svarte mennesker fikk færre muligheter til å komme seg opp og frem i samfunnet, enn hva som var tilfellet for hvite mennesker. De svarte bodde i slumliknende strøk, og gikk på dårligere skoler. Det var høyere arbeidsledighet, mer rusmisbruk og kriminalitet i svarte boligstrøk.

Couple of hip-hop afroamerican on undergraund
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Når hvite mennesker måtte forholde seg til at visse deler av byen var no-go zones for dem, fordi det i disse bydelene også bodde svarte mennesker som livnærte seg av narkotikaforbrytelser og andre typer kriminalitet, oppstod det uheldige fordommer mot svarte mennesker, basert på stereotypisk tenkning.

De seiglivede fordommene 

Fordommene ble nok ytterligere forsterket ved at ungdomsinstitusjonene og fengslene fyltes opp av svarte mennesker, og ved at det plutselig var en kjensgjerning at svarte mennesker, selv om de utgjorde bare 13 prosent av den totale befolkningen, toppet det meste av kriminalitetsstatistikker.

Når hvite og svarte mennesker levde i to forskjellige verdener, og når det ikke fantes noen tillitsskapende kontaktpunkter mellom folkegruppene, utviklet det seg en gjensidig mistro. Men siden svarte mennesker toppet kriminalitetsstatistikkene, ble det kanskje til at hvite mennesker begynte å se på svarte mennesker som potensielle drapsmenn. Og er det noe man frykter, så er det mennesker som dreper.

 

En hypotese om frykt

Hvis hypotesen min er riktig, betyr dette at en hvit politibetjent, selv om han bærer et ladd våpen, vil kunne kjenne på denne frykten i møtet med en svart person. Selv om det bare er en rutinemessig kontroll av den svarte personens bil.

Kanskje har den hvite politibetjenten, i sitt privatliv, aldri snakket med en farget person. Kanskje har han kun fantasier om svarte mennesker å støtte seg til.

Når man trekker et ladd våpen

Siden politibetjenten kjenner seg utrygg, vil han kanskje trekke sitt våpen, fordi han feilaktig tenker at dette vil stabilisere og roe ned situasjonen. Feilaktig, fordi det er det motsatte som skjer. Ved at politibetjenten retter en ladd revolver mot den svarte personen, begynner adrenalinpumpen hans å gå på høygir. Respirasjonsfrekvensen øker, mens puls og blodtrykk stiger.

A police detective man on the job with a gun
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Spenningen i luften øker, og sensitiviteten hos politibetjenten for reelle og innbilte faresignaler blir ukritisk høy. 

 

Fight-flight-freeze

Mens politimannens sympatiske nervesystem aktiveres, og tar ham inn i et fight-flight--modus, vil den svarte personen, som vet at andre svarte mennesker tidligere har blitt skutt og drept i tilsvarende settinger, og som nå frykter for sitt eget liv, bli overmannet av en avmaktsfølelse. Kanskje svekkes hørselen, kanskje blir reaksjonsevnen nedsatt, kanskje blir bevegelsene mer klossete.

Kan man tenke seg at endringen i persepsjon og atferd hos den svarte personen blir feiltolket som vrangvilje og sabotasje av den hvite politimannen?.

Hvis så er tilfelle, kan faktisk politibetjenten komme til å fyre av sitt våpen, og samtidig føle at dette gjøres i selvforsvar. At hendelsen har blitt filmet, og en senere gjennomgang av hendelsesforløpet viser at dette ikke var selvforsvar, men heller noe som likner på en ren henrettelse, vil ikke rokke ved politibetjentens opplevelse av hendelsesforløpet. Så virkelig føltes faren fra den ubevæpnede personen like før skuddene ble avfyrt.

 

La meg gjøre en ting klinkende klart: Jeg tar på ingen måte hvite politifolk som skyter ubevæpnede, svarte mennesker, i forsvar. Jeg forsøker bare å finne en forklaring på hendelser som det tilsynelatende er umulig å forstå.

 Hva må gjøres for at dette ikke skal skje igjen? 

Så, hva må gjøres for å unngå nye politidrap? Jeg mener mye bør kunne gjøres ved å jobbe med holdningene innad i politiet. Jeg mener også at det en stor fordel med en større andel fargede personer i denne etaten. Og selv om jeg er en politifaglig amatør, drister jeg meg til å mene at politiet så langt det lar seg gjøre, bør beholde revolveren i hylsteret.

Hvis dette skal bli mulig, må politibetjentene gis en innføring i normale, psykologiske reaksjoner og mekanismer, slik at de kan forstå at det å trekke et ladd våpen, uten åpenbar grunn, kan sette i gang en prosess som ikke lar seg stanse, før tragedien er et faktum.

La oss håpe at ting vil endre seg i positiv retning. For black lives matter!

Jeg er ikke svart; jeg er O.J.

Alle som var voksne på 90-tallet, husker selvfølgelig O.J. Simpson, den amerikanske superkjendisen som i 1994 ble tiltalt for å ha knivdrept sin kone, Nicole Brown Simpson, og hennes venn, Ronald Goldman.


O.J. Simpson fra rettssaken, 1995
 

Selv om det var opplagt at han stod bak drapene, ble han likevel frikjent i den påfølgende, TV-overførte rettssaken. Den svarte befolkningen i USA jublet over frifinnelsen, mens alle andre var preget av vantro og surrealisme,

Made in America

I miniserien, "O.J.Simpson: Made in America", som  nylig ble vist på NRK, fortelles livshistorien til O.J Simpson, fra han i 1947 ble født i San Francisco, til han endte opp i et fengsel i Nevada 60 år senere.

I mellomtiden hadde han rukket å være superstjerne i amerikansk fotball, TV-kommentator, skuespiller, familiefar og folkehelt. Drapene på Nicole Brown Simpson og Ronald Goldman kom til å endre på alt dette. Den amerikanske drømmen endte dessverre opp som en amerikansk tragedie.

 

Superstjernen OJ

Først da jeg så denne miniserien forstod jeg hvor stor han hadde vært i USA i nesten tre tiår. Som idrettsmann var han enorm. Mange mener han er den beste running back noen sinne. Det avgjørende løpet hans i finalen mellom UCLA og USC i 1967 gjorde ham til rikskjendis umiddelbart. 


OJ Simpson med draktnummer 32.
 

Men han gjorde også suksess utenfor fotballbanen, både når det gjaldt reklamefilmer og business. Han var noe så sjeldent som en svart suksess i en hvit verden. Mye tyder vel på at OJ ikke så på seg selv som en svart person. I hvert fall var han mer enn villig til å innordne seg samfunnssynet til majoriteten av den hvite delen av befolkningen, og han stilte aldri spørsmål ved det pågående raseskillet i USA.

Så lenge OJ hadde suksess, og ble omfavnet av den hvite eliten, var det tydeligvis ikke så farlig for ham at de aller fleste svarte menneskene opplevde en raserelatert diskriminering, i en eller annen form. 

Karakteren Coalhouse Walker Jr.

I 1981 var det premiere på Ragtime, Milos Formans uforglemmelige filmatisering av romanen til E.L.Doctorow, en roman hvis handling(er) finner sted i New York i 1910.

 


Ragtime, 1981
 

OJ hadde lest boken, og han forsøkte aktivt å få en rolle i den planlagte filmen; han ønsket sterkt å spille karakteren, Coalhouse Walker, Jr. OJ så utvilsomt denne rollen som et steg videre i sin skuespillerkarriere, men han oppgav også en annen grunn til at han så gjerne ville ha denne rollen: Han så seg selv som sin tids Coalhouse Walker, intet mindre.

Egentlig var det både overraskende og interessant at OJ sammenliknet seg med denne karakteren. Riktignok er de begge afroamerikanske, men der slutter også likheten, mener jeg. I Ragtime er Coalhouse pianist, og han har utvilsomt hatt en viss suksess. For han har faktisk tjent såpass med penger at han ikke bare er velkledd, men han har også kunnet gå til anskaffelse av sin egen automobil.


Howard E. Rollins Jr. i rollen som Coalhouse Walker Jr.
 

Dette tåles ikke av en gjeng med hvite brannmenn på en lokal brannstasjon, som en dag forlanger penger av ham for at han skal få passere med bilen. Akkurat en slik rasistisk trakassering kunne  nok skjedd med svært mange svarte mennesker, men Coalhouse viser at han nok stiller i en egen klasse; han nekter nemlig å betale.

Og jo mer brannfolkene herjer med bilen hans, jo mer innbitt kjemper Coalhouse tilbake. Han finner seg ikke i å bli behandlet som et annenrangs menneske, fordi han er svart, og det ender faktisk med at han går til væpnet kamp mot brannstasjoner og brannmenn. Coalhouse Waker Jr. blir det som vi i dag kaller en terrorist.

Dette er altså karakteren som OJ identifiserte seg med, og som han så gjerne ville spille i filmen til Milos Forman: En stolt, svart mann som heller vil gå i døden fremfor å finne seg i noen som helst form for urettferdighet, vilkårlighet eller diskriminering basert på hudfarge.

Manglende selvinnsikt

Jeg spør meg selv: Hvordan kan det være mulig at OJ Simpson - mannen som aldri stod frem og forsvarte svarte borgeres kamp for likeverd og like rettigheter, men som i stedet ble de hvites kjæledegge - kunne se seg selv som sin tids Coalhouse Walker Jr..?

Betyr ikke dette at OJ så totalt må ha manglet innsikt i såvel egen posisjon som de konsekvenser valgene hans fikk? For var det ikke nettopp hans selvvalgte taushet i alle saker som handlet om rettighetene til fargede mennesker, og særlig afroamerikanerne, som gjorde ham spiselig for det hvite publikumet? Ja, ikke bare spiselig, men også likt og beundret.

Uansett hva som skjedde, enten det var politivold eller diskriminering mot svarte satt i system, unngikk OJ å kommentere dette. Borgerrettighetsbevegelsen gav ham derfor tidlig opp.

OJ gav følgende kommentar til forespørselen om han ville støtte en afroamerikansk boikott av sommer-OL i 1968: "Jeg vet ikke så mye om den situasjonen. Jeg vet ikke hva de prøver å oppnå. Dessuten er jeg ikke svart; jeg er O.J."

OJs priviligerte tilværelse

Det er viktig ikke å glemme at OJ på 1970-tallet var mer populær enn Muhammad Ali, og at han ble omfavnet av både det hvite og det svarte publikumet. Alle elsket ham, fordi han passet inn overalt. Politikere, skuespillere, næringslivstopper, ja, selv FBI-sjefen, Edgar Hoover, ville bli avbildet sammen med ham. 


OJ Simpson
 

På 1980-tallet hang han stort sett sammen med hvite, rike og suksessfulle forretningsmenn. Han fikk innpass i Pine Valley Golf Club, USAs beste golfklubb, og han ble det første svarte medlemmet i Arcola Country Club. LAPD elsket å komme hjem til OJ. Han skrev autografer, sjarmerte dem, og de betraktet ham som en god venn. 

Han kunne utgjort en forskjell

OJ var med andre ord en person som ble likt av alle, og som veldig mange mennesker beundret. Det er derfor all grunn til å tro at hvis han hadde talt de svartes sak, ville han kunne utgjort en forskjell.

Men han gjorde aldri det, han forholdt seg i stedet taus. Så kan man jo lure på hvordan det er mulig å pålegge seg selv en slik taushet over så lang tid, samtidig som man leker ikke-svart mann i en hvit verden. Og vil ikke en slik fornektelse hos en person etter hvert føre til at såvel personlig integrering som utvikling av et samvittighetsfullt sjelsliv ikke lenger vil kunne finne sted?


Nicole Brown Simpson og O.J. Simpson
 

Et genuint ønske om å bli likt

Helt siden OJ var guttunge, hadde han drømt om å bli berømt, og drivkraften hans var følgelig et umettelig behov for å bli likt. Han ville bli sett. Alle helst ville han bli sett på som en ekte amerikansk helt.

OJ hadde forstått at hans vei ut av fattigdommen var å være en behagelig person for hvite mennesker. For å kunne gjøre dette på en perfekt måte, skapte han figuren OJ. Om dette ble gjort bevisst, er ikke godt å si, men den indre transformasjonen føltes nok som en riktig prosess.

OJ ble hans falske selv

OJ ble til en annen utgave av Orenthal James Simpson. En mer salgbar utgave. Kan det være slik at figuren, OJ, fikk funksjonen som et falskt selv? I så fall førte dette til at Simpsons ekte selv ble skjøvet til side, og i stedet fikk det falske selvet all hans oppmerksomhet.

Hva er et falskt selv?

La oss bruke Flink pike -metaforen som eksempel: Om man som liten jente forstår at omgivelsene forventer - og belønner - en bestemt type atferd, kan det lett bli til at man lar seg styre i den retningen. For eksempel kan det være at foreldrene veldig tydelig signaliserer at de ønsker en datter som er blid, positiv, oppofrende, skoleflink og idrettspresterende.

Skal jenta kunne klare å oppfylle disse forventningene, må hun kanskje basere seg på et falskt selv. Det ekte selvet hennes, som kanskje også har innslag av trass, sinne og opposisjon, må derfor ofres.

Sjarmen ble hans våpen

Hvis min hypotese er riktig, ville det for OJ Simpsons del være nødvendig å operere med et falskt selv hvis han skulle innfri forventningene fra omgivelsene. Det falske selvet, som han altså kalte OJ, fikk nok sin utforming tidlig, og lenge før han skulle erobre Den hvite verden. Etter hvert ble imidlertid OJ utviklet og perfeksjonert, til det endte opp som et produkt som hvite mennesker tydeligvis aldri kunne få nok av.

Han gjorde sjarmen sin til sitt viktigste våpen. Deretter kom folkeligheten, rausheten og beskjedenheten.

Det var ingen plass til kontroversielle uttalelser. Ingen meningsutvekslinger som kunne virke støtende på hvite mennesker. Han omfavnet hvite verdier, og han fant seg tilsynelatende best til rette sammen med hvite mennesker.

Behovet for bekreftelser

Men også det falske selvet, OJ, var helt avhengig av gjentagende bekreftelser for ikke å tørke inn og bli til et smertefullt, indre hull. Dette kunne være bekreftelser i form av beundring fra omgivelsene. Eller ytre stimuli som rusmidler og sex. Hele tiden var det nødvendig for ham å føle at andre dyrket ham, hang rundt ham, og ble hos ham.

Når bekreftelsene kom regelmessig, følte han seg som et helt menneske. Som et elsket menneske. Men fordi han opererte med et falskt selv, skapte ikke bekreftelsene varige spor i hans selvforståelse eller selvbilde. Så snart bekreftelsene uteble, kom den ubehagelige tomheten.

Målet var nådd

Da OJ giftet seg med Nicole Brown, trodde han nok at det endelige målet var nådd. Han hadde fått en helhvit kone, og det var ikke lenger noen tvil om hvilken verden han tilhørte. På mange måter kan det virke som Nicole ble et trofe for ham.


Nicole Brown Simpson
 

Jeg vil anta at så lenge det var en gjensidig kjærlighet mellom de to, fungerte OJ Simpsons falske selv helt utmerket. Det var først da forholdet begynte å skrante, og han begynte å bli redd for bli forlatt, at det falske selvet ikke lenger maktet å stå imot presset.

Voldsmannen trer frem

Fasaden begynte å slå sprekker. "OJ" forsvant, og i stedet trådte det frem en veldig annerledes og ubearbeidet person. Tiden var kommet for å introdusere konemishandleren, løgneren, manipulatoren og juksemakeren, OJ Simpson. Og Nicole Brown Simpson hadde all grunn til å frykte for sitt liv.

Hun ble da også myrdet i 1994. Selv om det var blodspor fra åstedet på OJ Simpsons bil og eiendom, og selv om han i praksis innrømmet drapene da han truet med å ta livet sitt under sin såkalte flukt fra politiet, den dagen han skulle arresteres, ble han frifunnet i rettssaken i 1995.

33 millioner dollars

I en senere, sivil rettssak ble han imidlertid dømt til å betale ofrenes familier 33 millioner dollars i erstatning. Han skyldte på at han var blakk, og i årene som fulgte, unnlot han å gjøre noe med denne boten.

33 år i fengsel

O.J. Simpson sitter i dag i fengsel, etter at han den 3. oktober 2008 - nøyaktig på den dagen han 13 år tidligere var blitt frifunnet for dobbeltdrapene - ble dømt til 33 år i fengsel for væpnet ran, m.m..

Det er vel neppe tilfeldig at antallet fengselsår er identisk med antallet millioner han noen år tidligere ble dømt til å betale ofrenes familier. Sannsynligvis tenkte dommeren at tiden var kommet for pay-back.


O.J Simpson

Sannsynligheten er også stor for at han kommer til å sitte fengslet til han dør.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er mestringsfølelsen som gir livet mening

Livet er ikke alltid like enkelt. Livet går i bølgedaler. Oppturer og nedturer. Heldigvis er mesteparten  "på det jevne."  Ingen av oss ønsker å oppleve nederlag, så alle søker vi seire. 

 

En seier kan være å mestre en aktivitet. Faktisk mener jeg at det å fornemme en mestringsfølelse, selv om det ikke skjer ofte, er en av de viktigste motivatorer vi har, for å finne en mening med vår tilværelse. En mening med våre liv. 

 

Young woman on the white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Om å mestre korsang

Også når man synger i kor, vil man gjerne kjenne på mestringsfølelsen. Men veien dit kan noen ganger være lang og kronglete. I hvert fall er dette min erfaring, den tiden jeg har sunget i Lovisenbergkoret.

 

Jeg har i tidligere innlegg hevdet at korsang bedrer den psykiske helsetilstanden, men jeg har også ærlig og usminket fortalt om hvordan kordeltakelsen for min del trigget prestasjonsangsten en liten periode.

 

Fortsatt kan jeg være preget av eget forventningspress, og enkelte ganger har jeg virkelig måttet jobbe steinhardt for å lære meg stemmen min. Den gode mestringsfølelsen har altså latt vente på seg.

 

Julekonserten 2015

Før julekonserten i 2015 øvde Lovisenbergkoret inn noen vakre, men vanskelige, sanger. Den vanskeligste var utvilsomt en versjon av "Eit barn er født i Betlehem", arrangert av Ørjan Matre. Jeg vil hevde at dette er den mest utfordrende sangen vi til dags dato har gitt oss i kast med. Og den skulle vi altså fremføre i Lovisenberg kirke i desember 2015.



Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Og øvingen førte ikke frem

Det var ikke bare jeg som slet med å lære denne sangen. Ja, faktisk var det ganske mange som hadde problemer med å lære seg stemme og tempo, og samtidig holde styr på de ulike sekvensene. Jeg fant liten trøst i at også andre slet, for det låt ikke bra når koret skulle samsynge. Av den grunn begynte jeg å grue meg til konserten, og jeg begynte å kjenne på en ubehagelig stressfølelse.

 

Tiden frem til julekonserten begynte å bli knapp, og spørsmålet flere stilte seg, var om koret tidsnok ville klare å lære seg "Eit barn er født i Betlemhem". Selv om det heldigvis var en jevn progresjon, satt den ikke som den skulle. Heller ikke på generalprøven fikk vi den ordentlig til.

Three cat on a white background, vector illustration
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den store overraskelsen

Men, på selve konserten, et par timer senere på kvelden, satt den imidlertid som et skudd! For første gang! Jeg tror ingen i koret hadde forventet seg dette, og vi ble alle stående og se litt forundret på hverandre.

 

Den eneste som ikke ble overrasket, var korets dirigent. Nok en gang hadde Camilla fått oss i mål, selv om det denne gangen kjentes som et lite under at vi faktisk nådde målstreken.

 

Julekonserten 2016

Nå er det snart tid for ny julekonsert, og vi har så smått startet forberedelsene. Også denne gangen står Matres versjon av «Eit barn er født i Betlehem» på repertoaret.

 

Men denne gangen gleder vi oss til å fremføre denne sangen. Vi vet nemlig at vi klarte å lære oss den til den forrige konserten. Vi vet at vi knakk kodene, og at vi fortsatt har den inne.

Boy in a suit singing. Shot in studio

Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Når mestringsfølelsen er der

Ingen av oss glemmer alt slitet som ligger bak, men det gjør ingenting. Fordi nå er slit og mismot erstattet av en enorm følelse av å mestre.

 

Da vi på siste korøvelse sang "Eit barn er født i Betlehem", var mestringsfølelsen så definitivt til stede, og jeg kjente den ble etterfulgt av en følelse bestående av triumf og lykke. Intet mindre!

 

Jeg tror flere av oss i koret nå føler at dette har blitt vår julesang, som vi på kommende julekonserter vil fremføre med både trygghet og innlevelse.

 

Kommer du?

Kanskje du i førjulstiden har lyst til å høre Lovisenbergkoret synge "Eit barn er født i Betlehem", og mange andre fine sanger? Konserten vår finner sted i Lovisenberg kirke 06.12.16, og velkommen skal du være. 

 

Konklusjon

Konklusjonen må være at man aldri skal undervurdere magien som ligger i en mestringsfølelse. For er den først til stede, kan man ikke bare flytte fjell.

 

Man kan til og med lære seg en vanskelig julesang. 

Glemmer vi at det finnes kvinnelige psykopater?

Når man snakker om psykopater som gruppe, tenker man nok ofte på menn. En stereotypisk tankegang, javel, men seriemordere, voldsutøvere, overgripere eller notoriske svindlere i maskuline utgaver har til alle tider blitt assosiert med psykopati, det være seg i den virkelige eller i den fiktive verden.

Men psykopati er definitivt en type personlighetsforstyrrelse som også kan ramme kvinner.

Young upset businesswoman with tears in eyes
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Flere mannlige psykopater?

Nå hevdes det riktignok med jevne mellomrom at det i befolkningen er flere mannlige enn kvinnelige psykopater, uten at det foreligger vitenskapelige studier som sikkert understøtter en slik hypotese.

 

På den annen side; jeg kan heller ikke se at det er gjort studier som viser at forekomsten av psykopati er jevnt fordelt mellom de to kjønnene. Det er bare det at jeg ikke kan finne noen logisk forklaring på at så ikke skal være tilfelle.

 

Større sårbarhet for psykopati hos menn?

Skulle det være slik at psykopati rammer menn hyppigere enn kvinner, måtte jo dette i så fall bety at menn har en større sårbarhet for denne typen personlighetsforstyrrelse. Og sårbarheten måtte være uavhengig av hva som kan være årsaken til psykopati.

 

En hypotese er at psykopati oppstår på grunn av en uheldig miks mellom arv og miljø. En annen hypotese er at tilstanden skyldes en form for hjerneskade.

 

Studier blant mannlige innsatte

Det at psykopati først og fremst har blitt sett på som en maskulin personlighetsforstyrrelse, kan forklares med at de første psykopati-studiene foregikk i mannlige fengsler. Det var derfor utelukkende mannlige innsatte som ble undersøkt, slik at den endelige malen for hva som skulle regnes som en fullverdig psykopat, baserte seg på typiske, antisosiale karaktertrekk funnet hos menn. 

Police law steel handcuffs arrest crime human hand
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Forskjellige uttrykksformer

Kvinnelige psykopater kan godt ha de samme karaktertrekkene som sine mannlige ekvivalenter, men kanskje kommer de til uttrykk på en annen måte? I så fall kan denne forskjellen i uttrykksformen være en medvirkende årsak til at mange kvinnelige psykopater lettere går under radaren. Dessuten vil menn og kvinner ofte velge ulike fremgangsmåter for å nå sine antisosiale mål.

 

Store mørketall

Slik jeg ser det, kan den antatte overvekten av menn skyldes at mørketallene blant kvinner fortsatt er store når det gjelder psykopati. Det er vanskelig å avsløre mannlige psykopater på et tidlig tidspunkt. Mye tyder på at det er minst like vanskelig å avsløre kvinnelige psykopater.

 

 

Feildiagnostiseres kvinner?

Jeg har noen ganger stilt meg følgende spørsmål: Kan det være at kvinner sjeldnere enn menn klassifiseres som psykopater, for eksempel i forbindelse med at de undersøkes rettspsykiatrisk (judisiell observasjon)?

 

Siden psykopati ikke er en anerkjent medisinsk diagnose, vil personer med klare psykopatiske trekk ofte få diagnosen, dyssosial personlighetsforstyrrelse.  Antallet dømte som man mener tilfredsstiller kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse, vil altså indirekte - dog noe upresist - si noe om forekomsten av psykopati.

 

Personlighetsforstyrrelser i norske fengsler

Epidemiologen, Victoria Cramer, kom i 2014 med studien, 'Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler.' Dette var en studie hvor man i perioden 2011-2013 undersøkte et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i norske fengsler.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Prosentandelen kvinner og menn som ble funnet å ha en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, var tilnærmet lik. Av disse var det 59% av mennene som tilfredsstilte kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hos kvinnene var prosentandelen 51.

 

Ingen forskjell mellom kvinner og menn

Man fant altså ingen statistisk, signifikant forskjell mellom kvinner og menn hva angikk forekomsten av dyssosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler.

 

Den relativt ferske studien til Cramer forteller oss den reelle forekomsten av dyssosial personlighetsforstyrrelse i fengslene, men den sier ingenting om hva slags diagnose de kvinnelige innsatte ble gitt under den judisielle observasjonen (før de begynte soningen).

 

Heller borderline enn dyssosial personlighetsforstyrrelse?

Har det vært en tendens til at kvinner som har blitt rettspsykiatrisk vurdert, lettere har gått klar av nettopp denne diagnosen, og at de i stedet har blitt diagnostisert med andre typer personlighetsforstyrrelser?

 

Og kan dette ha ført til at kvinnelige innsatte har gått under diagnosen, borderline personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil), selv om deres atferd, tankesett og kriminelle livsstil helt klart har vært forenlig med en dyssosial personlighetsforstyrrelse?

Portrait of young violent girl-witch over white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

I så fall har dette vært med på å gi et feilaktig bilde av den kjønnsmessige fordelingen av både dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopati i norske fengsler. Ved at dyssosial personlighetsforstyrrelse (og psykopati) har blitt en diagnose forbeholdt menn, har man dessuten skapt en stereotypi det kan være vanskelig å bli kvitt.

 

Ufarliggjøring av kvinner

De kvinnelig innsatte har gjennom dette blitt ufarliggjort, noe som rent symbolsk har fått store konsekvenser. For, hvis fengslede kvinner ikke utgjør noen fare for sine omgivelser, må vel det samme gjelde kvinner som vandrer fritt rundt i samfunnet.

 

Siden de aller fleste kvinnelige psykopater befinner seg utenfor fengselsmurene, vil nettopp en slik stereotypisk tankegang gi denne gruppen et stort fortrinn når det gjelder arbeidsro, posisjonering og overraskelsesmoment.

 

Psykopatiske trekk vanligere enn fullblods psykopat

En medvirkende årsak til at det kan være vanskelig å avsløre så vel kvinnelige som mannlige psykopater, er det faktum at det er sjelden man møter en person som kan karakteriseres som en fullverdig psykopat. Hvis man ikke jobber innen fengsels-, sikkerhets,- eller rettspsykiatrien, da.


Psykopatisjekklisten

Som tidligere nevnt i dette innlegget, er ikke psykopati en psykiatrisk diagnose. Skal man i psykiatrien kunne klassifiseres som en psykopatisk person, må man skåre en viss poengsum på et utredningsverktøy som heter PCL (Psykopatisjekkliste). Summen man skårer, vil avgjøre om personen tilfredsstiller kriteriene for psykopati (moderat eller alvorlig).

De aller fleste mennesker vi i hverdagen kaller psykopater, er i virkeligheten mennesker som har psykopatiske karaktertrekk, i større eller mindre grad, men som sannsynligvis ikke ville kommet inn under kategorien alvorlig psykopati, i henhold til Psykopatisjekklisten. At de likevel er i stand til å ødelegge livene til menneskene rundt seg, er en helt annen sak.

Målet er en parasittisk livsstil

Uansett kjønn er psykopatens viktigste målsetting å tilegne seg en parasittisk livsstil. Dette innebærer at noen må utnyttes innen ett eller flere av livets områder. Økonomisk utnyttelse vil være bærebjelken i parasittens agenda, for det handler alltid om penger. Men det kan også være seksuell utnyttelse, hvor det ikke sjelden inngår en betydelig voldelig komponent.

The portrait of violent and militant woman on gray
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Like traumatisk som økonomisk og seksuell utnyttelse, er den systematiske nedbrytningen av offerets selvtillit, identitetsfølelse og verdighet. Denne skjer fordi psykopaten søker kontroll og dominans. For å oppnå denne kontrollen brukes alle de midler som anses som nødvendig. Også fysisk vold, hvis dette anses som hensiktsmessig.

 

Samme mål, forskjellige metoder

Kvinnelige og mannlige psykopater har den samme målsettingen i så måte. Det som noen ganger kan skille dem, er metodene de tar i bruk for å nå sine mål. 

Den hatefulle predikanten

Den britiske islamisten Anjem Choudary er nå tiltalt og dømt for oppfordring til terror, og han risikerer inntil 10 års fengsel. Choudary har i mer enn 20 år kommet med hatefulle ytringer mot vestlige demokratier, og han har åpenlyst støttet islamistiske terroraksjoner. Han har blant annet uttrykt støtte til 11. september-angrepene i 2001, og man mener han har påvirket mer enn 100 britiske jihadister i voldelig retning.


Anjem Choudary

Terroristenes bakmann

Choudary har kunnet holde på med sin fanatiske kamp mot vestlige verdier i så mange år, fordi han hele tiden har holdt seg innenfor de rammer som ytringsfriheten baserer seg på. Det har samtidig vært umulig å bevise at Choudary har oppfordret til terroraksjoner, selv om han har støttet slike i ettertid, og selv om man vet at han har hatt kontakt med gjerningsmennene en tid før terroren fant sted.

 

Man vet blant annet at Choudary en periode hadde en direkte tilknytning til mennene som hakket i hjel soldaten, Lee Rigby, med en machete i London i 2013.


Lee Rigby

Kampen for politisk islamisme

Choudary kjemper for å innføre et islamistisk diktatur i Storbritannia, hvor det sekulære lovverket skal erstattes av sharialovene. Han ønsker å omstille samfunnet, slik at liberale verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling mellom kjønnene, seksuell toleranse og åpenhet, og andre universelle menneskerettigheter, avskaffes, til fordel for et islamofascistisk samfunnssystem.

 

Choudary har hele tiden vært en marginalisert skikkelse blant muslimene i Storbritannia, men han har gjennom sin kraftfulle og hatefulle retorikk i to tiår, gjort sitt beste for å holde liv i en vrangforestilling om at ordinære muslimer i Storbritannia ønsker å avskaffe demokratiet.


Choudary med noen av sine disipler.
 

Medias kjæledegge

For ordens skyld kan jeg opplyse om at jeg aldri har møtt Anjem Choudary. Jeg har kun blitt kjent med ham gjennom media, hvor han i mange år har fått boltre seg fritt, enten det har vært gjennom TV-reportasjer eller oppslag i avisene. Media har på mange vis - helt ukritisk - fungert som islamistens mikrofonstativ, og han har fått all den oppmerksomheten han har kunnet ønske seg.

 

Han har rett og slett blitt en offentlig person, som hele tiden har fått kommentere alt, fra antivestlige demonstrasjoner til islamistiske terroraksjoner. Han har fått rollen som hatpredikant nummer en, og han har visst å utnytte denne posisjonen til det fulle. Mon tro hvordan ordinære britiske muslimer har følt det, når Choudary frekt og freidig har stått frem som om han skulle vært islams offisielle talsperson i Storbritannia.


Anjem Choudary
 

Choudary som mentor

Det jeg har sett av Choudary, tyder på at han har gått inn i rollen som mentor for mang en søkende, muslimsk, ung mann. Han har uten vanskeligheter lest den unge mannen som en åpen bok, og har umiddelbart forstått hva det er han lengter etter. Han har fornemmet hans narsissistiske sårbarhet, selv om jeg tviler på at han kjenner til dette psykologiske begrepet.

 

Uansett, så har han visst at dersom han klarer å oppfylle den unge mannens behov for speiling og idealisering, vil den unge mannen knytte seg så sterkt til ham at det vil bli mulig å manipulere ham i mange forskjellige retninger. Og den retningen Choudary foretrekker, er den som peker mot ytterligere radikalisering.

 

Den narsissistiske sårbarheten

Alle har vi en narsissistisk sårbarhet, men hos noen er denne sårbarheten mer til stede enn hos andre. Har man som barn og ungdom ikke fått oppleve det å kunne speile seg i sin mors øyne, og i speilbildet se et høyt elsket barn, vil man i voksen alder ha et ubevisst behov for nettopp å kunne kjenne seg elsket.

laughing mother holding her baby. isolated on white background
Om å kunne speile seg i mors øye.          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

En erfaren mentor, som Choudary, vet å utnytte seg av dette, og han vil på mange forskjellige måter la den unge mannen forstå at han blir umåtelig verdsatt av Choudary.

 

Om å bli elsket som en sønn

Han vil bli behandlet som en prins, som den utvalgte av Choudarys disipler. Choudary vil benytte enhver anledning til å legge sin arm omkring hans skuldre, som tegn på det bånd som har blitt knyttet mellom dem. Og den unge mannen vil kunne speile seg i Choudarys øyne, og kanskje for første gang i livet vil han i speilbildet se en elsket person.

 

Choudary ser ham på en måte som varmer ham. Som lar ham føle seg verdifull. Choudary viser med hele seg at han tar den unge mannen alvorlig. Han lytter oppmerksomt og respektfullt til det han har å si, og den unge mannen kjenner seg både stolt og takknemlig på en gang.

 

Trangen til å idealisere

Den unge mannen blir ikke bare sett og lyttet til. Han får også muligheten til å være i nærheten av en berømt person som stadig vekk er i media, hvor han forfekter sine synspunkter. Han får være i tett kontakt med en person som ikke bare vekker oppsikt med sine antivestlige uttalelser, men som også regnes som en meget lærd mann, med store kunnskaper om islam.

 

Den unge mannen, som da han vokste opp, manglet en voksenperson han kunne idealisere, og som siden, på et ubevisst plan, har vært på leting etter en slik person, får nå muligheten til å få fylt dette udekkede, narsissistiske behovet.

 

Sannsynligvis har han aldri vært seg bevisst savnet etter en farsfigur, som skulle vært der for å beskytte og trygge ham. En som skulle veiledet og korrigert ham. En som var flinkere enn ham, en som hadde kunnskaper og erfaring. En han kunne beundre.

Father and son lying on the carpet and fight on his hands
En å kunne idealisere.                          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Og nå står plutselig Choudary der, en belest, godt utdannet person, som i mange år har vært en lederskikkelse for mange muslimer over hele verden. For den unge mannen vil det nærmest være umulig ikke å idealisere en karismatisk demagog som Choudary.

 

Den psykologiske avhengigheten

Dette betyr at Choudary dekker de to viktigste narsissistiske behovene hos den unge mannen, nemlig behovet for speiling og behovet for å kunne idealisere. Effekten dette har på den unge mannen, er at han utvikler en psykologisk avhengighet til Choudari. Choudari blir hans mentor, hans læremester og forbilde. Choudari lar ham føle seg levende. Verdsatt.

 

Så godt er det å få dekket sine narsissistiske behov, at den unge mannen ganske sikkert vil kjempe hardt for å bevare relasjonen til Choudary. Ja, han vil til og med kunne være villig til å gjøre ekstreme handlinger, hvis dette må til for å opprettholde de usynlige båndene til hans læremester.

 

Nå har ikke myndighetene i Storbritannia klart å bevise dette, men i mine øyne er det opplagt at det er til dette punktet Choudary manipulerer sine utvalgte disipler. Den psykologiske avhengigheten til ham er nå så sterk at det skal lite til for å pushe den unge mannen inn i jihad.

 

Kontakten som tilsynelatende brytes

Når det er gjort, forklarer Choudary ham at det vil være nødvendig for dem å bryte kontakten. Midlertidig, selvfølgelig. For den unge mannen må aldri være i tvil om at Choudary elsker ham som om han skulle vært hans sønn. Men de videre forberedelsene til den hellige krigen må skje et annet sted. Langt borte fra Choudary.

man in a mask with a knife on a white background
Klar for terror                                 Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Slik at ingen skal kunne koble Choudary til de terroraksjoner den unge mannen skal utføre. Slik at Choudary i ettertid skal kunne si: «Han var med oss en periode, men plutselig forsvant han. Vi vet ikke hvor han tok veien.»

 

Om terroraksjonen vil Choudary uttrykke en fordekt sympati, samtidig som han vil trekke frem all den lidelse som rammer muslimer over hele verden. Før han bedyrer at han alltid vil elske den unge mannen som en bror.

 

Choudarys foretrukne metode

Så vidt jeg har forstått, har dette hele tiden vært Choudarys modus operandi. Ingen har gjort mer for å fremme terror og hat i Storbritannia enn ham, og han har hele tiden fått gjøre dette ustraffet. Inntil nå, kan det se ut som.

 

Kanskje dømmes han omsider til en lang fengselsstraff. Og hvis så er tilfelle, bør man tilstrebe å holde ham isolert i fengselet. Alternativet er at han får sjansen til å radikalisere andre innsatte.

 

La oss nå håpe at dette er slutten på Anjem Choudarys karriere som islamistisk mentor.

 

 

 

 

 

 

Dyrker vi uærligheten på sosiale medier?

Kan en ukritisk bruk av sosiale medier være en medvirkende årsak til at unge mennesker utvikler psykiske lidelser? Eller får en forfeilet virkelighetsoppfatning? Hvilke forutsetninger må i så fall være til stede for at dette skal skje?

The body of a young athletic girl on gray background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Uærlige rollemodeller

Man kan jo tenke seg at dette vil kunne skje hvis mange av de rollemodellene som opererer på sosiale medier, systematisk fremstiller sin egen virkelighet som forbilledlig og glamorøs. Som et eksempel til etterfølgelse. Noe å idealisere.

Mens det samtidig forties at fasaden som presenteres, er et resultat av løgn, retusjering eller manipulasjon. 

Når manipulasjonen først har skjedd, kan det være vanskelig for unge mennesker å gjennomskue bedrageriet.

 

Ung kvinne søker ekte rollemodeller

Ulrikke Falch har nylig hatt en kronikk i NRK.no, hvor hun etterlyser ærlige rollemodeller for dagens ungdom.


Ulrikke Falch                                                      Foto: Pressefoto
 

Les Ulrikke Falchs kronikk her:

https://www.nrk.no/ytring/forbilde-sokes-1.13083430

Skam

Ulrikke Falch er skuespilleren som har blitt landskjent gjennom NRK-serien, Skam. I denne serien spiller hun på mesterlig vis karakteren, Vilde, en morsom og sympatisk, men kanskje litt naiv jente, som i serien målbærer noen av de kulturelle fordommene som deles av folk flest.

 

Falch er så troverdig som Vilde at det kan være vanskelig å skille skuespilleren fra karakteren, og Falch har selv uttalt at hun av og til må forklare folk at hun ikke er personen hun spiller.

Unge mennesker trenger nye forbilder

Uansett, Falch ønsker seg offentlige personer som er så modige at de våger å stå frem med sine feil og sine sårbarhetsområder. Hun mener dette vil gi oss ekte rollemodeller, og hun mener disse bør idealiseres. For i motsetning til kjendisbloggere, som gjennom sin markedsføring av usunne idealer er med på å opprettholde et helseskadelig forventningspress innen helse, kosthold og utseende, vil autentiske og ærlige personer kunne være konstruktive forbilder for dagens ungdom.

 

Falchs eget sårbarhetsområde

Falch skriver at hun velger å være åpen om sin tidligere spiseforstyrrelse, fordi hun er av den oppfatning at åpenhet skaper kunnskap om psykiske lidelser. Kunnskap som vil være nødvendig for å forebygge og kurere disse lidelsene.

 

Falch skriver: «Jeg prøver å fremstille meg selv så ekte som mulig. Akkurat så svak jeg er, akkurat så ensom jeg til tider føler meg, og akkurat så håpløs jeg kan være. Å dele feilene mine gjør meg sårbar, men menneskelig.»

 

Uvitende foreldre

Jeg er enig med Falch i at det på sosiale medier finnes påvirkningsagenter som lett kan forlede unge mennesker inn i uheldige blindgater. De færreste foreldre vet nok hvilke blogger barna deres følger, eller hvem som er barnas forbilder.

Virkeligheten som presenteres for de unge, kan ofte være tilgjort eller polert, og budskapet kan virke forlokkende på unge mennesker som søker perfeksjon og lykke. Idealene som skapes, kan i verste fall føre til psykiske problemer hos de som streber etter de samme idealene.

 

Foreldregenerasjonens ansvar

Men foreldregenerasjonen har vel også et ansvar her, tenker jeg. Det er nemlig ikke bare unge mennesker som er på sosiale medier. Facebook og Instagram er medier som benyttes på tvers av generasjonene.

 

Falch ønsker seg rollemodeller som våger å være ærlige om sine sårbarhetsområder og sine begrensninger. Bør ikke foreldregenerasjonen da gå foran som gode forbilder når det gjelder ærlighet og åpenhet?

For vil ikke en mer usminket tilnærming til virkeligheten fra foreldrenes side kunne gi unge mennesker sunnere og mer realistiske idealer enn hva som er tilfelle i dag?

 

Vi er dårlige forbilder

Generasjonen som jeg selv tilhører, er dessverre dårlige forbilder i så måte. Se bare på hva vi deler på Facebook. Eller se heller på hva vi ikke deler med våre FB-venner.

 

På Facebook deler vi helst ikke vanskelige ting. Eller triste ting. Og aller helst ikke veldig kontroversielle ting. Diskusjoner kan forekomme, men det legges i hovedsak ut bilder eller tekst som vitner om lykke, skjønnhet eller suksess. Temaer som kan forbindes med nederlag eller utilstrekkelighet, unngås eller omskrives.

Marriage proposal by the beach
Lykke på sosiale medier.                           Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den latente skamfølelsen

Den latente skamfølelsen ligger hele tiden på lur. Frykten for at skammen skal aktiveres, er stor, og nettopp denne frykten er nok med på å forme de innlegg eller bilder som legges ut på sosiale medier.

 

Visse temaer unngås

Nå er det ikke meningen at sosiale medier skal være en møteplass hvor man er for privat. Heller ikke er det stedet hvor man skal utlevere sine venner eller sin familie. Det er derfor en selvfølge at det er visse ting man ikke deler på Facebook. Det kan likevel være greit å nevne noen av de temaene som konsekvent ikke nevnes.

Ingen skriver:

Ingen skriver: "Jeg har det tøft for tiden, har nettopp forstått at datteren min sliter veldig."

Det er ikke uvanlig at en sønn eller datter sliter på ulike måter, enten det er snakk om rusmisbruk, spiseforstyrrelse eller mobbing. Likevel er det å være åpen om dette, forbundet med en sterk skamfølelse. De bilder av barna som legges ut på sosiale medier, og den teksten som følger med, tar hensyn til dette. Det er nok hovedgrunnen til at alle barna på FB tilsynelatende er like lykkelige som de voksne.

 

Ingen skriver: «Jeg har mange FB-venner, men likevel føler jeg meg jævlig ensom.»

Ingenting aktiver skamfølelsen mer enn ensomheten. Det er egentlig et paradoks, for  ensomhetsfølelsen begynner å bli svært vanlig; den deles i dag av veldig mange mennesker.

Image of affectionate couple in warm clothes outside
Lykke på sosiale medier.                          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Ingen skriver: «Jeg har følt meg deprimert lenge, og legen satte meg på et antidepressivt medikament.»

Ikke nok med at man skal slite med depressive symptomer, men man skal i tillegg måtte skamme seg over disse. Dette er også et paradoks, fordi depresjoner blir stadig vanligere, og rammer svært mange mennesker. Psykiske lidelser er dessverre fortsatt forbundet med stigma.

 

Ingen skriver: «Jeg opplever ekteskapet som et mareritt, men jeg våger ikke å skille meg.»

Frykten for å skulle måtte leve videre som singel, kan være det som holder mange dysfunksjonelle forhold sammen. Skulle den kunstige fasaden slå sprekker, er det dessuten ikke godt å si hvordan omgivelsene ville reagere. Skam!

 

Ingen skriver: «Vi sliter virkelig økonomisk for tiden, og må derfor bli hjemme i ferien.» 

Det blir med andre ord ingen feriebilder på FB eller Instagram, for hvem er modig nok til å dele bilder av en familie som ikke har råd til en skikkelig ferietur. Barn som griller pølser i skogkanten, kunne selvfølgelig vært et greit motiv, hadde det ikke vært for skammen som ville fulgt med på lasset.

perfect untouched natural beach with blue ocean in australia
Ferieminne på sosiale medier.                  Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Vi pynter alle på virkeligheten

Mitt poeng er at det ikke bare er kjendisbloggere som lyver. Eller later som. Dette gjelder dessverre svært mange av oss i vårt møte med sosiale medier. Vi pynter på virkeligheten for å slippe å kjenne på skamfølelsen.

 

Selv om vi kan være rause og empatiske når det gjelder andre mennesker, har det tilsynelatende blitt slik at det ikke finnes plass til svakhet, nederlag eller utilstrekkelighet når vi skal presentere oss selv.

Virkelig modig er den personen som våger å stå frem på sosiale medier, uten å skjule sine mangler eller sårbarhetsområder.

 

Hvordan skal våre barn tro på det vi sier?

Jeg sier ikke at det er feil å la være å dele alt det triste som skjer i livene våre. Kanskje er det godt at Facebook er en arena hvor man for et øyeblikk slipper unna denne verdens elendighet. Poenget mitt er bare at så lenge vi konsekvent deler positive øyeblikk, og like konsekvent skjuler livets negative sider, kan det bli vanskelig for våre barn å tro det skal være mulig å bli akseptert som den man er; en person som ikke er perfekt. En person med feil, skavanker og sårbarhetsområder.

 

Vi trøster våre barn med at de skal være stolte av seg selv, og at de er bra nok som de er. Samtidig viser vi gjennom vår deltakelse i sosiale medier at det kan være langt mellom teori og praksis, og at trøsten vi kommer med, lett kan fremstå som hul og overflatisk.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Stilling ledig som ærlig rollemodell

Falch lyser ut en ledig stilling som ærlig rollemodell. I mine øyne er hun selv en opplagt kandidat til denne stillingen, og jeg synes hun bør påta seg oppgaven. Uten at jeg kjenner Ulrikke Falch, føler jeg meg nemlig ganske så sikker på at hun vil komme til å gjøre en meget god jobb. Som ærlig rollemodell.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ubesvarte spørsmål vedr. medikamentfrie behandlingsforløp i psykiatrien

Helsedepartementet har nå bestemt at det skal tilbys medikamentfrie behandlingsopphold på psykiatriske institusjoner over hele landet. Hvordan dette skal løses i praksis, er det mange som lurer på.

Beautiful thinking woman with question mark looking up on grey background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Jeg har i mine to foregående blogginnlegg drøftet aktuelle problemstillinger knyttet til det å skulle innføre "medikamentfrie" behandlingsopplegg, og jeg sitter igjen med en rekke ubesvarte spørsmål:

Alle institusjoner?

Hva er det man egentlig snakker om når man etterlyser medikamentfrie behandlingstilbud? Tenker man seg at dette skal gjelde alle typer psykiatriske institusjoner, eller vil det først og fremst være aktuelt for døgnavdelingene til DPS? Hva med sikkerhetspsykiatriske institusjoner, skal pasientene der få anledning til å velge bort antipsykotiske legemidler?

 

Tidsbegrensning?

Snakker man om tidsbegrensede opphold, eller tar man høyde for at innleggelser uten medikamenter kommer til å bli langvarige? For en behandling av psykose eller mani uten bruk av antipsykotiske legemidler vil bli svært tids- og ressurskrevende.

 

Tvangsinnleggelser?

Vil tilbudet om medikamentfrie innleggelser kun gjelde frivillige innleggelser, eller gjelder samme valgfrihet også under tvangsinnleggelser? 

 

Hvem skal få tilbudet?

Hvilke pasientgrupper skal få dette tilbudet? Skal tilbudet gis til alle pasientgrupper, eller skal det forbeholdes de med lettere symptomer?

Skal unge, nysyke pasienter prioriteres? Bør det kanskje være aldersmessige begrensninger?

Hvilke diagnoser vil være mest aktuelle? Skal schizofrene pasienter få velge bort medikamentell behandling? Eller hva med de som legges inn med maniske symptomer?


Kun antipsykotiske legemidler?

Hvilke typer medisiner er det som skal få velges bort? Er det kun de antipsykotiske legemidlene som skal forkastes, eller vil det også være anledning til å avvise antidepressive eller angstfordrivende medikamenter?

 

Tidligere erfaringer?

Hva slags kunnskaper har man om hva som tidligere har blitt utprøvd? Hvilke erfaringer har man gjort seg med medikamentfrie opphold på psykiatriske sykehus? Har man studier som viser at behandlingsopphold uten medikamentell behandling har like stor terapeutisk effekt som innleggelser med bruk av medisiner?

Jan Olav Johannessen

Jan Olav Johannessen

Forslag til studie

Forskeren og psykiateren, Jan Olav Johannessen, mener det per i dag mangler gode studier som viser at det er terapeutisk forsvarlig å tilby sykehusopphold uten bruk av antipsykotiske medisiner. Han er imidlertid villig til å gjennomføre en slik studie, hvor man sammenlikner behandlingseffekt hos en gruppe mennesker som gis medikamentell behandling, med en gruppe som behandles uten medikamenter.

 

Johannessen tenker seg at den gruppen pasienter som er mest aktuell for deltakelse i en slik studie, er mennesker i begynnelsen av tyveårene som for første gang opplever å bli psykotiske.

 

De som skal inkluderes i studien, og som skal gis medikamentfrie sykehusopphold, må være villig til å delta i et strukturert behandlingsopplegg. I dette opplegget vil det kreves avholdenhet fra rusmidler, deltakelse i ulike typer psykoterapi, og involvering av familiemedlemmer.

 

En slik studie antas å vare i fem år. Problemet er bare at den vil koste anslagsvis tretti millioner kroner. Johannessen tror derfor det er små sjanser for at han vil klare å skaffe disse midlene, så mye tyder på at studien ikke vil bli realisert med det første.

 

Inntil videre....

Og inntil en slik studie ser dagens lys, bør man vel strengt tatt fortsette å praktisere behandlingsmetoder som er evidensbaserte.

En psykiatri uten antipsykotiske legemidler?

Helse Sør-Øst har nå bestemt at det skal finnes tilbud om medikamentfrie opphold på psykiatriske institusjoner over hele landet. Hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr at de av pasientene som måtte ønske det, vil få anledning til å velge bort den medikamentelle behandlingen på psykiatriske sykehus, helt uavhengig av hva helsepersonellet måtte mene om saken.

Depressed Teenage Boy Lying In Bedroom With Pills

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er de antipsykotiske medisinene som skal rammes

Som jeg påpekte i mitt forrige blogginnlegg, har det aldri vært meningen å kvitte seg med alle typer medikamenter. Nei, det har kun vært snakk om de antipsykotiske medisinene.

Dette er medisiner som brukes i behandlingen av psykoser og manier. Gruppen pasienter som skal få tilbud om medikamentfrie opphold, er altså de som legges inn med en psykose, eller de som er i en manisk tilstand.

 

Hva kjennetegner antipsykotiske medisiner

De antipsykotiske medisinene - antipsykotika - er medikamentgruppen som lenge har vært det fremste hatobjektet for de aller fleste antipsykiatri-grupperinger. Antipsykotika er en medikamentgruppe som kom i bruk i løpet av 1950-årene.

For første gang i historien fikk man da en virkningsfull behandling å tilby mennesker med schizofreni. Før antipsykotika kom på banen, hadde man ingen behandlingseffektive tilbud å gi til mennesker med denne lidelsen.

Klorpromazin var det første antipsykotiske medikamentet som ble tatt i bruk. Senere ble det utviklet en rekke andre preparater med noenlunde samme virkningsmåte. Tallrike placebokontrollerte studier har siden vist at disse medikamenter er effektive i behandlingen av psykose.


Illustrasjonsfotot: Colourbox
 

Første og annengenerasjons antipsykotika

Felles for disse førstegenerasjons antipsykotika er at de i tillegg til antipsykotisk effekt også medfører psykomotorisk dempning. Dessverre gir de også bivirkninger, blant annet i form av bevegelsesforstyrrelser (ekstrapyramidale bivirkninger). 

Senere har en annengenerasjons antipsykotika blitt utviklet. Mens førstegenerasjon først og fremst gir antipsykotisk effekt ved å blokkere dopamin-reseptorer i hjernen, blokkerer neste generasjon også serotonin-reseptorer. Dette er grunnen til at annen generasjons antipsykotika gir færre ekstrapyramidale bivirkninger (bevegelsesforstyrrelser).

I dag brukes stort sett bare annengenerasjons antipsykotika på norske, psykiatriske institusjoner.

 

Plagsomme bivirkninger

Det er selvfølgelig både fordeler og ulemper ved bruk av antipsykotisk medikasjon. Enkelte pasienter opplever store bivirkninger ved bruk av disse medikamentene, og føler kanskje at dette ikke tas tilstrekkelig på alvor av behandlerapparatet.

 

Ja, kanskje er det slik at man har en tendens til å se seg blind på den antipsykotiske effekten, og dermed glemme helhetsbildet, som godt kan være preget av bivirkninger. Dette bør man i så fall gjøre noe med, men jeg tenker likevel at dette blir en litt annen diskusjon enn den som handler om medikamentfrie opphold på psykiatriske institusjoner.

 

Tidligere behandinger av psykoser

Nå som det tydeligvis er et helsepolitisk mål å underminere verdien av antipsykotiske legemidler, er det på sin plass å minne om tidligere behandlinger av mennesker med kroniske psykoselidelser.

 

Før Gaustad sykehus i Oslo ble åpnet i 1855, fantes det ikke psykiatriske sykehus i Norge. Mennesker med schizofreni ble ofte stuet bort i kjellere eller i fjøs, gjerne lenket fast til veggen. Etter at psykiatriske asyler ble bygget og tatt i bruk, fikk selvfølgelig psykiatriske pasienter et helt annet liv.


Vor Frue Hospital                                         Foto: Tone Fredø
 

 

Det fantes likevel ingen virkningsfull behandling mot psykoser. Det meste ble prøvd; alt fra kalde og varme bad til uttrekning av tenner. Jeg hørte en gang et intervju med en eldre psykiater. Han hadde vært psykiater på Dikemark sykehus på tiden før de antipsykotiske medikamentene ble introdusert.

Han sa: «Vi hadde ingen behandling å gi til pasientene med schizofreni. Vi prøvde alt, men ingenting nyttet. Fortvilelsen vi kjente på, var enorm.»


Vil vi virkelig tilbake til tiden før antipsykotika? Ønsker vi å gi fra oss en behandlingsmetode som har vist seg virksom, og som har gitt en stor pasientgruppe en helt annen livskvalitet?

Det kan i hvert fall virke som våre helsemyndigheter har glemt hvordan realiteten fortonte seg for mennesker med kroniske psykoselidelser den gangen det ikke fantes antipsykotiske legemidler.

Illustrasjonsfoto: Psykiatri i gamle dager.

Hvis yrkesgruppene som jobber på psykiatriske institusjoner hadde blitt rådspurt, før man vedtok innføringen av tilbud om sykehusopphold uten bruk av antipsykotika, ville helsemyndighetene garantert ha blitt påminnet dette. Kanskje ville de også ha vært mottagelig for en realitetsorientering.

 

Norske behandlingsmetoder baserer seg på kunnskapsbasert medisin

Psykiatrien er en del av helsetilbudet i Norge. Helsetilbudet vårt, enten det gjelder psykiske eller somatiske lidelser, er basert på såkalt evidensbasert medisin. Evidensbasert medisin kan også kalles kunnskapsbasert medisin.

Det betyr at behandlingsmetoden som benyttes, skal være tuftet på en vitenskapelig metode, hvis en slik vitenskapelig metode finnes. En behandlingsmetode som baserer seg utelukkende på tradisjon, må av samme grunn avvises.

Human brain model on a white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er prinsippet om at behandlingsmetoder må være evidensbaserte, som er grunnen til at verken hoemopati eller healing er i bruk på norske sykehus.

Det er prinsippet om at evidensbasert medisin skal utgjøre grunnlaget for behandling av sykdommer, som er grunnen til at antipsykotiske legemidler i dag brukes i behandlingen av psykotiske eller maniske pasienter.

Det foreligger nemlig tallrike, vitenskapelige studier som viser at antipsykotika har behandlingsmessig effekt på disse lidelsene, og at effekten er bedre enn placebo.

Det finnes ingen tilsvarende studier når det gjelder sykehusopphold uten bruk av antipsykotika.

 

Gjelder ikke lenger prinsippet om evidensbasert medsin?

Er det da virkelig slik at våre helsemyndigheter nå vil oppheve kravet om at helsebehandling i Norge skal være kunnskapsbasert? For det må jo være konsekvensen, hvis helsevesenet pålegges å erstatte en behandlingsmetode, hvor den terapeutiske effekten er vitenskapelig dokumentert, med en behandlingsform hvor en tilsvarende terapeutisk effekt ikke kan dokumenteres.

Personlig tror jeg ikke det ligger et slikt motiv bak pålegget om å fremskaffe medikamentfrie behandlingstilbud på psykiatriske institusjoner. Jeg mistenker heller at pålegget er lite gjennomtenkt, og at det aldri ble gjennomført noen konsekvensanalyse.

Derfor kan det da også vise seg å være lite gjennomførbart.

Hva betyr medisinfrie innleggelser i psykiatrien?

Det skal nå finnes tilbud om medikamentfrie opphold på psykiatriske institusjoner over hele landet. I hvert fall finnes disse tilbudene på papiret. For det er vel egentlig få som har oversikt over hvilke psykiatriske sykehus som i dag faktisk kan tilby medikamentfrie behandlingsforløp. Det er nok enda færre som kan si at de forstår hvordan en slik ordning skal fungere i praksis.

Diagnosis - Schizophrenia. Medical Concept with Red Pills, Injections and Syringe. Selective Focus. 3D Render.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva menes med medikamentfrie opphold?

Med medikamentfrie opphold menes innleggelse og behandling på psykiatriske institusjoner, uten bruk av medikamenter. For de av pasientene som skulle ønske det.

Medikamentfrie opphold er ikke noe nytt.

Nå er riktignok ikke medikamentfrie behandlingsopplegg noe nytt innen psykisk helsevern, slik man fort kan bli forledet til å tro. Det har nemlig hele tiden vært mulig å være innlagt på et psykiatrisk sykehus, og få adekvat behandling for sin psykiske lidelse, uten bruk av medisiner.

Behandlingen vil da bestå av de andre terapeutiske tiltakene som institusjonen tilbyr alle sine pasienter, enten de bruker medisiner eller ikke. Dette vil være behandlersamtaler, miljøterapi, musikkterapi, fysioterapi, ergoterapi eller sosionombistand.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

En medikamentell behandling tilbys nemlig bare hvis det er indikasjon for det. Det er dessuten viktig å understreke at mesteparten av medisinbruken foregår på et frivillig grunnlag.

Innlagt med depresjon

Er du eksempelvis innlagt på grunn av en depresjon, vil du i tillegg til rekken av overnevnte behandlingstiltak, sannsynligvis også få tilbud om oppstart med et antidepressivt medikament. Ingen vil imidlertid tvinge deg til å innta dette medikamentet. Heller ikke vil du automatisk bli skrevet ut av sykehuset hvis du motsetter deg behandlingstilbudet.

Innlagt med psykose

På samme vis vil det være hvis du er psykotisk; du vil da få tilbud om oppstart med et antipsykotisk medikament. Motsetter du deg en slik behandling, er det ingen automatikk i at det fattes et vedtak om tvangsmedisinering. Kun hvis de psykotiske symptomene preger deg på en negativ, selvdestruktiv eller invaderende måte, eller hvis de fører til fysiske utageringer, vil et slikt vedtak bli fattet.

 

Det er kun antipsykotiske legemidler som skal bort.

Det er for øvrig en gedigen misforståelse hvis man tror at medikamentfrie behandlingstilbud er det samme som sykehusopphold helt uten medisiner. For det har aldri vært snakk om å fjerne alle typer medisiner fra behandlingen. Målsettingen har hele tiden vært å ramme de såkalte antipsykotiske legemidlene.

Det vil derfor være mer riktig å omtale denne ordningen som behandlingstilbud uten antipsykotiske legemidler.

Syringe in a hand in medical gloves, ready for injection with medication. Black background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Antipsykotiske legemidler brukes kun ved psykoser eller maniske tilstander. Når de psykiatriske institusjonene nå er pålagt å tilby et behandlingsopplegg uten bruk av disse legemidlene, vil dette i realiteten bety at innlagte, psykotiske eller maniske pasienter skal få anledning til å velge bort den medikamentelle behandlingen.

Kostnader?

At det nettopp er disse to pasientgruppene som er målgruppen for medikamentfrie behandlingsforløp, reiser imidlertid en rekke spørsmål som burde vært besvart før denne ordningen ble innført av Helse Sør-Øst. Det første spørsmålet handler om økonomi: Hvor mye kommer dette til å koste?

Plassmangel?

Det andre spørsmålet er minst like viktig: Hvordan vil denne ordningen influere på den allerede eksisterende mangelen på sykehusplasser?

Ukjent behandlingseffekt

Det tredje spørsmålet bør få helseforetakets ledelse til å rødme: Kan man innføre en ny behandlingsmodell når man ikke har kunnskaper om hvilken behandlingseffekt denne modellen har? Eller reformulert: Bør det ikke foreligge vitenskapelige studier som viser at en type behandling man ønsker å innføre, har minst like god behandlingseffekt som den behandlingen man ønsker erstattet?

Den maniske pasienten

La meg bruke en pasient med maniske symptomer som et eksempel. Typiske maniske symptomer kan være psykomotorisk uro, høy assosieringsfrekvens, tankekjør, høytsvevende planer, en ukritisk og blamerende atferd, tidvis høyt aggresjonsnivå, flørting og økt seksuell aktivitet, en sterk trang til å ville skilles fra sin partner, og grandiose tanker om egen person og posisjon. I tillegg er en manisk pasient lite tilgjengelig for saklig argumentasjon, for å si det forsiktig.

 

An angry manager screaming in telephone receiver
Illustrasjonsfoto: Colourbox

At disse pasientene hører til en pasientgruppe som i utgangspunktet krever mye oppfølging og et stramt behandlingsregime, bør av den grunn ikke være særlig overraskende.

Innleggelse med medisiner

Så til poenget mitt: En manisk pasient som legges inn på en lukket sengepost i psykiatrien, hvor hun gis adekvat, medikamentell behandling, i tillegg til vedtak om skjermingsregime, innskrenket kontakt med omverdenen, etc., må regne med et sykehusopphold på minst fire uker.

Innleggelse uten medisiner

Uten medisiner vil lengden på oppholdet sannsynligvis bli minst fire måneder. For ordens skyld kan jeg jo nevne at en sengeplass på en lukket avdeling koster ca femten tusen kroner i døgnet.

Antall liggedøgn øker med andre ord dramatisk. En annen ting er at uten bruk av antipsykotiske legemidler vil en manisk pasient kreve enda tettere oppfølging fra personalets side, dette for å forsøke å unngå fysiske utageringer og blameringer. For å kunne gjennomføre dette, må det leies inn ekstra personale, som også koster penger.

Ordningen med behandlingsforløp uten antipsykotiske legemidler blir altså både en kostbar affære, målt i kroner og ører, og den blir en plasskrevende øvelse, fordi innleggelsen okkuperer en sykehusseng unødvendig lenge.

 

Hva med behandlingseffekten?

Og så er det spørsmålet om det finnes dokumentbar behandlingseffekt av en sykehusinnleggelse fri for antipsykotiske legemidler. Nei, så vidt jeg vet, er det ikke gjort valide studier som viser like gode resultater uten bruk av antipsykotika.

Bør man ikke da sørge for at det blir gjort slike studier, hvor man sammenlikner en gruppe innlagte pasienter som får antipsykotiske medisiner, med en gruppe pasienter som ikke får denne typen medikamenter, før man pålegger psykiatriske institusjoner å innføre såkalte medikamentfrie behandlingstilbud?

Hvor kommer ideen fra?

Ideen om medikamentfrie opphold på psykiatriske avdelinger er faktisk hentet fra rusfeltet. I behandlingen av alvorlige ruslidelser, som opiatavhengighet (heroin), kan man få tilbud om såkalt legemiddelassistert rehabilitering. Denne gis i form av enten metadon mikstur eller bruprenorfin tabletter.

Men ikke alle som har vært innlagt på rusinstitusjon, har ønsket å ta imot en behandling som innbefatter bruk av denne typen legemidler. I stedet har de ønsket medikamentfrie opphold.

I psykiatrien har man imidlertid liten erfaring med medikamentfrie innleggelser. Psykofarmaka har vært i bruk siden 1950-60- tallet, og det å kunne tilby en medikamentell behandling har i fagmiljøet vært sett på som et stort fremskritt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Et initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som i utgangspunktet ba om en utredning av mulighetene for en medikamentfri behandling i psykiatrien: «Det skal legges til rette for frivillige og brukerstyrte tilbud, herunder legemiddelfrie behandlingstilbud for de som ønsker det.» Tilbudet skulle være å finne i alle de psykiatriske døgnavdelingene.

Innspillet har sin bakgrunn i siktemålet om at psykisk helsevern i størst mulig grad skal basere seg på frivillighet. Resonnementet som sannsynligvis ligger bak, er at en reell frivillighet fordrer at pasientene har en reell mulighet til å velge seg medikamentfrie behandlingstiltak.

 

Oppsummering

Nå har jeg redegjort for alminnelig praksis på norske, psykiatriske sykehus, når det gjelder bruk av medikamenter, og jeg er altså av den oppfatning at det hele tiden har foreligget en mulighet for at pasienter kan velge bort medisiner under en innleggelse.

Jeg har også oppklart misforståelsen om at medikamentfritt sykehusopphold betyr et opphold fritt for alle medikamenter. Det er utelukkende snakk om antipsykotiske legemidler, som brukes ved psykose og/ eller mani, som nå skal kunne velges bort.

Jeg har også påpekt den manglende dokumentasjonen om antatt terapeutisk effekt av sykehusopphold for psykotiske eller maniske pasienter, uten bruk av antipsykotiske legemidler.

Slik jeg ser det, er innføringen av såkalte behandlingsopphold en prematur bestemmelse, som åpner opp for en rekke alvorlige problemstillinger, som bør ses nærmere på.

 

Fortsettelse følger.

 

 

 

 

Hvorfor avsløres ikke psykopatene?

Eller mer presist: Hvorfor avsløres ikke psykopatene på et tidligere tidspunkt? Før grepet festes. Før offeret mister kontrollen. Før skaden kan bli uopprettelig. Hvor mange brukne rygger, skadeskutte sjeler og ødelagte privatøkonomier kunne vel ikke da ha vært unngått?

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

(Når jeg i dette blogginnlegget omtaler psykopaten som en mann og kvinnen som et offer, er det utelukkende gjort av praktiske årsaker. Det er på ingen måte ment som en frikjennelse av kvinnelig psykopati, for denne personlighetsforstyrrelsen er nok likt fordelt mellom kvinner og menn.)

 

Den store sjarmøren

«De møttes i et selskap. Aldri før hadde hun truffet en mer sjarmerende mann. Og for en selvsikkerhet han hadde. Han fortalte nærmest eventyrlige historier om sitt eget liv, og hun kjente hun lot seg rive med. Han fortalte entusiastisk om toppjobber, store fremtidsplaner, og diverse søksmål han hadde på gang.

Hun forstod at han var rik, og at dette var en rikdom som var et resultat av gjentatte suksesser i næringslivet. Interessen han viste henne, var intens og utilslørt. Aldri før hadde hun følt seg mer omsvermet og oppvartet. Det var nesten for godt til å være sant.»

 

Den viktigste grunnen til at psykopaten klarer å bevege seg så lenge under radaren vår, er mest sannsynlig psykopatens overflatiske sjarm. Med overflatisk sjarm menes en sjarm som bokstavelig  talt er på overflaten, uten en indre forankring. Den er tilgjort, glatt og instrumentell.

man unshaven arrogant portrait isolated studio on black background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den er et redskap som brukes for å manøvrere seg forbi offerets naturlige beskyttelsesmekanismer. Psykopaten poserer, han vil ha offerets oppmerksomhet. Sjarmen brukes aktivt for å forføre, blende og manipulere. 

 

Parasitten

 «Da han inviterte henne ut på middag, gjorde han det med stil. Røde roser og konfekt. Bord på en luksusrestaurant. Det var en ny verden for henne. Som enslig, hardtarbeidende sykepleier var hun ikke akkurat vant til slike omgivelser. Da kjemperegningen kom på bordet, viste det seg at han hadde lagt igjen kredittkortet hjemme.

Stakkars mann, han ble helt fra seg da han oppdaget tabben. Heldigvis hadde hun med seg kredittkortet sitt. Pengene ville han garantert overføre til kontoen hennes senere på kvelden, det var hun ikke det minste i tvil om. Uansett hadde hun hatt en fantastisk kveld med en fantastisk mann. Det var nesten for godt til å være sant.»


Ilustrasjonsfoto: Colourbox
 

De tidlige tegnene på at man står overfor en psykopat kan være de tilsynelatende utilsiktede forglemmelsene av kontanter eller kredittkort, som gjør ham ute av stand til å betale regningene som foreligger. (Selvfølgelig kan han også bare være en triviell gjerrigknark.) Løftene han kommer med om tilbakebetaling av pengene, viser seg å være tomme. I stedet gjentar forglemmelsene seg, og det blir etter hvert et mønster, hvor hun som tjener minst, betaler de fleste regningene. Uten å stille spørsmål. Uten å protestere.

 

Hvorfor det blir slik, kan man jo spekulere i. Sannsynligvis er det en konsekvens av psykopatens manipulerende evner, hvor offerets naturlige, selvbeskyttende grenser stadig overskrides. Uretten man utsettes for, fører derfor ikke til et behov for å gjenopprette en tapt ære. I stedet føles den som en naturlig del av samspillet. Som en stilltiende overenskomst.

 

Svindleren

«Hun hadde arvet fire hundre tusen kroner fra sine avdøde foreldre. Planen var å bruke arven til å nedbetale gjeld. I stedet ble hun overtalt av en godt voksen kvinne til å investere i en aksjeklubb som kvinnen drev sammen med sin mannlige samboer. Både familiemedlemmer og venner av samboerparet hadde investert betydelige beløp i aksjeklubben. Avkastningen hittil hadde vært formidabel. I følge samboerparet hadde verdiene på aksjene tidoblet seg i løpet av kort tid. Hun investerte derfor hele arven, men valgte også å gå inn med et tilsvarende beløp i lånte penger. Alt lå  til rette for at hun ville bli svært rik om kort tid. Det var nesten for godt til å være sant.» 

 

Ingen kan lyve og bedra som en psykopat. Ingen kan vel manipulere mer effektivt. Psykopaten kan være flink til å finne offerets svake punkter, og vite når han skal aksjonere. Når psykopaten bestemmer seg for et offer, handler det om flere bakenforliggende motiver. Det viktigste motivet er likevel penger. Det handler alltid om penger.

Psykopatens livsstil er parasittisk. Han lever som en parasitt, som en snylter, i samfunnet, og han er stolt av det. I hans øyne er det kun idioter som jobber fra åtte til fire, betaler skatt, og tar hånd om sine øvrige, økonomiske forpliktelser. Siden psykopaten mangler skyldfølelse, anger og empati har han ingen problemer med å svindle eller stjele. Om offeret sitter igjen med en bunnløs gjeld, eller om offerets liv er ruinert, betyr i den forbindelse ingenting for ham.

Er det nødvendig å innlede et forhold til en kvinne for å få tilgang til hennes penger, vil han gjøre det. Enda bedre er det selvfølgelig om han kan få fralurt henne pengene uten å måtte gå veien om samboerskap og trivielle hverdagskonflikter.

 

Stalkeren

«Aldri tidligere hadde hun møtt en mann som var så opptatt av henne. På en omsorgsfull måte, selvsagt. Han ønsket å vite hvor hun var, og hvem hun snakket med. Besvarte hun ikke telefonoppringningen hans, ønsket han en forklaring. Han ble stram i masken når hun snakket med andre menn. Hun tok dette opp med ham, og han innrømmet at han ble sjalu.

Men han var jo så glad i henne, og dessuten ble hun en smule smigret over det faktum at han ville ha henne for seg selv. Hun var utvilsomt hans drømmedame, og han ville ikke dele henne med noen andre. Tanken på at hun var den utvalgte, fylte henne med lykke. Det var nesten for godt til å være sant.»

 

Voldsmannen

Psykopaten betrakter ikke et utvalgt offer som et menneske, men som et objekt. Et objekt som kun er til for dekke hans behov for å dominere og utnytte. For å realisere disse behovene må objektet først kontrolleres. Ulike hersketeknikker kan brukes for å sikre en slik kontroll. Holder ikke dette, tyr psykopaten til vold.

Ingen utøver mer vold, og ingen utøver mer instrumentell eller sadistisk vold enn psykopaten. Med instrumentell vold menes velkalkulert vold, som når man bevisst velger å slå en person på steder som ikke gir synlige blåmerker. Eller når man tilpasser slagene slik at tenner spares, eller at nesebenet ikke knekker. Med sadistisk vold menes at voldsutøveren nyter å se offeret lide.

Domestic violence victim, a young woman abused.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

« Han kunne bli ganske mørk i blikket når de diskuterte, særlig hvis hun ikke gav seg. Blikket hans gjorde henne litt urolig, men hun var aldri redd for ham. Egentlig. Heller ikke da han plutselig fiket til henne i ansiktet med flat hånd, ble hun redd. I stedet ble hun forfjamset og opprørt. Og sint.

Men sinnet varte ikke lenge. Han knakk sammen i gråt foran henne, og ba henne om tilgivelse. Hulkende fortalte han at han aldri hadde slått til noe annet menneske før - dette var første gangen - og han trodde det måtte ha en sammenheng med at han hadde vokst opp med en voldelig far.

Han fortsatte å gråte, og hun holdt rundt ham for å trøste ham. Den store sterke mannen viste henne at han på bunnen var et følelsesmenneske, og hun var derfor helt sikker på at han aldri mer ville slå henne. Det var nesten for godt til å være sant.»  

 

En psykopati i skjul

Psykopaten kan være vanskelig å oppdage, fordi han den første tiden kan være flink til å skjule sine personlighetstrekk. De små tegnene på at det kan være noe fundamentalt galt med personligheten hans, blir derfor ikke oppdaget. Eller de blir oversett. Det er sikkert ikke alvorlig ment. Han kommer nok til å endre seg.

Gradvis vil imidlertid psykopatiske kjernetrekk som grandiositet, følelseskulde, løgnaktighet og manipulasjon bli tydeligere. Grepet festes, og han tar den fulle kontrollen. Skjer dette, kan det være vanskelig å slippe unna ham, før han har gjort seg ferdig. Før han har fått det han var ute etter.

 

For godt til å  være sant

Ingen kan egentlig forberede seg på å skulle møte en psykopat, men en ting er det viktig ikke å glemme: Er noe nesten for godt til å være sant, ja, så er det ikke sant! For de aller fleste av oss skjer nemlig miraklene kun i drømmene.

Følger man denne leveregelen, vil risikoen for å bli invadert av en psykopat reduseres betraktelig.

hits