hits

Pasientene som verken kan utskrives eller utvises

Psykiatriske sykehus fylles opp med pasienter som er dmt til psykiatrisk behandling. Verken politikere eller media ser ut til bry seg. Hvorfor denne likegyldigheten?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stadig flere dmmes til behandling

Stadig flere utenlandske statsborgere dmmes til psykiatrisk behandling i Norge. Det har samtidig blitt helt vanlig at de samme personene fr eller siden ogs blir utvist fra landet.

Er du ikke norsk statsborger, og du dmmes til psykiatrisk behandling, skjer flgende:

1. Du vil ikke f den behandlingen i psykiatrien som du har krav p. 

2 Utvisningsvedtaket vil ikke bli effektuert.

3. Du vil bli vrende p det psykiatriske sykehuset, og oppta en sengeplass, p ubestemt tid.

Ingen overdrivelse

Jeg kan forst det hvis du n tenker at jeg overdriver problemstillingen, eller at jeg setter ting p spissen. Men jeg gjr faktisk ikke det. La meg forklare:

Utilregnelig

Begr du en alvorlig kriminell handling, er regelen den at du kan idmmes fengselsstraff. Skulle  retten komme frem til at du har en underliggende psykoselidelse, og at du var psykotisk p gjerningstidspunktet, vil du bli erklrt strafferettslig utilregnelig. Du vil da ikke kunne dmmes til soning i fengsel. I prinsippet vil du da vre en fri mann.

Skulle retten finne det sannsynliggjort at det i tillegg er en nrliggende fare for at du igjen vil komme til beg en liknende kriminell handling, kan du f dom til behandling.

A gavel in court. With an Austrian flag in the background.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det m foreligge nrliggende gjentakelsesfare

Selv om du har begtt et drap, og du har en paranoid schizofreni, ligger det alts ingen automatikk i at du dmmes til tvungent psykisk helsevern. Det m foreligge en gjentakelsesfare. Retten m vre av den oppfatning at du kan komme til drepe igjen.

Med dom til behandling menes tvungen behandling i psykiatrien. Dom til behandling regnes som en skalt srreaksjon, og er derfor ingen straffereaksjon. Dommen lyder vanligvis p tre r, og nr disse tre rene har gtt, vil det finne sted en ny rettssak, hvor srreaksjonen enten forlenges eller oppheves.

Minst tre uker p lukket avdeling

Dmmes man til behandling, er det lovbestemt at de frste tre ukene av dommen m finne sted p en lukket, psykiatrisk sengepost. Siden de aller fleste som dmmes til behandling, har alvorlige, psykiske lidelser, blir de i praksis vrende p sykehusene i lang tid.

Ikke sjelden vil de vre i behov av sykehusbehandling i 1-3 r. Deretter vil de bli skrevet ut til videre oppflging og behandling i regi av bydel/ kommune og DPS (distriktspsykiatrisk senter).

Ikke norsk statsborger

Det er ingenting i veien for at man kan f dom til behandling, selv om man ikke er norsk statsborger. Ja, n er faktisk de fleste som har ftt denne srreaksjonen, utenlandske statsborgere. Dette har i sin tur frt til at Stortinget har fattet lover som gjr det mulig utvise disse utenlandske personene fra Norge, selv om de har blitt dmt til tvungent psykisk helsevern.

N har jeg allerede redegjort for at de som dmmes til psykiatrisk behandling, som oftest er meget syke nr de kommer til sykehusene, og at de ofte blir vrende der i mneder og r. De befinner seg flgelig ofte p lukkede avdelinger nr vedtaket om utvisning fattes.

Utvisningsvedtakets negative konsekvenser

Utvisningsvedtaket fr i seg selv flere meget uheldige konsekvenser, som Stortinget den gangen lovbestemmelsen ble utformet, "glemte"  ta inn over seg.

Som at utvisningsvedtaket automatisk frer til at pasienten mister en hel haug med rettigheter. Han vil eksempelvis ikke ha rett til kommunal bolig, trygdeytelser, eller oppflging fra det distriktspsykiatriske senteret (DPS) etter en utskrivelse fra sykehuset.

Og hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr kort og godt at pasienten ikke kan skrives ut fra det psykiatriske sykehuset, som ville vrt neste steg i den naturlige behandlingsprogresjonen. Siden pasienten ikke kan bli skrevet ut til et lavere omsorgsniv, fr han heller ikke den beste behandlingen, som det jo er lovbestemt at han har krav p.

Kan ikke utvises

Pasienten kan heller ikke utvises, fordi det i hjemlandet hans ikke er noe mottaksapparat som p trygt og serist vis kan ivareta ham etter utsendelse fra Norge. Det finnes heller ingen etablerte kanaler som kan brukes i forbindelse med en hjemsendelse.

Ofte kommer de utenlandske personene som har ftt dom til behandling, fra land hvor det enten er borgerkrig eller diktatur, og hvor svel helsevesen som rettsapparatet er lite utbygd. Dette er land som selv Politiets utlendingsenhet (PU) kvier seg for reise inn i.

Det sier seg nesten selv at det vil by p problemer om man skal tvangssende en person direkte fra et psykiatrisk sykehus i Norge, til en dysfunksjonell stat, preget av terror eller sekterisk vold.

Propper i systemet

Nr pasienten verken kan skrives ut fra det psykiatriske sykehuset, eller kan sendes tilbake til sitt hjemland, betyr det at han blir vrende p sykehuset, om ikke til evig tid, s i hvert fall p ubestemt tid. Han blir - hyst ufrivillig - enda en propp i systemet.

Per i dag opptar denne pasienten og gruppen han tilhrer, de fleste av de lokale, sikkerhetspsykiatriske sengeplassene i landet vrt. Denne gruppen har i tillegg begynt strmme inn i allmennpsykiatriske sykehus, og flgen er at stadig flere sengeplasser i psykiatrien n legges beslag p av personer som er dmt til behandling, og som ikke skal noe sted. Disse sengeplassene koster forvrig mellom 13 og 20 tusen kroner i dgnet.

Demotiverende

Jeg skal ikke legge skjul p at det over tid er demotiverende skulle forholde seg til pasienter som for lengst er utskrivningsklare, men som m bli vrende p lukket avdeling fordi det foreligger et utvisningsvedtak som ikke kan iverksettes. Pasienten er ikke lenger p sykehuset for f behandling, men for bli oppbevart.

Kanskje har pasienten klaget p utvisningsvedtaket, og i flge UDI har han da midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Denne midlertidige oppholdstillatelsen skal gi ham rettigheter i det norske samfunnet, mener UDI. NAV er ikke enig i denne fortolkningen, og fastholder at pasienten ikke har krav p ytelser fra dem. Og hva blir resultatet? Jo, pasienten blir vrende p det psykiatriske sykehuset. 

Om holdes i uvitenhet

Det jeg synes begynner bli en trend, er at vi som jobber i spesialisthelsetjenesten ikke skal vite om det foreligger utvisningsvedtak eller ikke. Forsker vi finne ut av dette, stanger vi virkelig hodet mot veggen. UDI kan ikke uten videre svare p dette, og henviser til taushetsplikten. Vi fr beskjed om at det vil mtte foreligge et skriftlig samtykke fra pasienten for at UDI skal kunne gi ut informasjon om ham til helsevesenet.

N kan det f et skriftlig samtykke fra en pasient p lukket, psykiatrisk sengepost, vre vanskelig nok i seg selv. Ikke sjelden har pasienten en forkt paranoid beredskap, og nekter skrive under p noe som helst. Hvis pasienten i tillegg kommer fra st- Afrika, og snakker drlig norsk, vil det gi fra seg en underskrift, sitte enda lengre inne.

Saksbehandlingstid: 14 mneder

Behandlingstiden for en sak i UDI er konsekvent 14 mneder. Det er derfor ingen vits i henvende seg til UDI fr disse mnedene har gtt. Saksbehandlingstiden er den samme, uansett hvilken sak som behandles, eller hvilken problemstilling som foreligger. 14 mneder. Ferdig snakka!

Et annet problem for oss i psykiatrien er at UDI har avdelinger som tydeligvis ikke snakker sammen. Ett vedtak i en avdeling kan derfor sl i hjel et annet vedtak i en annen avdeling.

Vi har eksempelvis oppdaget at et utvisningsvedtak ikke lenger er gjeldende dersom personen siden dmmes til behandling i psykiatrien. Da m det i s fall fattes et nytt utvisningsvedtak, fr pasienten - rent teoretisk - kan sendes ut av landet. Siden tiden UDI bruker for behandle en begjring om utvisning er 14 mneder, er det bare smre seg med tlmodighet.

En samtidig nedbygging av sengeplasser i psykiatrien

De domfelte, psykiatriske pasientene tar alts en stadig strre andel av det allmenn - og sikkerhetspsykiatriske sengetilbudet. Dette skjer samtidig med at nedbyggingen av sengeplasser i psykiatrien fortsetter jevnt og trutt. Ingen br vre i tvil om  at hvis denne nedbyggingen fortsetter i samme tempo, vil det om ganske f r ikke vre sengeplasser igjen.

Ingen bryr seg

Situasjonen er faktisk i ferd med komme ut av kontroll. Pasientgjennomstrmningen i psykiatrien er i ferd med blokkeres som en flge av stadig flere propper i systemet. De domfelte psykiatriske pasientene med gyldig utvisningsvedtak kan faktisk komme til utestenge "alminnelige" psykiatriske pasienter fra sykehusene.

For ordens skyld: Jeg mener ingenting om selve utvisningsvedtakene. Jeg registrerer bare at de ikke lar seg effektuere. Jeg konstaterer bare at de utviste personene blir vrende i landet. Og med dette som utgangspunkt stiller jeg flgende sprsml: Nr det n ser ut som om de blir vrende i Norge, kan det vel ikke vre meningen at de skal oppbevares p psykiatriske sykehus resten av livet?

I stedet for at de skal legge beslag p kostbare sengeplasser, som andre pasienter har strre behov for, br man heller legge til rette for at de utviste personene kan skrives ut fra sykehusene. I s fall m de f tilbake rettigheter i det norske samfunnet, slik at en forsvarlig oppflging kan finne sted etter utskrivelse.

Uansett m noe snart gjres. Altfor lenge har dette ftt foreg, uten at noen har tatt tak i problemstillingen. Som om ingen har brydd seg.

Og snart er sykehusene fulle.

 

 

pen dag p lukket avdeling

Du lurer kanskje p hvordan det ser ut p en lukket, psykiatrisk avdeling? Ja, da er du ikke den eneste. For da Lovisenberg Diakonale Sykehus pnet drene for offentligheten den 3. februar, strmmet det p med folk som gjerne ville inspisere den nye psykiatriske klinikken, bare noen dager fr den skulle tas i bruk.

Den nye psykiatriske klinikken                   Foto: Fred Heggen

pningen av ny psykiatrisk klinikk

Noen ganger kan man f inntrykk av at det bare skjer negative ting i psykiatrien. Godt da at det av og til dukker opp et og annet lyspunkt. Ett slikt lyspunkt penbarte seg den 31.01.18, da Lovisenberg Diakonale Sykehus pnet sin flunkende nye psykiatriske klinikk, med en rekke prominente gjester til stede. Den mest prominente var utvilsomt kronprinsesse Mette-Marit, som fikk ren av klippe pningssnoren.

pen dag

Tre dager senere, den 3. februar, arrangerte alts sykehuset "pen dag" p psykiatrisk avdeling. Drene ble pnet for alle som var interessert i se hvordan nybygget ser ut p innsiden, og noen hundre mennesker grep sjansen, og mtte opp. For mange var dette frste gang de var inne p en psykiatrisk avdeling.

P vei inn i heisen for en guidet tur                     Foto: Fred Heggen

Myter om psykiatri

Til tross for at vi skriver 2018, lever mytene om psykiatrien videre. Det kan vre mange grunner til det. Frst og fremst skyldes nok opprettholdelsen av mytene at det er lite kunnskap om hva som skjer p psykiatriske sykehus.

Det eksisterer nok ogs en allmenn, nedarvet frykt for mentale lidelser, siden det frst er de siste 60-70 rene man har hatt muligheter til tilby virksomme behandlingsmetoder. Fr dette kunne en alvorlig psykisk lidelse vre ensbetydende med et helt liv p asylet.

Enda tidligere, den gangen det ikke fantes asyler, ble mennesker med alvorlige sinnslidelser ikke sjelden lenket fast i kjellere eller i fjs.

Psykiske lidelser er usynlige

Psykiske lidelser er dessuten "usynlige", i motsetning til mange somatiske sykdommer. Alt dette har nok vrt medvirkende faktorer til at psykiske lidelser har blitt stigmatisert.

Fantasier hos folk flest

Siden man vanligvis kun fr anledning til komme p innsiden av en lukket, psykiatrisk avdeling hvis man er ansatt der, eller hvis man er pasient p avdelingen, er det nok mange som har hyst ulike fantasier om hva som foregr der. Eller hvordan avdelingen ser ut.

Fellesmiljet i mottaksposten                        Foto: Fred Heggen

Ergoterapirommet i 6. etg.                       Foto: Fred Heggen

Mange har sett "Gjkeredet", og tenker nok at denne filmen gjenspeiler virkeligheten p en psykiatrisk avdeling per i dag. Andre ser for seg at pasientene gr subbende rundt i ring, ifrt tvangstryer og ansiktsmaske, neddopede og siklende.

Det kan vre fantasier om at behandlingstiltakene skjer vilkrlig, eller at de gis som en form for straff. Ja, noen har til og med forestillinger om at det foregr ren tortur p psykiatriske avdelinger.

Selv om dette er langt fra den virkeligheten man mter p norske, psykiatriske sykehus, kan det synes som om det er et stykke igjen fr det psykiske helsevernet kan bedmmes, uten inngrodde fordommer som forstyrrende elementer.

Treningskjkken                                                     Foto: Fred Heggen

Starten p en tradisjon?

Det at Lovisenberg Diakonale Sykehus - for frste gang i sykehusets historie - har arrangert "pen dag", tenker jeg er et viktig skritt i retning av skape reell penhet om det psykiske helsevernet som skjer p sykehusene. Plutselig var det mulig for "alle"   se hvordan det ser ut p innsiden av en psykiatrisk klinikk. Man fikk anledning til inspisere de syv sengepostene, med til sammen 66 pasientrom (samtlige rom har eget bad), og man kunne med egne yne se vaktrommene, fellesarealene, eller de ulike aktivitetsrommene.

Ikke minst var det muligheten til nyte den fantastiske utsikten fra byggets verste etasjer.

Publikum informeres av ansatte                   Foto: Fred Heggen

 

Utsikt fra takterrassen i 6. etg..                   Foto: Fred Heggen

Klinikksjef Martin Veland nsker publikum velkommen     Foto: Fred Heggen

Et pasientrom                                                Foto: Fred Heggen

penhet i praksis

Forhpentligvis vil det avholdes flere pne dager p Lovisenberg sykehus i tiden som kommer. Ved at drene pnes for offentligheten, vil det psykiske helsevernet avmystifiseres og ufarliggjres.

Fantasier om mrke, skumle asyler vil komme til bukke under i mtet med de lyse, delikate og luftige lokalene som huser vr psykiatriske klinikk. Fastlste forestillinger om umenneskelig og nedverdigende behandlingsformer vil forhpentligvis bli erstattet av mer virkelighetsnre oppfatninger.

Det arrangere pen dag p psykiatrisk klinikk er et viktig bidrag i kampen for alminneliggjre psykiske lidelser. Dette er penhet i praksis. La oss fortsette med det.

Det planlagte drapet p Kim Wall

Jeg lurer p hva Kim Wall tenkte da hun befant seg i ubten. Under vann. Uten mulighet til flykte. Da Peter Madsen plutselig tok av seg masken, og stod frem som det monsteret han egentlig er. Da det gikk opp for henne at han hadde til hensikt drepe henne.

Kim Wall                                                     

Tenkte hun p hvor godt livet hadde vrt frem til hun takket ja til invitasjonen fra ubtkapteinen noen timer tidligere? Tenkte hun p hvor lykkelig hun da hadde vrt sammen med kjresten denne solfylte sommerkvelden i Kbenhavn? Tenkte hun at n var det ikke lenger en fremtid?

Den tidlige tiltalen

Jeg var sikkert ikke den eneste som stusset litt over at dansk politi s tidlig reiste tiltale mot Madsen for overlagt drap. Etter hvert som kroppsdelene til Wall ble funnet i havet, var det ikke lenger noen tvil om at Madsen hadde lyet i sine forklaringer, og at han mest sannsynlig hadde drept den unge kvinnen. Men kunne ikke drapet ha skjedd i affekt, ved at hun kanskje hadde avvist hans seksuelle tilnrmelser, tenkte jeg i mitt indre.

Den endelige tiltalen

N er tiltalen tilgjengelig, og det fremkommer sjokkerende opplysninger om hva politiet mener Madsen har utsatt Wall for. Politiet mener Madsen hadde planlagt drapet i detalj, siden han hadde hatt med seg sag, kniv, skrujern, stropper, strips og rr om bord i ubten.

Iflge tiltalen ble Wall stripset fast mens hun levde. Madsen begynte s mishandle henne med slag og knivstikk, fr hun ble drept. Hun ble blant annet stukket i underlivet med en skarp gjenstand flere ganger.

Kim Walls ufattelige lidelser

Jeg kjenner at disse opplysningene gjr meg bde opprrt og kvalm. Det blir derfor vanskelig i det hele tatt tenke p hvilke lidelser den unge kvinnen mtte g gjennom, fr livet hennes ebbet ut. Og nr skjedde det? Etter noen minutter? Eller kanskje varte torturen i mange timer? Sannheten fr vi aldri vite, for Madsen vil fortsette lyve om hendelsesforlpet. Ingen er mer lgnaktige enn psykopatene. 

Mannen som hater kvinner

Alle psykopater hater ikke kvinner, men det gjr utvilsomt den danske ubtkapteinen. Kvinnehatet hans m rett og slett vre formidabelt. Vi har av politiet ftt vite at det p Madsens pc ble funnet opptak av kvinner som ble myrdet. Og skadene han skal ha pfrt Wall (mens hun var i live?), er av en slik karakter at de vitner om underliggende, perverterte og aggressive impulser rettet mot kvinnekroppen.

En sadist i aksjon

Det at han stripset fast hennes ben, armer og hode, slik at hun virkelig ble tilgjengelig for torturen han skulle utsette henne for, tyder p at han er en ekte sadist; en som nyter pfre andre smerte eller ydmykelse. Ingen utfrer mer vold enn psykopatene. Ingen utfrer mer sadistisk vold enn dem. Madsen nt utvilsomt det kunne pfre den hjelpeslse kvinnen livstruende skader ved hjelp av stikkvpenet. Eller var det selve parteringen han hadde strst glede av?

Madsens Nautilus                                        Foto: Anders Valstedt

En dansk Ted Bundy?

Han minner meg om den amerikanske seriemorderen, Ted Bundy, som tilstod ha drept 30 kvinner, men som sannsynligvis hadde drept over ett hundre i tidsrommet 1974-1978. Bundy opererte i flere amerikanske delstater, noe som gjorde at han kunne holde p s lenge uten bli tatt.

Kvinnene han angrep, ble sltt i svime, fr de ble fraktet til bortgjemte steder. Der bandt han dem fast, utsatte dem for grove seksuelle overgrep, og slo dem ihjel. Han ble arrestert i 1978, men klarte rmme fra fengselet.

For virkelig markere sitt kvinnehat, avsluttet Bundy sin karriere som seriedrapsmann ved snike seg inn p et studenthjem for kvinner i Florida, og der ved hjelp av et balltre og en kniv gyve ls p fem unge kvinner som l og sov i sengene sine. To av disse dde umiddelbart av skadene de ble pfrt. Like etter bortfrte og drepte han en ung jente.

Ted Bundy

Er han en seriemorder?

Jeg har i et tidligere innlegg om Madsen stilt sprsml om dette virkelig kan vre hans frste drap. Dette fordi jeg stusset over at han parterte liket, og at han bare noen timer senere fremstod som spkende, avslappet og jovial i mtet med politiet og pressen.

Nr jeg n leser om forberedelsene til selve drapet, vil det nesten vre rart om han ikke har drept mennesker fr. Dansk politi skal ha underskt om han kan settes i forbindelse med ulste drapssaker eller forsvinninger, uten at man s langt har kunnet pvise noen slike forbindelser.

Som vi vet, ble Madsen for mange r siden mistenkt for st bak et parteringsdrap p en japansk student i Kbenhavn i 1986. Den gangen ble det parterte liket funnet. Hvis det virkelig var Madsen som stod bak det drapet, tenker jeg at han nok srget for at de neste ofrene ikke skulle bli oppdaget.

Det er mange kvinner som forsvinner 

Han hadde for vrig aldri i sin villeste fantasi kunnet forestille seg at likdelene til Kim Wall skulle kunne plukkes opp i fjra eller fra havbunnen. Selv var han overbevist om at han hadde gjennomfrt den perfekte forbrytelse. Og hadde man ikke funnet torsoen til Wall, ville nok ikke Madsen blitt tiltalt for drap.

Hvis han har drept tidligere, hvem er det i s fall han kan ha drept? Det blir selvflgelig spekulasjoner, men det kan ha vrt utenlandske prostituerte eller hjemlse kvinner. Hvert r forsvinner det et ukjent antall kvinner rundt omkring i Europa, og mange av disse dukker aldri opp igjen.

Omsider var stunden kommet

Men skulle dette likevel vre hans frste drap, s var det i hvert fall noe han hadde gledet seg til, og ventet p, i mange r. I ventetiden mtte han kanskje nye seg med drepe dyr? Flere av de mest kjente seriemorderne begynte sin karriere med nettopp dyredrap.

Jeg var for noen r siden sakkyndig i en straffesak mot en ung mann som var tiltalt for drepe katter. Han hadde i samtaler med meg innrmmet at hans store drm var kunne drepe et menneske. Han mtte bare vre sikker p at han ikke ble tatt for drapet. Dette gjentok han forvrig i retten, og ingen som hrte ham si det, var i tvil om at han mente det.

Jeg mtte den gangen ta inn over meg at det faktisk vandrer en del personer rundt i samfunnet, som bare venter p at det skal dukke opp den riktige anledningen til drepe et menneske. Og som i mellomtiden m nye seg med drepe katter.

Peter Madsen trodde han fikk sin anledning idet Kim Walls steg om bord i ubten hans. Joda, han fikk sitt etterlengtede drap. Men han slapp ikke unna med det. Han ble felt av sin grandisositet - psykopatens achilleshl.

Flte de seg sveket av sine mdre?

Er det i det hele tatt mulig forklare det kvinnehatet enkelte menn legger for dagen? Det er sikkert flere faktorer som spiller inn, men forholdet til moren vil nok for noen st i en srstilling. Ted Bundy vokste opp i den tro at besteforeldrene var hans foreldre, og at moren var en storesster. Hvordan han reagerte da "storessteren" avslrte at hun var hans egentlige mor, vites ikke. Det ville vel ikke vrt en helt urimelig reaksjon om han flte seg litt sveket.

Da Peter Madsen var seks r gammel, skilte foreldrene hans seg. Han ble boende hos far, og fikk kun lov til treffe sin mor en gang i ret. Sannsynligvis ble han av sin far indoktrinert til tro at det var moren som ikke ville treffe ham. At det var moren som avviste ham. I s fall flte han nok at det var moren som var svikeren.

S kan man jo spekulere i om det fle seg sveket - innbilt eller reelt - av sin mor, i neste omgang kan skape en aggresjon mot kvinner generelt. 

Filmet han seansen?

Nr det gjelder drapet p Kim Wall, s er jeg overbevist om at Madsen filmet hele seansen. Jeg er helt sikker p at alt fra torturen til parteringen finnes p en minnebrikke. Alt annet vil vre direkte ulogisk.

Den detaljerte planleggingen mtte ogs innbefatte filmplaner. Aldri i livet om han ikke srget for g i land med et trofe, og ville ikke en slik film vre det strste trofeet han kunne tenke seg? Ville ikke nettopp det besitte en slik film fre til en voldsom kning av hans status og anseelse i gruppen av likesinnede kvinnehatere?

Ulike straffer

Ted Bundy ble dmt til dden, og han ble stekt i den elektriske stolen i Florida State Prison i 1989. N skal kanskje Madsen vre glad for at ddsstraff ikke er en straffereaksjon i det danske (eller europeiske) rettssystemet. Han kan i verste fall risikere f en livstidsdom.  En slik straff innebrer imidlertid at han kan ske om prvelslatelse allerede om tolv r. Tolv rs fengsel for det han gjorde mot Kim Wall!!!

Ikke rare straffen, spr du meg. Kim Walls etterlatte vil aldri f henne tilbake, men de forventer selvflgelig at drapsmannen fr en straff som str snn noenlunde i forhold til forbrytelsens alvorlighetsgrad.

Skal disse forventningene innfris, br det vre innlysende at tolv rs fengsel ikke er en tilstrekkelig straffereaksjon.

Idrettshelten som nesten gikk til grunne

Har man ndd toppen, kan det i prinsippet bare g en vei: Nedover! Noen vil evne ta nedstigningen gradvis og kontrollert, slik at det blir tid til akklimatisere seg underveis. Overgangen til et lavere niv behver dermed ikke fles som noe nederlag. For andre kan veien ned fra toppen vre bratt og uoversiktelig, og resultatet kan bli et dypt og traumatisk fall.

Foto: Inge Gjellesvik/ NTB Scanpix

Verdens beste bryter

Jon Rnningen befant seg en gang p toppen. Med blant annet VM-gull og to gullmedaljer fra OL kunne bryteren fra Kolbotn vanskelig karakteriseres som noe annet enn tidenes norske idrettsmann. For her snakker vi faktisk om en verdenssport! Fremdeles er resultatene hans s enestende at han nok vil beholde denne posisjonen en god stund til.

Med hode i klemme

Rnningen har fortalt sin livshistorie i en bok som ble utgitt i 2017. Boken heter "Hode i klemme", og den ble skrevet sammen med forfatteren, foredragsholderen og nringslivsutvikleren, Runar Heggen. Ikke uten grunn fikk boken bred omtale i media. For det er en sterk historie som fortelles.

Vi fr ta del i en meget spesiell barndom, hvor beinhard disiplin og fysisk trening tidlig stod p programmet. Vi fr innsyn i hans utvikling som bryter, fra han i begynnelsen trente p gutterommet med sin bror, Lars, til han etter hvert kunne delta i nasjonale og internasjonale mesterskap. Og selvflgelig fr vi hre om VM-gullet p hjemmebane, de to OL-gullene, og andre fantastiske meritter.

Jon Rnningen p brytematten.                      Foto: Privat

Nedturen i Atlanta

I 1996 tok idrettskarrieren brtt slutt. I stedet for et tredje OL-gull, denne gangen i Atlanta, ble mesterskapet en fiasko for Rnningen. Nrmest over natten ble han en glemt idrettshelt for det norske pressekorpset. Like etter mistet han jobben i Oslo kommune, og han fikk store konomiske problemer. Nedturen hadde startet.

Han fikk tilbakevendende depresjoner, som igjen frte til rusproblemer. Han fikk store smerter i muskel- og skjelettsystemet. Det ble samlivsbrudd, og han klarte ikke fungere som far. Han gikk inn i en nedadgende spiral, hvor nederlagsflelsen og selvforakten ble faste flgesvenner.

Bunnen er ndd

Det gikk s langt at han bestemte seg for ta en overdose heroin, for gjre slutt p elendigheten en gang for alle. Heldigvis gikk det ikke slik. Det var noe i ham som brvknet, og som fikk ham til ta ansvar for eget liv. Som fikk ham til ta ansvar for barna sine.

Denne ansvarsflelsen penbarte seg frst da bunnen var ndd. Han kunne rett og slett ikke synke dypere.

Oppturen begynner

I 2010 snudde det omsider. Han fikk kjreste, og flyttet til Finnmark. Han fikk diagnosen tilbakevendende depresjon, og han mottok omsider den helsehjelpen han hadde behov for. Han har etter hvert ftt god kontakt med sine fem snner. Gradvis har han bygget opp igjen livet sitt, med god hjelp av blant annet Runar Heggen, som ogs engasjerte ham som foredragsholder i firmaet sitt.

Hva var det som gikk s galt?

Hvordan kunne det g s galt med Jon Rnningen? Hvordan kunne en s suksessfull person i lpet av s kort tid falle ned i rennestenen, og bli liggende der?

Det kan vre mange forklaringer p dette. En forklaring er at det ganske sikkert ble en voldsom overgang fra vre idrettshelt og kjendis, til g inn i rollen som pensjonert bryter. P samme tid mistet han jobben i Oslo kommune, og han fikk konomiske problemer. Nr han da i tillegg begynte bli plaget av smerter i muskel- og skjelettsystemet, som igjen frte til et ukritisk inntak av smertestillende - og vanedannende - medisiner, tok det ikke lang tid fr han var inne i en nedadgende spiral.

En meget spesiell oppvekst

Jeg kan likevel ikke fri meg fra tenke at den meget spesielle oppveksten hans gjorde sitt til at fallet ble s dypt. I boken forteller han om en far som drev de to snnene beinhardt, fra de var bitte sm. Det var lpetrening, vekttrening, brytetrening og boksing. Jeg ble nesten svimmel da jeg leste om hvilket treningsregime faren deres hadde lagt opp til.

Det er samtidig ganske trist lesning, for man aner at dette regimet m ha gtt ut over mye annet unge gutter gjerne holder p med p fritiden og i ferier. Enda tristere er vel det som ikke er skrevet i boken, men som likevel str mellom linjene; at far var litt for hard i klypa.

Kan hende er min fantasi i livligste laget, men jeg sitter unektelig igjen med et inntrykk av at denne oppveksten ikke kan ha vrt spesielt sunn. Selv om begge brdrene gjorde det eksepsjonelt godt p brytematten, og fikk heder og re og medaljer og seiersseremonier, var nok det mtte forholde seg til en slik far, en hy pris betale.

Fedre og snner p generelt grunnlag

Men n kjenner jeg ikke Jon Rnningen, og det blir helt feil spekulere i hva som kan ha gtt galt i hans barndom/ oppvekst. I stedet nsker jeg p generelt grunnlag se litt p mulige problemomrder i forholdet mellom fedre og snner.

Forholdet mellom far og snn er viktig. Og tidvis komplisert. P ett tidspunkt i utviklingen vil snnen se opp til sin far. Gradvis falmer denne umodne beundringen; man forstr at ogs far har sine feil. Man innser at far bare er et alminnelig menneske.

Ingen kan derfor forvente f en feilfri far. Men alle br i utgangspunktet kunne hpe p at de fr en far som gjr s godt han kan. En som tar farsrollen p alvor. En som ikke er slem.

 Odilon Dimier/AltoPress/Maxppp ; Boy doing homework with father's help, cropped

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Den todelte far

Som snn forholder man seg til en todelt far; det vil vre den ytre, konkrete farsfiguren, og det vil vre det indre farsbildet. Snnen vil s langt det lar seg gjre, kjempe for  beholde det indre farsbildet s blendende hvitt som mulig, nesten uansett hva den ytre farsfiguren foretar seg. Den indre far skal helst vre feilfri og uangripelig, selv om den ytre far oppfrer seg som en idiot.

Skal man klare beholde den indre far som et ideal det er verdt beundre, m snnen ofte pta seg skyld og ansvar for de ting som gr galt under oppveksten. Hvis den ytre far eksempelvis var voldelig og herskesyk, vil man som snn kanskje unnskylde og rasjonalisere volden med fars vanskelige oppvekst. Eller man vil pta seg skylden for fars brutalitet: Jeg sviktet ham. Jeg gjorde ikke som han forventet jeg skulle gjre. 

Jeg har mtt flere personer som mener de har hatt en helt grei barndom og oppvekst, til tross for at deres respektive fedre langt fra var noen glansbilder. Det som trekkes frem, og som er felles for disse personene, er at fedrene behandlet dem med respekt. De ble behandlet som selvstendige individer, og de ble gitt anledning til lsrive seg.

Utviklingen av selvet

Men jeg har ogs mtt personer som penbart lider psykisk av ha vokst opp med en dominerende og grenseoverskridende far. Hvor en usunn relasjon mellom far og snn penbart har gitt snnen problemer i voksen alder. Sprsmlet som da melder seg, er hvilke mekanismer som trer i kraft nr samspillet mellom far og snn er flelsesmessig dysfunksjonelt.

En mulig forklaring kan vre at snnens selvutvikling ikke fr anledning til skje p normalt vis. Hva jeg mener med selvutvikling? Jeg liker tenke p selvet som kjernen i hver og en av oss, den kjernen som gjr oss alle til unike individer.

Det er selvet mitt som gjr at jeg fler meg som den jeg er. Det er selvet mitt som gjr meg til et selvstendig individ, og som gjr det mulig for meg forsvare mine grenser overfor andre mennesker.

- Hit, men ikke lenger! Vennligst respekter grensene mine!

Et velfungerende selv

Hvis selvet er normalt utviklet, srger det for at jeg fr en god selvflelse. Jeg fr selvtillit. Jeg klarer regulere mine flelser, og jeg evner tilpasse mine flelsesuttrykk til de ulike situasjonene. Relasjonene jeg danner, blir som oftest sunne og varige.

Jeg er i stand til takle motgang, og jeg vil vre i stand til reise meg fra nederlag. Jeg vil kunne se lsninger og strategier som virker i konstruktiv retning. Jeg tyr derfor ikke til destruktive reaksjonsformer, som overdrevent bruk av rusmidler eller avvisning/ isolasjon.

Alt dette vil jeg klare hvis selvet mitt er helt og sammenhengende. Hvis det er kompakt.

Nr selvet ikke er helt

Hvis selvet derimot ikke er sammenhengende, men fragmentert og ujevnt fordelt, vil det vre vanskelig kunne kjenne p en stabilt god selvflelse. I stedet vil jeg plages av en indre utrygghet, og en kronisk tomhetsflelse. Videre vil jeg ha vanskelig for definere og forsvare mine egne grenser. 

Jeg vil ikke fle meg som en helhetlig person, men som en person som bestr av flere deler som bare lst og tilfeldig henger sammen. Dette vil kunne forklare hvorfor jeg tilsynelatende fungerer helt optimalt p enkelte av livets arenaer, mens jeg rett og slett faller gjennom p andre.

De nre omsorgspersoner

Det er de nre omsorgspersoner som brer hovedansvaret for at barnet fr anledning til utvikle selvet sitt. Holder vi oss til far-snn-forholdet, vil en fars respekt og ubetingede kjrlighet, skape en trygghetsflelse hos snnen.

Ved at far viser en atferd som er forutsigbar og hensiktsmessig, vil snnen lre seg stole p andre mennesker.

Hvis snnen tidlig forstr at far anerkjenner ham som et selvstendig individ (selv om snnen fortsatt vil vre avhengig av far), vil prosessen med styrke og binde sammen de ulike delene av selvet, for alvor komme i gang.

Lsrivelsesprosessen

Men skal selvet utvikles optimalt, kreves det ogs at far aksepterer at snnen m f anledning til lsrive seg fra ham. Uten en slik lsrivningsprosess vil ikke selvet kunne bli helt og sammenhengende.

Dersom far ikke respekterer snnens naturlige grenser, men stadig og vilkrlig krysser dem, vil snnen senere ha vansker med forsvare disse grensene mot andre personers overtramp. Han kan ogs f problemer med stole p mennesker.

Hvis eksempelvis far ikke forstr hvor hans egne grenser gr, og dermed ser p sin snn som en forlengelse av ham selv, vil snnens autonomi mtte lide. Hvis det blir snnens oppgave oppfylle fars drmmer om egen storhet, vil snnens selv hele tiden mtte undertrykkes.

Gode prestasjoner

En skjevutvikling av selvet kan dels kompenseres, dels maskeres, ved at man har gode prestasjoner i skole eller i idrett. S lenge man bekreftes som menneske gjennom slike aktiviteter, og gjennom de responser som omgivelsene gir en, vil man kanskje ikke vre seg bevisst at man har en drlig selvflelse eller utydelige grenser overfor andre mennesker.

Men skulle de bejublede prestasjonene ta slutt, noe som nesten alltid skjer fr eller siden, vil det fragmenterte selvet komme til uttrykk gjennom mten man forholder seg til egne behov, problemer eller utfordringer. Ikke sjelden fr man ogs relasjonelle vansker.

Terapi virker

Heldigvis kan man gjre noe med et delvis dysfunksjonelt selv. Ulike psykoterapiformer har alle god effekt p reparasjon og korreksjon av et skadet selv. Prognosen er god hvis man er villig til gjre en innsats sammen med terapeuten.

For ordens skyld; det br vre undvendig si at dtre er minst like utsatt for dette som snner. Og mdre vil kunne vre like grenseoverskridende som fedre nr det gjelder egne barn.

En god bok

Grunnen til at jeg i dette innlegget har valgt  fokusere p far-snn-forholdet, er i hovedsak at jeg ble flelsesmessig berrt av historien til Jon Rnningen, slik denne presenteres i boken, "Hode i klemme". Boken kan for vrig anbefales p det sterkeste.

God lesning!

P.S. Jeg er for vrig tremenning med Runar Heggen. D.S.

Kan #metoo virkelig gjre en forskjell?

Er du en av dem som mener at #metoo-kampanjen begynner bli i dryeste laget? Tenker du at dette har gtt for langt, n som hodene til samfunnstoppene ruller i et tempo som gir assosiasjoner til giljotinen under den franske revolusjonen?

Sexual harassment of women at work in the office

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Franske kjendiskvinner

S er det kanskje ikke tilfeldig at det er i Frankrike det har dukket opp et opprop mot #metoo. Hundre kjente kvinner, deriblant skuespillerinnen, Catherine Deneuve, har skrevet under p dette oppropet, hvor det hevdes at #metoo- kampanjen har frt til en heksejakt p menn: "Voldtekt er en forbrytelse. Men det forske forfre noen, selv p en pgende eller klumsete mte, er ikke det."

#metoo handler om makt

N handler vel ikke #metoo-knaggen om at det skal bli forbudt for menn forske sjekke opp damer. I mine yne er ikke budskapet til #metoo s veldig komplisert. I det store og hele handler det jo bare om at man ikke m utnytte en hyere maktposisjon til skaffe seg sex. (Legg merke til at jeg trekker frem sex-aspektet.)

Som leder br man alts ikke prve seg p en underordnet, fordi det i utgangspunktet foreligger en asymmetri i maktforholdet. Hvis den underordnede i tillegg er betydelig yngre, vil denne asymmetrien forsterkes.

Fortsatt lov flrte

Slik jeg forstr #metoo-knaggen, er det dette man vil til livs. Det m fortsatt vre lov flrte p en arbeidsplass, men viktig da ha i mente at tafsing eller annen seksualisert atferd ikke faller inn under flrtebegrepet.

Det er faktisk vanskelig si at det skal vre forbudt for en leder flrte med en kvinne bare fordi hun har en lavere maktposisjon enn ham. Til det er det altfor mange eksempler hvor leger gifter seg med legesekretrer, direktrer med medarbeidere, redaktrer med journalister, filmprodusenter med skuespillere. Med andre ord; tilsynelatende vellykkede forhold selv om maktforholdet i utgangspunktet var asymmetrisk.

Men jeg vil tro at disse forholdene utviklet seg ved at det foregikk en gjensidig flrt, og at ingen av partene flte seg overkjrt. Det var sannsynligvis snakk om likeverdige parter, til tross for forskjeller i makt og posisjon

Velger man flrte, s forventes det heretter at man skal bli flinkere til lese signalene fra personen man flrter med. Fr man ingen respons, br man snarest gi opp hele prosjektet, og g videre. P samme mte hvis man blir litt ivrig p et julebord; et nei betyr nei, og man br vre seg sin alder og posisjon bevisst. Man br tilstrebe noe mer gentleman-takter, slik enkelte har tatt til orde for. Det er forvrig bare p film at unge kvinner fr tenning av danse med bestefar.

Asian Chinese Employee or secretary getting manager or business man sexual harassed or harassment and reject him

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Veilederrollen

Det er ogs viktig huske at det forventes at man som sjef, leder eller en mer erfaren arbeidstaker gr inn i rollen som veileder og stttespiller for dem som er nye p arbeidsplassen eller i organisasjonen. De nyankomne er gjerne yngre, og de mangler erfaring.

Jeg har erfaring bde fra det bli veiledet, og til selv veilede andre. Min erfaring er at veilederrollen er viktig og meningsfull, og at den baserer seg p tillit.

Hvis man frst ptar seg denne rollen, br det vre en hovedregel at man ikke legger an p den yngre medarbeideren. Dette vil hun i s fall kunne oppfatte som et grovt og uopprettelig tillitsbrudd. Men igjen er det umulig vre altfor kategorisk. Er det snakk om gjensidige flelser, kan det ogs i en slik relasjon oppst et kjrlighetsforhold.

Datteren min og #metoo

Jeg spurte min tyve r gamle datter om hva hun mente om #metoo-kampanjen. Hun svarte at hun syntes den var viktig og absolutt relevant. Hun innrmmet at hun av og til tenkte med bekymring p hvordan det ville bli for henne i fremtidige praksisperioder p medisinstudiet, og i tiden etterp som lege i spesialisering. Hun fryktet hun da ville mtte forholde seg til eldre, overordnede kolleger som ville utsette henne for ubehagelige opplevelser.

Jeg m innrmme at denne bekymringsmeldingen satte meg litt ut. Ikke nok med at datteren min m slite hardt for komme seg gjennom et tft studium, men i tillegg har hun alts begynt bekymre seg for tafsende overordnede som hun risikerer  mte i fremtidige praksisperioder.

Narsissistiske leger

#metoo-kampansjen ble derfor plutselig ubehagelig aktuell for min del. Jeg vet jo at det finnes narsissistiske, maktsyke og hensynslse drittsekker i legeyrket, ogs, og 3600 leger og medisinerstudenter har allerede skrevet under p et opprop som de har kalt #utentaushetsplikt. De protesterer der mot seksuell trakassering p arbeidsplassene.

one business woman man couple sexual harassment in silhouette studio isolated on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Min egen turnustid

Samtalen jeg hadde med min datter, fikk meg til tenke p min egen turnustid, helt tilbake i 1988. Jeg var turnuskandidat p et strre sykehus p stlandet, og som ung, nyutdannet  lege husker jeg dette som en fin tid. Vaktene p sykehuset var imidlertid tffe, dels fordi de var lange, dels fordi tilstrmningen av syke eller skadde pasienter var jevnt stor.

En kvinnelig studievenninne hadde ogs turnustjeneste p det samme sykehuset. Vaktene hennes ble nok enda mer slitsomme, srlig det halvret hun var p kirurgisk avdeling. Dette ble jeg frst klar over p et mye senere tidspunkt.

Den kvinnelige turnuskandidaten

Hun fortalte meg da at de gangene hun hadde vakt samtidig med en bestemt assistentlege (kvinnens overordnede, ca 10 r eldre, gift familiefar), ble hun hele tiden utsatt for et massivt press om ha sex med ham. Han maste om dette p hver eneste vakt, som jo varte helt til neste morgen.

Hun avviste ham, men hun flte hun mtte gjre dette med forsiktighet, og aller helst mtte hun gjre det med et smil. For hun forstod at det var viktig ikke krenke den pgende assistentlegen.

Oppfattet han avvisningen som en krenkelse, risikerte hun f ham som fiende. I s fall kunne han delegge mye for henne, siden hun tidlig hadde flagget sitt nske om en dag bli kirurg. I den forbindelse var hun helt avhengig av den mannlige assistentlegen for f bli med p operasjoner.

Det var p den tiden aldri snakk om at slike hendelser skulle varsles til noen. S den kvinnelige turnuskandidaten mtte pent finne seg i at maset fortsatte. P hver eneste vakt. Hadde hun varslet om dette til avdelingsoverlegen, ville hun sannsynligvis ha blitt kastet p dr. Slik var det den gangen, og slik fortsatte det dessverre vre i rene som fulgte.

Sexual harassment and sex abuse with a yellow street or highway sign on a blue sky with a woman victim and a man bullying icon in the process of a physical assault at the workplace or in private.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kan #metoo fre til endringer?

Forhpentligvis vil #metoo- kampanjen eller #uten taushetsplikt endre p dette, slik at unge, kvinnelige medisinerstudenter eller leger skal slippe grue seg til de skal ut i praksis. Ja, det kan i hvert fall vre lov hpe.

Hovedgrunnen til at #metoo gikk fra vre en oppfordring p sosiale medier om varsle, til n likne p selveste syndefloden, er dessverre at seksuell trakassering har vrt - og er fremdeles - et omfattende problem. P alle steder. I alle yrker. Srlig er det yngre kvinner som rammes av dette, og som oftest er det menn som utnytter sine maktposisjoner til trakassere dem.

Det er dette #metoo-kampanjen forsker gjre noe med, og hvis den skal lykkes, m den vise seg vre noe mer enn et forgjengelig blaff. Den m skape varige holdningsendringer, og den m resultere i endret relasjonell atferd i arbeids- eller organisasjonsliv. Den m i den forbindelse f frem hva som er greit gjre, og hva som kan defineres som grenseoverskridende atferd. 

Narsissisme i utfoldelse

Personlig er jeg redd det ikke kommer til skje varige endringer. Dette fordi mennene som bedriver seksuell trakassering, ikke kommer til endre seg. Seksuell trakassering er nemlig uttrykk for en overdreven narsissisme, og denne narsissismen kommer ikke til bli borte av seg selv. Slik jeg ser det, er det de narsissistiske personlighetrekkene hos dem som trakasserer, som er elefanten i rommet. Alkoholen er bare med og forsterker disse karaktertrekkene.

Det beste vi kan hpe p, er at #metoo vil gjre det lettere for kvinner og menn varsle om seksuell trakassering. Ikke bare n,  men ogs i fremtiden.

En bussjfr fra Helvete

Sitter du p en sykkel, og ser inn i fronten p en leddbuss som veier flere tonn, og som n kommer i hy hastighet mot deg, og du vet at det ikke er mulig svinge unna, ja, da innser du at det kun er en mulig utgang p dette scenarioet. Du ser dden i hvityet, for du vet at du i neste yeblikk vil klistres til bussens frontrute som om du skulle vrt et forgjengelig insekt.

Oslo 20170301.En biogass buss i Rdhusgata i Oslo.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

 

Helrssyklist i Oslo

Jeg er helrssyklist, og opplever selvflgelig en og annen nesten-ulykke i lpet av ret. Til tross for stadig flere sykkelstier i gatene er det nok fortsatt en risikosport bevege seg p sykkel i Oslo-trafikken. Som syklist (eller fotgjenger, for den saks skyld) har man nemlig lite stille opp med hvis man blir pkjrt av bil eller buss. Jeg forsker derfor sykle defensivt, og jeg tilstreber vre synlig i trafikkbildet. Mlet mitt er holde meg skadefri og i live. For klare det, er jeg i hyeste grad avhengig av mte normale sjfrer i biler eller busser.

 

Frste arbeidsdag i 2018

Frste arbeidsdag i 2018 sykler jeg til jobb p Vor Frue Hospital. Klokken er ca 07.45, og jeg befinner meg i Ullevlsveien, i retning sentrum. Idet jeg passerer Oslo Katedralskole, ser jeg 37-bussen st i ro utenfor stoppestedet Nordahl Brunsgate i retning St.Hanshaugen. Jeg kommer n inn p en strekning hvor det kun er ett kjrefelt. Det hyre kjrefeltet (mitt kjrefelt) er avstengt p grunn av veiarbeider. Jeg vil presisere at det kjrefeltet som fortsatt er pent, er det eneste kjrefeltet som er mulig benytte, enten man kommer fra St.Hanshaugen i retning sentrum, eller man skal i motsatt retning. Det er flgelig ingen som eier dette kjrefeltet.

Kun ett kjrefelt

Siden jeg anslr at bussen fortsatt er et godt stykke unna, styrer jeg sykkelen inn i det pne kjrefeltet, og jeg legger meg helt ut p kanten av dette. Planen er smette inn i det avsperrede kjrefeltet p et punkt hvor det er en naturlig pning, hvis bussen skulle nrme seg. 

Selv om det ikke er helt lyst ute, regner jeg meg som godt synlig for bussjfren, siden jeg har p meg en gul, lysreflekterende sykkeljakke, mens sykkelen har en blinkende lykt bde foran og bak.

Full gass

Jeg kan imidlertid ikke unng legge merke til at bussen akselererer veldig, og at den i lpet av kort tid kommer opp i svrt hy hastighet. Og fr jeg vet ordet av det, er den bare noen meter foran meg. I det samme kjrefeltet, men alts i motsatt retning. Jeg gjentar: Bussen mter meg i det eneste kjrefeltet som er mulig benytte, uansett i hvilken retning man skal.

Jeg stirrer vantro inn i bussens front, og jeg innser at det ikke er plass til oss begge i veibanen. Jeg kan heller ikke svinge inn til hyre for komme unna, da jeg enn ikke har rukket frem til frste mulige avkjrsel. Flgelig er jeg tvunget til fortsette rett frem, mot et beist av en buss som kommer rett mot meg.

Jeg forstr i samme yeblikk at jeg kommer til d.

Bussen svinger unna

I neste sekund oppfatter jeg at bussjfren svinger bussen rlite bort fra meg, slik at den likevel ikke kjrer over meg. Den stryker langs kroppen min, og passerer meg i minst 60  kilometer i timen. Jeg har i samme yeblikk ndd pningen, og kan svinge sykkelen inn i det hyre, sndekte kjrefeltet.

Det hele gr s fort at jeg ikke rekker bli redd. Redselen kommer frst en stund senere, nr det begynner g opp for meg at det hadde vrt like fr livet mitt hadde blitt avsluttet i fronten p en buss. Redselen kommer nr jeg sliter med forst hvorfor jeg fortsatt lever.

Ingen glede

Jeg mter opp til morgenmtet kl 08.00, men kjenner at jeg har vanskelig for konsentrere meg. Jeg fler dessuten ingen glede over at bussjfren "valgte spare" livet mitt. I stedet kjenner jeg p en tom tristhetsflelse, som kan minne om en innvendig nummenhetsflelse. Jeg bebreider meg selv for min egen uvrenhet og ansvarslshet, som nesten hadde kostet meg livet.

Ja, jeg fler virkelig at jeg har gjort noe utilgivelig dumt, og jeg tenker p barna mine som denne dagen plutselig holdt p miste faren sin.

Opplevelsen deles

Hele dagen fortsetter jeg gruble over hvorfor jeg hadde tatt sjansen p sykle inn i det venstre kjrefeltet, i stedet for vente til at den motgende bussen hadde passert meg.

Neste dag forteller jeg om denne opplevelsen til mine kolleger, men de ser annerledes p saken. Ja, de er faktisk av den oppfatning at det er bussjfren som m bebreides for situasjonen som oppstod.

De rder meg til sende inn en klage til Ruter, og jeg flger dette rdet. Idet jeg skriver denne klagen, skjer det imidlertid noe med meg; plutselig begynner jeg kjenne p et voldsomt sinne.

Hadde jeg gjort noe galt?

For hadde jeg egentlig gjort noe galt i situasjonen med bussen den morgenen? Det var kun ett kjrefelt som var tilgjengelig for meg, og bussen var sannelig et godt stykke unna da jeg bestemte meg for benytte meg av dette. Selv om jeg helt sikkert var synlig for bussjfren p lang avstand, valgte han likevel gi full gass da han kom mot meg. Hvorfor gjorde han det?

Ble han s provosert over se en syklist komme inn i "hans" kjrefelt, at han fikk lyst til kjre meg ned? Og var grunnen til at dette likevel ikke skjedde, at han plutselig ombestemte seg? Eller var meningen hele tiden bare skremme meg?

Psykisk pkjenning

Jeg vet ikke hva slags motiv han hadde, men jeg vet at jeg fikk en srdeles ubehagelig opplevelse. Det "forst" at man kommer til d, er en stor psykisk pkjenning, selv om det  viser seg at dden likevel ikke blir resultatet. I noen tilfeller kan en slik opplevelse faktisk vre en s stor belastning at man fr psykiske problemer i ettertid.

Man kan utvikle noe som kalles posttraumatisk stressyndrom (PTSD), som er en type angsttilstand som gir gjenopplevelse av traumet (flashbacks), kt skvettenhet, mareritt om nettene, dissosiative opplevelser eller konsentrasjonsvansker.

I mitt arbeide som psykiater mter jeg ikke sjelden mennesker som har utviklet posttraumatisk stressyndrom, med bakgrunn i hyst ulike, traumatiske livshendelser. Symptomer p PTSD kan godt komme til uttrykk noen uker etter at hendelsen skjedde, og en eventuell utvikling av et slikt symptombilde vil ogs avhenge av personens srbarhetsomrder. Det kan derfor vre vanskelig forutsi hvem som utvikler PTSD, og hvem som ikke gjr det.

Trist og sint

Uansett hvordan det kommer til g med meg, s fles det som om hendelsen med den mtende bussen har satt sine spor, siden jeg gr rundt og fler p en vedvarende tristhet. Og et voksende sinne. For jeg kjenner at jeg er svrt sint p denne bussjfren, som med overlegg gjorde meg ddsredd.

Selv om jeg vanligvis er en person som vanligvis aksepterer en unnskyldning, vil jeg ikke gjre det i dette tilfellet, hvis det skulle bli aktuelt. Og det sier vel mye om hvordan hendelsen fortsatt preger meg.

Klage og politianmeldelse

Jeg har sendt en klage p hendelsen til Ruter. Jeg har ogs valgt politianmelde bussjfren, selv om jeg verken vet hans navn eller hvordan han ser ut. Politiets arbeidsoppgaver er mange nok som det er, s jeg er dessverre redd for at denne anmeldelsen kan vil bli henlagt. Det fles likevel riktig anmelde i dette tilfellet.

Jeg fler jeg gjennom en anmeldelse str opp for meg selv. Jeg gjr noe aktivt for komme meg videre. Og jeg gir en beskjed til bussjfren fra Helvete om at jeg ikke finner meg i det han gjorde mot meg. 

 

 

 

En helt alminnelig stalker?

"Forelskelsen var intens, men kortvarig. Hun forstod raskt at den pene mannen med det vinnende smilet likevel ikke var noe for henne. Hun kunne ikke helt forklare hvorfor, men det var noe med ham som gjorde henne utilpass. Han var rett og slett litt creepy."

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Kanskje var det flelsen av at han ville dominere og kontrollere henne, som fikk de indre varselslampene til blinke. Uansett, n hadde hun gjort det klinkende klart at hun ikke ville vre sammen med ham, og regnet derfor med at hun ikke ville ha noe mer med ham gjre. S feil kunne hun ta!"

Et kende problem

Mye tyder p at stalking er et kende problem, ikke minst p sosiale medier. Ofrene er som oftest unge kvinner. Dette er et faktum, og det er ikke en myte som er skapt for diskreditere det mannlige kjnn. Den alminnelige stalkeren er flgelig nesten allltid en mann. Et gjennomsnittlig stalking-forlp er to r.

"Han fortsatte tekste henne, og han sendte bilder av seg selv. Hun svarte i begynnelsen, og forskte vre hflig og avvisende p en gang. Han gav seg ikke, og hun vurderte bytte telefonnummer. Hun fant ut at det ville bli for mye pes skifte nummer, og i stedet blokkerte hun ham p telefonen sin. Det hjalp lite, dessverre, for han tekstet henne bare fra en annen telefon."

En norsk studie

Psykiater Kjersti Narud kom i 2013 med den frste norske studien omkring dette fenomenet. Narud fant at en av tte kvinner i lpet av livet opplever bli stalket. Enkelte utenlandske studier har kommet frem til at en av seks kvinner rammes av dette problemet.

Studien til Narud var viktig, fordi den synliggjorde at stalking er et problem ogs i Norge. Det var norske intervjuobjekter, og det var norske resultater.

"Han kom med kjrlighetserklringer p FB-veggen hennes, eller han benyttet Messenger. Bildene tikket inn p Instagram. Hun s ingen annen utvei enn slette ham som venn p disse sosiale mediene, for deretter blokkere ham. Hun ble sledes usynlig for ham p Facebook, men dessverre bare inntil han opprettet en ny FB- konto."

Menn med personlighetsforstyrrelser

Menn som stalker, kan komme fra ulike samfunnslag, og de kan ha ulik bakgrunn. Noen har psykoselidelse, mens de aller fleste har ulike personlighetsforstyrrelser, som ikke sjelden er preget av sjalusi, dominans, manipulasjon, aggresjon eller emosjonell ustabilitet. I tillegg kan det foreligge en betydelig krenkbarhet.

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Ved et par anledninger syntes hun at hun s ham da hun var p vei til jobben, men det kunne da ikke stemme. I s fall mtte det ha vrt helt tilfeldig, antok hun, for det var f personer som visste hvilket firma hun var ansatt i.

Da det dukket opp blomster til henne p arbeidsplassen noen dager senere, forstod hun at han visste hvor hun jobbet, og at det hadde vrt ham hun hadde sett fra bussen. Vissheten fikk henne til skjelve, og det ble vanskelig konsentrere seg. Hun vegret seg imidlertid for fortelle dette til sjefen sin, da hun var s ny i stillingen. Ja, for hvordan kunne sjefen komme til reagere?"

Fordommer

Stalking er sannsynligvis et underrapportert fenomen. Det eksisterer mye fordommer knyttet til stalking, og ikke sjelden tillegges offeret skyld i at stalkingen skjer. Dette skjer srlig i de tilfeller hvor offeret og gjerningsmannen har hatt en relasjon. I halvparten av tilfellene kjenner offeret og stalkeren hverandre. Hvordan kunne du vre s dum innlede et forhold til ham?

Ingen grenser respekteres

"En kveld ringte moren hennes, og fortalte at det dagen i forveien hadde dukket opp en fremmed mann p dren, og presentert seg som en venn av datteren. Mannen hadde uttrykt et behov for f snakke med moren om angivelige problemer som han hevdet datteren hennes slet med.

Moren hadde derfor invitert ham inn, og mannen hadde fortalt henne at datteren hadde store rusproblemer. Moren husket ikke navnet hans, men ut fra beskrivelsen forstod hun hvem det var snakk om. Bare tanken p at han hadde vrt i barndomshjemmet hennes, og snakket p tomannshnd med hennes mor, gjorde henne bde opprrt og engstelig. At han overfor hennes mor hadde kommet med uriktige beskyldninger om psttt rusmisbruk, fltes nedverdigende."

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stalkerens mange og gjentagende fremstt gir offeret en flelse av bli invadert. Alle grenser overskrides, og enhver intimsone neglisjeres. Det er ingen tvil om at dette er overgrep satt i system. Fr eller siden vil disse kunne sette varige spor hos offeret.

"Sjefen hennes kom en dag til henne, og lurte p om hun kunne forklare noe e-poster han hadde mottatt den siste uken. I e-postene stod det negative karakteristikker av henne, blant annet at hun var lett p trden, falsk og uplitelig. De var underskrevet med et navn hun ikke kjente til, men det var opplagt hvem som var avsender.

Hun valgte fortelle sjefen sin hva som skjedde i livet hennes for tiden. Det skulle vise seg vre et smart trekk. Sjefen backet henne opp ett hundre prosent, og han rdet henne til politianmelde mannen."

Vanskelig bevise

Frst i 2016 kom det en lovendring som definerte stalking som en straffbar handling. Blir man funnet skyldig i stalking, risikerer man fengsel i inntil fire r. I mange tilfeller hvor det er stalking involvert, er det likevel lite politiet kan gjre. Mange ting kan det nemlig vre vanskelig bevise i en eventuell rettssak, og av den grunn opplever mange at anmeldelsene ganske snart blir henlagt.

"Hun fikk med seg en venninne, og gikk p politistasjonen for avgi anmeldelse. Politikvinnen hun mtte, tok henne virkelig p alvor, men det ble likevel tidlig klart at det dessverre var lite politiet kunne gjre p det nvrende tidspunkt. Dels var forholdene vanskelig bevise, og dels var de ikke alvorlige nok til at politiet kunne reise tiltale.

Hun visste ikke helt hva hun hadde forventet, men noe hjelp p en eller annen mte, hadde hun nok sett for seg. Skuffelsen som slo inn over henne, var derfor enorm. Den fylte henne med en blytung avmaktsflelse."

En flelse av urett

Man skal ikke se bort fra at skuffelsen over manglende hjelp fra politiet kan vre like belastende som  stalkingen i seg selv. Man fler at man ikke blir tatt p alvor, og at man overlates til seg selv. Det kjennes ikke rettferdig at en person bare skal f anledning til fortsette med stalkingen, uten risikere noen som helst form for straff.

"Hun skaffet seg hemmelig telefonnummer, men allerede etter et par korte uker var tekstmeldingene i gang igjen. Da hun fikk tilsendt et bilde av seg selv, tatt bakfra, utenfor blokken hun bodde i, med ledsagende tekst: Fin rumpe, bitch!, brt hun sammen i grt.

Hun vurderte om hun nok en gang skulle oppske politiet, men tenkte at det sikkert ikke hadde s mye for seg. Sannsynligvis tilfredsstilte hun ikke kriteriene for en voldsalarm. Kanskje hun i stedet burde skaffe seg pepperspray?"

Ofrene fr psykiske problemer

Underskelser viser at ofre for stalking har strre psykiske plager sammenliknet med normalbefolkningen. Stalking kan i mange tilfeller karakteriseres som psykisk vold. Denne kombinert med en voksende avmaktsflelse kan etter hvert fre til post traumatisk stressyndrom (PTSD).

bright indoors picture of calm teenage girl

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Hun begynte gradvis kjenne at utryggheten og uvissheten gjorde noe med henne. Flelsen av bli massivt invadert, ble sterkere. Hun begynte sove urolig om nettene, og kunne vkne opp med mareritt. Hun merket en kt skvettenhet, og kjente hun ble mer irritabel.

Ting som tidligere hadde gledet henne, begynte bli uvesentlige, og hun holdt seg for det meste i leiligheten sin. Selv om hun bodde i fjerde etasje, beholdt hun hele tiden gardinene trukket for."

PTSD

Kjenner man p slike symptomer, kan det godt vre at man er i ferd med utvikle PTSD. Dette er en psykologisk tilstand som gir et hyt lidelsestrykk, men som kan behandles i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig ske profesjonell hjelp i tide.

"En god venninne oppfordret henne til be fastlegen om en henvisning til psykiatrisk poliklinikk. Hun fulgte denne oppfordringen, og kom etter hvert i gang med terapi.

Ogs noe hyggelig skjedde i livet hennes; hun begynte date en sjarmerende arbeidskollega, og kjente at dette var en relasjon som gjorde henne godt. Hun begynte etter hvert se p kollegaen som en kjreste, og gradvis ble hun i stand til fle glede og fremtidsoptimisme."

Utsettes man for stalking, er det likevel viktig at man forsker leve et s normalt liv som mulig. Alternativet er at man gr inn i en nedadgende spiral som en flge av frykt og avmakt. 

"Lykken varte imidlertid ikke lenge. Kjresten ble en kveld sltt ned utenfor arbeidsplassen, og han mtte fraktes til legevakten med skader i ansiktet. Han skulle heldigvis ikke f varige men av skadene.

Mannen som hadde stalket henne i noen mneder var blitt observert i nrheten p det tidspunktet overfallet skjedde. Politiet pgrep ham umiddelbart, og han ble fremstilt for varetektsfengsling."

Skyldflelse og utrygghet

Det er dessverre slik at det ofte m en konkret voldsepisode til fr politiet kan g til aksjon. Burde ikke den psykiske volden offeret utsettes for, ha vrt tilstrekkelig til at en straffereaksjon kunne utlses?

"Hun klarte likevel ikke glede seg over at stalkeren n var satt i varetekt. Hun flte skyld for at kjresten var blitt angrepet, og hun visste at dette var noe som kunne skje igjen. Stalkeren ville jo ikke bli sittende i fengsel for alltid.

Skulle resten av livet handle om det se seg over skulderen, leve p hemmelig adresse, eller alltid mtte ta forholdsregler? Mtte hun i verste fall flytte til et annet land?"

Vendepunktet

"Hun bestemte seg for ikke ta alle sorger p forskudd. Hun bestemte seg ogs for at hun ikke ville la ham vinne. Hun skulle kjempe tilbake. Hver dag. S lenge det var ndvendig. Hun skulle ta livet sitt tilbake!"

 

 

Stalkeren som ikke lar seg stanse

Det har blitt kjent at en eldre mann, p psykotisk grunnlag, jevnlig forsker komme i kontakt med prinsesse Martha Louise og hennes barn. Dette skjer, selv om en kjennelse fra Oslo tingrett fastslr at mannen nektes oppske, forflge eller p noe vis ta kontakt med prinsessefamilien.

Familien Behn

Psykotisk og utilregnelig

Mannen har selv sagt at han ikke vil ta hensyn til rettens kjennelse, da han mener han tilhrer kongefamilien, og sledes er unntatt et slikt forbud.

De rettspsykiatrisk sakkyndige som har vurdert mannen, har ment at han var psykotisk da han brt besksforbudet. Fordi mannen sledes ikke er strafferettslig tilregnelig, henlegges sakene.

Hvor blir det av psykiatrien?

Hvordan kan en psykotisk mann f anledning til fortsette plage prinsessen og hennes barn p denne mten, vil sikkert mange sprre. Br ikke en psykotisk mann heller f behandling i psykiatrien?

Personlig mener jeg det. En psykotisk person, som i tillegg er spass plagsom for sine omgivelser, br definitivt behandles i psykiatrien.

Lovendringen som fant sted i stillhet

Men det hjelper ikke hva jeg mener. Du har kanskje ikke ftt med deg at det den 01.09.17 skjedde dramatiske endringer i psykisk helsevernloven? Ikke det, nei! 

Vel, du er ikke den eneste som gikk glipp av denne informasjonen. Fra den datoen opphrte nemlig muligheten til tvangsinnlegge en person p et psykiatrisk sykehus, hvis personen vurderes ha samtykkekompetanse.

Unntaket er hvis personen anses vre til fare for andres liv eller helse. Eller hvis personen anses vre til fare for eget liv.

Mens man tidligere hadde anledning til legge en psykotisk person inn p sykehus mot personens vilje, fordi man nsket stanse en sykdomsprosess som eskalerte, skal ikke dette lenger vre mulig. Vel merke hvis personen vurderes vre samtykkekompetent. I s fall skal personen gis anledning til nekte innleggelse og behandling, og la den psykiske lidelsen forverre seg.

Samtykkekompetanse hindrer bruk av tvang

Da lovendringene kom, gjorde lovgiver det klart at det skal mye til fr man kan si at en person ikke har samtykkekompetanse. I utgangspunktet skal man alts anta at de aller fleste psykisk syke mennesker har sin samtykkekompetanse helt eller delvis intakt.

Flgelig kan de dermed ikke underlegges tvungent psykisk helsevern, noe som er en forutsetning for at de kan innlegges p psykiatrisk sykehus mot sin vilje, eller at det kan fattes vedtak om tvungen behandling med legemidler.

Hvilke konsekvenser kan man anta denne lovendringen vil f for mannen som har plaget prinsessen de siste tre rene?

For drfte denne problemstillingen nsker jeg ikke g inn i denne konkrete saken, men heller lufte problemstillingen p et mer generelt grunnlag. Vi kan fortsatt tenke oss at det er snakk om en kjent kvinne som utsettes for en psykotisk stalker, men da i et hypotetisk tilfelle.

Er mannen samtykkekompetent?

Skal den psykotiske mannen legges inn p et psykiatrisk sykehus mot sin vilje, for der f adekvat behandling, m det frst avklares om han er samtykkekompetent. Dernest m det avklares om farekriteriet er oppfylt; er mannen til fare for kvinnens liv eller kvinnens helsetilstand? Eller er han til fare for eget liv?

Siden det skal mye til fr man kan hevde at en person ikke lenger er samtykkekompetent, vil det sikkert vre ulike oppfatninger om dette er tilfelle for mannen som stalker den kjente kvinnen. Man kan sikkert argumentere med at en person som fullt og helt tror han har en nr relasjon til en for ham i utgangspunktet ukjent kvinne, og som mener han av den grunn er hevet over norske lover, ikke kan vurderes vre samtykkekompetent.

Han evner tilsynelatende ikke anerkjenne realitetene og han er ute av stand til resonnere rasjonelt omkring de vrangforestillingene som styrer ham.

Et annet argument vil vre at mannen penbart ikke forstr at atferden hans virker skremmende p kvinnen. Han forstr med andre ord ikke konsekvensene av de valg han tar.

Samtidig kan man ikke utelukke at mannen er i stand til ta seg kraftig sammen i sine mter med helsevesenet, og at han i slike sammenhenger kanskje kan argumentere godt for hvorfor han ikke vil la seg behandle i psykiatrien.

I s fall vil man da kunne konkludere med at han har noe samtykkekompetanse i behold. Og hvis dette er tilfelle, skal man i dag anse  personen som samtykkekompetent. 

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Oppfyller mannen farekriteriene?

Kravet om manglende samtykkekompetanse m imidlertid vike for farlighetskriteriene, hvis ett eller flere av disse er til stede. Er den psykotiske stalkeren  anse som farlig for kvinnens liv eller helse?

Dette er noe politiet fortlpende m vurdere. Stalking er ikke noe kimse av. Selv om det heldigvis sjelden gr helt galt, kan det vre vanskelig forutse hvor langt enkelte stalkere er villig til g.

Men la oss tenke oss at den psykotiske mannen ikke har gjort noen alvorlige fremstt for komme i kontakt med kvinnen, og at politiet er av den oppfatning at han ikke utgjr noen fare for kvinnens liv eller helse. Hvis dette er politiets konklusjon, kan det bli vanskelig pberope seg farekriteriet i denne saken.

Det vre utsatt for en stalker, er svrt belastende for offeret. Kan man ikke da argumentere med at mannen kan vre til fare for kvinnens psykiske helsetilstand? Og vil ikke dette da vre et argument man kan presentere i forbindelse med en begjring om en tvangsinnleggelse av mannen p lukket avdeling?

Mannen og hans advokat vil selvflgelig i en klagesak hevde at det mannen har gjort av fremstt mot kvinnen, ikke er av en slik art at det vil pvirke hennes psykiske helse i nevneverdig grad. De vil sledes bestride at farekriteriet er oppfylt.

Vr nye virkelighet

Jeg har n vist hvordan den nye lovendringen vanskeliggjr en tvangsinnleggelse av den psykotiske stalkeren. Bde fordi det skal mye til for at han skal kunne fratas sin samtykkekompetanse, og fordi farekriteriet sannsynligvis ikke er oppfylt i dette tenkte tilfellet. Mannen vil flgelig ikke bli underlagt tvungent psykisk helsevern, og det vil vre helt opp til ham selv om han vil ta imot behandling.

Et tenkt scenario

La oss da likevel si at den faglig ansvarlige (psykiater eller psykologspesialist) p sykehuset vurderer mannen som ikke samtykkekompetent, og fatter vedtak om tvungent psykisk helsevern. Mannen er sterkt uenig i at han mangler samtykkekompetanse, og han klager sporenstreks dette vedtaket inn for sykehusets kontrollkommisjon.

Han nekter innta forordnede medisiner, og etter fem dgns observasjon av mannen inne p avdelingen, velger overlegen fatte vedtak om tvungen behandling med legemidler. Dette vedtaket klager mannen inn for Fylkeslegen.

Ogs nr det gjelder vedtak om tvangsbehandling, vil sprsmlet om eventuell samtykkekompetanse st sentralt. Mannen kan sledes f medhold i en eller begge klagene, og hvis dette skjer, vil han kunne unndra seg psykiatrisk behandling.

Symptomlette - og hva s?

Men, la oss anta at mannen ikke fr medhold, og det iverksettes antipsykotisk, medikamentell behandling mot hans vilje. La oss videre anta at den medikamentelle behandlingen demper de psykotiske symptomene hans i betydelig grad. Hva skal da skje, i henhold til lovendringen fra frste september 2017?

Jo, da skal samtykkekompetansen hans p ny vurderes. Siden mannen penbart har blitt mindre psykotisk, som en flge av psykiatrisk behandling, har han n gjenvunnet sin samtykkekompetanse. Denne kjensgjerningen gir ham rett til avslutte behandlingen, hvis det er det han bestemmer seg for.

Dette str han fritt til gjre, selv om behandlerapparatet p sykehuset p det sterkeste frarder ham avslutte behandlingen p et s tidlig tidspunkt.

Utskrivelse til frivillig vern

Nr det er samtykkekompetanse til stede, vil det ikke lenger vre grunnlag for opprettholde det tvungne vernet, og mannen kan velge skrive seg ut. Utenfor sykehuset vil han vre p frivillig vern, og muligheten for videre tvangsmedisineringsvedtak faller bort.

Mannen vil med andre ord kunne slutte med medisiner umiddelbart, og han kan nekte enhver oppflging fra det distriktspsykiatriske senteret (DPS).

De psykotiske symptomene vil vende tilbake, og han vil kunne gjenoppta stalkingen av den kjente kvinnen.

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ingen mulighet for depotmedisinering

Dette scenarioet vil vre en realitet, uansett om mannen skulle f en dom til behandling eller ikke. For det kan godt bli en realitet. Siden han muligens kan defineres som en skalt brysom psykotisk pasient, kan det finnes pning for at han blir dmt til behandling i psykiatrien.

Men en dom til tvungent psykisk helsevern viI ikke f behandlingsmessige konsekvenser for mannen. I flge de nye lovendringene vil nemlig en gjenvinning av samtykkekompetansen hans effektivt forhindre at mannen kan settes fast p antipsykotiske depotmedisiner, som kunne vrt gitt ham som injeksjon en gang i mneden.

S mannen vil dessverre f anledning til fortsette sin antisosiale atferd, og ingen vil kunne stanse ham.

Det skal vre lov g til grunne

Av samme grunner som nevnt i det tenkte tilfellet med den psykotiske stalkeren, kommer det fremover til bli mange alvorlig sinnslidende pasienter som gjennom lovendringen n kommer til f anledning til unndra seg essensiell behandling p sykehus eller p DPS. I stedet vil de f anledning til g til grunne p egen hnd. Ikke bare helsemessig, men ogs p andre av livets omrder. 

Lovendringen som trdte i kraft den 01.09.17, er faktisk s omfattende at det ville vrt fullt mulig f tmt de fleste lukkede avdelinger for psykiatriske pasienter i lpet av kort tid. 

De ansatte tar ansvar

Den eneste grunnen til at dette ikke skjer, er at de aller fleste ansatte i norsk psykiatri har bde en solid faglig integritet og velutviklede, empatiske evner. Siden mange av dem ogs har lang erfaring med behandle mennesker med alvorlige, psykiske lidelser, vil de automatisk vre sitt ansvar bevisst.

De klarer derfor ikke se p, eller fremskynde, at psykisk syke mennesker skal f g til grunne, bare fordi psykiatrien i Norge skulle utsettes for noe som fortoner seg som et helsepolitisk eksperiment, uten forankring i fagmiljene.

De ansatte i psykiatrien velger i stedet st opp og kjempe for at pasientene ogs i fremtiden skal kunne f en god, riktig og ndvendig behandling av sine psykiske lidelser.

 

 

 

 

 

 

Parteringsdrapet i ubten

Ubtkapteinen, oppfinneren og rakett-entusiasten, Peter Madsen, er i disse dager siktet for overlagt drap og likskjending, etter at den tretti r gamle journalisten, Kim Wall, n har blitt funnet dd. Nr sant skal sies, er jo ikke hele kvinnen funnet. Det var kun hennes torso som ble hentet opp fra fjrestenene utenfor Kbenhavn. Hodet, armer og ben var med andre ord fjernet, og har forelpig ikke dukket opp.

Nautilus.                                       Foto: Anders Valstedt

Lgnene

Nr det gjelder den svenske journalisten, mener politiet de har grepet Madsen i fire lgner.

Den frste lgnen: Mens Madsen fortalte politiet at han hadde vrt ute med ubten p en vanlig tur, kunne politiet bevise at han hadde vrt ute hele natten.

Den andre lgnen: Mens Madsen hevdet ubten sank som en flge av en teknisk feil, kunne politiet bevise at ubten ble senket med overlegg, og at det aldri hadde vrt en teknisk feil.

Den tredje lgnen: Mens Madsen i avhr hevdet at han hadde satt Kim Wall i land torsdag kveld ved restauranten, Halvandet, kunne politiet ved hjelp av overvkningskamera bevise at Wall aldri gikk i land ved denne restauranten.

Den fjerde lgnen: Mens Madsen hevdet at Wall hadde omkommet som en flge av en ulykke i ubten, og at han deretter dumpet den dde kroppen i havet, ble det med ett klart at Madsen hadde partert og skamfert liket. I tillegg var det tydelige tegn p at Madsen hadde gjort det han kunne for forhindre at torsoen flt til overflaten. Det var festet metall til den, og han hadde gjort inngrep i den som skulle srge for at luft og gasser slapp ut.

Ingenting skjule (!)

I flge Madsens forsvarer har ikke Madsen noe skjule, og han skal vre mer enn villig til samarbeide med politiet. Dette med samarbeidsvilje hres unektelig noe merkelig ut, all den tid han vegrer seg mot bli avhrt av politiet. Han har imidlertid rukket nekte for at han har hatt noe med parteringen gjre, og han har hevdet at han ikke skal ha festet metall til torsoen for f den til synke til bunns.

Rakett-Madsen

Det har tidligere blitt skrevet en bok om Madsens noe spesielle liv. I Danmark er han mest kjent som rakett-Madsen, siden han i mange r har hatt som prosjekt  lage seg en egen rakett som kan bringe ham ut i verdensrommet. Barndommen og oppveksten var temmelig spesiell. Han var seks r gammel da foreldrene skilte seg. Han ble boende hos faren, og fikk kun lov til treffe sin mor en gang i ret.

Dette var imidlertid ikke noe stort problem for ham, fordi han hos faren fikk anledning til boltre seg med metall og sprengstoff p verkstedet, og konstruerte stadig mer sofistikerte raketter.

Etter at han fylte 18 r, fikk han sansen for sex, og de kommende rene frte han et ganske s utprvende sexliv, hvor han utforsket ulike seksuelle undergrunnsmiljer i Kbenhavn.

Madsen var for vrig en periode mistenkt for ha tatt livet av en ung mann ved sende ham en brevbombe, men mistanken frte ikke til noen arrestasjon.

Peter Madsen

Kobles mot ulste drapssaker

Jeg leser at politiet i Kbenhavn n gr gjennom ulste drapssaker og savnede personer de siste tirene, for om mulig knytte noen av dem til Peter Madsen. Et drap de finner interessant, er drapet p den japanske studenten, Kazuko Toyonaga, i 1986.

Ogs Toyonaga ble funnet partert, og likdelene ble funnet i plastikkposer ved en brygge i Kbenhavn. Madsen var det ret 15 r gammel, og han befant seg daglig i det omrdet hvor likdelene ble funnet.

Hvem er i stand til partere et lik?

Hvem er det egentlig som parterer et lik? Vi vet jo at det er mange mennesketyper som kan beg et drap, men det hrer til sjeldenhetene at drapsmannen deler opp liket i mindre deler for skjule forbrytelsen. Jeg har i mitt yrke som psykiater mtt personer som har partert de drepte, men dette har vrt personer som begikk drapene i psykotisk tilstand.

Nr parteringen gjres av en upsykotisk person, som alts er klar i hodet og tenker rasjonelt, kan vel noen og enhver f fantasier om denne personens psyke og personlighet.

Iskald drapsmann

En slik handling vitner om en iskald drapsmann, som er villig til gjre svrt mye for skjule s vel drapsoffer som eventuelle spor etter seg selv. Uten et lik skal det selvflgelig mer til for kunne dmmes for drapet. Tanken om partering streifer nok mang en drapsmann, men det er nok likevel bare et ftall som vil klare gjennomfre noe slikt.

Evnen til kunne distansere seg emosjonelt fra den drepte, m vre formidabel. Skyldflelse, anger eller empati m vre fravrende flelsesuttrykk. I stedet kuttes den dde opp, instrumentelt og systematisk, for at drapsmannen skal unng mtte st til ansvar for drapet.

Ingen mulighet til begravelse

I tillegg til ha frarvet et menneske livet, frarver man ogs de etterlatte muligheten til gjennomfre en verdig begravelse. I stedet for at man vil kunne srge over en dd datter, og gjennom sorgen etter hvert kunne forsone seg med det smertelige tapet, m man forholde seg til en person som er savnet. Som kanskje er dd. Som kanskje ikke er dd, likevel. Som kanskje er kidnappet, og blir mishandlet. Som kanskje blir holdt som sex-slave. Som kanskje en dag kommer tilbake.

Ved at Walls torso dukket opp, fikk likevel hennes familie, venner og kolleger et endelig bevis p at hun er dd. Hva som egentlig skjedde om bord i ubten forut for og under drapet, kommer vi kanskje aldri til f vite. Men Walls nrmeste vil om ikke annet ha en grav g til. Da DNA-matchen var et faktum, skrev Walls mor en vakker hilsen p sin Facebook-side, hvor hun satte ord p det sjokket og den sorgen som n preget familie, venner og kolleger over hele verden.

Kim Wall

Dexter Morgan

Karakteren, Dexter, fra TV- serien med samme navn, pleide partere de han drepte. Han pakket likdelene inn i plastikk, og senket dem deretter til havets bunn. N vil jeg tro at ubtkapteinen Peter Madsen skiller seg fra Dexter p flere omrder, selv om de begge sannsynligvis har autistiske trekk.

En vesentlig forskjell p de to er at Dexter i all hovedsak tok livet av psykopatiske seriemordere, og at han aldri ville ha drept - og partert - en begavet, hardt-arbeidende, kvinnelig journalist, bare fordi hun ikke ville ha sex med ham. Vel, n vet jeg strengt tatt ikke om at Madsen drepte Wall fordi hun avslo ha sex med ham, men p generelt grunnlag kan det virke som om avvisning fra kvinners side er en medvirkende faktor til at visse menn dreper.

Den spkende ubtkapteinen

Da Madsen ble reddet opp fra sin synkende ubt, var han tilsynelatende helt uanfektet av drapet han hadde begtt bare noen timer tidligere. Ja, ikke bare hadde han drept en ung kvinne, men han hadde ogs partert liket. Likevel kunne han sl av en spk med fremmtte journalister, og han hevdet overfor politiet at han ikke en gang visste etternavnet til kvinnen som p det tidspunktet var savnet.

Har han gjort dette flere ganger?

I min fantasi tyder dette p at Kim Wall ikke er den frste kvinnen han har drept og partert. N kan det se ut som politiet i Kbenhavn deler denne fantasien, siden de sjekker ham opp mot savnede kvinner og uopplste drapssaker. Ja, det kan faktisk virke som om politiet ikke vil utelukke at han er en vaskekte seriemorder. Dette vil nok uansett bli vanskelig bevise. Havet er dessverre altfor stort, dypt og svart til at det vil la seg gjre.