Når frykten for terror gjør det vanskelig å leve

Så skjedde det igjen. Et nytt terrorangrep. Drepte mennesker. Nye tragedier. Denne gangen i vårt naboland. Mann i bil, i en blodtåke, trigget av et overveldende adrenalinrush, en underliggende psykopati, og en langvarig eksponering for islamistisk giftpropaganda, på jakt etter fotgjengere. Hørt den før? Selvfølgelig har du det; hvem kan vel glemme Nice, Berlin eller London?



Terror i Stockholm                              Foto: NTB scanpix
 

Når broderfolket rammes

Stockholm blir likevel så mye nærmere. Broderfolket. Neste gang kan det godt skje her. I fredelige Norge. Kanskje på Rådhusplassen i Oslo. Eller på Torgallmenningen i Bergen. Ja, hvor som helst, egentlig.

Har jeg endret meg?

Jeg spør meg selv om dette har gjort noe med meg. Denne uvissheten, altså, om det kommer til å skje en terroraksjon i Norge. Innskrenker den min livsutfoldelse? Gjør den meg usikker og redd? Får tidligere terroraksjoner meg til å frykte at jeg selv - eller mye verre verre, mine barn -  skal få oppleve terror?

Vi har snakket om det på jobben den siste tiden. Hva om det skjer i Oslo neste gang. En lastebil i høy hastighet ned Carl Johans gate. Og er det ikke snart 17. mai? Hvor utsatt vil vel ikke barnetogene være?

Andre scenarier

Eller kanskje det dukker opp annen type terror. Tenk om noen plutselig begynner å skyte vilt rundt seg inne på et kjøpesenter. Eller på en konsert. Hva om det dukker opp soloterrorister, som plutselig angriper tilfeldige personer med kniv. Ingen steder vil da kunne regnes som trygge. Selv det å gå på kino vil da kunne innebære en risiko for å være på feil sted til feil tid.

Ja, for det er det dette handler om, ikke sant; være på feil sted til feil tid. Være i konsertlokalet akkurat den kvelden terroranslaget kommer. Sitte på den uterestauranten som skulle vise seg å være angrepsmålet. Eller gå på den gaten hvor lastebilen kommer kjørende.


Terror i Nice
 

Min egen frykt

Jeg har ennå ikke begynt å kikke meg over skulderen når jeg beveger meg rundt i byen, enten det er på sykkel eller til fots. Men jeg må innrømme at jeg på en fullstappet trikk eller buss har hatt tanker om hva som ville vært resultatet, hvis noen der i trengselen hadde sprengt seg selv i luften.

Og hører jeg et smell når jeg er ute og spaserer, kjenner jeg et umiddelbart ubehag, og frykter det er en bombe som har gått av.

Jeg tenker altså ganske mye på at det kan skje terror, og innerst inne frykter jeg nok dette mer enn jeg vil innrømme. Jeg er faktisk mer redd for å bli drept i en terroraksjon enn jeg er for å omkomme i en ulykke. Selv om det statistisk sett er en betydelig høyere risiko for at det er det sistnevnte som kommer til å være tilfelle.

Lav risiko

For ser man på antall drepte og skadde i forbindelse med de ulike terroraksjonene, vil man kunne trekke den slutningen at det faktisk er små sjanser for at en selv vil bli innblandet i noe slikt. Risikoen for å bli påkjørt og drept av en bil i det normale trafikkbildet, er nemlig mange ganger større enn risikoen for å bli kjørt ned av en kapret lastebil.

Ulykker kan skje

Ulykker skjer hele tiden, og mange av disse får et fatalt utfall. Likevel er ikke dette noe som bekymrer meg i det daglige. Muligheten for å bli utsatt for en ulykke, er på en måte en del av livet mitt. Jeg kan velte på sykkel, falle ned trappen, eller tråkke og gli på en issvull.

Det kan begynne å brenne i leiligheten mens jeg sover. Jeg kan krysse veien, og glemme at trikken har forkjørsrett. Jeg kan bli angrepet av en psykotisk pasient på jobben. Alt dette kan skje, men det er ikke noe som opptar meg. Skulle jeg hele tiden ha engstet meg for potensielle ulykker, ville det vært vanskelig å leve normalt.

Frykten for terror forlater meg ikke

Men gjelder ikke det samme for mulige terroraksjoner? Vil ikke den latente frykten for å dø i en terrorhandling, også virke innskrenkende på livsutfoldelsen min? Jo, sannsynligvis. Men jeg klarer likevel ikke å la være å bekymre meg over mulige terroranslag på norsk jord. Jeg evner rett og slett ikke å la være å tenke på dette.

Kanskje fordi en terroraksjon er det motsatte av en tilfeldig ulykke. Terror er en villet handling. En planlagt handling, hvis mål er å drepe så mange mennesker som mulig. En handling som er instrumentell, nådesløs og ondskapsfull. Som det i praksis er umulig å beskytte seg mot. Fordi gjerningsmannen har beveget seg under politiets radar, og således drar nytte av overraskelsesmomentet.

STOCKHOLM, SVERIGE 20170407.
En kapad lastbil mejade på fredagen ner en folkmassa på Drottninggatan i Stockholm.
Foto: Tomas Oneborg/SvD/TT / NTB scanpix
Terror i Stockholm                           Foto: NTB scanpix
 

Terror er en krigshandling

En terroraksjon er dessuten en voldshandling. Og vi har alle lært at vold - med unntak av selvforsvar - er uakseptabelt. Terror er dødsvold. Det er en krigshandling mot et helt samfunn. Det er et åpenlyst angrep mot vårt demokrati. Mot våre verdier.

Terroren har som mål å rive ned sivilisasjonen, skape kaos og frykt, og legge forholdene til rette for samfunnsomveltning og diktatur.

Terror skaper en ny virkelighet

En terrorhandling er altså noe helt annet enn en ulykke, og det blir da også feil å sammenlikne disse to fenomenene. Ulykker er en del av den virkeligheten vi til alle tider har måttet forholde oss til, og som det til en viss grad er mulig å forebygge.

Terrorhandlinger, derimot, representerer en manipulert virkelighet, skapt av hatefulle, reaksjonære og voldsforherligende individer. Terror kan det være vanskelig å forebygge.

Informasjon som skremmer

Når PST angir at det er sannsynlig at en terroraksjon vil finne sted i Norge innen de to neste månedene, må vi ta dette til etterretning. Det er tross alt PST som vet dette best. Likevel er det viktig at denne informasjonen ikke skaper en frykt i oss som virker paralyserende.

Den dagen vi slutter å bevege oss i offentligheten fordi vi frykter terror, har nemlig terroristene vunnet. Det må være mulig å være årvåken og reflekterende, uten å bli paranoid.


Terror i Nice
 

Barna våre

Den verste frykten er likevel relatert til våre barns ve og vel. Hva om terror skulle ramme dem?

Bare å tenke tanken gir et voldsomt ubehag, men vi vet samtidig at det ikke nytter å nekte barn å leve. De må få gå på skole på dagtid, dyrke sine fritidsinteresser på kveldstid. De kan ikke slutte å treffe venner, gå på konserter, eller henge på McDonalds.


17. mai i Norge                                                Foto: Nettavisen
 

De må få blande seg i folkehavet på 17. mai, og når de blir eldre, må de få kose seg på uterestauranter og i parker. Barna våre risikerer med andre ord å være på feil sted til feil tid. Det er en veldig liten risiko, riktignok, men like fordømt er den til stede.

Et vanskelig spørsmål

Sist nyttårsaften fortalte min datter meg at hun sammen med gode venner hadde tenkt seg ned på Aker brygge for der å bivåne fyrverkeriet kl 24.00. Hun spurte meg om jeg mente det ville være trygt for dem å oppsøke et sted med så mange mennesker. For ville ikke en slik menneskeansamling være et opplagt terrormål?

Jeg husker jeg syntes det var vanskelig å skulle gi et råd. Det endte med at jeg sa noe sånt som at det sikkert var trygt i Oslo på nyttårsaften. Jeg kunne jo ikke vite om det var trygt, men jeg kunne heller ikke forsøke å hindre datteren min i å ha et fullverdig liv.

For i vår tid innebærer et fullverdig liv en konstant risiko for å være på feil sted til feil tid. Slik har det blitt. Slik er virkeligheten vår.

 

 

Den norske islamisten

Den kjente, norske islamisten, Ubaydullah Hussain, er i Oslo tingrett dømt til fengsel i ni år, som en følge av rekrutteringsvirksomhet for terrororganisasjonen, IS. Retten fant at Hussain har utnyttet sårbare og søkende, unge menn, og sendt flere av dem til krigshandlinger i Syria.


Ubaydullah Hussain. Foto: Heiko Junge/ NTB scanpix/ TT kid
 

Tilrettelegger for terrorisme

Det er ingen tvil om at Hussain har fungert som en tilrettelegger for unge mennesker som har ytret ønske om å slutte seg til IS i Syria. Han har skaffet billetter, telefoner, utstyr og reiseruter til krigskåte fremmedkrigere, som har vært villig til å gå til væpnet kamp for det såkalte kalifatet.

I tillegg skal han ha vært behjelpelig med å sende inn meldekort til NAV, slik at jihadistene har fått sine månedlige utbetalinger fra denne statlige pengebingen. NAV har de siste årene vist seg å være en nyttig sponsor for norske islamister, ikke minst for Ubaydullah Hussain selv. Allerede den tiden han var i lønnet arbeid, var drømmen der om at han en dag skulle få være islamist på heltid. Som vi alle vet, gikk drømmen i oppfyllelse, og Hussain har siden fått utbetalt en anselig sum penger hver måned.

Islamist på heltid

Han har med andre ord blitt godt ivaretatt av det norske samfunnet. Siden han har sluppet å arbeide, har han fått rikelig med anledning til å spre hatytringer mot norske verdier, vestlig demokrati og universelle menneskerettigheter. Og han har fått nok tid til å hjelpe unge mennesker som har villet reise til Syria for der å kjempe for Den islamske staten (IS).

Døden er ingenting å være redd for, heter det for øvrig i den islamofascistiske forkynnelsen til Profetens Ummah. Livet på Jorden er bare en test; det virkelige livet starter den dagen man dør. Dør man som martyr, kommer man dessuten direkte til Paradis.


IS marsjerer

Selv har ikke Ubdaydullah Hussain reist til Syria. Martyrdøden er kanskje ikke noe for ham. Av helsemessige årsaker har han funnet det mest hensiktsmessig å føre kampen for kalifatet på en annen arena. Hussains arena har blitt fredelige Norge.

Han har hatt mange funksjoner

Dommen fra Oslo tingrett slår fast at Hussain har hatt mange roller og funksjoner i prosessen med å rekruttere unge mennesker til IS. I domsslutningen heter det: "Slik retten ser det, er Hussains virke som inspirator, mentor, rådgiver, organisator, fasilitator, mellommann og/ eller portåpner og sendebud, avhengig av hvem som reiste.(...) "

Retten mener altså at han - uten tvil -  har vært en praktisk tilrettelegger for potensielle jihadister. Retten mener han også har hatt rollen som mentor for noen av dem som reiste til Syria. Med mentor menes i denne forbindelse en person som fungerer som veileder og læremester for personer som er i en religiøs radikaliseringsprosess.

Mentorens rolle

Mentoren får således en helt sentral rolle i utformingen av personens livssyn, tankegang og religiøse uttrykksformer. Ja, mentoren gis anledning til å prege personens fremtidige identitet. For å kunne gå inn i rollen som mentor, fordrer det at man har betydelige kunnskaper om islam, og i tillegg bør man kunne presentere seg som en religiøs/ politisk autoritet.

Hussain er i det norske islamistiske miljøet kjent som en person som har store kunnskaper om islam, blant annet skal han kunne hele Koranen utenat. Han har dessuten vært en profilert talsmann for Profetens Ummah i flere år, og nyter av den grunn en viss kjendisstatus. Om dette er tilstrekkelig til å kunne ikle seg rollen som mentor, er likevel usikkert.

Det store forbildet

Hussains store forbilde er sannsynligvis Anjem Choudary, briten som kanskje har påvirket mer enn ett hundre muslimer i ekstremistisk retning. Fra i utgangspunktet å ha vært ordinære muslimer, har de gjennom kontakten med Choudary først blitt radikalisert til islamister, deretter til terrorister. Choudary må være mentoren med stor M. Ingen over, ingen ved siden av. Det kan virke som om Ubaydullah Hussain har gjort sitt beste for å likne på sin læremester.


Anjem Choudary
 

Jeg har i tidligere innlegg fremsatt hypotesen om at en radikaliseringsprosess vil ha større sjanse for å lykkes dersom en mentor er inne i bildet. Dette fordi det vil utvikles en psykologisk avhengighet mellom mentoren og "eleven".

Den psykologiske avhengigheten

En erfaren mentor vil arbeide målbevisst for at en slik avhengighet skal oppstå, fordi det da vil være enklere å overkjøre det som måtte finnes i eleven av innebygd skepsis mot absolutte dogmer. Nøkkelen til å skulle lykkes med dette, ligger i de psykologiske mekanismer som igangsettes når elevens narsissistiske sårbarhet avdekkes.

Behovet for speiling åpenbarer seg; det å bli sett, bli lyttet til, bli tatt på alvor. Behovet for idealisering melder seg; det å kunne beundre, idealisere og føle seg ivaretatt av en voksenperson. Når disse behovene dekkes av en rutinert mentor, vil den psykologiske avhengigheten før eller siden oppstå, og det kan bli mulig å manipulere eleven i mange forskjellige retninger. Også i retning terrorisme.

Choudarys disipler

Anjem Choudary kjenner sannsynligvis disse psykologiske mekanismene bedre enn de fleste, og derfor har så mange av de unge mennene som har oppsøkt ham, blitt formet til radikaliserte islamister eller dedikerte terrorister. Som de to mennene som i 2013 uten forvarsel hogg i hjel soldaten, Lee Rigby, på åpen gate i London. Begge bødlene hadde vært Choudarys disipler.


Lee Rigby
 

En god støttespiller

Kanskje kan det være vanskelig å avgjøre om Ubaydullah Hussain virkelig har hatt rollen som mentor for de som har reist ut. At han uansett har vært en viktig, moralsk støttespiller, er det vel ikke så mye å lure på. Når tvilen har meldt seg hos den unge jihadisten som har pakket kofferten. Når lysten til å reise kanskje har blitt forstyrret av redselen for å dø. Godt da å ha i bakhånd en venn, en pådriver, en religiøs veileder. En som kan trøste og gi nytt mot: Ikke vær redd, du har Allah på din side. Eller: Skulle du dø, vil du være sikret plass i Paradis.

Fengselsstraff?

Ganske nylig lyktes mann for første gang med å få dømt Anjem Choudary til fengsel i England. Egentlig ganske utrolig at dette ikke har vært mulig før nå, med tanke på hans årelange hatkampanjer mot det demokratiske og sekulære Storbritannia. Nå har også Hussain blitt dømt til fengselsstraff. Retten mener faktisk at han hans arbeid for IS må straffes med fengsel i ni år.

Det skal koste å være IS sin budbringer i Norge.

 

ECT som førstevalg

ECT - eller elektrosjokkbehandling - er en behandlingsmetode som tilbys mennesker med alvorlig depresjon. ECT er den mest virksomme behandlingen som finnes mot denne potensielt livstruende sykdommen. Likevel har jeg et inntrykk av at helsepersonell i psykiatrien "glemmer" at behandlingsformen er tilgjengelig, og at den derfor har en tendens til å komme på bordet sent i et sykdomsforløp.


Bilde fra Homeland, sesong 1

Noe helt annet enn å være deppa

En alvorlig depresjon er noe helt annet enn å være deppa eller lei seg. Er man alvorlig deprimert, vil det ikke være mulig å skjerpe seg frisk. Symptomene vil heller ikke forsvinne bare man tar seg sammen.

Har man blitt rammet av en alvorlig depresjon, befinner man seg i et mørkt hull. Angsten for at man skal bli værende i dette mørke hullet, blir stadig mer intens og invalidiserende. Etter hvert begynner håpet om bedring å svinne hen, og man slutter å fungere på de fleste av livets arenaer.

Sykehusinnleggelse blir nødvendig

En alvorlig depresjon fører nesten alltid til en sykehusinnleggelse. Som regel er det da familiemedlemmer som presser på for at en innleggelse skal finne sted. De har da vært vitne til at depresjonen sakte, men sikkert har forverret seg. Nå våger de ikke lenger å ha den syke hjemme.

Symptomer på en alvorlig depresjon

Symptomene på en alvorlig depresjon kan være en bunnløs tristhetsfølelse, store konsentrasjonsvansker, en plagsom indre uro, store søvnvansker, ingen matlyst, uttalte selvbebreidelser og en gjennomgripende mindreverdighetsfølelse. Og tanker om selvmord.

Depressed Teenage Girl Lying In Bedroom
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er viktig aldri å glemme at en alvorlig depresjon er en potensielt livstruende sykdom, fordi den kan føre til selvmord. Det er av den grunn ekstra viktig å behandle depresjonen så hurtig og effektivt som mulig.

En hurtigvirkende behandling

Ingen behandling gir hurtigere antidepressiv effekt enn ECT. Behandlingen gis to ganger per uke, og ikke sjelden kan bedring ses allerede etter 2-3 behandlinger, dvs i løpet av 1 -2 uker.

Jeg vil gjerne understreke at dette forutsetter at ECT gis som behandling av en alvorlig depresjon, og at det ikke er en depressiv personlighetsstruktur man forsøker å behandle.

Håp

Når effekten av ECT kommer, skjer det en formidabel endring i pasientens sinnsstemning. Fra å ha vært i en tilstand preget av absolutt håpløshet, hvor alt har vært et ork, og hvor livet har føltes meningsløst, dukker det plutselig opp håp om bedring, håp om en fremtid, håp om et liv. Kognisjonen normaliserer seg, den generelle funksjonsevnen restitueres, og autonomien er snart på plass igjen. Og dette skjer allerede etter 3-4 uker.

Alternativer?

Hva er alternativet? Slik jeg ser det, finnes det egentlig ingen fullgode behandlingsalternativer ved alvorlige depresjoner. Hva med samtaleterapi? Er man alvorlig deprimert, er man ikke tilgjengelig for samtaleterapi. Hva med medisiner? I en slik depressiv tilstand kan man heller ikke regne med en terapeutisk effekt av antidepressive legemidler.

Skulle man likevel velge kombinasjonen medisiner og samtaler, må man regne med en behandlingsperiode på noen måneder. Store deler av denne perioden vil måtte skje på en lukket sengepost, grunnet behovet for selvmordsforebyggende tiltak.

Kun ved alvorlige depresjoner

Jeg vil gjerne understreke at ECT ikke er en behandling som skal brukes ved lette depressive tilstander. Behandlingsmetoden skal kun benyttes i behandlingen av alvorlige depresjoner, med eller uten psykotiske symptomer.


Foto: Fred Heggen

Dette er sykdomstilstander hvor fraværet av håp er en fellesnevner.

ECT gir håp

ECT representerer håp, fordi denne behandlingsmetoden gjennom mange år har vist seg å ha en sikker, antidepressiv effekt. Klarer man som behandler å formidle håp, har man kommet et godt stykke på vei i behandlingen.

Jeg sier ikke at det ikke finnes mennesker som kommer seg ut av en alvorlig depresjon uten bruk av ECT. For de finnes. Noen kommer seg til og med ut av en slik tilstand nærmest på egen hånd. Kanskje har de ikke en gang visst at ECT finnes som en behandlingsmetode på sykehus over hele landet.

Prisen man betaler for å komme seg ut av en alvorlig depresjon på egen hånd, kan være høy. For det å skulle holde ut med et så tungt symptomtrykk over uker og måneder vil utvilsomt sette sine spor. Kanskje man til og med lover seg selv at dersom depresjonen skulle komme tilbake, vil man heller velge å ta sitt eget liv fremfor å ta en ny runde i mørket.

Viktig ikke å glemme at ECT finnes

Jobber man på en psykiatrisk avdeling hvor elektrosjokkbehandling er en del av det totale behandlingstilbudet, vil man lettere henvise pasienter til ECT, enn om man for eksempel har sitt virke på en psykiatrisk poliklinikk. Det er av den grunn viktig å minne hverandre på at denne behandlingen finnes, slik at den ikke glir inn i et glemselens slør.

ECT bør nemlig ikke være det siste behandlingsalternativet man tenker på, når vi står overfor  pasienter med alvorlig depresjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har en god psykiatri i Norge

Det psykiatriske fagfeltet er stort og dynamisk, og det er mange som har sterke meninger om retningen videre. At det med jevne mellomrom rettes kritikk mot så vel det faglige innholdet som behandlingsmetoder i norsk psykiatri, er derfor noe man må regne med. Den siste tidens angrep mot psykiatrien, fra ulike aktører, bærer likevel preg av både uforstandighet og uklare motiver.  

Careful psychiatrist giving box with paper tissues to her patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Pressens agenda

Tabloidavisen, VG, har i lengre tid bedrevet en form for kampanjejournalistikk for å "avsløre" påstått irregulær bruk av beltefiksering på ulike institusjoner. Som leser sitter man unektelig igjen med et inntrykk av at det foregår systematiske overgrep på norske, psykiatriske sykehus.

I Aftenposten har man kunnet lese om selvmordene som fortsetter å skje i psykiatrien. Med en slik journalistisk vinkling på en så alvorlig problemstilling, er det åpenbart at avisen vil fortelle sine lesere at her er det noen som ikke har gjort jobben sin godt nok.

En norsk psykiater har nylig utgitt en bok, hvor det fremsettes en rekke påstander som i beste fall kan karakteriseres som spekulative; om blant annet psykiatrisk forskning, de psykiatriske diagnosene man opererer med, og bruken av antipsykotiske legemidler. I tillegg rettes det i boken uriktige beskyldninger mot psykologene som faggruppe. Det bør være unødvendig å opplyse om at boken og forfatteren har fått bred omtale i media.

Helseministerens agenda

Helseminister Bent Høie viser gjennom sine reformer av norsk psykiatri at han ikke er veldig fornøyd med gjeldende praksis. Han har pålagt samtlige helseforetak å opprette såkalte medikamentfrie behandlingstilbud, slik at psykosepasienter skal slippe å bli behandlet med antipsykotiske legemidler.

I tillegg skjer det nå endringer i psykisk helsevernloven, som vil få store konsekvenser, både for pasientene og for de som jobber innen psykisk helsevern. Man skal blant annet måtte vente i fem døgn før man kan iverksette tvangsmedisinering (i dag kan dette gjøres etter tre døgn).


Helseminister Bent Høie
 

Psykiaterne i søkelyset

Som vanlig er det psykiaterne som blir gjenstand for den hardeste kritikken, i hvert fall når det gjelder påstått feilbehandling. Andre yrkesgrupper innen psykisk helsevern slipper likevel ikke unna, for arbeidet på psykiatriske institusjoner er i all hovedsak tverrfaglig forankret. 

Siden psykiatere er leger som har spesialisert seg i fagfeltet psykiatri, er det denne yrkesgruppen som foreskriver medisinene. Dette gjelder også de antipsykotiske legemidlene som man bruker i behandlingen av mennesker med psykoselidelser, herunder schizofreniene.

Ondsinnede beskyldninger

I argumentasjonen for de såkalte medikamentfrie behandlingsplassene hevdes det stadig oftere at bruk av de antipsykotiske legemidlene er uten terapeutisk verdi, og at denne medikamentgruppen faktisk tar livet av pasientene. Intet mindre!

Personlig synes jeg det er en smule belastende å bli beskyldt for å drepe pasienter gjennom min bruk av medisiner, det skal jeg ærlig innrømme. Slike beskyldninger gjør det selvfølgelig ekstra tungt å holde motet og behandlingsoptimismen oppe i en stadig travlere yrkeshverdag. For kravene som stilles til vår faglige integritet, øker hele tiden, og enhver feil eller tabbe straffes nådesløst.

Tid for refleksjon

Når kritikken blir for massiv, og når saklighetsnivået blir lavere enn noensinne, og når man tenker at det kanskje kan være like greit å finne på noe annet å gjøre, rent yrkesmessig, ja, da er ekstra viktig å trekke pusten dypt og tillate seg en aldri så liten refleksjon over tingenes tilstand i norsk psykiatri. For gjør man det, vil man se at dagens psykiatri fungerer bra. Ingenting er perfekt, selvfølgelig, men standarden er høy, jevnt over.

Tid for å korrigere

I norsk psykiatri er ikke regelen den at det skjer vilkårsløs beltefiksering, slik VG forsøker å antyde. Beltelegging av utagerende pasienter kan av og til være nødvendig for å forhindre alvorlig personskade, men det er alltid mange tiltak som forsøkes før dette.

Selvmord i psykiatrien skjer fortsatt, til tross for den kompetansehevningen som har skjedd innen psykisk helsevern de siste årene. Det sier mye om hvor vanskelig det er å skulle avsløre og stanse alle selvmordsforsøkene som skjer på psykiatriske institusjoner, eller i forbindelse med permisjoner.

Men hver eneste dag er det ansatte i psykiatrien som gjør en enorm innsats for at selvmord ikke skal skje, og heldigvis klarer de å hindre de aller fleste selvmordsforsøkene fra å lykkes.

Ytterligere korrigering

Innholdet i de ulike psykiatriske diagnosene kan sikkert forbedres gjennom endring, men per i dag er det disse diagnosene vi har til rådighet. Og de aller fleste som jobber i psykiatrien, synes diagnosene fungerer helt greit. Uten disse diagnosene ville det dessuten blitt et sant kaos.

Mental Disorders Concept
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykoterapi virker

At psykoterapi virker, har man hatt forskningsmessig belegg for siden 1980-tallet. For øvrig har det blitt gjort - og det gjøres fortsatt - bred og verdifull psykiatrisk forskning, som hele tiden bringer psykiatrifaget fremover. Det finnes blant annet hundrevis av studier som viser at antipsykotiske legemidler har behandlingsmessig effekt ved psykoser.

Psykologer og psykiatere

Psykologer er en viktig og stor faggruppe innen psykisk helsevern, og mitt inntrykk er at denne faggruppen, sammen med en rekke andre faggrupper, gjør en uklanderlig jobb for å behandle psykisk syke mennesker. Det eksisterer heldigvis ingen profesjonskamp mellom psykologer og psykiatere i voksenpsykiatrien.

Norske psykiatere har ingenting å skamme seg over når det gjelder egen innsats og posisjon i psykiatrien. Bruken av antipsykotiske legemidler i behandlingen av psykoser, er i de aller fleste tilfeller nødvendig.

Den nødvendige bruken av antipsykotiske legemidler

Selv om den medikamentelle behandlingen, som all annen behandling, sikkert kan forbedres, er det ingen tvil om at de antipsykotiske medikamentene har en sentral plass i behandlingen av psykoselidelser. Og dette vil fortsette, uansett pålegg om opprettelse  av såkalte medikamentfrie behandlingsplasser.

Det er intet belegg for å hevde at mennesker dør som en følge av bruk av antipsykotiske legemidler. Pasienter som har schizofreni eller bipolar lidelse, dør dessverre i gjennomsnitt 15-20 år tidligere enn de som ikke har slike lidelser. Men dødsårsaken er ikke medisinene.

De aller fleste dør av såkalte livsstilssykdommer, som overvekt, diabetes eller hjerte- kar- lidelser. At enkelte antipsykotiske legemidler har vektoppgang som bivirkning, er uansett en realitet, og noe som må vektlegges når behandlingen planlegges.

Endringer i loven om psykisk helsevern

De endringene som er gjort i psykisk helsevernloven vil utvilsomt gjøre det vanskeligere å drive forsvarlig psykiatrisk praksis, og det blir selvfølgelig ekstra viktig å rapportere om de erfaringene de ulike psykiatriske institusjonene vil få som en følge av disse endringene.

Det å måtte utsette en nødvendig, medikamentell behandling i ytterligere to døgn, høres kanskje ikke så alvorlig ut. Men for de som på skjermet avsnitt skal omgås - og forsøke å grensesette - en pasient som er preget av maniske og psykotiske symptomer, vil disse to døgnene oppleves som en evighet.

Konstruktiv kritikk etterlyses

Norsk psykiatri holder absolutt mål, selv om det selvfølgelig finnes forbedringspunkter. I all ståken er det viktig å huske at helsepersonell hver eneste dag gjør en (livs)viktig jobb, og hjelper tusenvis av mennesker med større eller mindre psykiske problemer.

Det er ingen tvil om at den innsatsen og det engasjementet som legges i dette arbeidet, er av avgjørende betydning for at mange av de som virkelig sliter psykisk, klarer å komme tilbake til et ordinært liv.

Det er lov til å kritisere psykiatrien, men hvis kritikken skal ha noe for seg, bør den være saklig. Beskyldninger og påstander som er fordreide eller oppblåste, fører ikke til gode endringer av verken holdninger eller behandlingsmetoder. I stedet vil de være med på å bryte ned så vel faget som fagmiljøene.

Og bare tro meg; ingen er tjent med det. 

Selvmord kommer ofte som lyn fra klar himmel

Jeg tror ikke det går an å forberede seg på at et menneske man virkelig bryr seg om, skal ta sitt eget liv. Som pårørende eller venn vet man kanskje at personen sliter psykisk, så innerst inne aner man at det er en forhøyet risiko for at det vil kunne ende med et selvmord. Likevel klarer man ikke å forberede seg psykisk på at tragedien en dag virkelig vil inntreffe.

Women walking on rails in a autumn forest
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Frykten vil være der

I stedet går man rundt og er redd. Engstelig. Bekymret. Man lærer seg på et vis til å leve med frykten for at marerittet en dag skal bli en realitet. Dette er en frykt som nok kan variere i intensitet, men den slipper aldri helt taket.

Forvarslene har vært der. Lenge. Kanskje i rikelig monn, til og med. Men tiden har gått, og ingenting har skjedd. Så man begynner å håpe på at det kommer til å gå bra.

Håp og tro

Man våger så smått å tro på henne når hun sier hun ikke ønsker å dø. Når hun ser deg i øynene, og sier hun har valgt livet. Man vil så gjerne tro henne, fordi hun sier det en ønsker å høre. Mer enn noe annet. 

Så lenge man håper, og tror, er det nesten umulig å forestille seg at utfallet skal bli noe annet enn et liv videre. Sammen med alle de hun holder av. Guarden er derfor senket, og man står psykisk uforberedt den dagen selvmordet kommer. Som lyn fra klar himmel.

Tree branches silhouette and dark winter sky seen through window with raindrops.
Foto: Colourbox

I samme øyeblikk minnes man frykten som hadde vært der så lenge, men som for en periode var blitt skjøvet til side. Og man forstår hvorfor redselen hadde vært så tyngende.

Sorgen tar plass

Nå er det jo ikke lenger noen grunn til å være redd, og frykten har forsvunnet. I stedet fylles man opp med andre følelser. Først og fremst sorg. Dernest vantro. Man føler at verden har stanset opp, og at ingenting kan bli slik det en gang var.

Det er også andre som sørger. Sorgen kan uttrykkes på ulike måter. Mens noen går inn i en sjokktilstand, og spør seg selv hvordan det nå skal være mulig å leve videre, kan andre reagere med sinne, og stille et annet spørsmål. Ikke til seg selv, men til avdøde: "Hvordan kunne du gjøre dette mot oss?"

En annerledes sorg

Sigmund Freud mente at det som skiller en normal sorgreaksjon fra en alvorlig depresjon,er fraværet av selvbebreidelser og mindreverdighetsfølelse hos den som sørger. (Selvbebreidelser og mindreverdighetsfølelse er rikelig til stede i en alvorlig depresjon.)

Jeg har ikke sett Freud uttale seg om hva som skiller en sorgreaksjon ved et normalt dødsfall fra sorgreaksjonen ved et selvmord. Sannsynligvis ville han ha påpekt at den store forskjellen mellom de to sorgreaksjonene først og fremst er at sorgen som følger et selvmord, hele tiden vil bli forstyrret av selvbebreidelser og skyldfølelse.

Hvorfor reagerte jeg ikke på det hun sa? Burde jeg ikke forstått at hun slet psykisk? Hadde jeg stilt opp mer enn jeg gjorde, ville hun kanskje ha vært i live i dag.

En egoistisk handling?

Fordi selvmordet berører så mange mennesker, kan man - når avmaktsfølelsen tar overhånd - komme til å betrakte selvmordet som en egoistisk og hensynsløs handling. Javisst, handlingen er hensynsløs i sin grusomhet, og den etterlater så altfor mange i en lang og vond sorgprosess.

An image of old graveyard
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Men for personen som tok sitt liv, var nok bakteppet et annet. Kanskje var dette noe som hadde bygget seg opp over tid, i en tilstand av absolutt håpløshet, i et altoppslukende mørke, hvor dømmekraften var sterkt svekket.

Kanskje følte personen seg som en byrde for familie og venner, og tenkte at alle ville få det bedre hvis denne byrden ble fjernet. Man ønsket ikke lenger å være den som hindret at de man var glad i, skulle få leve gode liv.

Fastlåste vangforestillinger

En slik tankegang har selvfølgelig ingenting med virkeligheten å gjøre, og kan gjerne karakteriseres som et nærpsykotisk fenomen. Men slike resonnementer dukker ofte opp i forbindelse med alvorlige depresjoner, og det er derfor all grunn til å anta at de er til stede i tiden forut for et selvmord.

Og er man i en slik fastlåst, depressiv tilstand, kan det være svært vanskelig å vurdere de konsekvenser et selvmord vil kunne få for menneskene som står igjen. Konsekvenser i form av sjelelige sår, som kanskje aldri vil gro. 

Jeg tror at vi alle - innerst inne- ønsker å leve, og at det å ta avgjørelsen om avslutte livet for egen hånd, ofte skyldes flere faktorer som alle er med og formørker en allerede depressiv sinnstilstand. Resultatet blir uansett en tragedie for personen som dør, og en tragedie for de som står igjen.

 

Schizofreni - når sykdom utløser skam

Schizofreni er mer enn en psykose. Schizofreni innebærer også skam. Symptomene ved en schizofreni kan behandles. Verre er det med skamfølelsen. Urgamle fordommer har skapt et stigma som fortsatt kleber til denne sykdommen.

Shame
Illustrasjonsfoto: Colourbox

 "Stemmene i hodet"

Var det et oppgjør med denne stigmatiseringen filmregissøren Gunhild Asting hadde bestemt seg for å ta, da hun gikk i gang med å lage TV-serien "Stemmene i hodet," som vises på NRK? I så fall lyktes hun meget bra, må jeg si.

Ved å presentere Ruth Andrea, Maria og Benjamin - tre unge mennesker som alle har hatt en schizofreni-diagnose - og følge disse gjennom et helt år, får man som tilskuer en enestående mulighet til å forstå hvordan det er å skulle takle psykiske problemer av varierende karakter.

Sterke historier

Hovedpersonene har valgt å fortelle åpent om hvordan det er å leve med en alvorlig, psykisk lidelse. For ordens skyld kan det være greit å presisere at det kun er Ruth Andrea og Maria som fortsatt har en diagnose innen schizofrenispekteret. Historiene som presenteres, er usedvanlig sterke, og som tilskuer er det umulig ikke å bli emosjonelt berørt. 


Ruth Andrea, Maria og Benjamin              Foto: Medieoperatørene
 

En prosent

Paranoid schizofreni er den vanligste formen for schizofreni. Det er ingen sjelden sykdom; til enhver tid har en prosent av befolkningen denne lidelsen. I praksis betyr dette at omtrent tusen nye mennesker i Norge får denne diagnosen hvert år. Halvparten av disse har samtidig et kompliserende rusproblem.

Paranoid schizofreni debuterer gjerne når personen er i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyve-årene. Vanligvis er dette en livslang sykdom, men det såkalte symptomtrykket kan variere i  ulike livsfaser. Det hevdes at 10-20 prosent av de som er rammet, blir spontant friske av sykdommen.

Den akutte psykosen

Dette er altså en sykdom som rammer unge mennesker, som står på spranget inn i voksenlivet, og det er ikke vanskelig å tenke seg at konsekvensene kan bli dramatiske. En akutt psykose med påfølgende innleggelse på en lukket, psykiatrisk sengepost vil gjerne være starten på sykdomsforløpet.

Deretter blir det oppfølging på en psykiatrisk poliklinikk. Ofte vil det være nødvendig med et antipsykotisk medikament for å dempe symptomene.

Hva trigger skammen?

Hva er det med denne sykdommen som trigger skamfølelsen så sterkt? Det har kanskje noe å gjøre med hvordan schizofrenier fremstilles i det offentlige rom. Vanligvis får denne sykdommen liten oppmerksomhet; det er som om den ikke finnes.

Dette kan ha historiske årsaker; tidligere hadde man ingen behandling mot paranoid schizofreni. Ble man "sinnsyk," kom man til asylet. Kanskje var man da bare 16-17 år gammel. En schizofreni-diagnose betød ikke sjelden at man ble værende på asylet livet ut. 

Sinnslidelse i familien var å regne som tabu, og ble ikke snakket høyt om. Dette er nok, til en viss grad, tilfelle også i dag, selv om det nå finnes gode behandlingsmetoder mot alvorlige, psykiske lidelser.

Shame, shyness or confusion. Girl hiding face with hair
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Media og filmbransjen

Noe som selvfølgelig er med på å opprettholde skamfølelsen og stigmatiseringen, er det triste faktum at diagnosen, schizofreni, i media nesten utelukkende omtales i negative sammenhenger. Hvis en psykotisk person begår et drap, omtales det nesten alltid som et "psykiatridrap."

I spillefilmer har vi opp gjennom årene vennet oss til at de galeste morderne kommer fra asylene.

Slik har det dannet seg en allmenn vrangforestilling om at paranoid schizofreni er en sykdom relatert til noe som er uberegnelig og farlig. Noe som i verste fall kan drepe.

Splittet personlighet?

I tillegg har ordet, schizofren, fått leve sitt eget liv, både i dagliglivet og i media, hvor det brukes til å karakterisere en person som sier en ting, men som i praksis gjør det stikk motsatte. "Fremgangsmåten hans var schizofren." Betydningen blir med andre ord en splittet personlighet.

Dette er selvfølgelig feil; det å ha en paranoid schizofreni er noe helt annet enn å ha en splittet personlighet.

Symptomer ved schizofreni

Det som først og fremst kjennetegner en paranoid schizofreni, er forstyrrelse av selvopplevelse og selvforståelse. I tillegg foreligger alltid det som betegnes som paranoide vrangforestillinger. Hallusinasjoner, som å høre stemmer i hodet, kan også være til stede.


Fra "Stemmene i hodet".      Illustrasjon: Medieoperatørene
 

En skambelagt lidelse

Fordi paranoid schizofreni er en stigmatisert lidelse, velger mange å holde diagnosen skjult for omgivelsene. Man lar være å fortelle sin arbeidsgiver, og man unngår i det lengste å dele det med en potensiell kjæreste.

Eller man går inn i en prosess, hvor man fornekter at man har sykdommen. En slik fornektelse fører automatisk til at man slutter å innta antipsykotiske legemidler, for hvorfor skal man stå på medisiner hvis man er frisk?

Helt alminnelige mennesker

Det er mange viktige aspekter knyttet til serien «Stemmene i hodet», men kanskje det viktigste er at den på en tilforlatelig måte viser at det er helt alminnelige, unge mennesker som blir rammet av schizofreni. Javisst, de blir syke, og står plutselig overfor en rekke utfordringer.

Men som tilskuer er vi ikke i det minste tvil om at sykdommen bare er en liten del av dem. De er så mye mer enn den psykiske lidelsen. Deres friske sider står der som et fundament, som det er mulig å bygge videre på. Det blir bare så åpenbart at schizofreni er noe man har, ikke noe man er.

Siden de velger å dele med oss sine tanker, følelser og erfaringer, blir det mulig for oss å forstå hvordan det er å leve med en psykoselidelse. Denne muligheten bør vi gripe, for den vil gi oss viktig kunnskap om en sykdom som fortsatt er preget av fordommer.

Den langvarige kampen

Kampen som Ruth Andrea og Maria har ført i mange år, må ha vært en enorm belastning for dem. Kjempe og seire. Falle. Reise seg. Fortsatt er symptomene der, men de har likevel ikke gitt opp.

De står begge med hevet hode, og de er i tillegg villig til å dele sine livshistorier med oss. Er ikke det imponerende, så vet ikke jeg.

Våge å være stolt

Som om det ikke er tøft nok å takle en schizofreni, så skal de i tillegg føle på skammen over å ha denne lidelsen. Er ikke det urettferdig? Bør ikke en person med en slik lidelse i stedet føle stolthet over sin egen innsats i kampen for å overvinne en sykdomstilstand som kan være direkte invalidiserende?

Kanskje vil det bli lettere å føle en stolthet nå som "Stemmene i hodet" tilfører oss etterlengtet kunnskap om en mytebelagt, psykisk lidelse. 

Kanskje skal det endelig bli mulig å snakke fordomsfritt og åpent om sykdomsgruppen, schizofreni.

Når hånden som slår, også gir deg kjærtegn

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor kvinner eller menn forblir i forhold hvor de utsettes for systematisk vold. Hvorfor reiser de ikke, kan man jo spørre. For vil ikke alt være bedre enn å fortsette i et voldelig forhold? Nei, tydeligvis ikke. Mange blir nemlig værende i forholdet. Kan dette skyldes interpersonlige, psykologiske mekanismer som trer i kraft, og som gjør det vanskelig å bryte med den voldelige partneren?

Domestic violence victim, a young woman abused.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kidnappinger

I så fall, hvilke psykologiske mekanismer snakker man da om? Kan hende må man se på hva som skjer med mennesker som opplever enda mer ekstreme påkjenninger, for å forstå hvorfor det ikke bare er rømme fra en voldelig livsledsager. Jeg tenker da på mennesker som blir ofre for kidnappinger. Ja, hva skjer med en person som tas til fange under krigshandlinger, og som siden blir utsatt for tortur over lengre tid? Hvilke psykologiske bånd knyttes mellom fangen og de som vokter ham? Vil de samme psykologiske mekanismer trå i kraft hvis en person kidnappes på åpen gate, og siden blir holdt isolert i fangenskap i mange år fremover?

Homeland

Når det gjelder krigsfangenskap, har jo TV-serien, Homeland, på en glimrende måte vist oss hva langvarige psykiske og fysiske overgrep kan gjøre med et menneske som tas til fange. (Homeland er for øvrig basert på den israelske TV-serien, Hatufim (Prisoners of war), som på en enda bedre måte behandler denne problematikken.)

I Homeland møter vi sersjanten Nicholas Brody som blir befridd etter åtte års fangenskap hos al-Qaida. Vi forstår at han har blitt utsatt for langvarig og brutal tortur, og spørsmålet CIA stiller seg, er om Brody i løpet av fangenskapet har blitt "snudd." Returnerer han til USA som en krigshelt, eller er han en overløper som nå planlegger terrorhandlinger på amerikansk jord?


Bilde fra "Homeland"
 

Natascha Kampusch

Kidnappinger begynner jo også å bli et ikke uvanlig fenomen i media. Den mest kjente saken er kanskje den om Natascha Kampusch, som ble bortført som tiåring i 1998. Kidnapperen het Wolfgang Priklopil, og han holdt den lille jenta innelåst i et hemmelig rom under garasjen sin.

De første månedene ble Natascha kontinuerlig holdt innesperret i det lille rommet, som var uten vinduer, og som var skjult bak en enorm betongdør. Etter hvert fikk hun lov til å bevege seg fritt i selve huset, og fra 2005 fikk hun lov til å oppholde seg i haven. Fra den 17.februar 2006 fikk hun lov til å forlate huset. Først den 23. august 2006 rømte hun fra Priklopil, etter altså å ha vært bortført i åtte år.


Natascha Kampusch
 

Valgene det kan være vanskelig å forstå

Hvorfor la ikke bare Nicholas Brody kortene på bordet da han endelig var tilbake i USA, og fortalte om torturen og den påfølgende hjernevaskingen han måtte gjennomgå mens han var i fangenskap? Han ville i så fall helt sikkert ha blitt møtt med forståelse og sympati, og han kunne fått profesjonell hjelp til å bearbeide traumene. I stedet holdt han sin del av avtalen med al-Qaida, og forberedte en grusom terroraksjon.

Hvorfor rømte ikke Natascha Kampusch ved en tidligere anledning? Hun hadde altså hatt tilgang til hele huset til Priklopil mesteparten av tiden hun var kidnappet, og hun kunne benytte haven siden 2005. Hun kunne forlate huset, sammen med Priklopil, fra februar 2006, men rømte altså ikke før et halvt år senere. Nå hadde riktignok Priklopil truet med å ta livet av seg selv, Natascha og sine naboer, dersom Natascha rømte, og disse truslene har sannsynligvis gjort det vanskelig for henne å flykte.

Om å identifisere seg med aggressor

Selv om Nicholas Brody er fiksjon, og Natascha Kampusch er en reell person, viser begge historiene hva som skjer med mennesker som under umenneskelige forhold holdes i fangenskap over lengre tid. Både Brody og Kampusch begynte nemlig å sympatisere med sin(e) fangevokter(e). De identifiserte seg med aggressor. 

Stockholmsyndromet

Man har flere ganger erfart at etter bare kort tid vil gisler begynne å ta gisseltakerens parti. Mot politiet som forsøker å befri dem. Dette var noe man første gang observerte i forbindelse med et bankran i Stockholm i 1973. Bankraneren tok gisler, og disse motsatte seg frigjøring fra politiets side seks dager senere. I tillegg nektet de å vitne mot bankraneren i den påfølgende rettssaken. De identifiserte seg altså med gisseltakeren. Gislenes reaksjoner var så overraskende at man siden har omtalt dette som Stockholmsyndromet.

Skape avhengighet

Hvordan skal man forklare dette?

Tenk deg at du utsettes for en fysisk overlegen person som er voldelig, og som kanskje truer med å drepe deg. Din første tanke vil selvfølgelig være at du må komme deg unna. Dette vil være den normale menneskelige reaksjonen i en slik situasjon. Flukt. Du må bort. Fordi du ønsker å overleve.

Hva da hvis flukt er umulig? Når det ikke finnes noen utvei. Når døren lukker seg, og du forstår at den kanskje ikke vil åpnes igjen. Vil ikke da situasjonen fortone seg helt annerledes? For du vil måtte ta farvel med den verden du kjenner, og forholde deg til en tilværelse som fange. Du vil heretter være prisgitt voldsutøverens motiver og luner, og du vil hele tiden stå i fare for å bli drept.

Det er med andre ord aggressoren som bestemmer om du skal leve eller dø. Og aggressoren ønsker å bryte deg ned, og frata deg din selvstendighet. Er du krigsfange, har du kanskje blitt opplært i hvordan du skal stå imot dette psykologiske presset. Det er derfor den fysiske torturen tas i bruk.

Er du et barn som har blitt kidnappet på åpen gate, for deretter å bli holdt fanget og isolert i et mørkt rom, vil det sannsynligvis ikke være nødvendig med så harde virkemidler for å oppnå resignasjon og full samarbeidsvillighet.

Uansett, enten du blir utsatt for fysisk tortur eller ikke, så glemmer du aldri at kidnapperen kan drepe deg når som helst. Når han da ikke dreper deg, betyr dette at han har valgt å la deg leve. Indirekte har han skjenket deg ditt liv. Og du forstår intuitivt at du er avhengig av aggressors velvilje hvis du skal leve videre. Allerede på dette stadiet vil du komme i takknemlighetsgjeld til voldsutøveren.

Opprettholde isolasjon

For at aggressor skal oppnå fullstendig kontroll over deg, betyr det at du må isoleres fra omverdenen. Den eneste personen du kan ha kontakt med, er fangevokteren. Det er han som gir deg mat og drikke, og det er han som overbringer - og styrer - informasjonen fra den ytre verden. Resultatet vil være at du utvikler en voldsom avhengighet til fangevokteren.

Ved at du hele tiden blir påminnet om at du lever fordi aggressor velger å la deg leve, vil du gradvis begynne å identifisere deg med ham. Du vil sette dine egne behov og ønsker til side, og du vil forsøke å se verden gjennom hans øyne. Du vil forsøke å forstå hans reaksjoner, og du vil rasjonalisere og unnskylde hans voldsbruk mot deg.

Introdusere godhet

Men en komplett identifisering vil ikke skje før aggressor viser deg godhet. Når hånden som slår, og som i verste fall kan drepe, plutselig blir hånden som kjærtegner deg, kommer du til det punktet hvor du er villig til å gi deg helt over til ham. Fordi du vil søke nye kjærtegn som skal lindre smerten som i lang tid har blitt påført deg. Det føles derfor naturlig for deg å kysse hånden som tidligere har gjort deg så vondt. Du vil heretter akseptere å bli utsatt for vold, bare du av og til blir gjenstand for litt godhet.

Terrorism concept. Terrorist attack on a peaceful man near the fence of barbed wire
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Først når denne erkjennelsen inntreffer, vil identifiseringen med aggressor kunne bli optimal. Først da vil du bli i stand til fullt ut å viske ut din egen personlighet, og leve gjennom personen som kontrollerer deg. Tiden har nå kommet for påvirkning og manipulasjon, og du vil bli utsatt for det som godt kan karakteriseres som hjernevask.

For Nicholas Brody betød det at han skiftet fiendebilde, og at han vendte seg mot sitt eget land. For Natascha Kampusch betød det at hun etter hvert følte tilknytning og sympati overfor sin kidnapper, noe som igjen gjorde det vanskelig for henne å gjennomføre en flukt.

Skjer dette i voldelige forhold?

Er det da slik at det å identifisere seg med aggressor kun er forbeholdt krigs - eller kidnappingsofre? Eller er dette en psykologisk reaksjonsmåte som kanskje er vanligere enn vi tror?

Kan dette være forklaringen på hva som skjer i voldelige ekteskap, hvor den voldsutsatte ektefellen forblir i ekteskapet i år etter år? 

Woman victim of domestic violence and abuse. Husband beats his wife
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Nå vil noen kanskje reagere på at jeg velger å sette ofre for partnervold i den samme kategorien som mennesker i gisselsituasjoner. Javisst, det kan muligens virke søkt å sammenlikne en person som jevnt og trutt bankes gul og blå av partneren sin, med en som av sine kidnappere utsettes for systematisk vold og krenkelser, nettopp i den hensikt at vedkommende skal bryte sammen, resignere og la seg manipulere.

Flere likheter

Men det er faktisk flere likheter mellom partnervold og gisselsituasjoner enn hva man i utgangspunktet skulle tro. Personen som i et forhold systematisk utsettes for vold, vil også kunne utvikle en avhengighet til voldsutøveren. Dette fordi den fysiske volden som oftest er ledsaget av en psykisk vold, som handler om å bryte ned offerets selvtillit og autonomi.

Det kan være vanskelig å isolere offeret fullstendig, men man kommer et stykke på vei når man forlanger at all kontakt med familie og venner må opphøre.

Og det er ikke alltid at hånden bringer smerte. Den kan noen ganger også komme med kjærtegn. Alt ligger derfor til rette for en komplett identifisering med personen som på samme tid er partner og aggressor. 

 

 

 

 

 

 

 

Frykten for å bli forlatt

De aller fleste mennesker synes vel det er vondt å bli forlatt av noen man er glad i. Det kan være brudd mellom søsken, eller det kan være vennskap som ryker. Det som kan være tøffest å takle, er når et kjærlighetsforhold tar slutt. Når partneren velger å gå. Når man står der helt alene.

conflict between the man and the woman
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Frykten for et brudd

Men som regel kommer man over det. Livet går videre. I hvert fall er det slik for  mange av oss. Kanskje er det derfor lett å glemme at for enkelte oppleves bruddet med kjæresten som en katastrofe det er vanskelig å legge bak seg. Mer enn det å skulle være alene, er det bruddet i seg selv som er vanskelig å akseptere. Dette kan bety at frykten for et brudd med partneren har ligget der som en klaustrofobisk ramme som har holdt forholdet gående.

Ja, er det bare jeg som har lurt på hvordan det kan ha seg at parforhold som opplagt fungerer dårlig, bare fortsetter i det uendelige? Det må da være til begge parters beste (for ikke å snakke om eventuelle barn) om forholdet tar slutt, har jeg resonnert. For alt må vel være bedre enn å opprettholde en dysfunksjonell relasjon, hvor i hvert fall en av partene åpenbart er lidende?

Flere forklaringer

Nå finnes det sikkert mange forklaringer på hvorfor mange parforhold består, selv om de kan være svært problemfylte. Kanskje holder man sammen på grunn av økonomiske årsaker. Eller kanskje tenker man at barna vil lide dersom det skjer et brudd. En felles vennekrets kan også være en medvirkende årsak til at man blir værende i forholdet.

Det er likevel ikke til å komme i fra at en del parforhold består fordi en eller begge parter har hva man betegner som en avhengig personlighet.

Avhengig personlighet

En avhengig personlighet betyr at personligheten er preget av avhengige karaktertrekk, som først og fremst viser seg i relasjonelle sammenhenger. En person med en avhengig personlighetsstruktur vil ha lett for å komme i et emosjonelt avhengighetsforhold til andre mennesker. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende når man går inn i et kjærlighetsforhold.

Nå er det selvfølgelig helt normalt å knytte seg emosjonelt til den personen man velger å innlede et forhold til. Hvis ikke dette hadde skjedd, ville det jo ikke kunne blitt noe forhold. Dynamikken i et kjærlighetsforhold er dessuten slik at det på naturlig vis utvikler seg en gjensidig avhengighet mellom partene.

Det er ønskelig med en retrettmulighet

De følelsesmessige bindingene som etableres, vil imidlertid kunne løses opp igjen dersom forholdet utvikler seg i feil retning. I et sunt forhold vil begge parter ønske å ha en retrettmulighet hvis ting skulle skjære seg. Jeg tenker på dette mer som en innebygd overlevelsesfunksjon. Blir jeg værende i dette forholdet, kommer jeg til å gå til grunne.

Har man derimot en avhengig personlighet, vil bare tanken på at forholdet skal ta slutt, føre til et ekstremt emosjonelt ubehag. Og dette handler ikke om kjærlighetssorg. Nei, heller er det frykten for å bli forlatt, som slår inn. Frykten for å bli avvist, følelsen av å være uønsket.

A Young Woman Ignoring Her Boyfriend After A Fight
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Om å tviholde på partneren

Om man merker at den andre er på vei bort, ut av forholdet, vil man derfor forsøke å knytte seg enda tettere til partneren. Katastrofen må unngås for enhver pris. Kanskje tar man i bruk økonomiske virkemidler, og på den måten gjør det lite attraktivt for den andre å gjøre det slutt. En ny graviditet kan også være en måte å sikre at forholdet består. Eller kanskje blir man rett og slett sengeliggende og hjelpesløs grunnet en uforklarlig sykdom. For hvem kan vel forlate et sykt, trengende menneske? Trusler om selvmord kan også vise seg effektivt for å få partneren til å bli i forholdet.

Tøft å være alene

Blir man likevel forlatt, vil det være vanskelig å skulle takle den nye hverdagen. Det kan bli tøft å skulle klare alt alene. For noen kan en sykmelding bli nødvendig. Kanskje blir det et overforbruk av alkohol. Andre begynner febrilsk å lete etter en ny partner, og surfer daglig på datingsidene på internettet. Uansett hvordan man reagerer, så oppleves det som psykisk smertefullt ikke å være i et forhold.

Hvordan vil man kunne forklare at noen utvikler en avhengig personlighet? Personligheten man ender opp med i voksen alder, er et produkt av arv og miljø. Genene får man ikke gjort noe med. Miljøet, derimot, kan ha stor påvirkningskraft.

Personligheten formes gjennom påvirkning

Fra vi er født, blir vi påvirket av omgivelsene, ikke minst gjelder dette de nære omsorgspersonene. Denne påvirkningen, som fortsetter til vi når voksen alder, vil prege vår personlighet på godt og vondt.

Har man gjennom oppveksten følt seg avvist av en eller begge foreldrene, vil dette sette sjelelige spor som man bringer med seg inn i voksenlivet. Et barn som føler seg avvist, vil ta i bruk mange metoder for å forsøke å lokke frem kjærligheten hos de nære omsorgspersoner. Lykkes ikke barnet med dette, vil denne erkjennelsen sette sitt preg på barnets personlighetsutvikling.

Little child boy wall corner punishment standing
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ubevisste minner

Den voksne personligheten vil bære med seg denne erfaringen. Merker man en avvisning hos partneren, vil gamle minner begynne å røre på seg i den ubevisste delen av hjernen. Man reagerer instinktivt som man gjorde som barn, og gjør hva man kan for at avvisningen skal reverseres.

Jeg mener altså at de tidligere erfaringene med å føle seg uønsket og utilstrekkelig, først og fremst er lagret i den ubevisste delen av minneboksen. Det er aldri noen god opplevelse ikke å føle seg god nok, og ekstra vondt er det selvfølgelig hvis denne følelsen oppstår overfor viktige omsorgspersoner.

Også aggresjon

Men den indre smerten som følger, gir ikke bare opphav til avhengige trekk i personligheten. Den fører også til mye aggresjon, som også finner sin plass i det ubevisste.

Avhengighet og aggresjon høres kanskje ut som to følelsesuttrykk som ikke passer sammen. Ved nærmere ettertanke er det imidlertid ikke vanskelig å forstå at bak de stadig mer desperate forsøkene på å hindre partneren i å gå ut av forholdet, ligger det en innkapslet aggresjon, som nå begynner å røre på seg.

Terapi nytter

Skal man gjøre noe med sin avhengige personlighetsstil, bør man gå i terapi. Dette fordrer imidlertid at man virkelig ønsker å endre på sin personlighet, og at man således gjør en oppriktig innsats, både i terapirommet og utenfor. Hvis så er tilfelle, vil resultatene snart vise seg. Prognosen er god.

Kan vi forbedre behandlingen som virker?

Vi kan i dag tilby mennesker med kroniske psykoselidelser en god medikamentell behandling. Likevel er det et faktum at mange pasienter velger å slutte med sine medisiner. Dette fører ofte til  en ny psykotisk episode - og enda en innleggelse på lukket avdeling. Er det noe vi kan gjøre for å endre på dette?


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvorfor avbrytes behandlingen?

Det vanlige har vært å forklare dette med at pasienten opplever plagsomme bivirkninger. Og dette kan sikkert være tilfelle for mange som velger å avbryte den medikamentelle behandlingen.

Men kanskje det er andre faktorer som spiller inn, og som like godt kan forklare motstanden mot medisinene. Jeg tenker da på informasjon, behandlingsallianse, brukermedvirkning, sykdomsinnsikt og sykdomsaksept.

Frisk eller syk?

Anerkjenner pasienten at han har en psykisk lidelse, eller oppfatter han seg som frisk? Har behandler og pasient samme målsetting når det gjelder behandling?

Ser pasienten at det faktisk kan være noen fordeler forbundet med en regelmessig medisinering, eller fokuserer han kun på mulige bivirkninger?

Hvor mye lar behandleren pasienten få bestemme når det gjelder valg av antipsykotisk medikament? Eller dosering?

Sjokket

Ikke sjelden vil en person som får vite at han har en schizofreni, reagere med sorg og vantro. Hvorfor meg? Hva galt har jeg gjort som har fått en så forferdelig sykdom? Dette har jeg ikke fortjent!

sad and lonely teenager with hidden face sitting in the night park
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Aksept er nødvendig

For at pasienten skal kunne gå med på å la seg behandle, må han først være villig til å akseptere at han har en alvorlig psykisk lidelse. For at dette skal skje, må behandlingsapparatet lykkes med å forklare ham hvorfor diagnosen synes riktig å lande på.

Det å ha anledning til å bruke god tid på denne forklaringen vil være viktig, fordi det å skulle akseptere at man har en kronisk sykdom, vil innebære en mental modningsprosess hos pasienten. Denne prosessen kan være omstendelig og smertefull.

Når behandler og pasient har ulik målsetting

Selv om behandler og pasient oppnår enighet om diagnose, er det langt fra sikkert at de har samme målsetting. Behandleren ønsker primært at pasienten oppnår full remisjon, noe som betyr at alle de psykotiske symptomene forsvinner. Medisineringen blir da også lagt opp med det målet for øye. Pasienten behøver imidlertid ikke å være enig i dette.

Man have problem with breathing, isolated on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kanskje er det heller slik at pasienten ikke ønsker å medisinere bort alle symptomene. De mest plagsomme symptomene kan det selvfølgelig være greit å få fjernet eller dempet, men det betyr ikke at alle ingrediensene i psykosen må bort. Det indre livet kan faktisk føles mer meningsfullt og stimulerende hvis noen av symptomene fortsatt er til stede.

Fjernes alle psykotiske symptomer, kan det nemlig være slik at livet vil fortone seg som grått, trivielt og meningsløst. For kanskje er det spenningen som er forbundet med den psykotiske virkelighetsforståelsen, som gir livet mening. Høres dette merkelig ut?

Psykosens funksjon

Det er egentlig ikke veldig merkelig. Selv om det kan være slitsomt å høre befalende eller devaluerende stemmer i hodet, kan det bli veldig stille hvis stemmene plutselig skulle bli helt fraværende. For hva skal erstatte det liv og den røre som stemmene skapte? Det er imidlertid viktig her å skille mellom indre stemmer pasienten kan leve med, og indre stemmer som er direkte plagsomme, og som gjør det vanskelig for ham å fungere i hverdagen.

Kanskje er det i overkant heftig å skulle leve med vrangforestillinger om å ha CIA eller mafia på nakken, men da er man i det minste en betydningsfull person. Hvorfor skulle man ellers bli jaktet på?

Rorschach inkblot test illustration, random abstract background.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er ikke det minste rart at en person som på grunn av medisiner får erstattet en spenningsfylt virkelighet med en kjedelig virkelighet, er misfornøyd med tingenes tilstand. Samtidig er det ikke til å komme i fra at det i lengden er vanskelig å skulle leve med vrangforestillinger som er direkte angstskapende. Frykter man eksempelvis for sitt liv, kan det oppleves som positivt å innta medisiner som demper denne angsten.

Jeg mener man i behandlingsplanleggingen i altfor liten grad har tatt høyde for at det er pasienter som lever godt med deler av sin psykose. Dette har ført til at de har fått medikamentdoser som i praksis har vært for høye. De psykotiske symptomene har forsvunnet helt, javel, men pasientenes livskvalitet har samtidig blitt forringet.

Noen trenger høye medisindoser

Det er et uomtvistelig faktum at noen pasienter må medisineres tungt i den akutte fasen av psykosen. Dette er pasienter som har et høyt symptomtrykk, og hvor det foreligger fare for eget eller andres liv. Eller de er så preget av sine psykotiske symptomer at de er ute av stand til å fungere i hverdagen.

For at disse menneskene skal komme ut av sin psykotiske tilstand, vil det ofte være nødvendig med høye medikamentdoser, samtidig som de skjermes for eksponering av rusmidler. Kanskje vil man også benytte to ulike antipsykotiske medikamenter samtidig.

Endringer før utskrivelse?

Men hva skjer den dagen pasienten skrives ut fra avdelingen? Kanskje pasienten da fortsatt står på de samme medikamentene, og med den samme doseringen, som fungerte så bra i den akutte fasen. Det er ingen grunn til å redusere på verken doser eller medikamenter så lenge den antipsykotiske effekten har vist seg å være så god, vil man som behandler kanskje tenke. Og så glemmer man å spørre pasienten hvordan han ser på saken.

Hvis det da er slik, at pasienten i virkeligheten er misfornøyd med sin nyervervede, mentale tilstand, hvor psykotiske symptomer ikke lenger finnes, og som altså oppleves som kjedelig, trist og demotiverende, vil pasienten etter utskrivelse aktivt forsøke å komme seg av den antipsykotiske medikasjonen. Og før eller siden vil han lykkes med dette.

Ta pasienten med på råd

Kunne resultatet ha blitt annerledes dersom pasienten hadde blitt tatt med på råd da utskrivelsen begynte å nærme seg? Hvis tilnærmingen hadde vært som følger: Vi mener du må stå fast på et antipsykotisk medikament. Hvilket medikament, og hvilken dose av dette medikamentet, vil det være realistisk at du kommer til å fortsette med etter utskrivelse fra avdelingen?

Noen fungerer greit med sin psykose

Slik jeg ser det, må man som behandler respektere at det er mennesker som ønsker å bevare noen psykotiske symptomer. Det kan også være fornuftig å innse at mange mennesker med en psykoselidelse faktisk fungerer greit med disse symptomene til stede. I hvert fall i perioder.

Har man et slikt utgangspunkt, vil det kanskje være mulig at man sammen med pasienten kommer frem til en felles forståelse av så vel sykdom som behandlingsmål. Teoretisk sett, riktignok.

Tvangsmedisinering

For i praksis kan dette i mange tilfeller bli vanskelig å få til. En psykotisk pasient med høy voldsrisiko som helt motsetter seg medikamentell behandling, vil kunne stå som ett eksempel på dette. I så fall vil man nok ikke komme utenom tvangsmedisinering med antipsykotika, og da fortrinnsvis i form av depotinjeksjoner hver andre eller hver fjerde uke.

Men også da kan det være fruktbart å diskutere med pasienten hvilket medikament og hvilken dose som vil være mest hensiktsmessig å stå på fast.

Individuelle forskjeller

Jeg sier ikke at dette er en enkel og komplikasjonsfri prosess. Og det nytter ikke å generalisere. Det som er bra behandling for en pasient, kan være utilstrekkelig for en annen. Men hvis målet er å få mennesker med en kronisk psykoselidelse, som schizofreni, til å stå fast på antipsykotiske medisiner, må man kanskje våge å gå nye veier.

Alternativet vil være at stillingskrigen bare fortsetter. Ingen er tjent med det. Det tror jeg vi alle er enige om.

La oss anerkjenne behandlingen som virker

Vi kan i dag tilby mennesker med kroniske psykoselidelser en god medikamentell behandling. Likevel er det i enkelte miljøer stor motstand mot antipsykotiske legemidler. Denne motstanden har vært til stede i lang tid, og ser dessverre ikke ut til å avta.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

De første antipsykotiske legemidlene

Da de første antipsykotiske legemidlene ble introdusert på 1950-tallet, ble det for første gang mulig å skrive ut pasienter med psykoselidelser fra psykiatriske sykehus. Før disse medikamentene kom på banen, fantes det ingen virksom behandling. Jeg gjentar: Det fantes ingen behandling!


Tidligere tider
 

Tvilsomme metoder

Det var likevel mange, heller tvilsomme, metoder som ble forsøkt; kastrering, uttrekking av tenner, insulinsjokk, varme og kalde bad, tvangstrøyer. Ingenting hjalp, selvfølgelig. En person med schizofreni, som ikke sjelden ble innlagt på asyl 16-17 år gammel, måtte derfor regne med å tilbringe mesteparten av sitt liv på institusjon.


Tidligere tider
 

Lobotomi

Og la oss heller ikke glemme lobotomien, inngrepet som ble brukt på mennesker med schizofreni i mer enn to tiår. Dette er et inngrep ingen liker å snakke om i dag, men som vitterlig utløste en Nobelpris i medisin i 1949. Bare i Norge ble det gjort mer enn 2500 lobotomier mellom 1947 og 1957.

Det var ikke noe som het enkeltrom i asylene, og det var ikke uvanlig at det lå 15-20 personer på samme sovesal. Om nettene ble for øvrig pasientene reimet fast til sengene, slik at man kunne ha dem under kontroll. Ingen verdig praksis, spør du meg.


Ukjent skjebne
 

Medikamentfrie sykehusopphold

Det er viktig aldri å glemme dette, nå som det blåser en anti-medikamentell vind over landet. Samtlige helseforetak har nemlig blitt pålagt å gi tilbud om medikamentfrie behandlingsopphold på psykiatriske sykehus. Denne ideen hadde sannsynligvis sitt opphav i såkalte brukerorganisasjoner, før den ble overtatt av en helseminister som straks ville sette den ut i livet.

For ordens skyld: Medikamentfrie behandlingsopphold på psykiatriske institusjoner betyr ikke at alle medisiner skal bort. Nei, det er kun de antipsykotiske legemidlene man vil til livs.

Når brukes antipsykotiske legemidler?

Antipsykotiske legemidler brukes kun for å behandle psykoser. En pasient som får diagnosen personlighetsforstyrrelse, vil eksempelvis ikke behandles med et antipsykotisk medikament. Heller ikke vil dette være tilfelle for en pasient som legges inn på grunn av en depresjon.

Når en professor som har hatt sitt virke i en avdeling som utelukkende forholder seg til mennesker med personlighetsforstyrrelser, går ut i media og gir sin fulle støtte til medikamentfrie behandlingsopplegg, betyr det bare at han ikke har forstått hva dette dreier seg om.

Den pasientgruppen professoren har utredet og behandlet, har allerede et eksisterende tilbud om medikamentfritt sykehusopphold. De pasientene som nå skal få velge bort medisiner, er de som har kroniske psykoselidelser. Paranoid schizofreni er ett eksempel på en slik psykoselidelse.

Portrait of sad girl behind dirty glass
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Motstanden mot medisiner

Hva er det med de antipsykotiske medikamentene som fremkaller en så sterk motstand mot dem i visse miljøer? Det er flere grunner til dette, men først og fremst er det nok at denne medikamentgruppen på ett vis representerer psykiatrien, på godt og vondt. La meg forklare:

Da antipsykotika ble tatt i bruk, ble disse medikamentene på en måte et symbol på behandlingsmessig fremgang i psykiatrien; for første gang i historien kunne man tilby psykosepasienter medisiner som hadde effekt.

Dette var en kjensgjerning som skapte en veldig behandlingsoptimisme. I euforien som fulgte, var det kanskje lett å glemme at disse medikamentene også kunne gi betydelige bivirkninger.

Doser og bivirkninger

Ofte var det nødvendig med høye doser for å dempe de psykotiske symptomene, og bivirkninger som sløvhet, tretthet og apati kunne da lett oppstå. I tillegg kunne pasientene bli plaget av såkalte ekstrapyramidale bivirkninger, som muskelrykninger, ufrivillige hodebevegelser og kriblinger i leggene.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Etter hvert kom en ny generasjon antipsykotika på markedet, og disse er i dag helt dominerende i behandlingen av psykoselidelser i Norge. Den antipsykotiske effekten er minst like god som hos medisinene i førstegenerasjon, og i tillegg er bivirkningene mildere. Det har med andre ord blitt lettere å skreddersy en medikamentell behandling som pasienten kan stå på over år.

Det er likevel viktig å understreke at også nyere antipsykotiske medikamenter kan gi flere typer bivirkninger. Vektøkning, nedsatt libido og tretthet kan være eksempler på slike bivirkninger.

Ukjente mekanismer

Selv om antipsykotiske legemidler har vært i bruk i noen tiår, og selv om hundrevis av studier har vist at denne medikamentgruppen - på gruppenivå - har en antipsykotisk effekt som er bedre enn placebo, er det en kjensgjerning at man fortsatt ikke sikkert kan forklare hvilke hjerneorganiske mekanismer som inntreffer i forbindelse med en psykose.

Den rådende hypotesen har vært at de antipsykotiske medisinene blokkerer dopamin-reseptorene, og at denne blokkeringen kan forklare så vel reduksjonen i psykotiske symptomer som bivirkninger relatert til muskel- og skjelettsystemet.

Nå er det imidlertid mye som tyder på at også andre hjernebaner og signalstoffer er aktive i den psykotiske prosessen, og det er derfor all grunn til å forvente at det med årene vil komme antipsykotika som virker på flere signalsystemer i hjernen.

Human brain model on a white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dagens praksis

Selv om det altså er mye som ikke er hjerneorganisk kartlagt, behandler vi psykoselidelsene med våre nåværende legemidler. Og vi gjør det med den største selvfølgelighet. Javisst, det finnes tallrike studier som dokumenterer den antipsykotiske effekten. Og alle som har arbeidet på en lukket, psykiatrisk sengepost, vet at bruken av antipsykotiske legemidler er helt nødvendig for at sengeposten ikke skal bryte sammen umiddelbart.

Det er noe som ikke stemmer

Likevel bør man kanskje være noe ydmyk når man som fagperson diskuterer måten man benytter antipsykotiske medikamenter i behandlingen av psykoser. Det er nemlig noe som må være galt, siden det er så mange som til enhver tid velger å avbryte den medikamentelle behandlingen.

Dette er valg de gjør, til tross for at de flere ganger tidligere har erfart at det å slutte med antipsykotika betyr oppblomstring av psykotiske symptomer - og en påfølgende innleggelse på lukket avdeling. 

Kan det være noe galt med medisinene? Bruker vi for høye doser? Er det bivirkningene som ikke er til å holde ut? Eller er det andre faktorer som spiller inn?

Jeg vil i mitt neste blogginnlegg se litt nærmere på dette.

hits