hits

Pasientene som verken kan utskrives eller utvises

Psykiatriske sykehus fylles opp med pasienter som er dmt til psykiatrisk behandling. Verken politikere eller media ser ut til bry seg. Hvorfor denne likegyldigheten?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stadig flere dmmes til behandling

Stadig flere utenlandske statsborgere dmmes til psykiatrisk behandling i Norge. Det har samtidig blitt helt vanlig at de samme personene fr eller siden ogs blir utvist fra landet.

Er du ikke norsk statsborger, og du dmmes til psykiatrisk behandling, skjer flgende:

1. Du vil ikke f den behandlingen i psykiatrien som du har krav p. 

2 Utvisningsvedtaket vil ikke bli effektuert.

3. Du vil bli vrende p det psykiatriske sykehuset, og oppta en sengeplass, p ubestemt tid.

Ingen overdrivelse

Jeg kan forst det hvis du n tenker at jeg overdriver problemstillingen, eller at jeg setter ting p spissen. Men jeg gjr faktisk ikke det. La meg forklare:

Utilregnelig

Begr du en alvorlig kriminell handling, er regelen den at du kan idmmes fengselsstraff. Skulle  retten komme frem til at du har en underliggende psykoselidelse, og at du var psykotisk p gjerningstidspunktet, vil du bli erklrt strafferettslig utilregnelig. Du vil da ikke kunne dmmes til soning i fengsel. I prinsippet vil du da vre en fri mann.

Skulle retten finne det sannsynliggjort at det i tillegg er en nrliggende fare for at du igjen vil komme til beg en liknende kriminell handling, kan du f dom til behandling.

A gavel in court. With an Austrian flag in the background.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det m foreligge nrliggende gjentakelsesfare

Selv om du har begtt et drap, og du har en paranoid schizofreni, ligger det alts ingen automatikk i at du dmmes til tvungent psykisk helsevern. Det m foreligge en gjentakelsesfare. Retten m vre av den oppfatning at du kan komme til drepe igjen.

Med dom til behandling menes tvungen behandling i psykiatrien. Dom til behandling regnes som en skalt srreaksjon, og er derfor ingen straffereaksjon. Dommen lyder vanligvis p tre r, og nr disse tre rene har gtt, vil det finne sted en ny rettssak, hvor srreaksjonen enten forlenges eller oppheves.

Minst tre uker p lukket avdeling

Dmmes man til behandling, er det lovbestemt at de frste tre ukene av dommen m finne sted p en lukket, psykiatrisk sengepost. Siden de aller fleste som dmmes til behandling, har alvorlige, psykiske lidelser, blir de i praksis vrende p sykehusene i lang tid.

Ikke sjelden vil de vre i behov av sykehusbehandling i 1-3 r. Deretter vil de bli skrevet ut til videre oppflging og behandling i regi av bydel/ kommune og DPS (distriktspsykiatrisk senter).

Ikke norsk statsborger

Det er ingenting i veien for at man kan f dom til behandling, selv om man ikke er norsk statsborger. Ja, n er faktisk de fleste som har ftt denne srreaksjonen, utenlandske statsborgere. Dette har i sin tur frt til at Stortinget har fattet lover som gjr det mulig utvise disse utenlandske personene fra Norge, selv om de har blitt dmt til tvungent psykisk helsevern.

N har jeg allerede redegjort for at de som dmmes til psykiatrisk behandling, som oftest er meget syke nr de kommer til sykehusene, og at de ofte blir vrende der i mneder og r. De befinner seg flgelig ofte p lukkede avdelinger nr vedtaket om utvisning fattes.

Utvisningsvedtakets negative konsekvenser

Utvisningsvedtaket fr i seg selv flere meget uheldige konsekvenser, som Stortinget den gangen lovbestemmelsen ble utformet, "glemte"  ta inn over seg.

Som at utvisningsvedtaket automatisk frer til at pasienten mister en hel haug med rettigheter. Han vil eksempelvis ikke ha rett til kommunal bolig, trygdeytelser, eller oppflging fra det distriktspsykiatriske senteret (DPS) etter en utskrivelse fra sykehuset.

Og hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr kort og godt at pasienten ikke kan skrives ut fra det psykiatriske sykehuset, som ville vrt neste steg i den naturlige behandlingsprogresjonen. Siden pasienten ikke kan bli skrevet ut til et lavere omsorgsniv, fr han heller ikke den beste behandlingen, som det jo er lovbestemt at han har krav p.

Kan ikke utvises

Pasienten kan heller ikke utvises, fordi det i hjemlandet hans ikke er noe mottaksapparat som p trygt og serist vis kan ivareta ham etter utsendelse fra Norge. Det finnes heller ingen etablerte kanaler som kan brukes i forbindelse med en hjemsendelse.

Ofte kommer de utenlandske personene som har ftt dom til behandling, fra land hvor det enten er borgerkrig eller diktatur, og hvor svel helsevesen som rettsapparatet er lite utbygd. Dette er land som selv Politiets utlendingsenhet (PU) kvier seg for reise inn i.

Det sier seg nesten selv at det vil by p problemer om man skal tvangssende en person direkte fra et psykiatrisk sykehus i Norge, til en dysfunksjonell stat, preget av terror eller sekterisk vold.

Propper i systemet

Nr pasienten verken kan skrives ut fra det psykiatriske sykehuset, eller kan sendes tilbake til sitt hjemland, betyr det at han blir vrende p sykehuset, om ikke til evig tid, s i hvert fall p ubestemt tid. Han blir - hyst ufrivillig - enda en propp i systemet.

Per i dag opptar denne pasienten og gruppen han tilhrer, de fleste av de lokale, sikkerhetspsykiatriske sengeplassene i landet vrt. Denne gruppen har i tillegg begynt strmme inn i allmennpsykiatriske sykehus, og flgen er at stadig flere sengeplasser i psykiatrien n legges beslag p av personer som er dmt til behandling, og som ikke skal noe sted. Disse sengeplassene koster forvrig mellom 13 og 20 tusen kroner i dgnet.

Demotiverende

Jeg skal ikke legge skjul p at det over tid er demotiverende skulle forholde seg til pasienter som for lengst er utskrivningsklare, men som m bli vrende p lukket avdeling fordi det foreligger et utvisningsvedtak som ikke kan iverksettes. Pasienten er ikke lenger p sykehuset for f behandling, men for bli oppbevart.

Kanskje har pasienten klaget p utvisningsvedtaket, og i flge UDI har han da midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Denne midlertidige oppholdstillatelsen skal gi ham rettigheter i det norske samfunnet, mener UDI. NAV er ikke enig i denne fortolkningen, og fastholder at pasienten ikke har krav p ytelser fra dem. Og hva blir resultatet? Jo, pasienten blir vrende p det psykiatriske sykehuset. 

Om holdes i uvitenhet

Det jeg synes begynner bli en trend, er at vi som jobber i spesialisthelsetjenesten ikke skal vite om det foreligger utvisningsvedtak eller ikke. Forsker vi finne ut av dette, stanger vi virkelig hodet mot veggen. UDI kan ikke uten videre svare p dette, og henviser til taushetsplikten. Vi fr beskjed om at det vil mtte foreligge et skriftlig samtykke fra pasienten for at UDI skal kunne gi ut informasjon om ham til helsevesenet.

N kan det f et skriftlig samtykke fra en pasient p lukket, psykiatrisk sengepost, vre vanskelig nok i seg selv. Ikke sjelden har pasienten en forkt paranoid beredskap, og nekter skrive under p noe som helst. Hvis pasienten i tillegg kommer fra st- Afrika, og snakker drlig norsk, vil det gi fra seg en underskrift, sitte enda lengre inne.

Saksbehandlingstid: 14 mneder

Behandlingstiden for en sak i UDI er konsekvent 14 mneder. Det er derfor ingen vits i henvende seg til UDI fr disse mnedene har gtt. Saksbehandlingstiden er den samme, uansett hvilken sak som behandles, eller hvilken problemstilling som foreligger. 14 mneder. Ferdig snakka!

Et annet problem for oss i psykiatrien er at UDI har avdelinger som tydeligvis ikke snakker sammen. Ett vedtak i en avdeling kan derfor sl i hjel et annet vedtak i en annen avdeling.

Vi har eksempelvis oppdaget at et utvisningsvedtak ikke lenger er gjeldende dersom personen siden dmmes til behandling i psykiatrien. Da m det i s fall fattes et nytt utvisningsvedtak, fr pasienten - rent teoretisk - kan sendes ut av landet. Siden tiden UDI bruker for behandle en begjring om utvisning er 14 mneder, er det bare smre seg med tlmodighet.

En samtidig nedbygging av sengeplasser i psykiatrien

De domfelte, psykiatriske pasientene tar alts en stadig strre andel av det allmenn - og sikkerhetspsykiatriske sengetilbudet. Dette skjer samtidig med at nedbyggingen av sengeplasser i psykiatrien fortsetter jevnt og trutt. Ingen br vre i tvil om  at hvis denne nedbyggingen fortsetter i samme tempo, vil det om ganske f r ikke vre sengeplasser igjen.

Ingen bryr seg

Situasjonen er faktisk i ferd med komme ut av kontroll. Pasientgjennomstrmningen i psykiatrien er i ferd med blokkeres som en flge av stadig flere propper i systemet. De domfelte psykiatriske pasientene med gyldig utvisningsvedtak kan faktisk komme til utestenge "alminnelige" psykiatriske pasienter fra sykehusene.

For ordens skyld: Jeg mener ingenting om selve utvisningsvedtakene. Jeg registrerer bare at de ikke lar seg effektuere. Jeg konstaterer bare at de utviste personene blir vrende i landet. Og med dette som utgangspunkt stiller jeg flgende sprsml: Nr det n ser ut som om de blir vrende i Norge, kan det vel ikke vre meningen at de skal oppbevares p psykiatriske sykehus resten av livet?

I stedet for at de skal legge beslag p kostbare sengeplasser, som andre pasienter har strre behov for, br man heller legge til rette for at de utviste personene kan skrives ut fra sykehusene. I s fall m de f tilbake rettigheter i det norske samfunnet, slik at en forsvarlig oppflging kan finne sted etter utskrivelse.

Uansett m noe snart gjres. Altfor lenge har dette ftt foreg, uten at noen har tatt tak i problemstillingen. Som om ingen har brydd seg.

Og snart er sykehusene fulle.

 

 

pen dag p lukket avdeling

Du lurer kanskje p hvordan det ser ut p en lukket, psykiatrisk avdeling? Ja, da er du ikke den eneste. For da Lovisenberg Diakonale Sykehus pnet drene for offentligheten den 3. februar, strmmet det p med folk som gjerne ville inspisere den nye psykiatriske klinikken, bare noen dager fr den skulle tas i bruk.

Den nye psykiatriske klinikken                   Foto: Fred Heggen

pningen av ny psykiatrisk klinikk

Noen ganger kan man f inntrykk av at det bare skjer negative ting i psykiatrien. Godt da at det av og til dukker opp et og annet lyspunkt. Ett slikt lyspunkt penbarte seg den 31.01.18, da Lovisenberg Diakonale Sykehus pnet sin flunkende nye psykiatriske klinikk, med en rekke prominente gjester til stede. Den mest prominente var utvilsomt kronprinsesse Mette-Marit, som fikk ren av klippe pningssnoren.

pen dag

Tre dager senere, den 3. februar, arrangerte alts sykehuset "pen dag" p psykiatrisk avdeling. Drene ble pnet for alle som var interessert i se hvordan nybygget ser ut p innsiden, og noen hundre mennesker grep sjansen, og mtte opp. For mange var dette frste gang de var inne p en psykiatrisk avdeling.

P vei inn i heisen for en guidet tur                     Foto: Fred Heggen

Myter om psykiatri

Til tross for at vi skriver 2018, lever mytene om psykiatrien videre. Det kan vre mange grunner til det. Frst og fremst skyldes nok opprettholdelsen av mytene at det er lite kunnskap om hva som skjer p psykiatriske sykehus.

Det eksisterer nok ogs en allmenn, nedarvet frykt for mentale lidelser, siden det frst er de siste 60-70 rene man har hatt muligheter til tilby virksomme behandlingsmetoder. Fr dette kunne en alvorlig psykisk lidelse vre ensbetydende med et helt liv p asylet.

Enda tidligere, den gangen det ikke fantes asyler, ble mennesker med alvorlige sinnslidelser ikke sjelden lenket fast i kjellere eller i fjs.

Psykiske lidelser er usynlige

Psykiske lidelser er dessuten "usynlige", i motsetning til mange somatiske sykdommer. Alt dette har nok vrt medvirkende faktorer til at psykiske lidelser har blitt stigmatisert.

Fantasier hos folk flest

Siden man vanligvis kun fr anledning til komme p innsiden av en lukket, psykiatrisk avdeling hvis man er ansatt der, eller hvis man er pasient p avdelingen, er det nok mange som har hyst ulike fantasier om hva som foregr der. Eller hvordan avdelingen ser ut.

Fellesmiljet i mottaksposten                        Foto: Fred Heggen

Ergoterapirommet i 6. etg.                       Foto: Fred Heggen

Mange har sett "Gjkeredet", og tenker nok at denne filmen gjenspeiler virkeligheten p en psykiatrisk avdeling per i dag. Andre ser for seg at pasientene gr subbende rundt i ring, ifrt tvangstryer og ansiktsmaske, neddopede og siklende.

Det kan vre fantasier om at behandlingstiltakene skjer vilkrlig, eller at de gis som en form for straff. Ja, noen har til og med forestillinger om at det foregr ren tortur p psykiatriske avdelinger.

Selv om dette er langt fra den virkeligheten man mter p norske, psykiatriske sykehus, kan det synes som om det er et stykke igjen fr det psykiske helsevernet kan bedmmes, uten inngrodde fordommer som forstyrrende elementer.

Treningskjkken                                                     Foto: Fred Heggen

Starten p en tradisjon?

Det at Lovisenberg Diakonale Sykehus - for frste gang i sykehusets historie - har arrangert "pen dag", tenker jeg er et viktig skritt i retning av skape reell penhet om det psykiske helsevernet som skjer p sykehusene. Plutselig var det mulig for "alle"   se hvordan det ser ut p innsiden av en psykiatrisk klinikk. Man fikk anledning til inspisere de syv sengepostene, med til sammen 66 pasientrom (samtlige rom har eget bad), og man kunne med egne yne se vaktrommene, fellesarealene, eller de ulike aktivitetsrommene.

Ikke minst var det muligheten til nyte den fantastiske utsikten fra byggets verste etasjer.

Publikum informeres av ansatte                   Foto: Fred Heggen

 

Utsikt fra takterrassen i 6. etg..                   Foto: Fred Heggen

Klinikksjef Martin Veland nsker publikum velkommen     Foto: Fred Heggen

Et pasientrom                                                Foto: Fred Heggen

penhet i praksis

Forhpentligvis vil det avholdes flere pne dager p Lovisenberg sykehus i tiden som kommer. Ved at drene pnes for offentligheten, vil det psykiske helsevernet avmystifiseres og ufarliggjres.

Fantasier om mrke, skumle asyler vil komme til bukke under i mtet med de lyse, delikate og luftige lokalene som huser vr psykiatriske klinikk. Fastlste forestillinger om umenneskelig og nedverdigende behandlingsformer vil forhpentligvis bli erstattet av mer virkelighetsnre oppfatninger.

Det arrangere pen dag p psykiatrisk klinikk er et viktig bidrag i kampen for alminneliggjre psykiske lidelser. Dette er penhet i praksis. La oss fortsette med det.

Det planlagte drapet p Kim Wall

Jeg lurer p hva Kim Wall tenkte da hun befant seg i ubten. Under vann. Uten mulighet til flykte. Da Peter Madsen plutselig tok av seg masken, og stod frem som det monsteret han egentlig er. Da det gikk opp for henne at han hadde til hensikt drepe henne.

Kim Wall                                                     

Tenkte hun p hvor godt livet hadde vrt frem til hun takket ja til invitasjonen fra ubtkapteinen noen timer tidligere? Tenkte hun p hvor lykkelig hun da hadde vrt sammen med kjresten denne solfylte sommerkvelden i Kbenhavn? Tenkte hun at n var det ikke lenger en fremtid?

Den tidlige tiltalen

Jeg var sikkert ikke den eneste som stusset litt over at dansk politi s tidlig reiste tiltale mot Madsen for overlagt drap. Etter hvert som kroppsdelene til Wall ble funnet i havet, var det ikke lenger noen tvil om at Madsen hadde lyet i sine forklaringer, og at han mest sannsynlig hadde drept den unge kvinnen. Men kunne ikke drapet ha skjedd i affekt, ved at hun kanskje hadde avvist hans seksuelle tilnrmelser, tenkte jeg i mitt indre.

Den endelige tiltalen

N er tiltalen tilgjengelig, og det fremkommer sjokkerende opplysninger om hva politiet mener Madsen har utsatt Wall for. Politiet mener Madsen hadde planlagt drapet i detalj, siden han hadde hatt med seg sag, kniv, skrujern, stropper, strips og rr om bord i ubten.

Iflge tiltalen ble Wall stripset fast mens hun levde. Madsen begynte s mishandle henne med slag og knivstikk, fr hun ble drept. Hun ble blant annet stukket i underlivet med en skarp gjenstand flere ganger.

Kim Walls ufattelige lidelser

Jeg kjenner at disse opplysningene gjr meg bde opprrt og kvalm. Det blir derfor vanskelig i det hele tatt tenke p hvilke lidelser den unge kvinnen mtte g gjennom, fr livet hennes ebbet ut. Og nr skjedde det? Etter noen minutter? Eller kanskje varte torturen i mange timer? Sannheten fr vi aldri vite, for Madsen vil fortsette lyve om hendelsesforlpet. Ingen er mer lgnaktige enn psykopatene. 

Mannen som hater kvinner

Alle psykopater hater ikke kvinner, men det gjr utvilsomt den danske ubtkapteinen. Kvinnehatet hans m rett og slett vre formidabelt. Vi har av politiet ftt vite at det p Madsens pc ble funnet opptak av kvinner som ble myrdet. Og skadene han skal ha pfrt Wall (mens hun var i live?), er av en slik karakter at de vitner om underliggende, perverterte og aggressive impulser rettet mot kvinnekroppen.

En sadist i aksjon

Det at han stripset fast hennes ben, armer og hode, slik at hun virkelig ble tilgjengelig for torturen han skulle utsette henne for, tyder p at han er en ekte sadist; en som nyter pfre andre smerte eller ydmykelse. Ingen utfrer mer vold enn psykopatene. Ingen utfrer mer sadistisk vold enn dem. Madsen nt utvilsomt det kunne pfre den hjelpeslse kvinnen livstruende skader ved hjelp av stikkvpenet. Eller var det selve parteringen han hadde strst glede av?

Madsens Nautilus                                        Foto: Anders Valstedt

En dansk Ted Bundy?

Han minner meg om den amerikanske seriemorderen, Ted Bundy, som tilstod ha drept 30 kvinner, men som sannsynligvis hadde drept over ett hundre i tidsrommet 1974-1978. Bundy opererte i flere amerikanske delstater, noe som gjorde at han kunne holde p s lenge uten bli tatt.

Kvinnene han angrep, ble sltt i svime, fr de ble fraktet til bortgjemte steder. Der bandt han dem fast, utsatte dem for grove seksuelle overgrep, og slo dem ihjel. Han ble arrestert i 1978, men klarte rmme fra fengselet.

For virkelig markere sitt kvinnehat, avsluttet Bundy sin karriere som seriedrapsmann ved snike seg inn p et studenthjem for kvinner i Florida, og der ved hjelp av et balltre og en kniv gyve ls p fem unge kvinner som l og sov i sengene sine. To av disse dde umiddelbart av skadene de ble pfrt. Like etter bortfrte og drepte han en ung jente.

Ted Bundy

Er han en seriemorder?

Jeg har i et tidligere innlegg om Madsen stilt sprsml om dette virkelig kan vre hans frste drap. Dette fordi jeg stusset over at han parterte liket, og at han bare noen timer senere fremstod som spkende, avslappet og jovial i mtet med politiet og pressen.

Nr jeg n leser om forberedelsene til selve drapet, vil det nesten vre rart om han ikke har drept mennesker fr. Dansk politi skal ha underskt om han kan settes i forbindelse med ulste drapssaker eller forsvinninger, uten at man s langt har kunnet pvise noen slike forbindelser.

Som vi vet, ble Madsen for mange r siden mistenkt for st bak et parteringsdrap p en japansk student i Kbenhavn i 1986. Den gangen ble det parterte liket funnet. Hvis det virkelig var Madsen som stod bak det drapet, tenker jeg at han nok srget for at de neste ofrene ikke skulle bli oppdaget.

Det er mange kvinner som forsvinner 

Han hadde for vrig aldri i sin villeste fantasi kunnet forestille seg at likdelene til Kim Wall skulle kunne plukkes opp i fjra eller fra havbunnen. Selv var han overbevist om at han hadde gjennomfrt den perfekte forbrytelse. Og hadde man ikke funnet torsoen til Wall, ville nok ikke Madsen blitt tiltalt for drap.

Hvis han har drept tidligere, hvem er det i s fall han kan ha drept? Det blir selvflgelig spekulasjoner, men det kan ha vrt utenlandske prostituerte eller hjemlse kvinner. Hvert r forsvinner det et ukjent antall kvinner rundt omkring i Europa, og mange av disse dukker aldri opp igjen.

Omsider var stunden kommet

Men skulle dette likevel vre hans frste drap, s var det i hvert fall noe han hadde gledet seg til, og ventet p, i mange r. I ventetiden mtte han kanskje nye seg med drepe dyr? Flere av de mest kjente seriemorderne begynte sin karriere med nettopp dyredrap.

Jeg var for noen r siden sakkyndig i en straffesak mot en ung mann som var tiltalt for drepe katter. Han hadde i samtaler med meg innrmmet at hans store drm var kunne drepe et menneske. Han mtte bare vre sikker p at han ikke ble tatt for drapet. Dette gjentok han forvrig i retten, og ingen som hrte ham si det, var i tvil om at han mente det.

Jeg mtte den gangen ta inn over meg at det faktisk vandrer en del personer rundt i samfunnet, som bare venter p at det skal dukke opp den riktige anledningen til drepe et menneske. Og som i mellomtiden m nye seg med drepe katter.

Peter Madsen trodde han fikk sin anledning idet Kim Walls steg om bord i ubten hans. Joda, han fikk sitt etterlengtede drap. Men han slapp ikke unna med det. Han ble felt av sin grandisositet - psykopatens achilleshl.

Flte de seg sveket av sine mdre?

Er det i det hele tatt mulig forklare det kvinnehatet enkelte menn legger for dagen? Det er sikkert flere faktorer som spiller inn, men forholdet til moren vil nok for noen st i en srstilling. Ted Bundy vokste opp i den tro at besteforeldrene var hans foreldre, og at moren var en storesster. Hvordan han reagerte da "storessteren" avslrte at hun var hans egentlige mor, vites ikke. Det ville vel ikke vrt en helt urimelig reaksjon om han flte seg litt sveket.

Da Peter Madsen var seks r gammel, skilte foreldrene hans seg. Han ble boende hos far, og fikk kun lov til treffe sin mor en gang i ret. Sannsynligvis ble han av sin far indoktrinert til tro at det var moren som ikke ville treffe ham. At det var moren som avviste ham. I s fall flte han nok at det var moren som var svikeren.

S kan man jo spekulere i om det fle seg sveket - innbilt eller reelt - av sin mor, i neste omgang kan skape en aggresjon mot kvinner generelt. 

Filmet han seansen?

Nr det gjelder drapet p Kim Wall, s er jeg overbevist om at Madsen filmet hele seansen. Jeg er helt sikker p at alt fra torturen til parteringen finnes p en minnebrikke. Alt annet vil vre direkte ulogisk.

Den detaljerte planleggingen mtte ogs innbefatte filmplaner. Aldri i livet om han ikke srget for g i land med et trofe, og ville ikke en slik film vre det strste trofeet han kunne tenke seg? Ville ikke nettopp det besitte en slik film fre til en voldsom kning av hans status og anseelse i gruppen av likesinnede kvinnehatere?

Ulike straffer

Ted Bundy ble dmt til dden, og han ble stekt i den elektriske stolen i Florida State Prison i 1989. N skal kanskje Madsen vre glad for at ddsstraff ikke er en straffereaksjon i det danske (eller europeiske) rettssystemet. Han kan i verste fall risikere f en livstidsdom.  En slik straff innebrer imidlertid at han kan ske om prvelslatelse allerede om tolv r. Tolv rs fengsel for det han gjorde mot Kim Wall!!!

Ikke rare straffen, spr du meg. Kim Walls etterlatte vil aldri f henne tilbake, men de forventer selvflgelig at drapsmannen fr en straff som str snn noenlunde i forhold til forbrytelsens alvorlighetsgrad.

Skal disse forventningene innfris, br det vre innlysende at tolv rs fengsel ikke er en tilstrekkelig straffereaksjon.

Idrettshelten som nesten gikk til grunne

Har man ndd toppen, kan det i prinsippet bare g en vei: Nedover! Noen vil evne ta nedstigningen gradvis og kontrollert, slik at det blir tid til akklimatisere seg underveis. Overgangen til et lavere niv behver dermed ikke fles som noe nederlag. For andre kan veien ned fra toppen vre bratt og uoversiktelig, og resultatet kan bli et dypt og traumatisk fall.

Foto: Inge Gjellesvik/ NTB Scanpix

Verdens beste bryter

Jon Rnningen befant seg en gang p toppen. Med blant annet VM-gull og to gullmedaljer fra OL kunne bryteren fra Kolbotn vanskelig karakteriseres som noe annet enn tidenes norske idrettsmann. For her snakker vi faktisk om en verdenssport! Fremdeles er resultatene hans s enestende at han nok vil beholde denne posisjonen en god stund til.

Med hode i klemme

Rnningen har fortalt sin livshistorie i en bok som ble utgitt i 2017. Boken heter "Hode i klemme", og den ble skrevet sammen med forfatteren, foredragsholderen og nringslivsutvikleren, Runar Heggen. Ikke uten grunn fikk boken bred omtale i media. For det er en sterk historie som fortelles.

Vi fr ta del i en meget spesiell barndom, hvor beinhard disiplin og fysisk trening tidlig stod p programmet. Vi fr innsyn i hans utvikling som bryter, fra han i begynnelsen trente p gutterommet med sin bror, Lars, til han etter hvert kunne delta i nasjonale og internasjonale mesterskap. Og selvflgelig fr vi hre om VM-gullet p hjemmebane, de to OL-gullene, og andre fantastiske meritter.

Jon Rnningen p brytematten.                      Foto: Privat

Nedturen i Atlanta

I 1996 tok idrettskarrieren brtt slutt. I stedet for et tredje OL-gull, denne gangen i Atlanta, ble mesterskapet en fiasko for Rnningen. Nrmest over natten ble han en glemt idrettshelt for det norske pressekorpset. Like etter mistet han jobben i Oslo kommune, og han fikk store konomiske problemer. Nedturen hadde startet.

Han fikk tilbakevendende depresjoner, som igjen frte til rusproblemer. Han fikk store smerter i muskel- og skjelettsystemet. Det ble samlivsbrudd, og han klarte ikke fungere som far. Han gikk inn i en nedadgende spiral, hvor nederlagsflelsen og selvforakten ble faste flgesvenner.

Bunnen er ndd

Det gikk s langt at han bestemte seg for ta en overdose heroin, for gjre slutt p elendigheten en gang for alle. Heldigvis gikk det ikke slik. Det var noe i ham som brvknet, og som fikk ham til ta ansvar for eget liv. Som fikk ham til ta ansvar for barna sine.

Denne ansvarsflelsen penbarte seg frst da bunnen var ndd. Han kunne rett og slett ikke synke dypere.

Oppturen begynner

I 2010 snudde det omsider. Han fikk kjreste, og flyttet til Finnmark. Han fikk diagnosen tilbakevendende depresjon, og han mottok omsider den helsehjelpen han hadde behov for. Han har etter hvert ftt god kontakt med sine fem snner. Gradvis har han bygget opp igjen livet sitt, med god hjelp av blant annet Runar Heggen, som ogs engasjerte ham som foredragsholder i firmaet sitt.

Hva var det som gikk s galt?

Hvordan kunne det g s galt med Jon Rnningen? Hvordan kunne en s suksessfull person i lpet av s kort tid falle ned i rennestenen, og bli liggende der?

Det kan vre mange forklaringer p dette. En forklaring er at det ganske sikkert ble en voldsom overgang fra vre idrettshelt og kjendis, til g inn i rollen som pensjonert bryter. P samme tid mistet han jobben i Oslo kommune, og han fikk konomiske problemer. Nr han da i tillegg begynte bli plaget av smerter i muskel- og skjelettsystemet, som igjen frte til et ukritisk inntak av smertestillende - og vanedannende - medisiner, tok det ikke lang tid fr han var inne i en nedadgende spiral.

En meget spesiell oppvekst

Jeg kan likevel ikke fri meg fra tenke at den meget spesielle oppveksten hans gjorde sitt til at fallet ble s dypt. I boken forteller han om en far som drev de to snnene beinhardt, fra de var bitte sm. Det var lpetrening, vekttrening, brytetrening og boksing. Jeg ble nesten svimmel da jeg leste om hvilket treningsregime faren deres hadde lagt opp til.

Det er samtidig ganske trist lesning, for man aner at dette regimet m ha gtt ut over mye annet unge gutter gjerne holder p med p fritiden og i ferier. Enda tristere er vel det som ikke er skrevet i boken, men som likevel str mellom linjene; at far var litt for hard i klypa.

Kan hende er min fantasi i livligste laget, men jeg sitter unektelig igjen med et inntrykk av at denne oppveksten ikke kan ha vrt spesielt sunn. Selv om begge brdrene gjorde det eksepsjonelt godt p brytematten, og fikk heder og re og medaljer og seiersseremonier, var nok det mtte forholde seg til en slik far, en hy pris betale.

Fedre og snner p generelt grunnlag

Men n kjenner jeg ikke Jon Rnningen, og det blir helt feil spekulere i hva som kan ha gtt galt i hans barndom/ oppvekst. I stedet nsker jeg p generelt grunnlag se litt p mulige problemomrder i forholdet mellom fedre og snner.

Forholdet mellom far og snn er viktig. Og tidvis komplisert. P ett tidspunkt i utviklingen vil snnen se opp til sin far. Gradvis falmer denne umodne beundringen; man forstr at ogs far har sine feil. Man innser at far bare er et alminnelig menneske.

Ingen kan derfor forvente f en feilfri far. Men alle br i utgangspunktet kunne hpe p at de fr en far som gjr s godt han kan. En som tar farsrollen p alvor. En som ikke er slem.

 Odilon Dimier/AltoPress/Maxppp ; Boy doing homework with father's help, cropped

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Den todelte far

Som snn forholder man seg til en todelt far; det vil vre den ytre, konkrete farsfiguren, og det vil vre det indre farsbildet. Snnen vil s langt det lar seg gjre, kjempe for  beholde det indre farsbildet s blendende hvitt som mulig, nesten uansett hva den ytre farsfiguren foretar seg. Den indre far skal helst vre feilfri og uangripelig, selv om den ytre far oppfrer seg som en idiot.

Skal man klare beholde den indre far som et ideal det er verdt beundre, m snnen ofte pta seg skyld og ansvar for de ting som gr galt under oppveksten. Hvis den ytre far eksempelvis var voldelig og herskesyk, vil man som snn kanskje unnskylde og rasjonalisere volden med fars vanskelige oppvekst. Eller man vil pta seg skylden for fars brutalitet: Jeg sviktet ham. Jeg gjorde ikke som han forventet jeg skulle gjre. 

Jeg har mtt flere personer som mener de har hatt en helt grei barndom og oppvekst, til tross for at deres respektive fedre langt fra var noen glansbilder. Det som trekkes frem, og som er felles for disse personene, er at fedrene behandlet dem med respekt. De ble behandlet som selvstendige individer, og de ble gitt anledning til lsrive seg.

Utviklingen av selvet

Men jeg har ogs mtt personer som penbart lider psykisk av ha vokst opp med en dominerende og grenseoverskridende far. Hvor en usunn relasjon mellom far og snn penbart har gitt snnen problemer i voksen alder. Sprsmlet som da melder seg, er hvilke mekanismer som trer i kraft nr samspillet mellom far og snn er flelsesmessig dysfunksjonelt.

En mulig forklaring kan vre at snnens selvutvikling ikke fr anledning til skje p normalt vis. Hva jeg mener med selvutvikling? Jeg liker tenke p selvet som kjernen i hver og en av oss, den kjernen som gjr oss alle til unike individer.

Det er selvet mitt som gjr at jeg fler meg som den jeg er. Det er selvet mitt som gjr meg til et selvstendig individ, og som gjr det mulig for meg forsvare mine grenser overfor andre mennesker.

- Hit, men ikke lenger! Vennligst respekter grensene mine!

Et velfungerende selv

Hvis selvet er normalt utviklet, srger det for at jeg fr en god selvflelse. Jeg fr selvtillit. Jeg klarer regulere mine flelser, og jeg evner tilpasse mine flelsesuttrykk til de ulike situasjonene. Relasjonene jeg danner, blir som oftest sunne og varige.

Jeg er i stand til takle motgang, og jeg vil vre i stand til reise meg fra nederlag. Jeg vil kunne se lsninger og strategier som virker i konstruktiv retning. Jeg tyr derfor ikke til destruktive reaksjonsformer, som overdrevent bruk av rusmidler eller avvisning/ isolasjon.

Alt dette vil jeg klare hvis selvet mitt er helt og sammenhengende. Hvis det er kompakt.

Nr selvet ikke er helt

Hvis selvet derimot ikke er sammenhengende, men fragmentert og ujevnt fordelt, vil det vre vanskelig kunne kjenne p en stabilt god selvflelse. I stedet vil jeg plages av en indre utrygghet, og en kronisk tomhetsflelse. Videre vil jeg ha vanskelig for definere og forsvare mine egne grenser. 

Jeg vil ikke fle meg som en helhetlig person, men som en person som bestr av flere deler som bare lst og tilfeldig henger sammen. Dette vil kunne forklare hvorfor jeg tilsynelatende fungerer helt optimalt p enkelte av livets arenaer, mens jeg rett og slett faller gjennom p andre.

De nre omsorgspersoner

Det er de nre omsorgspersoner som brer hovedansvaret for at barnet fr anledning til utvikle selvet sitt. Holder vi oss til far-snn-forholdet, vil en fars respekt og ubetingede kjrlighet, skape en trygghetsflelse hos snnen.

Ved at far viser en atferd som er forutsigbar og hensiktsmessig, vil snnen lre seg stole p andre mennesker.

Hvis snnen tidlig forstr at far anerkjenner ham som et selvstendig individ (selv om snnen fortsatt vil vre avhengig av far), vil prosessen med styrke og binde sammen de ulike delene av selvet, for alvor komme i gang.

Lsrivelsesprosessen

Men skal selvet utvikles optimalt, kreves det ogs at far aksepterer at snnen m f anledning til lsrive seg fra ham. Uten en slik lsrivningsprosess vil ikke selvet kunne bli helt og sammenhengende.

Dersom far ikke respekterer snnens naturlige grenser, men stadig og vilkrlig krysser dem, vil snnen senere ha vansker med forsvare disse grensene mot andre personers overtramp. Han kan ogs f problemer med stole p mennesker.

Hvis eksempelvis far ikke forstr hvor hans egne grenser gr, og dermed ser p sin snn som en forlengelse av ham selv, vil snnens autonomi mtte lide. Hvis det blir snnens oppgave oppfylle fars drmmer om egen storhet, vil snnens selv hele tiden mtte undertrykkes.

Gode prestasjoner

En skjevutvikling av selvet kan dels kompenseres, dels maskeres, ved at man har gode prestasjoner i skole eller i idrett. S lenge man bekreftes som menneske gjennom slike aktiviteter, og gjennom de responser som omgivelsene gir en, vil man kanskje ikke vre seg bevisst at man har en drlig selvflelse eller utydelige grenser overfor andre mennesker.

Men skulle de bejublede prestasjonene ta slutt, noe som nesten alltid skjer fr eller siden, vil det fragmenterte selvet komme til uttrykk gjennom mten man forholder seg til egne behov, problemer eller utfordringer. Ikke sjelden fr man ogs relasjonelle vansker.

Terapi virker

Heldigvis kan man gjre noe med et delvis dysfunksjonelt selv. Ulike psykoterapiformer har alle god effekt p reparasjon og korreksjon av et skadet selv. Prognosen er god hvis man er villig til gjre en innsats sammen med terapeuten.

For ordens skyld; det br vre undvendig si at dtre er minst like utsatt for dette som snner. Og mdre vil kunne vre like grenseoverskridende som fedre nr det gjelder egne barn.

En god bok

Grunnen til at jeg i dette innlegget har valgt  fokusere p far-snn-forholdet, er i hovedsak at jeg ble flelsesmessig berrt av historien til Jon Rnningen, slik denne presenteres i boken, "Hode i klemme". Boken kan for vrig anbefales p det sterkeste.

God lesning!

P.S. Jeg er for vrig tremenning med Runar Heggen. D.S.

Kan #metoo virkelig gjre en forskjell?

Er du en av dem som mener at #metoo-kampanjen begynner bli i dryeste laget? Tenker du at dette har gtt for langt, n som hodene til samfunnstoppene ruller i et tempo som gir assosiasjoner til giljotinen under den franske revolusjonen?

Sexual harassment of women at work in the office

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Franske kjendiskvinner

S er det kanskje ikke tilfeldig at det er i Frankrike det har dukket opp et opprop mot #metoo. Hundre kjente kvinner, deriblant skuespillerinnen, Catherine Deneuve, har skrevet under p dette oppropet, hvor det hevdes at #metoo- kampanjen har frt til en heksejakt p menn: "Voldtekt er en forbrytelse. Men det forske forfre noen, selv p en pgende eller klumsete mte, er ikke det."

#metoo handler om makt

N handler vel ikke #metoo-knaggen om at det skal bli forbudt for menn forske sjekke opp damer. I mine yne er ikke budskapet til #metoo s veldig komplisert. I det store og hele handler det jo bare om at man ikke m utnytte en hyere maktposisjon til skaffe seg sex. (Legg merke til at jeg trekker frem sex-aspektet.)

Som leder br man alts ikke prve seg p en underordnet, fordi det i utgangspunktet foreligger en asymmetri i maktforholdet. Hvis den underordnede i tillegg er betydelig yngre, vil denne asymmetrien forsterkes.

Fortsatt lov flrte

Slik jeg forstr #metoo-knaggen, er det dette man vil til livs. Det m fortsatt vre lov flrte p en arbeidsplass, men viktig da ha i mente at tafsing eller annen seksualisert atferd ikke faller inn under flrtebegrepet.

Det er faktisk vanskelig si at det skal vre forbudt for en leder flrte med en kvinne bare fordi hun har en lavere maktposisjon enn ham. Til det er det altfor mange eksempler hvor leger gifter seg med legesekretrer, direktrer med medarbeidere, redaktrer med journalister, filmprodusenter med skuespillere. Med andre ord; tilsynelatende vellykkede forhold selv om maktforholdet i utgangspunktet var asymmetrisk.

Men jeg vil tro at disse forholdene utviklet seg ved at det foregikk en gjensidig flrt, og at ingen av partene flte seg overkjrt. Det var sannsynligvis snakk om likeverdige parter, til tross for forskjeller i makt og posisjon

Velger man flrte, s forventes det heretter at man skal bli flinkere til lese signalene fra personen man flrter med. Fr man ingen respons, br man snarest gi opp hele prosjektet, og g videre. P samme mte hvis man blir litt ivrig p et julebord; et nei betyr nei, og man br vre seg sin alder og posisjon bevisst. Man br tilstrebe noe mer gentleman-takter, slik enkelte har tatt til orde for. Det er forvrig bare p film at unge kvinner fr tenning av danse med bestefar.

Asian Chinese Employee or secretary getting manager or business man sexual harassed or harassment and reject him

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Veilederrollen

Det er ogs viktig huske at det forventes at man som sjef, leder eller en mer erfaren arbeidstaker gr inn i rollen som veileder og stttespiller for dem som er nye p arbeidsplassen eller i organisasjonen. De nyankomne er gjerne yngre, og de mangler erfaring.

Jeg har erfaring bde fra det bli veiledet, og til selv veilede andre. Min erfaring er at veilederrollen er viktig og meningsfull, og at den baserer seg p tillit.

Hvis man frst ptar seg denne rollen, br det vre en hovedregel at man ikke legger an p den yngre medarbeideren. Dette vil hun i s fall kunne oppfatte som et grovt og uopprettelig tillitsbrudd. Men igjen er det umulig vre altfor kategorisk. Er det snakk om gjensidige flelser, kan det ogs i en slik relasjon oppst et kjrlighetsforhold.

Datteren min og #metoo

Jeg spurte min tyve r gamle datter om hva hun mente om #metoo-kampanjen. Hun svarte at hun syntes den var viktig og absolutt relevant. Hun innrmmet at hun av og til tenkte med bekymring p hvordan det ville bli for henne i fremtidige praksisperioder p medisinstudiet, og i tiden etterp som lege i spesialisering. Hun fryktet hun da ville mtte forholde seg til eldre, overordnede kolleger som ville utsette henne for ubehagelige opplevelser.

Jeg m innrmme at denne bekymringsmeldingen satte meg litt ut. Ikke nok med at datteren min m slite hardt for komme seg gjennom et tft studium, men i tillegg har hun alts begynt bekymre seg for tafsende overordnede som hun risikerer  mte i fremtidige praksisperioder.

Narsissistiske leger

#metoo-kampansjen ble derfor plutselig ubehagelig aktuell for min del. Jeg vet jo at det finnes narsissistiske, maktsyke og hensynslse drittsekker i legeyrket, ogs, og 3600 leger og medisinerstudenter har allerede skrevet under p et opprop som de har kalt #utentaushetsplikt. De protesterer der mot seksuell trakassering p arbeidsplassene.

one business woman man couple sexual harassment in silhouette studio isolated on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Min egen turnustid

Samtalen jeg hadde med min datter, fikk meg til tenke p min egen turnustid, helt tilbake i 1988. Jeg var turnuskandidat p et strre sykehus p stlandet, og som ung, nyutdannet  lege husker jeg dette som en fin tid. Vaktene p sykehuset var imidlertid tffe, dels fordi de var lange, dels fordi tilstrmningen av syke eller skadde pasienter var jevnt stor.

En kvinnelig studievenninne hadde ogs turnustjeneste p det samme sykehuset. Vaktene hennes ble nok enda mer slitsomme, srlig det halvret hun var p kirurgisk avdeling. Dette ble jeg frst klar over p et mye senere tidspunkt.

Den kvinnelige turnuskandidaten

Hun fortalte meg da at de gangene hun hadde vakt samtidig med en bestemt assistentlege (kvinnens overordnede, ca 10 r eldre, gift familiefar), ble hun hele tiden utsatt for et massivt press om ha sex med ham. Han maste om dette p hver eneste vakt, som jo varte helt til neste morgen.

Hun avviste ham, men hun flte hun mtte gjre dette med forsiktighet, og aller helst mtte hun gjre det med et smil. For hun forstod at det var viktig ikke krenke den pgende assistentlegen.

Oppfattet han avvisningen som en krenkelse, risikerte hun f ham som fiende. I s fall kunne han delegge mye for henne, siden hun tidlig hadde flagget sitt nske om en dag bli kirurg. I den forbindelse var hun helt avhengig av den mannlige assistentlegen for f bli med p operasjoner.

Det var p den tiden aldri snakk om at slike hendelser skulle varsles til noen. S den kvinnelige turnuskandidaten mtte pent finne seg i at maset fortsatte. P hver eneste vakt. Hadde hun varslet om dette til avdelingsoverlegen, ville hun sannsynligvis ha blitt kastet p dr. Slik var det den gangen, og slik fortsatte det dessverre vre i rene som fulgte.

Sexual harassment and sex abuse with a yellow street or highway sign on a blue sky with a woman victim and a man bullying icon in the process of a physical assault at the workplace or in private.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kan #metoo fre til endringer?

Forhpentligvis vil #metoo- kampanjen eller #uten taushetsplikt endre p dette, slik at unge, kvinnelige medisinerstudenter eller leger skal slippe grue seg til de skal ut i praksis. Ja, det kan i hvert fall vre lov hpe.

Hovedgrunnen til at #metoo gikk fra vre en oppfordring p sosiale medier om varsle, til n likne p selveste syndefloden, er dessverre at seksuell trakassering har vrt - og er fremdeles - et omfattende problem. P alle steder. I alle yrker. Srlig er det yngre kvinner som rammes av dette, og som oftest er det menn som utnytter sine maktposisjoner til trakassere dem.

Det er dette #metoo-kampanjen forsker gjre noe med, og hvis den skal lykkes, m den vise seg vre noe mer enn et forgjengelig blaff. Den m skape varige holdningsendringer, og den m resultere i endret relasjonell atferd i arbeids- eller organisasjonsliv. Den m i den forbindelse f frem hva som er greit gjre, og hva som kan defineres som grenseoverskridende atferd. 

Narsissisme i utfoldelse

Personlig er jeg redd det ikke kommer til skje varige endringer. Dette fordi mennene som bedriver seksuell trakassering, ikke kommer til endre seg. Seksuell trakassering er nemlig uttrykk for en overdreven narsissisme, og denne narsissismen kommer ikke til bli borte av seg selv. Slik jeg ser det, er det de narsissistiske personlighetrekkene hos dem som trakasserer, som er elefanten i rommet. Alkoholen er bare med og forsterker disse karaktertrekkene.

Det beste vi kan hpe p, er at #metoo vil gjre det lettere for kvinner og menn varsle om seksuell trakassering. Ikke bare n,  men ogs i fremtiden.

En bussjfr fra Helvete

Sitter du p en sykkel, og ser inn i fronten p en leddbuss som veier flere tonn, og som n kommer i hy hastighet mot deg, og du vet at det ikke er mulig svinge unna, ja, da innser du at det kun er en mulig utgang p dette scenarioet. Du ser dden i hvityet, for du vet at du i neste yeblikk vil klistres til bussens frontrute som om du skulle vrt et forgjengelig insekt.

Oslo 20170301.En biogass buss i Rdhusgata i Oslo.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

 

Helrssyklist i Oslo

Jeg er helrssyklist, og opplever selvflgelig en og annen nesten-ulykke i lpet av ret. Til tross for stadig flere sykkelstier i gatene er det nok fortsatt en risikosport bevege seg p sykkel i Oslo-trafikken. Som syklist (eller fotgjenger, for den saks skyld) har man nemlig lite stille opp med hvis man blir pkjrt av bil eller buss. Jeg forsker derfor sykle defensivt, og jeg tilstreber vre synlig i trafikkbildet. Mlet mitt er holde meg skadefri og i live. For klare det, er jeg i hyeste grad avhengig av mte normale sjfrer i biler eller busser.

 

Frste arbeidsdag i 2018

Frste arbeidsdag i 2018 sykler jeg til jobb p Vor Frue Hospital. Klokken er ca 07.45, og jeg befinner meg i Ullevlsveien, i retning sentrum. Idet jeg passerer Oslo Katedralskole, ser jeg 37-bussen st i ro utenfor stoppestedet Nordahl Brunsgate i retning St.Hanshaugen. Jeg kommer n inn p en strekning hvor det kun er ett kjrefelt. Det hyre kjrefeltet (mitt kjrefelt) er avstengt p grunn av veiarbeider. Jeg vil presisere at det kjrefeltet som fortsatt er pent, er det eneste kjrefeltet som er mulig benytte, enten man kommer fra St.Hanshaugen i retning sentrum, eller man skal i motsatt retning. Det er flgelig ingen som eier dette kjrefeltet.

Kun ett kjrefelt

Siden jeg anslr at bussen fortsatt er et godt stykke unna, styrer jeg sykkelen inn i det pne kjrefeltet, og jeg legger meg helt ut p kanten av dette. Planen er smette inn i det avsperrede kjrefeltet p et punkt hvor det er en naturlig pning, hvis bussen skulle nrme seg. 

Selv om det ikke er helt lyst ute, regner jeg meg som godt synlig for bussjfren, siden jeg har p meg en gul, lysreflekterende sykkeljakke, mens sykkelen har en blinkende lykt bde foran og bak.

Full gass

Jeg kan imidlertid ikke unng legge merke til at bussen akselererer veldig, og at den i lpet av kort tid kommer opp i svrt hy hastighet. Og fr jeg vet ordet av det, er den bare noen meter foran meg. I det samme kjrefeltet, men alts i motsatt retning. Jeg gjentar: Bussen mter meg i det eneste kjrefeltet som er mulig benytte, uansett i hvilken retning man skal.

Jeg stirrer vantro inn i bussens front, og jeg innser at det ikke er plass til oss begge i veibanen. Jeg kan heller ikke svinge inn til hyre for komme unna, da jeg enn ikke har rukket frem til frste mulige avkjrsel. Flgelig er jeg tvunget til fortsette rett frem, mot et beist av en buss som kommer rett mot meg.

Jeg forstr i samme yeblikk at jeg kommer til d.

Bussen svinger unna

I neste sekund oppfatter jeg at bussjfren svinger bussen rlite bort fra meg, slik at den likevel ikke kjrer over meg. Den stryker langs kroppen min, og passerer meg i minst 60  kilometer i timen. Jeg har i samme yeblikk ndd pningen, og kan svinge sykkelen inn i det hyre, sndekte kjrefeltet.

Det hele gr s fort at jeg ikke rekker bli redd. Redselen kommer frst en stund senere, nr det begynner g opp for meg at det hadde vrt like fr livet mitt hadde blitt avsluttet i fronten p en buss. Redselen kommer nr jeg sliter med forst hvorfor jeg fortsatt lever.

Ingen glede

Jeg mter opp til morgenmtet kl 08.00, men kjenner at jeg har vanskelig for konsentrere meg. Jeg fler dessuten ingen glede over at bussjfren "valgte spare" livet mitt. I stedet kjenner jeg p en tom tristhetsflelse, som kan minne om en innvendig nummenhetsflelse. Jeg bebreider meg selv for min egen uvrenhet og ansvarslshet, som nesten hadde kostet meg livet.

Ja, jeg fler virkelig at jeg har gjort noe utilgivelig dumt, og jeg tenker p barna mine som denne dagen plutselig holdt p miste faren sin.

Opplevelsen deles

Hele dagen fortsetter jeg gruble over hvorfor jeg hadde tatt sjansen p sykle inn i det venstre kjrefeltet, i stedet for vente til at den motgende bussen hadde passert meg.

Neste dag forteller jeg om denne opplevelsen til mine kolleger, men de ser annerledes p saken. Ja, de er faktisk av den oppfatning at det er bussjfren som m bebreides for situasjonen som oppstod.

De rder meg til sende inn en klage til Ruter, og jeg flger dette rdet. Idet jeg skriver denne klagen, skjer det imidlertid noe med meg; plutselig begynner jeg kjenne p et voldsomt sinne.

Hadde jeg gjort noe galt?

For hadde jeg egentlig gjort noe galt i situasjonen med bussen den morgenen? Det var kun ett kjrefelt som var tilgjengelig for meg, og bussen var sannelig et godt stykke unna da jeg bestemte meg for benytte meg av dette. Selv om jeg helt sikkert var synlig for bussjfren p lang avstand, valgte han likevel gi full gass da han kom mot meg. Hvorfor gjorde han det?

Ble han s provosert over se en syklist komme inn i "hans" kjrefelt, at han fikk lyst til kjre meg ned? Og var grunnen til at dette likevel ikke skjedde, at han plutselig ombestemte seg? Eller var meningen hele tiden bare skremme meg?

Psykisk pkjenning

Jeg vet ikke hva slags motiv han hadde, men jeg vet at jeg fikk en srdeles ubehagelig opplevelse. Det "forst" at man kommer til d, er en stor psykisk pkjenning, selv om det  viser seg at dden likevel ikke blir resultatet. I noen tilfeller kan en slik opplevelse faktisk vre en s stor belastning at man fr psykiske problemer i ettertid.

Man kan utvikle noe som kalles posttraumatisk stressyndrom (PTSD), som er en type angsttilstand som gir gjenopplevelse av traumet (flashbacks), kt skvettenhet, mareritt om nettene, dissosiative opplevelser eller konsentrasjonsvansker.

I mitt arbeide som psykiater mter jeg ikke sjelden mennesker som har utviklet posttraumatisk stressyndrom, med bakgrunn i hyst ulike, traumatiske livshendelser. Symptomer p PTSD kan godt komme til uttrykk noen uker etter at hendelsen skjedde, og en eventuell utvikling av et slikt symptombilde vil ogs avhenge av personens srbarhetsomrder. Det kan derfor vre vanskelig forutsi hvem som utvikler PTSD, og hvem som ikke gjr det.

Trist og sint

Uansett hvordan det kommer til g med meg, s fles det som om hendelsen med den mtende bussen har satt sine spor, siden jeg gr rundt og fler p en vedvarende tristhet. Og et voksende sinne. For jeg kjenner at jeg er svrt sint p denne bussjfren, som med overlegg gjorde meg ddsredd.

Selv om jeg vanligvis er en person som vanligvis aksepterer en unnskyldning, vil jeg ikke gjre det i dette tilfellet, hvis det skulle bli aktuelt. Og det sier vel mye om hvordan hendelsen fortsatt preger meg.

Klage og politianmeldelse

Jeg har sendt en klage p hendelsen til Ruter. Jeg har ogs valgt politianmelde bussjfren, selv om jeg verken vet hans navn eller hvordan han ser ut. Politiets arbeidsoppgaver er mange nok som det er, s jeg er dessverre redd for at denne anmeldelsen kan vil bli henlagt. Det fles likevel riktig anmelde i dette tilfellet.

Jeg fler jeg gjennom en anmeldelse str opp for meg selv. Jeg gjr noe aktivt for komme meg videre. Og jeg gir en beskjed til bussjfren fra Helvete om at jeg ikke finner meg i det han gjorde mot meg. 

 

 

 

En helt alminnelig stalker?

"Forelskelsen var intens, men kortvarig. Hun forstod raskt at den pene mannen med det vinnende smilet likevel ikke var noe for henne. Hun kunne ikke helt forklare hvorfor, men det var noe med ham som gjorde henne utilpass. Han var rett og slett litt creepy."

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Kanskje var det flelsen av at han ville dominere og kontrollere henne, som fikk de indre varselslampene til blinke. Uansett, n hadde hun gjort det klinkende klart at hun ikke ville vre sammen med ham, og regnet derfor med at hun ikke ville ha noe mer med ham gjre. S feil kunne hun ta!"

Et kende problem

Mye tyder p at stalking er et kende problem, ikke minst p sosiale medier. Ofrene er som oftest unge kvinner. Dette er et faktum, og det er ikke en myte som er skapt for diskreditere det mannlige kjnn. Den alminnelige stalkeren er flgelig nesten allltid en mann. Et gjennomsnittlig stalking-forlp er to r.

"Han fortsatte tekste henne, og han sendte bilder av seg selv. Hun svarte i begynnelsen, og forskte vre hflig og avvisende p en gang. Han gav seg ikke, og hun vurderte bytte telefonnummer. Hun fant ut at det ville bli for mye pes skifte nummer, og i stedet blokkerte hun ham p telefonen sin. Det hjalp lite, dessverre, for han tekstet henne bare fra en annen telefon."

En norsk studie

Psykiater Kjersti Narud kom i 2013 med den frste norske studien omkring dette fenomenet. Narud fant at en av tte kvinner i lpet av livet opplever bli stalket. Enkelte utenlandske studier har kommet frem til at en av seks kvinner rammes av dette problemet.

Studien til Narud var viktig, fordi den synliggjorde at stalking er et problem ogs i Norge. Det var norske intervjuobjekter, og det var norske resultater.

"Han kom med kjrlighetserklringer p FB-veggen hennes, eller han benyttet Messenger. Bildene tikket inn p Instagram. Hun s ingen annen utvei enn slette ham som venn p disse sosiale mediene, for deretter blokkere ham. Hun ble sledes usynlig for ham p Facebook, men dessverre bare inntil han opprettet en ny FB- konto."

Menn med personlighetsforstyrrelser

Menn som stalker, kan komme fra ulike samfunnslag, og de kan ha ulik bakgrunn. Noen har psykoselidelse, mens de aller fleste har ulike personlighetsforstyrrelser, som ikke sjelden er preget av sjalusi, dominans, manipulasjon, aggresjon eller emosjonell ustabilitet. I tillegg kan det foreligge en betydelig krenkbarhet.

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Ved et par anledninger syntes hun at hun s ham da hun var p vei til jobben, men det kunne da ikke stemme. I s fall mtte det ha vrt helt tilfeldig, antok hun, for det var f personer som visste hvilket firma hun var ansatt i.

Da det dukket opp blomster til henne p arbeidsplassen noen dager senere, forstod hun at han visste hvor hun jobbet, og at det hadde vrt ham hun hadde sett fra bussen. Vissheten fikk henne til skjelve, og det ble vanskelig konsentrere seg. Hun vegret seg imidlertid for fortelle dette til sjefen sin, da hun var s ny i stillingen. Ja, for hvordan kunne sjefen komme til reagere?"

Fordommer

Stalking er sannsynligvis et underrapportert fenomen. Det eksisterer mye fordommer knyttet til stalking, og ikke sjelden tillegges offeret skyld i at stalkingen skjer. Dette skjer srlig i de tilfeller hvor offeret og gjerningsmannen har hatt en relasjon. I halvparten av tilfellene kjenner offeret og stalkeren hverandre. Hvordan kunne du vre s dum innlede et forhold til ham?

Ingen grenser respekteres

"En kveld ringte moren hennes, og fortalte at det dagen i forveien hadde dukket opp en fremmed mann p dren, og presentert seg som en venn av datteren. Mannen hadde uttrykt et behov for f snakke med moren om angivelige problemer som han hevdet datteren hennes slet med.

Moren hadde derfor invitert ham inn, og mannen hadde fortalt henne at datteren hadde store rusproblemer. Moren husket ikke navnet hans, men ut fra beskrivelsen forstod hun hvem det var snakk om. Bare tanken p at han hadde vrt i barndomshjemmet hennes, og snakket p tomannshnd med hennes mor, gjorde henne bde opprrt og engstelig. At han overfor hennes mor hadde kommet med uriktige beskyldninger om psttt rusmisbruk, fltes nedverdigende."

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stalkerens mange og gjentagende fremstt gir offeret en flelse av bli invadert. Alle grenser overskrides, og enhver intimsone neglisjeres. Det er ingen tvil om at dette er overgrep satt i system. Fr eller siden vil disse kunne sette varige spor hos offeret.

"Sjefen hennes kom en dag til henne, og lurte p om hun kunne forklare noe e-poster han hadde mottatt den siste uken. I e-postene stod det negative karakteristikker av henne, blant annet at hun var lett p trden, falsk og uplitelig. De var underskrevet med et navn hun ikke kjente til, men det var opplagt hvem som var avsender.

Hun valgte fortelle sjefen sin hva som skjedde i livet hennes for tiden. Det skulle vise seg vre et smart trekk. Sjefen backet henne opp ett hundre prosent, og han rdet henne til politianmelde mannen."

Vanskelig bevise

Frst i 2016 kom det en lovendring som definerte stalking som en straffbar handling. Blir man funnet skyldig i stalking, risikerer man fengsel i inntil fire r. I mange tilfeller hvor det er stalking involvert, er det likevel lite politiet kan gjre. Mange ting kan det nemlig vre vanskelig bevise i en eventuell rettssak, og av den grunn opplever mange at anmeldelsene ganske snart blir henlagt.

"Hun fikk med seg en venninne, og gikk p politistasjonen for avgi anmeldelse. Politikvinnen hun mtte, tok henne virkelig p alvor, men det ble likevel tidlig klart at det dessverre var lite politiet kunne gjre p det nvrende tidspunkt. Dels var forholdene vanskelig bevise, og dels var de ikke alvorlige nok til at politiet kunne reise tiltale.

Hun visste ikke helt hva hun hadde forventet, men noe hjelp p en eller annen mte, hadde hun nok sett for seg. Skuffelsen som slo inn over henne, var derfor enorm. Den fylte henne med en blytung avmaktsflelse."

En flelse av urett

Man skal ikke se bort fra at skuffelsen over manglende hjelp fra politiet kan vre like belastende som  stalkingen i seg selv. Man fler at man ikke blir tatt p alvor, og at man overlates til seg selv. Det kjennes ikke rettferdig at en person bare skal f anledning til fortsette med stalkingen, uten risikere noen som helst form for straff.

"Hun skaffet seg hemmelig telefonnummer, men allerede etter et par korte uker var tekstmeldingene i gang igjen. Da hun fikk tilsendt et bilde av seg selv, tatt bakfra, utenfor blokken hun bodde i, med ledsagende tekst: Fin rumpe, bitch!, brt hun sammen i grt.

Hun vurderte om hun nok en gang skulle oppske politiet, men tenkte at det sikkert ikke hadde s mye for seg. Sannsynligvis tilfredsstilte hun ikke kriteriene for en voldsalarm. Kanskje hun i stedet burde skaffe seg pepperspray?"

Ofrene fr psykiske problemer

Underskelser viser at ofre for stalking har strre psykiske plager sammenliknet med normalbefolkningen. Stalking kan i mange tilfeller karakteriseres som psykisk vold. Denne kombinert med en voksende avmaktsflelse kan etter hvert fre til post traumatisk stressyndrom (PTSD).

bright indoors picture of calm teenage girl

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Hun begynte gradvis kjenne at utryggheten og uvissheten gjorde noe med henne. Flelsen av bli massivt invadert, ble sterkere. Hun begynte sove urolig om nettene, og kunne vkne opp med mareritt. Hun merket en kt skvettenhet, og kjente hun ble mer irritabel.

Ting som tidligere hadde gledet henne, begynte bli uvesentlige, og hun holdt seg for det meste i leiligheten sin. Selv om hun bodde i fjerde etasje, beholdt hun hele tiden gardinene trukket for."

PTSD

Kjenner man p slike symptomer, kan det godt vre at man er i ferd med utvikle PTSD. Dette er en psykologisk tilstand som gir et hyt lidelsestrykk, men som kan behandles i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig ske profesjonell hjelp i tide.

"En god venninne oppfordret henne til be fastlegen om en henvisning til psykiatrisk poliklinikk. Hun fulgte denne oppfordringen, og kom etter hvert i gang med terapi.

Ogs noe hyggelig skjedde i livet hennes; hun begynte date en sjarmerende arbeidskollega, og kjente at dette var en relasjon som gjorde henne godt. Hun begynte etter hvert se p kollegaen som en kjreste, og gradvis ble hun i stand til fle glede og fremtidsoptimisme."

Utsettes man for stalking, er det likevel viktig at man forsker leve et s normalt liv som mulig. Alternativet er at man gr inn i en nedadgende spiral som en flge av frykt og avmakt. 

"Lykken varte imidlertid ikke lenge. Kjresten ble en kveld sltt ned utenfor arbeidsplassen, og han mtte fraktes til legevakten med skader i ansiktet. Han skulle heldigvis ikke f varige men av skadene.

Mannen som hadde stalket henne i noen mneder var blitt observert i nrheten p det tidspunktet overfallet skjedde. Politiet pgrep ham umiddelbart, og han ble fremstilt for varetektsfengsling."

Skyldflelse og utrygghet

Det er dessverre slik at det ofte m en konkret voldsepisode til fr politiet kan g til aksjon. Burde ikke den psykiske volden offeret utsettes for, ha vrt tilstrekkelig til at en straffereaksjon kunne utlses?

"Hun klarte likevel ikke glede seg over at stalkeren n var satt i varetekt. Hun flte skyld for at kjresten var blitt angrepet, og hun visste at dette var noe som kunne skje igjen. Stalkeren ville jo ikke bli sittende i fengsel for alltid.

Skulle resten av livet handle om det se seg over skulderen, leve p hemmelig adresse, eller alltid mtte ta forholdsregler? Mtte hun i verste fall flytte til et annet land?"

Vendepunktet

"Hun bestemte seg for ikke ta alle sorger p forskudd. Hun bestemte seg ogs for at hun ikke ville la ham vinne. Hun skulle kjempe tilbake. Hver dag. S lenge det var ndvendig. Hun skulle ta livet sitt tilbake!"

 

 

Stalkeren som ikke lar seg stanse

Det har blitt kjent at en eldre mann, p psykotisk grunnlag, jevnlig forsker komme i kontakt med prinsesse Martha Louise og hennes barn. Dette skjer, selv om en kjennelse fra Oslo tingrett fastslr at mannen nektes oppske, forflge eller p noe vis ta kontakt med prinsessefamilien.

Familien Behn

Psykotisk og utilregnelig

Mannen har selv sagt at han ikke vil ta hensyn til rettens kjennelse, da han mener han tilhrer kongefamilien, og sledes er unntatt et slikt forbud.

De rettspsykiatrisk sakkyndige som har vurdert mannen, har ment at han var psykotisk da han brt besksforbudet. Fordi mannen sledes ikke er strafferettslig tilregnelig, henlegges sakene.

Hvor blir det av psykiatrien?

Hvordan kan en psykotisk mann f anledning til fortsette plage prinsessen og hennes barn p denne mten, vil sikkert mange sprre. Br ikke en psykotisk mann heller f behandling i psykiatrien?

Personlig mener jeg det. En psykotisk person, som i tillegg er spass plagsom for sine omgivelser, br definitivt behandles i psykiatrien.

Lovendringen som fant sted i stillhet

Men det hjelper ikke hva jeg mener. Du har kanskje ikke ftt med deg at det den 01.09.17 skjedde dramatiske endringer i psykisk helsevernloven? Ikke det, nei! 

Vel, du er ikke den eneste som gikk glipp av denne informasjonen. Fra den datoen opphrte nemlig muligheten til tvangsinnlegge en person p et psykiatrisk sykehus, hvis personen vurderes ha samtykkekompetanse.

Unntaket er hvis personen anses vre til fare for andres liv eller helse. Eller hvis personen anses vre til fare for eget liv.

Mens man tidligere hadde anledning til legge en psykotisk person inn p sykehus mot personens vilje, fordi man nsket stanse en sykdomsprosess som eskalerte, skal ikke dette lenger vre mulig. Vel merke hvis personen vurderes vre samtykkekompetent. I s fall skal personen gis anledning til nekte innleggelse og behandling, og la den psykiske lidelsen forverre seg.

Samtykkekompetanse hindrer bruk av tvang

Da lovendringene kom, gjorde lovgiver det klart at det skal mye til fr man kan si at en person ikke har samtykkekompetanse. I utgangspunktet skal man alts anta at de aller fleste psykisk syke mennesker har sin samtykkekompetanse helt eller delvis intakt.

Flgelig kan de dermed ikke underlegges tvungent psykisk helsevern, noe som er en forutsetning for at de kan innlegges p psykiatrisk sykehus mot sin vilje, eller at det kan fattes vedtak om tvungen behandling med legemidler.

Hvilke konsekvenser kan man anta denne lovendringen vil f for mannen som har plaget prinsessen de siste tre rene?

For drfte denne problemstillingen nsker jeg ikke g inn i denne konkrete saken, men heller lufte problemstillingen p et mer generelt grunnlag. Vi kan fortsatt tenke oss at det er snakk om en kjent kvinne som utsettes for en psykotisk stalker, men da i et hypotetisk tilfelle.

Er mannen samtykkekompetent?

Skal den psykotiske mannen legges inn p et psykiatrisk sykehus mot sin vilje, for der f adekvat behandling, m det frst avklares om han er samtykkekompetent. Dernest m det avklares om farekriteriet er oppfylt; er mannen til fare for kvinnens liv eller kvinnens helsetilstand? Eller er han til fare for eget liv?

Siden det skal mye til fr man kan hevde at en person ikke lenger er samtykkekompetent, vil det sikkert vre ulike oppfatninger om dette er tilfelle for mannen som stalker den kjente kvinnen. Man kan sikkert argumentere med at en person som fullt og helt tror han har en nr relasjon til en for ham i utgangspunktet ukjent kvinne, og som mener han av den grunn er hevet over norske lover, ikke kan vurderes vre samtykkekompetent.

Han evner tilsynelatende ikke anerkjenne realitetene og han er ute av stand til resonnere rasjonelt omkring de vrangforestillingene som styrer ham.

Et annet argument vil vre at mannen penbart ikke forstr at atferden hans virker skremmende p kvinnen. Han forstr med andre ord ikke konsekvensene av de valg han tar.

Samtidig kan man ikke utelukke at mannen er i stand til ta seg kraftig sammen i sine mter med helsevesenet, og at han i slike sammenhenger kanskje kan argumentere godt for hvorfor han ikke vil la seg behandle i psykiatrien.

I s fall vil man da kunne konkludere med at han har noe samtykkekompetanse i behold. Og hvis dette er tilfelle, skal man i dag anse  personen som samtykkekompetent. 

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Oppfyller mannen farekriteriene?

Kravet om manglende samtykkekompetanse m imidlertid vike for farlighetskriteriene, hvis ett eller flere av disse er til stede. Er den psykotiske stalkeren  anse som farlig for kvinnens liv eller helse?

Dette er noe politiet fortlpende m vurdere. Stalking er ikke noe kimse av. Selv om det heldigvis sjelden gr helt galt, kan det vre vanskelig forutse hvor langt enkelte stalkere er villig til g.

Men la oss tenke oss at den psykotiske mannen ikke har gjort noen alvorlige fremstt for komme i kontakt med kvinnen, og at politiet er av den oppfatning at han ikke utgjr noen fare for kvinnens liv eller helse. Hvis dette er politiets konklusjon, kan det bli vanskelig pberope seg farekriteriet i denne saken.

Det vre utsatt for en stalker, er svrt belastende for offeret. Kan man ikke da argumentere med at mannen kan vre til fare for kvinnens psykiske helsetilstand? Og vil ikke dette da vre et argument man kan presentere i forbindelse med en begjring om en tvangsinnleggelse av mannen p lukket avdeling?

Mannen og hans advokat vil selvflgelig i en klagesak hevde at det mannen har gjort av fremstt mot kvinnen, ikke er av en slik art at det vil pvirke hennes psykiske helse i nevneverdig grad. De vil sledes bestride at farekriteriet er oppfylt.

Vr nye virkelighet

Jeg har n vist hvordan den nye lovendringen vanskeliggjr en tvangsinnleggelse av den psykotiske stalkeren. Bde fordi det skal mye til for at han skal kunne fratas sin samtykkekompetanse, og fordi farekriteriet sannsynligvis ikke er oppfylt i dette tenkte tilfellet. Mannen vil flgelig ikke bli underlagt tvungent psykisk helsevern, og det vil vre helt opp til ham selv om han vil ta imot behandling.

Et tenkt scenario

La oss da likevel si at den faglig ansvarlige (psykiater eller psykologspesialist) p sykehuset vurderer mannen som ikke samtykkekompetent, og fatter vedtak om tvungent psykisk helsevern. Mannen er sterkt uenig i at han mangler samtykkekompetanse, og han klager sporenstreks dette vedtaket inn for sykehusets kontrollkommisjon.

Han nekter innta forordnede medisiner, og etter fem dgns observasjon av mannen inne p avdelingen, velger overlegen fatte vedtak om tvungen behandling med legemidler. Dette vedtaket klager mannen inn for Fylkeslegen.

Ogs nr det gjelder vedtak om tvangsbehandling, vil sprsmlet om eventuell samtykkekompetanse st sentralt. Mannen kan sledes f medhold i en eller begge klagene, og hvis dette skjer, vil han kunne unndra seg psykiatrisk behandling.

Symptomlette - og hva s?

Men, la oss anta at mannen ikke fr medhold, og det iverksettes antipsykotisk, medikamentell behandling mot hans vilje. La oss videre anta at den medikamentelle behandlingen demper de psykotiske symptomene hans i betydelig grad. Hva skal da skje, i henhold til lovendringen fra frste september 2017?

Jo, da skal samtykkekompetansen hans p ny vurderes. Siden mannen penbart har blitt mindre psykotisk, som en flge av psykiatrisk behandling, har han n gjenvunnet sin samtykkekompetanse. Denne kjensgjerningen gir ham rett til avslutte behandlingen, hvis det er det han bestemmer seg for.

Dette str han fritt til gjre, selv om behandlerapparatet p sykehuset p det sterkeste frarder ham avslutte behandlingen p et s tidlig tidspunkt.

Utskrivelse til frivillig vern

Nr det er samtykkekompetanse til stede, vil det ikke lenger vre grunnlag for opprettholde det tvungne vernet, og mannen kan velge skrive seg ut. Utenfor sykehuset vil han vre p frivillig vern, og muligheten for videre tvangsmedisineringsvedtak faller bort.

Mannen vil med andre ord kunne slutte med medisiner umiddelbart, og han kan nekte enhver oppflging fra det distriktspsykiatriske senteret (DPS).

De psykotiske symptomene vil vende tilbake, og han vil kunne gjenoppta stalkingen av den kjente kvinnen.

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ingen mulighet for depotmedisinering

Dette scenarioet vil vre en realitet, uansett om mannen skulle f en dom til behandling eller ikke. For det kan godt bli en realitet. Siden han muligens kan defineres som en skalt brysom psykotisk pasient, kan det finnes pning for at han blir dmt til behandling i psykiatrien.

Men en dom til tvungent psykisk helsevern viI ikke f behandlingsmessige konsekvenser for mannen. I flge de nye lovendringene vil nemlig en gjenvinning av samtykkekompetansen hans effektivt forhindre at mannen kan settes fast p antipsykotiske depotmedisiner, som kunne vrt gitt ham som injeksjon en gang i mneden.

S mannen vil dessverre f anledning til fortsette sin antisosiale atferd, og ingen vil kunne stanse ham.

Det skal vre lov g til grunne

Av samme grunner som nevnt i det tenkte tilfellet med den psykotiske stalkeren, kommer det fremover til bli mange alvorlig sinnslidende pasienter som gjennom lovendringen n kommer til f anledning til unndra seg essensiell behandling p sykehus eller p DPS. I stedet vil de f anledning til g til grunne p egen hnd. Ikke bare helsemessig, men ogs p andre av livets omrder. 

Lovendringen som trdte i kraft den 01.09.17, er faktisk s omfattende at det ville vrt fullt mulig f tmt de fleste lukkede avdelinger for psykiatriske pasienter i lpet av kort tid. 

De ansatte tar ansvar

Den eneste grunnen til at dette ikke skjer, er at de aller fleste ansatte i norsk psykiatri har bde en solid faglig integritet og velutviklede, empatiske evner. Siden mange av dem ogs har lang erfaring med behandle mennesker med alvorlige, psykiske lidelser, vil de automatisk vre sitt ansvar bevisst.

De klarer derfor ikke se p, eller fremskynde, at psykisk syke mennesker skal f g til grunne, bare fordi psykiatrien i Norge skulle utsettes for noe som fortoner seg som et helsepolitisk eksperiment, uten forankring i fagmiljene.

De ansatte i psykiatrien velger i stedet st opp og kjempe for at pasientene ogs i fremtiden skal kunne f en god, riktig og ndvendig behandling av sine psykiske lidelser.

 

 

 

 

 

 

Parteringsdrapet i ubten

Ubtkapteinen, oppfinneren og rakett-entusiasten, Peter Madsen, er i disse dager siktet for overlagt drap og likskjending, etter at den tretti r gamle journalisten, Kim Wall, n har blitt funnet dd. Nr sant skal sies, er jo ikke hele kvinnen funnet. Det var kun hennes torso som ble hentet opp fra fjrestenene utenfor Kbenhavn. Hodet, armer og ben var med andre ord fjernet, og har forelpig ikke dukket opp.

Nautilus.                                       Foto: Anders Valstedt

Lgnene

Nr det gjelder den svenske journalisten, mener politiet de har grepet Madsen i fire lgner.

Den frste lgnen: Mens Madsen fortalte politiet at han hadde vrt ute med ubten p en vanlig tur, kunne politiet bevise at han hadde vrt ute hele natten.

Den andre lgnen: Mens Madsen hevdet ubten sank som en flge av en teknisk feil, kunne politiet bevise at ubten ble senket med overlegg, og at det aldri hadde vrt en teknisk feil.

Den tredje lgnen: Mens Madsen i avhr hevdet at han hadde satt Kim Wall i land torsdag kveld ved restauranten, Halvandet, kunne politiet ved hjelp av overvkningskamera bevise at Wall aldri gikk i land ved denne restauranten.

Den fjerde lgnen: Mens Madsen hevdet at Wall hadde omkommet som en flge av en ulykke i ubten, og at han deretter dumpet den dde kroppen i havet, ble det med ett klart at Madsen hadde partert og skamfert liket. I tillegg var det tydelige tegn p at Madsen hadde gjort det han kunne for forhindre at torsoen flt til overflaten. Det var festet metall til den, og han hadde gjort inngrep i den som skulle srge for at luft og gasser slapp ut.

Ingenting skjule (!)

I flge Madsens forsvarer har ikke Madsen noe skjule, og han skal vre mer enn villig til samarbeide med politiet. Dette med samarbeidsvilje hres unektelig noe merkelig ut, all den tid han vegrer seg mot bli avhrt av politiet. Han har imidlertid rukket nekte for at han har hatt noe med parteringen gjre, og han har hevdet at han ikke skal ha festet metall til torsoen for f den til synke til bunns.

Rakett-Madsen

Det har tidligere blitt skrevet en bok om Madsens noe spesielle liv. I Danmark er han mest kjent som rakett-Madsen, siden han i mange r har hatt som prosjekt  lage seg en egen rakett som kan bringe ham ut i verdensrommet. Barndommen og oppveksten var temmelig spesiell. Han var seks r gammel da foreldrene skilte seg. Han ble boende hos faren, og fikk kun lov til treffe sin mor en gang i ret.

Dette var imidlertid ikke noe stort problem for ham, fordi han hos faren fikk anledning til boltre seg med metall og sprengstoff p verkstedet, og konstruerte stadig mer sofistikerte raketter.

Etter at han fylte 18 r, fikk han sansen for sex, og de kommende rene frte han et ganske s utprvende sexliv, hvor han utforsket ulike seksuelle undergrunnsmiljer i Kbenhavn.

Madsen var for vrig en periode mistenkt for ha tatt livet av en ung mann ved sende ham en brevbombe, men mistanken frte ikke til noen arrestasjon.

Peter Madsen

Kobles mot ulste drapssaker

Jeg leser at politiet i Kbenhavn n gr gjennom ulste drapssaker og savnede personer de siste tirene, for om mulig knytte noen av dem til Peter Madsen. Et drap de finner interessant, er drapet p den japanske studenten, Kazuko Toyonaga, i 1986.

Ogs Toyonaga ble funnet partert, og likdelene ble funnet i plastikkposer ved en brygge i Kbenhavn. Madsen var det ret 15 r gammel, og han befant seg daglig i det omrdet hvor likdelene ble funnet.

Hvem er i stand til partere et lik?

Hvem er det egentlig som parterer et lik? Vi vet jo at det er mange mennesketyper som kan beg et drap, men det hrer til sjeldenhetene at drapsmannen deler opp liket i mindre deler for skjule forbrytelsen. Jeg har i mitt yrke som psykiater mtt personer som har partert de drepte, men dette har vrt personer som begikk drapene i psykotisk tilstand.

Nr parteringen gjres av en upsykotisk person, som alts er klar i hodet og tenker rasjonelt, kan vel noen og enhver f fantasier om denne personens psyke og personlighet.

Iskald drapsmann

En slik handling vitner om en iskald drapsmann, som er villig til gjre svrt mye for skjule s vel drapsoffer som eventuelle spor etter seg selv. Uten et lik skal det selvflgelig mer til for kunne dmmes for drapet. Tanken om partering streifer nok mang en drapsmann, men det er nok likevel bare et ftall som vil klare gjennomfre noe slikt.

Evnen til kunne distansere seg emosjonelt fra den drepte, m vre formidabel. Skyldflelse, anger eller empati m vre fravrende flelsesuttrykk. I stedet kuttes den dde opp, instrumentelt og systematisk, for at drapsmannen skal unng mtte st til ansvar for drapet.

Ingen mulighet til begravelse

I tillegg til ha frarvet et menneske livet, frarver man ogs de etterlatte muligheten til gjennomfre en verdig begravelse. I stedet for at man vil kunne srge over en dd datter, og gjennom sorgen etter hvert kunne forsone seg med det smertelige tapet, m man forholde seg til en person som er savnet. Som kanskje er dd. Som kanskje ikke er dd, likevel. Som kanskje er kidnappet, og blir mishandlet. Som kanskje blir holdt som sex-slave. Som kanskje en dag kommer tilbake.

Ved at Walls torso dukket opp, fikk likevel hennes familie, venner og kolleger et endelig bevis p at hun er dd. Hva som egentlig skjedde om bord i ubten forut for og under drapet, kommer vi kanskje aldri til f vite. Men Walls nrmeste vil om ikke annet ha en grav g til. Da DNA-matchen var et faktum, skrev Walls mor en vakker hilsen p sin Facebook-side, hvor hun satte ord p det sjokket og den sorgen som n preget familie, venner og kolleger over hele verden.

Kim Wall

Dexter Morgan

Karakteren, Dexter, fra TV- serien med samme navn, pleide partere de han drepte. Han pakket likdelene inn i plastikk, og senket dem deretter til havets bunn. N vil jeg tro at ubtkapteinen Peter Madsen skiller seg fra Dexter p flere omrder, selv om de begge sannsynligvis har autistiske trekk.

En vesentlig forskjell p de to er at Dexter i all hovedsak tok livet av psykopatiske seriemordere, og at han aldri ville ha drept - og partert - en begavet, hardt-arbeidende, kvinnelig journalist, bare fordi hun ikke ville ha sex med ham. Vel, n vet jeg strengt tatt ikke om at Madsen drepte Wall fordi hun avslo ha sex med ham, men p generelt grunnlag kan det virke som om avvisning fra kvinners side er en medvirkende faktor til at visse menn dreper.

Den spkende ubtkapteinen

Da Madsen ble reddet opp fra sin synkende ubt, var han tilsynelatende helt uanfektet av drapet han hadde begtt bare noen timer tidligere. Ja, ikke bare hadde han drept en ung kvinne, men han hadde ogs partert liket. Likevel kunne han sl av en spk med fremmtte journalister, og han hevdet overfor politiet at han ikke en gang visste etternavnet til kvinnen som p det tidspunktet var savnet.

Har han gjort dette flere ganger?

I min fantasi tyder dette p at Kim Wall ikke er den frste kvinnen han har drept og partert. N kan det se ut som politiet i Kbenhavn deler denne fantasien, siden de sjekker ham opp mot savnede kvinner og uopplste drapssaker. Ja, det kan faktisk virke som om politiet ikke vil utelukke at han er en vaskekte seriemorder. Dette vil nok uansett bli vanskelig bevise. Havet er dessverre altfor stort, dypt og svart til at det vil la seg gjre.

Terror er terror!

N som vrt hovedfokus i flere r - med rette - har vrt p terrortrusselen fra islamistiske krefter, er det viktig ikke glemme at ogs andre grupperinger eller enkeltindivider tidligere har utfrt terror, og at dette ogs kan skje i fremtiden.

Terror i Barcelona

Om kalle en spade for en spade

Terror er terror, uavhengig av religion eller politisk ststed. En spade m kalles en spade! Kaller man en handling for terror i en kontekst, kan man ikke la vre betegne en tilsvarende handling for det samme, bare fordi konteksten er annerledes.

Charlottesville

I Charlottesville i Virginia marsjerte den 11.08.17 flere hundre nasjonalister, nynazister og medlemmer fra alt-right-bevegelsen. Dagen etter fant det sted en motdemonstrasjon i den samme byen. Det var da tyve r gamle James Alex Field kjrte bilen sin rett inn i mengden av intetanende, demonstrerende mennesker. Heather Heyer ble drept i dette angrepet, mens 19 andre ble skadet.

Barcelona

Den 17.08.17 kjrte en hvit varebil inn i en menneskemengde i den populre gaten, Las Ramblas, i Barcelona, og drepte 14 personer. Over ett hundre personer kom til skade i angrepet. Noen timer senere ble en person drept og seks personer skadet i et liknende bilangrep i Cambrils.

De aller fleste er vel enige om at angrepene i Barcelona og Cambrils er terroraksjoner, men hva med angrepet i Charlottesville i USA? President Trump kom med en halvhjertet fordmmelse av dette bilangrepet, men han omtalte det ikke som terror. I flge Trump m bde det politisk ytre hyre og det politisk ytre venstre dele p ansvaret for det som skjedde.

Angrepene var terror

I mine yne var bilangrepene i henholdsvis Spania og USA rene terroraksjoner. Kjrer man bilen inn i en folkemengde, vil resultatet bli det samme, enten man er hvit eller svart, kristen eller muslim.

Mennesker vil bli drept eller skadet, og det skapes frykt og avmakt hos de som str igjen. Meningen er ramme en hel samfunnsorden. Budskapet ved enhver terroraksjon er: Vi hater dere og alt dere str for, og vi er i tillegg villig til drepe dere, nr som helst og hvor som helst.

USA har s absolutt ftt merke islamistisk terror, bde innenlands og utenlands. Personlig synes jeg det er opplftende at den nvrende amerikanske presidenten har uttalt at han nsker knekke islamistiske terrorbevegelser en gang for alle. Desto mer nedslende er det da at han tydeligvis ikke vil anerkjenne hyreradikale forbrytelser som terrorhandlinger.

Hyreekstrem terror

Selv om det i utgangspunktet fantes en sterk polarisering mellom hyre - og venstresympatisrer i Charlottesville, er det meie ned s mange mennesker som mulig med bil, ingen politisk ytring. Det er gjre alvor av en trussel. Det er et forsk p massedrap. Jeg ser p bilangrepet i Charlottesville som en hyreekstrem terrorhandling.

Det er for vrig ikke s lenge siden det fant sted en annen terroraksjon i Virgina, USA. I juni 2017 troppet 66 r gamle James T. Hodgkinson opp ved en baseballbane, hvor amerikanske politikere trente til en veldedighetskamp. Hodgkinson rakk fyre av mellom 50 og 100 skudd med riflen sin, fr han selv ble skutt av politiet. Flere ble truffet av rifleskuddene, deriblant en republikansk kongressmann.

Venstreekstrem terror

James T. Hodgkinson var en dedikert tilhenger av den selverklrte sosialdemokraten, Bernie Sanders. Samtidig var han en innbitt motstander av president Donald Trump og Det republikanske partiet. Jeg ser p denne skyteepisoden som en venstreekstrem terrorhandling.

Unabomberen

Nr er det imidlertid ikke alltid s lett definere terroraksjoner ut fra den tradisjonelle hyre- venstre-aksen i politikken. La Theodore Kaczynski vre et eksempel p det. Mannen som ble omtalt som Unabomberen, og som fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen av 1990-tallet sendte brevbomber til utvalgte personer p universiteter, i flyselskaper og i teknologibedrifter. Bombene drepte tre personer, mens 29 personer ble skadet.

Like fr han ble pgrepet av FBI, hadde han ftt publisert et manifest, hvor han blant annet angrep venstresiden i amerikansk politikk. Dette frte til at Kaczynski ble satt i bsen til hyreradikal terrorisme. Nr vr egen Anders Behring Breivik kopierte deler av dette manifestet inn i sitt eget, kan det vel vre at Unabomberen var et slags forbilde for ham.

Men universitetslektoren, Kaczynski - som ved flytte inn i en selvlaget hytte, uten strm eller innlagt vann, valgte seg en eremitt-tilvrelse - var frst og fremst en fanatisk motstander av den teknologiske utviklingen som fant sted i den moderne sivilisasjonen. At dette skal vre et typisk hyreekstremt livssyn, kan vel diskuteres. I tillegg er det vel mye som tyder p at Kaczynski hadde en schizofreni.

Theodore Kaczynski, unabomberen  

De fleste vil vel uansett vre enige om at Unabomberen var en terrorist. Han terroriserte det amerikanske samfunnet i over ti r, og etterlot seg dde og skadde mennesker. For de som ble rammet, spilte det nok mindre rolle hva slags politisk eller religist ststed terroristen hadde.

Bomben i Oklahoma City

En annen terroraksjon i USA som har blitt karakterisert som hyreradikal, skjedde i 1995. Da eksploderte en bombe i en leiebil utenfor Murrah-bygningen i Oklahoma City, som huset de amerikanske, fderale myndighetene. 2,3 tonn eksplosiver gikk i luften, og tok livet av 168 mennesker. 800 personer ble skadet. Den voldsomme eksplosjonen dela mer enn 300 bygninger i nrheten.

Murrah-bygningen etter bombeeksplosjonen

Mannen bak bomben var amerikanske Timothy McVeigh, en hvit krigsveteran, som hevdet han gjorde dette for hevne de som dde under myndighetenes beleiring av en ranch i Waco, Texas, to r tidligere. Terroraksjonen i Oklahoma City drepte nesten like mange mennesker som de marokkanske islamistene klarte, da de bombet togene i Madrid i 2004. 

Timothy McVeigh fres inn i rettslokalet

Norge

Her i Norge venter vi fortsatt p den frste islamistiske terrorhandlingen. S langt har vi etter den andre verdenskrigen kun hatt en eneste terroraksjon som har kostet menneskeliv, og det var da etnisk norske Anders Behring Breivig sprengte en bombe utenfor regjeringskvartalet, fr han reiste ut til Utya og massakrerte barn og ungdommer. Den norske terroristen drepte til sammen 77 mennesker denne dagen i 2011.

Den islamistiske terrorfaren

Det at jeg i dette innlegget ogs trekker frem eksempler p politisk motiverte terroraksjoner, er ikke p noen mte et forsk p nedtone den islamistiske terrorfaren. For den ligger hele tiden over oss som et gnagende usikkerhetsmoment, som stort sett er sovende, men likevel i beredskap. Og det ser ut som om vi vil mtte leve med denne trusselen p ubestemt tid.

Det er et uomtvistelig faktum at det de siste tyve rene frst og fremst har vrt gjennomfrt terroraksjoner med et islamistisk opphav. Og disse har skjedd stort sett over hele verden. Ingenting tyder p at de vil opphre i fremtiden. Det ser dessverre ut til at islamistisk terror vil komme til prege vr virkelighet i mange tir fremover. 

Ingen har monopol p terror

Men det er alts ikke slik at islamistene har monopol p terrorisme. Det er nemlig en kjensgjerning at ogs andre ekstreme grupperinger eller enkeltindivider n og da kan iverksette terroraksjoner. Frem til i dag kan det se ut som at ikke-islamistiske terrorister faller inn under kategorien ensomme ulver, og at terroren stort sett ikke er satt i system. Nr den frst finner sted, er den imidlertid like ddelig som islamistisk terror.

Handlingene br da ogs anerkjennes som det de er ment vre: Terror. 

 

 

Nr hjelperrollen gjr deg syk (2)

Det kan vre mange grunner til at personer som gjennom sine yrkesvalg har ftt en slags hjelperrolle, over tid opplever en psykisk utmattelse. En viktig grunn kan vre at det ytre arbeidspresset rett og slett er for stort. En annen viktig grunn handler om hjelperens egen srbarhet for selvbebreidelser og selvkritikk.

Image of compassionate psychiatrist comforting her crying patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Frykten for ikke vre god nok

Jeg har i mitt forrige innlegg tatt utgangspunkt i gleder og utfordringer man opplever nr man jobber p Lovisenberg Diakonale Sykehus. Og srlig tok jeg for meg indremedisinsk avdeling, som er en svrt travel arbeidsplass.

http://fredheggen.blogg.no/1502093352_nr_hjelperrollen_gjr_deg_syk_1.html

Selv om de aller fleste har forsttt at det ikke er mulig n alle pasientene i lpet av et travelt jobbskift, og selv om de forstr at sykehusledelsen ikke forventer av dem at de skal transformeres til barmhjertige samaritanere, er det likevel noen som plages av en gnagende flelse av utilstrekkelighet.

Hvordan kan man forklare dette?

En viktig grunn kan selvflgelig vre rammene man jobber under; lokalene, tidspresset, pasientstrmmen, bemanningen. Det kan rett og slett bli for mye gjre for de ansatte, og over tid kan dette fre til en voldsom slitasje p den psykiske helsetilstanden. Jeg velger imidlertid i dette innlegget se bort fra de ytre faktorene, for i stedet fokusere p intrapsykiske prosesser som mulig rsak til at enkelte ikke klarer takle det aktuelle arbeidspresset,

En slik intrapsykisk prosess kan ha sitt utgangspunkt i noe s allmenngyldig som frykten for ikke bli likt.  Som igjen kommer av frykten for ikke vre god nok. Frykten for ikke bli elsket. Jeg snakker n om en ubevisst frykt. En latent frykt vi ikke er bevisst, men som likevel finnes i vrt indre univers.

Nr oppstod i s fall denne frykten? Skjedde det p arbeidsplassen, i mtet med pasientene, eller fantes frykten der allerede?

Barndommen, selvflgelig

La oss tenke etter: Nr er det frykten for ikke bli elsket, er som sterkest? Jo, nr man er barn. Ingenting er verre for et barn enn fle seg unsket av sine foreldre.

Little child boy wall corner punishment standing
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

De fleste av oss har heldigvis hatt en god oppvekst sammen med gode omsorgspersoner. Likevel kjenner vi alle til denne frykten.

Men hvorfor dukker den opp n? Hva er det med arbeidet p en travel sykehusavdeling som reaktiverer frykten for ikke vre god nok? Kan det kanskje ha noe med narsissisme gjre?

Flere typer narsissisme

Jeg regner med at enkelte lesere fr en rynke eller to i pannen nr jeg trekker narsissismebegrepet inn i denne forklaringen. For dreier ikke narsissisme seg om hensynslshet, egoisme, empatisvikt og overdreven tro p egne egenskaper og ferdigheter?

Joda, det gjr det. Men det er flere typer narsissisme. En flelse av utilstrekkelighet i mtet med pasientene kan ogs vre et utslag av en narsissistisk tenkemte.

La meg forklare: Nr du forventer av deg selv at du skal rekke ta deg av alle pasientene - selv om dette ikke er praktisk mulig, ingen andre klarer det jo - er nok dette et uttrykk for narsissisme. For skulle du klart n dette mlet, mtte du ha vrt et overmenneske.

Selvflgelig gr du ikke rundt og tenker at du er et overmenneske, men p det ubevisste plan kan det vre at du brer p et behov om bli sett p som en spesielt dyktig medarbeider; en unik person som overgr alle andre.

Group of successful young business persons together
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det kan faktisk vre slik at de urimelige kravene du stiller til seg selv, gjenspeiler et grandiost selvbilde.

Det er en snill form for narsissisme, riktignok. Men det at den finnes, kan vre medvirkende til at man p sikt fler seg utilstrekkelig og mislykket i arbeidslivet.

Hvordan kan denne type narsissisme oppst?

Selvet

La oss frst ta for oss selvet. Med selvet menes kjernen i et menneske. Det er selvet som gir en person en unik identitet. Det er selvet som avgrenser personen i forhold til omgivelsene. Det er selvet som fler, erkjenner og reflekterer. Du er deg selv. Jeg er meg selv.

Nr selvet er helt og kompakt og sammenhengende, vil en person f anledning til utvikle selvstendighet og selvtillit. Personen vil vre trygg p sin egen identitet, og vil dermed kunne markere grenser overfor andre mennesker. Her gr min grense. Her begynner jeg. Vr vennlig respektere det.

Om selvet derimot er svakt og fragmentert, vil man kunne vre plaget av nettopp lav selvflelse, drlig selvtillit, og svak kontaktevne. Et skadet selv gir ikke sjelden en kronisk tomhetsflelse, en udefinerbar flelse av mangle noe vesentlig.

Den i utgangspunktet sunne narsissismen

Psykoanalytikeren, Heinz Kohut, regnes som selvpsykologiens far. Han var av den oppfatning at narsissisme i utgangspunktet er en sunn menneskelig egenskap. Han mente at narsissisme er noe vi alle har i oss ved fdselen, og at denne narsissismen kommer til uttrykk i lpet av frste lever.

Denne narsissismen uttrykker seg gjennom selvets tre grunnpilarer - poler - som alle vil vre av avgjrende betydning for barnets videre selvutvikling:

Det grandiose selvet - den frste grunnpilaren

Barnet fler seg i utgangspunktet uovervinnelig og allmektig, plassert i sentrum av mors oppmerksomhet som en guddommelig gave. Noe helt unikt. Og barnet nsker en bekreftelse p sitt grandiose selvbilde.

Bekreftelsen fr det i mors yne; speilbildet barnet ser i morens yne, er nettopp et hyt elsket barn. Barnet fr ogs en bekreftelse p at mor vil vre stand til tilfredsstille barnets behov for omsorg, trst, trygghet, forstelse.

picture of happy mother with baby boy and snowflakes
Om speile seg i mors yne              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det idealiserende selvet - den andre grunnpilaren

Barnet har behov for idealisere noen. Se opp til en annen person, fle seg vernet og tatt vare p. Barnet nsker beundre noen, lene seg til noen, gi seg hen til noen. I barnets idealiserende yne kan denne personen fremst som ufeilbarlig, bde gjennom sin fysiske styrke og gjennom sine kunnskaper.

Father and son lying on the carpet and fight on his hands
Om idealisere en trygg voksenperson    Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det tvillingskende selvet - den tredje grunnpilaren

Barnet sker en som er lik seg selv, som har de samme egenskaper, de samme behov, de samme ferdigheter. Barnet nsker f bekreftet sin identitet gjennom en funksjonell tvilling.

Hispanic sisters reading book in summer park
Om finne en funksjonell tvilling              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den optimale utviklingen av selvet

Om disse behovene dekkes, sier Kohut, vil selvet utvikle seg normalt. Modningen vil skje naturlig, og narsissismen som er til stede i barndommen, vil gradvis bli erstattet av selvinnsikt og et realistisk syn p seg selv og omverdenen.

Man lrer seg tolke andres reaksjoner, og man blir i stand til sette seg inn i andres tanker og flelser. Man evner takle skuffelser og frustrasjoner, og man blir i stand til knytte gode og likeverdige relasjoner.

Det er mye som kan g galt

N er det f forunt f alle disse behovene dekket fullt ut gjennom en barndom og oppvekst. Det er mye som kan g galt. I virkelighetens verden er det nemlig mange fallgruver, noe de aller fleste av oss har ftt erfare.

Ingen har ftt alt. Og noen har ftt mindre enn andre. De aller fleste av oss har ikke hatt en perfekt barndom.

Sannsynligheten er stor for at en eller flere av selvets grunnpilarer ikke ble hndtert optimalt av de nre omsorgspersoner.

Mors rolle

Kanskje var mor deprimert i perioder? Kanskje var mor alkoholisert? Kanskje var ikke mor glad i deg?

Fars rolle

Kanskje dde far tidlig? Kanskje var far en tyrann? Kanskje nsket ikke far ha kontakt med deg?

Tvillingens rolle

Kanskje var du et ensomt barn? Kanskje kom du gjennom flytting inn i en fremmed kultur? Kanskje hadde du et handicap som vanskeliggjorde sosialisering?

Den narsissistiske srbarheten

Siden det er s mye som kan g galt i forhold til de nre omsorgspersoner og omgivelsene under oppveksten, betyr dette at de aller fleste av oss har en narsissistisk srbarhet i voksen alder. Denne srbarheten, som finnes i det ubevisste, kan variere fra person til person, og vil komme til uttrykk gjennom vre relasjoner.

En person som ikke fikk oppleve se et elsket barn i speilbildet i mors yne, vil som voksen ske bekreftelse p at han er en elsket person. Ofte er det ikke tilstrekkelig at denne bekreftelsen kommer fra partneren, for behovet for fle seg elsket er s enormt. En vedvarende utroskap kan bli resultatet.

En person som under oppveksten ikke fikk anledning til idealisere en trygg voksenperson, vil senere i livet vre p leting etter mennesker idealisere. Nr disse idealiserte menneskene viser seg vre alminnelige og feilbarlige, reagerer personen med sinne og skuffelse.

Narsissismen vi ender opp med

Vi har alle en porsjon narsissisme i oss. Noen har mer enn andre. Den  narsissistiske srbarheten vi ender opp med i voksen alder, vil handle om hvorvidt behovet for henholdsvis speiling og idealisering gjennom oppveksten ble dekket i stor eller liten grad.

Denne srbarheten bringer vi ogs med inn i yrkeslivet, og den vil komme til uttrykk i vrt mte med pasientene. Kravene vi stiller til oss selv, og frykten for ikke gjre en god nok jobb (bli likt), gjenspeiler srbarheten vi brer med oss. For enkelte vil den bli et s stort problem at man br velge seg et annet yrke.

Hva kan gjres?

Begynner man slite, kan det vre en ide skifte arbeidsplass. De ytre omstendighetene er det ofte vanskelig gjre noe med. Det ytre, fysiske arbeidspresset kan mange steder vre s stort at det synes uunngelig ikke slite seg ut. Er det likevel slik at man fornemmer at flelsen av utilstrekkelighet har en intrapsykisk rsak, kan det vre en ide  ske profesjonell hjelp.

For psykoterapi vil vre til stor hjelp i arbeidet med rette opp en narsissistisk srbarhet. Tro meg; terapi virker!  

 

(Dette innlegget er andre halvdel av et foredrag jeg holdt p Medisinske fagdager p Lovisenberg Diakonale Sykehus vren 2017.)

Nr hjelperrollen gjr deg syk (1)

Har man sitt virke i helsevesenet, gr man p mange mter inn i en hjelperrolle. Dette gjelder frst og fremst helsepersonell som har pasientkontakt. Selv om de aller fleste opplever en slik kontakt meningsfull og stimulerende, er det dessverre et faktum at for noen blir det st i hjelperrollen over tid, en psykisk belastning det kan vre vanskelig takle. Hvordan kan man forklare at noen blir syke av skulle hjelpe andre?

The doctor holding an elderly woman's hand.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er mange som sliter

I utgangspunktet er dette noe som kan skje oss alle. Likevel er det bare et ftall som blir syke som en flge av faktorer p arbeidsplassen. Men det er nok ganske mange som i perioder fler seg utilstrekkelig i mtet med pasientene, og som kjenner at gleden ved arbeidet begynner forsvinne. Det kan vre flere rsaker til dette.

Stort arbeidspress

Hverdagen p en sykehusavdeling kan vre travel. Meget travel. Og dette gjelder for alle yrkesgrupper. Ja, s heseblesende kan arbeidsdagen vre, at det blir vanskelig f tid til s vel matpause som toalettbesk.

Er du sykepleier p Lovisenberg Diakonale Sykehus, er det mye du skal rekke. Det er mange pasienter som trenger deg. Som etterspr dine tjenester. Du er en nsket person for mennesker i en srbar situasjon. Og du vet det. Derfor gjr du ditt ytterste for vre tilgjengelig. Du yter maksimalt i ditt mte med pasientene.

a nurse and an old woman in a wheelchair.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det blir ikke tid til alle

Det er likevel en kjensgjerning at det ikke er praktisk mulig for deg stille opp for alle de som er innlagt p avdelingen. Tiden strekker bare ikke til.

Det pussige er at det er de pasientene du ikke fr tid til, du vil tenke p nr du kommer hjem fra jobb. Ikke bare tenker du p dem, men det at du ikke rakk hjelpe dem, begynner n plage deg. Du begynner f drlig samvittighet. Og dette skjer, selv om du utmerket godt vet at det rett og slett ikke er tid nok til skulle kunne ta seg av alle som er innlagt p avdelingen.

Burde du ikke heller prise deg lykkelig over at du faktisk fikk anledning til stille opp for et flertall av pasientene p et srdeles hektisk kveldsskift?

Hvem nsker bli en hjelper?

Hvor kommer s denne selvpiskingen fra? Hva handler dette egentlig om?

Kanskje det handler om mennesketypen som sker rollen som hjelper? Ja, for det er kanskje ikke tilfeldig hvem det er som ender opp som helsepersonell. 

Nestekjrlighet i fokus

P et sykehus jobber det mange yrkesgrupper. Disse har nok flere fellesnevnere, og nsket om hjelpe andre mennesker er nok en av disse. Noen vil sikkert bruke ordet nestekjrlighet om dette nsket. Andre vil bytte ut nske med trang; at man styres av en trang til hjelpe. En trang til vise nestekjrlighet i praksis.

Uansett, velger man jobbe i helsevesenet, innebrer dette at man jobber med menneskers helse. Nrmere bestemt jobber man for helbrede sykdom eller skade, eller til og med redde liv. Ja, kanskje valgte man en karriere innen helsevesenet fordi man en gang bar p en drm om redde liv.

Medical doctor or other healthcare worker in uniform standing and smiling cheerfully.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ok, la oss si at nsket eller trangen til hjelpe syke mennesker, eller nestekjrlighet i praksis, er det grunnleggende motivet for velge et yrke som handler om helbrede eller lindre sykdom.

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Lovisenberg sykehus er en god arbeidsplass, synes de fleste av oss. Den er s god at man har veldig lett for bli vrende i sin stilling i mange r. Dette til tross for at sykehuset stiller hye krav til de som jobber der. Ikke minst nr det gjelder tle stor arbeidsbelastning over tid.

Nestekjrlighet og kvalitet

Mottoet til Lovisenberg Diakonale Sykehus er Nestekjrlighet og kvalitet. Et ambisist slagord, spr du meg. Men jeg liker det. Det fordrer innsats. Og tro p prosjektet. Mlet er komme til et stadig hyere niv, bde nr det gjelder faglig kompetanse, og nr det gjelder vise medmenneskelighet.

Men skal man kunne sl i bordet med en god faglig kvalitet, m man henge med p utviklingen. Aller helst vre i front. Dette krever at ansatte fr tid og anledning til g p kurs, ta etterutdanning eller hospitere p andresykehus.

Skal man vre i stand til vise nestekjrlighet p arbeidsplassen, m dette vre praktisk mulig. Det m vre tid og anledning til ta seg av pasientene p en god mte.

Nestekjrlighet og kvalitet. Med et slikt slagord legges listen hyt. Nr i tillegg Den barmhjertige samaritan trekkes frem som et eksempel til etterflgelse, kan muligens forventningspresset bli i hyeste laget. Og n snakker jeg om det forventningspresset en selv legger p sine skuldre.


Lovisenberg Diakonale Sykehus

Om hjelpe 100%

Lignelsen om den barmhjertige samaritan forteller oss hvor viktig det er hjelpe et medmenneske i nd. I dette tilfellet var det samaritaneren som viste nestekjrlighet i praksis. Som vi husker, lot bde presten og tempeltjeneren vre hjelpe den skadde mannen.

Lignelsen understreker ogs at man Ikke bare skal man hjelpe halvhjertet, men at man skal gjre det ett hundre prosent.

Ikke bare srget samaritaneren for at den skadde mannen fikk kost og losji i et vertshus, men han stilte ogs en konomisk garanti for at mannen tidsmessig skulle f den ndvendige rekonvalesens.

Nr man takker ja til tilbudet om en ansettelse p et sykehus som forteller deg at her hos oss har vi Den barmhjertige samaritan som forbilde, kan det vre lurt tenke gjennom hva dette innebrer i praksis. For det er ingen tvil om at et slikt forbilde skaper forventninger. Og forpliktelser. Forventninger og forpliktelser det kan vre umulig innfri.

Om forholde seg til virkeligheten

Forventer Lovisenberg sykehus av deg at du hele tiden skal yte ett hundre prosent? Innebrer det at du takker ja til et engasjement her, ogs en forpliktelse om vre villig til tye dine egne grenser for kunne hjelpe flest mulig p best mulig mte?

Det kan nok kanskje virke slik noen ganger, men historien om Den barmhjertige samaritaner trekkes nok frem mer som en holdning man nsker skal vre rdende blant de ansatte p sykehuset.

Ingen forventer av deg at du skal g inn i rollen til den bibelske samaritan. Nestekjrligheten skal ha stor plass p Lovisenberg, men vi m samtidig forholde oss til virkelighetens verden.

I den virkelige verden fr den syke mannen en sykehusseng, en god behandling og en pleie preget av omtanke og respekt. Men kanskje blir det korridorplass, og kanskje kommer utskrivelsen litt raskere enn hva som ville vrt optimalt. Mange hensyn m veies opp mot hverandre, hvis sykehuset skal ha en sjanse til overleve i en tid hvor budsjettene kuttes mens pasientkene ker.

Senior man asleep in hospital bed
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Utilstrekkeligheten

Jeg tror at de aller fleste som arbeider p Lovisenberg forstr at det ikke forventes av en at man skal g inn i rollen som Den barmhjertige samaritan. Likevel er det ganske mange som kjenner p flelsen av utilstrekkelighet i mtet med pasientene. 

Det blir ndvendig ty til etiske kompromisser for komme seg helskinnet gjennom arbeidsdagen, og det blir unektelig en viss avstand mellom det yrkesfaglige idealet og de yrkesfaglige realiteter.

Selv om man innerst inne forstr at arbeidsforholdene fysisk sett er av en slik art at det er umulig gjre alle til lags, begynner man kanskje fle seg mislykket som fagperson.

For noen blir dette en arbeidssituasjon det etter hvert blir umulig skulle forholde seg til. Det begynner g ut over den psykiske helsetilstanden, og man ser seg ndt til slutte i den jobben man i utgangspunktet var dedikert til.

 

(Dette innlegget baserer seg p frste halvdel av et foredrag jeg holdt p Medisinske fagdager p Lovisenberg Diakonale Sykehus vren 2017.)

 

 

Scandinavian Star - et nasjonalt traume som aldri leges?

Man kan pfres et traume p s mange mter. Man kan selv bli direkte rammet av noe forferdelig, som setter dype spor i den psykiske og/ eller fysiske helsen. Eller traumet kan komme indirekte, ved at man for eksempel mister en eller flere personer man har kjr. Dette kan skje i en ulykke, eller det kan vre andre rsaker. Det som alle traumer har felles, er at de vanskelig kan bearbeides, hvis hendelsesforlpet forblir ukjent.  


Foto: Tor Arne Dalsnes/ SCANPIX

Mordbrannen

Noen nasjonale traumer er strre enn andre. Mordbrannen p passasjerskipet, Scandinavian Star, er et slikt traume. Natten til 7. april 1990 dde det 159 mennesker som en flge av denne brannen.

Man vet fortsatt ikke hvem det var som anstiftet mordbrannen. Politiet mente i 1991 at en dansk lastebilsjfr var gjerningsmannen. Siden mannen selv dde i brannen, ble saken henlagt. I 2014 konkluderte imidlertid en prosjektgruppe i Oslo-politiet med at det ikke finnes bevis for at den tidligere utpekte dansken stod bak ddsbrannen.

Boken til Kjell Ola Dahl

Forfatteren, Kjell Ola Dahl, er vel en av de som kjenner historien om ddsbrannen p Scandinavian Star best, og han kom i januar 2017 ut med sin andre bok om denne tragedien. (Den frste kom i 2012.) Den nye boken heter "Scandinavian Star. Katastrofen og skandalene."

Dahl tar i den velskrevne og spennende boken for seg mange aspekter i denne saken; sannsynlig brannforlp, mulige gjerningsmenn, mangelfull politietterforskning, spekulasjoner om forsikringssvindel, politistyrte lekkasjer til pressen, teorier om sabotasje, og mulige motiver for forlenge brannen.

Det er utvilsomt en meget viktig bok, nettopp fordi den er informativ, opplysende og utforskende p en gang. Selv om Dahl er kritisk til bde Oslo-politiet og Riksadvokaten, leverer han en bok som verken er dogmatisk eller ensidig pstelig.


Kjell Ola Dahl

Boken som ble oversett

Forfatteren stiller flere retoriske sprsml som ptalemyndigheten ville ftt problemer med svare p. Hvis noen hadde stilt dem disse sprsmlene, da.

For det har ikke blitt gjort. I det hele tatt ble boken i 2016 mtt med en redvende taushet i pressen. Bortsett fra Klassekampen var det ingen medier som omtalte eller anmeldte boken til Dahl. Det var som om boken ikke eksisterte. Hvordan kunne det ha seg slik? Var man plutselig ferdig med Scandinavian Star i norsk presse?

Om etterforske seg selv

Nr Dahl i boken sin ppeker det underlige faktum at Oslo politikammer i 2014 fikk i oppgave vurdere og evaluere jobben som Oslo politikammer gjorde i 1990-91, burde vel denne opplysningen i seg selv vre tilstrekkelig til vekke den journalistiske nysgjerrigheten i ett og annet mediehus?

Nr forfatteren kritiserer Oslo-politiet for i 2014 benytte de to samme brannteknisk sakkyndige som ble benyttet i 1990, burde vel dette ha frt til kritiske oppflgingssprsml fra et samlet pressekorps?

Saken har vrt forskt gjenopptatt flere ganger. Riksadvokaten avviste til sammen fire gjenopptakelsesbegjringer, fr han i 2014 beordret ny etterforskning. Saken har i alle r ligget der som et verkende sr i den norske offentligheten, og politiet har mttet tle mye kritikk.

Kritikken mot politiet

Kritikken har srlig gtt ut p at etterforskerne tidlig lste seg fast i teorien om at en dansk lastebilsjfr stod bak ddsbrannen. Til teorien hrer ogs den pstand at det kun ble anstiftet en brann, og at ingen andre, p noen som helst mte, var involvert i hendelsesforlpet, verken ved nye brannstiftelser, sabotasje eller ved tilfrsel av brennbart materiale.

Politiet fikk ogs kritikk for at de tilsynelatende ikke brydde seg om hvem som faktisk eide skipet da brannen oppstod, eller hvem som ville f forsikringspengene.

Riksadvokaten hadde i 2014 en mulighet til imtekomme denne kritikken gjennom en ny etterforskning. Etterforskningen skulle gjelde tidligere politiarbeid og eventuelle nye momenter i saken.

Deja vu

Riksadvokaten grep dessverre ikke denne sjansen. I stedet for la et annet politidistrikt f i oppgave vurdere arbeidet til Oslo politikammer i 1990-91, s valgte alts Riksadvokaten la Oslo-politiet etterforske seg selv.

I stedet for hente inn nye sakkyndige for g gjennom den branntekniske rapporten som ble laget i 1990, benyttet Oslo politikammer de samme to sakkyndige som laget rapporten den gangen.

De samme sakkyndige ble valgt, selv om de, i flge forfatteren, ikke hadde skipsteknisk kompetanse, og av den grunn kunne lite om brannspredning om bord p skip. Rapporten de kom med i forbindelse med den nye etterforskningen, var da ogs en repetisjon av den rapporten de kom med i 1990.


De ubesvarte sprsmlene

Er ikke dette en hyst uvanlig fremgangsmte nr det gjelder gjenopptakelsessaker, s vet ikke jeg. Jeg kan meget godt forst at dette m fles bittert for alle dem som siden 1990 har sittet med en rekke ubesvarte sprsml, og som n hadde hpet p en uhildet gjennomgang av saken.

Jeg vil anta at ett av disse ubesvarte sprsmlene er relatert til det lange brannforlpet. Hvordan kunne skipet brenne i 38 timer, nr det brennbare materialet i korridorene brant opp i lpet av f minutter?

Den frste brannen startet kl 02.10. Allerede ved 8-9-tiden om morgenen ans man denne  brannen som slukket.

Ddsbrannen

Den frste brannen var nrmest eksplosiv, og spredte seg svrt raskt. En rekke branndrer skal ha vrt blokkert med stlkile i pen posisjon. I tillegg stod branndrene inn til bildekket pne midt p natten, noe som gjorde at brannen i korridorene virkelig skjt fart. I flge Dahl er det mye som tyder p at ventilering og trekk var manipulert.

Det var i denne frste brannen de aller fleste dde, som en flge av forgiftning. Det brennbare laminatet som dekket asbestplatene, frigjorde blsyregass, som sammen med kullos ble en ddelig gassblanding. De fleste dde mens de sov, eller de falt om i trange, rykfylte korridorer, p leting etter en redningsvei.

De pflgende brannene

Et annet sprsml som mange lurer p, er relatert til de pflgende brannene. 

Hvorfor begynte skipet p ny brenne, etter at det var evakuert, og mens det var under slep til Lysekil? Hvordan kunne det da oppst brann i diskoteket fem timer etter at den frste brannen var slukket? Og hvorfor ble den s intens og langvarig? Ble det tilfrt brennbart materiale utenfra? Kan det ha kommet diesel fra ndgeneratorrommet som l i etasjen over diskoteket? Ndgeneratorrommet var for vrig fullstendig utbrent.

Og da flger automatisk neste sprsml: Hvorfor begynte skipet brenne enda en gang, denne gangen mens det l til kai i Lysekil, mer enn ett dgn etter at den frste brannen var slukket?

Besetningsmedlemmer i skelyset

Det som gjr hele historien ekstra spesiell, er at det om bord i Scandinavian Star befant seg besetningsmedlemmer som fortsatt var ansatt i det selgende rederiet, Seaescape, og som skulle vre med Scandinavian Star i en overgangsfase. Dette gjaldt blant annet maskinsjef, maskinist og elektriker.

Ingen av disse ble ansett vre srlig interessante etterforske, selv om Dahl antyder at de kan ha vrt involvert i bde brannforlengende tiltak og sabotasje i forbindelse med brannslukningen. Alle tre ble flyet tilbake til Scandinavian Star etter at skipet var evakuert, angivelig for at de skulle bist brannmannskapene. Ikke lenge etter at de var kommet om bord, startet brann nummer to.

Hvis det virkelig var disse tre som forrsaket den andre og tredje brannen, ville motivet ha vrt at arbeidsgiveren deres, Seaescape, som fortsatt stod som eier av skipet, ville komme til hste forsikringspengene for skadene.

Alvorlige beskyldninger

Dette er selvflgelig veldig alvorlige beskyldninger komme med, men i flge boken unnlot politiet etterforske dette crewet fra Seaescape i 1990. Hvis politiet lot vre etterforske dem p grunn av menneskelige hensyn, bommet de i s fall stort. For skulle det vise seg at de tre fra Seaescape var helt uten skyld, ville en etterforskning faktisk ha frifunnet dem. De ville da sluppet ha et mistankens lys over seg i alle disse rene.

For det er utvilsomt besynderlig at det oppstod en ny brann i skipets diskotek noen timer etter at den frste brannen var slukket. Like besynderlig er det at denne brannen hadde en intensitet og en varighet som vanskelig kan forklares. Hva var det egentlig som gjorde at brannen vedvarte i mange timer?

Var det diesel som brant?

En gjenstridig hypotese er at flammene ble foret med diesel. Denne hypotesen svekkes ikke akkurat av at en kontrollmling av drivstoffet viste at det var forsvunnet 120 000 liter diesel fra skipet. Dette er alts diesel som ikke kan gjres rede for.

120 000 liter er ikke smtteri, og en slik mengde drivstoff kan ikke bare bli borte i lse luften. Det er derfor kanskje ikke s rart at noen spr om diesel ble benyttet som et middel for forlenge brannen, og for gjre skadeomfanget s stort som mulig.

Det byde hydraulikkrret

Nr man i tillegg avdekket et byd hydraulikkrr i styrbord korridor p dekk 4, som godt kunne vrt byd manuelt for gjre det mulig pumpe diesel ut i korridoren, blir hypotesen om aktiv tilrettelegging for en vedvarende brann, heller styrket. Dessuten var det etter den frste brannen blitt kastet brennbart materiale som senger og madrasser fra lugarene ut i korridorene. 

De brannteknisk sakkyndige fra SINTEF, og ptalemyndigheten, mente i 1990, og de mener fortsatt i dag, at det byde hydraulikkrret var et resultat av den store varmeutviklingen under brannen. De sakkyndige kan imidlertid ikke forklare hva slags materiale det var i korridorene som frte til en brann som var s intens og langvarig at de dde personene i lugarene ble kremert.

Hvem eide skipet?

Nr det gjaldt eierskapet av skipet, het det seg at den danske rederen Henrik Johansen hadde kjpt skipet av selskapet, Seaescape, for 21 millioner dollar. Da brannen brt ut, stod imidlertid fortsatt Seaescape registrert som eier av skipet. Det var derfor Seaescape som skulle heve forsikringspengene. Likevel gikk Henrik Johansen til politiet i Kbenhavn den 07.04.1990, og meldte seg som eier av skipet.

Burde ikke de uavklarte eierforholdene vrt av interesse under etterforskningen? Burde man om ikke annet ftt klarhet i dette litt raskt, slik at spekulasjonene om at brannen(e) ble anstiftet som ledd i en forsikringssvindel, kunne legges dde?

Hvem hadde et konomisk motiv?

Kjell Ola Dahl mener at selskapet, Seaescape, kunne hatt et konomisk motiv for starte og forlenge nye branner. Dette fordi selskapet, som p det tidspunktet hadde store konomiske problemer, fortsatt stod som eier av skipet. De hadde riktignok blitt enige med Henrik Johansen om at skipet skulle selges til ham for 21 millioner dollar, men den pgende brannen gjorde plutselig hele handelen usikker.

For kunne de n vre sikre p at Johansen ville garantere denne summen for et brannskadet skip? Det kunne de ikke, og av den grunn var det viktig f en s stor sum fra forsikringsselskapet som mulig, skriver Dahl. Brannskadene mtte derfor vre omfattende.

En eller flere gjerningspersoner?

Hvem var det som antente skipet? Det er selvflgelig vanskelig peke p mulig(e) gjerningsperson(er), s lenge man ikke blir enige om det var en eller tre branner. Hvis det kun var en brann, og denne srget for to flgebranner, kan det ha vrt en enkelt gjerningsperson som stod bak. Hvis det derimot var snakk om tre separate branner, kan det ha vrt flere brannstiftere involvert.

Uavhengig om det var en eller tre branner, er det vel ikke usannsynlig at det var den danske lastebilsjfren som stod bak den frste brannen. Opptakten til, og fremgangsmten under, brannen p Scandinavian Star kunne godt vrt forenlig med hans modus operandi.

Lastebilsjfrens modus operandi

Mannen hadde tidligere anstiftet flere branner, sannsynligvis i affekt. Han kunne drikke seg full, og forske sjekke opp tilfeldige damer. Ble han da avvist, kunne han reagere med et uansvarlig og destruktivt sinne, som fikk ham til tenne p sin bolig, fr han gikk og la seg til sove i den samme boligen. Ogs p Scandinavian Star hadde han vrt beruset, og blitt avvist av noen damer i baren.

N dde denne lastebilsjfren i den frste brannen, s hvis de to pflgende brannene var separate branner, mtte det vre andre som stod bak dem. 

Ingen kan dmmes uten bevis

Men ingen kan utpekes som lovbrytere uten at det foreligger bevis, og dette gjelder selvflgelig ogs for de personene som i boken blir nevnt som mulige brannstiftere. Det er politiets oppgave bekrefte eller avkrefte en mistanke ved lete etter bevis.

I flge politiet i 2014 fantes det ikke bevis for at den danske lastebilsjfren stod bak ddsbrannen i 1990. Selv om politiet i dag igjen mistenker dansken, burde vel den nye etterforskningen ha gtt bredere ut i sin leting etter sannsynlig(e) gjerningsperson(er).

N kan det imidlertid virke som om politiet tidlig gav opp prosjektet med finne rette gjerningsperson(er), selv om vi alts str overfor det strste massedrapet p nordmenn etter krigen.

Riksadvokaten valgte i hvert fall henlegge saken i 2016, slik han gjorde det i 1991. Uten at man hadde kommet med oppklarende svar p sprsmlene som mange har stilt i snart tretti r.

Man m helst vite for  komme seg videre

Gjenopptakelsen av saken ble derfor p mange mter en farse. Naturlig nok er det mange som enda en gang opplevde bli skuffet. Og det er trist. Fordi dette til syvende og sist handler om at folk skal komme seg videre med livene sine.


Minnesmerket over Scandinavian Star 7. april 2015. Foto: Kurt Evert Stenbakk
 

Men uten f opplysende og troverdige svar, og uten f vite hva som egentlig skjedde, vil det vre vanskelig for bde overlevende og etterlatte (familiemedlemmer, slekt, venner eller kolleger) skulle forsone seg med det tragiske utfallet som mordbrannen fikk.

Det er nemlig ikke uvesentlig om det var en eller flere brannstiftere i aksjon. Det er helle ikke uvesentlig om det var en enkelt brann som varte i tilsammen 38 timer, eller om det var nye ptenninger underveis.

Selv om de aller fleste drapene skjedde under den frste brannen, er det likevel viktig f klarhet i om det var personer som srget for opprettholde de neste brannene. De dde er dde, og de kommer aldri tilbake, uansett hva som skjedde den natten i 1990. Men de som overlevde, og de som str igjen i sorg, m f vite hendelsesforlpet, s langt det lar seg gjre, hvis de skal ha noen mulighet til bearbeide dette traumet.

Hensynet til de etterlatte er en viktig grunn til at man bruker mye tid og  ressurser p lette etter de svarte boksene ved en flystyrt. For selv om alle er dde, spiller det en rolle hvordan flystyrten skjedde. Var det en ulykke eller var det terror? De som str igjen, trenger et svar for komme videre.

Hensynet il de etterlatte er en viktig grunn til at politiet s grundig etterforsket massakren p Utya, selv om man der hadde en gjerningsmann, og selv om man i grove trekk visste hva som hadde skjedd.

Skjebnen til hvert enkelt individ skulle kartlegges s langt det lot seg gjre, slik at de som hadde mistet en av sine kjre, skulle kunne danne seg et bilde av hva som hadde skjedd. Det kan vre smertefullt f slike opplysninger, men like fullt er det hyst menneskelig ske s mye kunnskap som mulig om et hendelsesforlp. Forsoningsprosessen krever denne kunnskapen for ikke g i st.

Ydmykhet savnes

Nr det gjelder mordbrannen p Scandinavian Star, kan det kanskje vise seg helt umulig bli enig om et bestemt hendelsesforlp. Kanskje er det rett og slett ikke mulig fremskaffe nye bevis. Eller kanskje er det ikke mulig etterprve noen av de nye momentene som er brakt inn i saken. Ptalemyndigheten br likevel ikke  innta en skrsikkerhet i den ene eller andre retningen.

Er man i tvil om hendelsesforlpet, br man signalisere ydmykhet. I stedet for kategorisk  avvise at det fant sted noen form for sabotasje som startet nye branner og holdt disse gende, ville det vrt mulig si at dette er noe som kan ha skjedd, men som i dag ikke lar seg bevise.(Uansett burde det vrt en selvflge at man oppnevnte nye brannteknisk sakkyndige, siden de to fra SINTEF hadde vrt gjenstand for s mye kritikk.)

En slik formulering ville gitt de som str igjen, og de som aldri har sltt seg til ro med politiets konklusjoner, en viss oppreisning. Sannsynligvis fr vi aldri vite den fulle og hele sannheten om hva som skjedde om bord i Scandinavian Star. Det er likevel viktig understreke at de aller fleste er enige om at ddsfallene ble forrsaket av den frste brannen. Uenigheten handler frst og fremst om de pflgende brannene.

Denne uenigheten ser det ut til at vi vil mtte leve med. 

Nr psykopaten brer maske

S er O.J.Simpson nok en gang i medias skelys. Denne gangen fordi han nettopp har ftt beskjed om at han kan prvelslates fra fengselet. Jeg sitter og ser p bildene av ham i de ulike nettavisene, og jeg kjenner at jeg er ambivalent til hans forestende lslatelse. En del av meg heier p ham, en annen del synes det hele er bde trist og patetisk.


O.J.Simpson

Ansiktet og sjarmen hans

Jeg forsker forst hvorfor en del av meg synes det er helt greit at han snart slipper ut av fengsel. Kan det ha noe med ansiktet hans gjre? Han har utvilsomt et pent og tiltalende ansikt. Trekkene er milde, og man kan ha lett for se p ham som en god og snill person. Det er ingen tvil om at det er ansiktet til en afroamerikaner, men er det ikke enkelte kaukasiske trekk der, ogs?

Det kan selvflgelig ogs vre sjarmen hans som fr meg til holde med ham. Sjarm har nemlig en tendens til virke bedvende p moralske antenner. Alle vet jo at sjarmen hans er uimotstelig. Ja, han m jo ha erfart at den faktisk gjr ham uovervinnelig.

Kan det da vre kombinasjonen som forfrer meg; et tiltalende ansikt som fronter en underliggende, ekstraordinr sjarm? I s fall brer han jo en perfekt maske, slr det meg plutselig.

The Mask of Sanity

Dette fr meg til tenke p boken, The Mask of Sanity (En maske av mental sunnhet, min overs.), av psykiateren, Hervey M. Cleckley, som frste gang ble publisert i 1941. Boken er basert p Cleckleys kliniske intervjuer med mannlige pasienter p lukkede, psykiatriske institusjoner, og blir fortsatt regnet som et foregangsverk nr det gjelder beskrivelsen av psykopati.

Cleckley mener at masken som psykopaten brer, bestr av sjarm, tilpasningsdyktighet og list (intelligens), og at den har som funksjon skulle skjule en fundamental mangel p indre, psykologiske strukturer.

Denne mangelen gjr det eksempelvis umulig for psykopaten  kunne erfare genuine flelser. Personen kan etter hvert bli dyktig til forestille seg og tolke ulike flelsesuttrykk hos andre, men evner ikke selv oppleve de samme flelsene. (Ekte sorg eller empati er eksempler p flelser som mangler hos en psykopat.)

Brer O.J. Simpson en maske?

Kan det vre at O.J. Simpson brer en slik maske som Cleckley beskriver? Ja, jeg er redd O.J. faller inn under denne kategorien. Mannen som i mange r var Amerikas kjledegge, i form av feiret idrettshelt, reklamefavoritt, TV-kommentator og skuespiller, har utvilsomt psykopatiske karaktertrekk.

Dette hres kanskje rart ut, siden han gjorde suksess p s mange av livets arenaer. Ja, det var vel slik at suksessen ikke s ut til ha noen ende for denne afroamerikanske mannen, som helst omgav seg med hvite mennesker.

"Jeg er ikke svart, jeg er O.J.", pleide han si nr han ble bedt om forklare sine sosiale preferanser. Det falt seg derfor helt naturlig at han etter hvert giftet seg med en hvit kvinne, Nicole Brown. De fikk to barn sammen, og var tilsynelatende et perfekt par. N skulle det imidlertid vise seg at ekteskapet ble svrt turbulent ganske fort, med sjalusi, utroskap og vold som sentrale ingredienser.


Nicole Brown Simpson

Konemishandleren

Masken til O.J. fikk ryktene om at han var en brutal konemishandler, til forsvinne som dugg for solen. Det var ikke til stor hjelp for Nicole tilkalle politiet, da O.J. hadde en hy stjerne i L.A.P.D. Nr politiet dukket opp, var dessuten masken hans p plass igjen. At Nicole penbart var blitt fysisk mishandlet, nok en gang, fikk alts ingen konsekvenser for O.J.Simpson. Det var kanskje ikke s rart da at Nicole begynte frykte for sitt liv.

Det skulle vise seg at frykten ikke var ubegrunnet, for en kveld i 1994 dukket plutselig O.J. opp utenfor boligen hennes. Han kom uten maske, det hadde hun sikkert begynt venne seg til. Hun stusset kanskje over at han hadde p seg mrke hansker.

Drapene

Sannsynligvis rakk hun ikke bli redd, fr O.J. gjv ls p henne med den medbrakte kniven. S hemningsls var han i sin rskap, i sin trang til overkill, at han nrmest skar hodet av henne.

Dessverre fikk hennes venn, Ronald Goldman, som plutselig befant seg p feil sted til feil tid, ogs anledning til mte en annen variant av O.J.Simpson enn den offentligheten var blitt vant til. Ogs Ronald Goldman ble knivdrept. Han rakk nesten bli 26 r, fr han brtt og meningslst ble frarvet livet.

O.J. var drapsmannen

N var det aldri noen tvil om at det var O.J. som drepte Nicole og Ronald; den patetiske "flukten" hans p motorveien, med en horde av politibiler som fulgte etter, samt de ugjendrivelige bevisene som ptalemyndigheten kunne legge frem, lste O.J. til drapene med svre kjettinger.

Likevel frifant juryen ham, etter at forsvarerapparatet til O.J. - og srlig da den svarte stjerneadvokaten, Johnnie Cochran  - kynisk og manipulativt greide dreie sakens fokus bort fra drapshandlingen. I stedet utviklet det seg til en rettssak om psttt rasisme hos politiet i Los Angeles.

Et nytt narrativ

Plutselig var ikke O.J. Simpsons rolle det vre tiltalt i en rystende drapssak. Nei, n ble han fremstilt som et offer for rasistiske politifolk. Narrativet som ble presentert, handlet om at det var politiet som n hadde sett sitt snitt til delegge for en av de ytterst f svarte menneskene i USA som hadde hatt suksess. I den prosessen var de dessuten villige til plante ndvendige bevis for f ham dmt.


O.J.Simpson

For en jury som hadde en svart majoritetsandel, var de tekniske bevisene ptalemyndigheten kunne fremlegge, ikke lenger interessante. Det spilte plutselig ingen rolle at O.J. faktisk hadde knivdrept to unge mennesker, og det spilte heller ingen rolle at han hadde vrt en skruppells konemishandler.

Nei, for n skulle det gjres opp for all den urettferdigheten den svarte delen av befolkningen flte den hadde vrt utsatt for, i tidsrommet fra slavetidens opprinnelse frem til det moderne USA tok form. Det var tid for payback, og frikjennelsen av O.J. Simpson ble den beste form for hevn den svarte andelen av befolkningen kunne tenke seg.

Sivilt sksml

Familiene til Nicole og Ronald gikk forvrig til et sivilt sksml mot O.J.. I denne rettssaken ble han funnet ansvarlig for drapene, og han ble dmt til betale en erstatning p 33 millioner dollar. Ingen kunne tvinge ham til betale denne enorme erstatningssummen, og han unnlot da ogs gjre det.

En hjerneorganisk defekt

Tilbake til boken, "Mask of Sanity." I flge Cleckley er ikke masken noe psykopaten velger ta p seg, men noe som ubevisst dannes for kunne skjule en uidentifisert, nevro-psykiatrisk defekt.

N viser det seg at Cleckley kan ha hatt rett i at psykopatien kan vre relatert til en  skade i hjernen. Britiske forskere har nemlig avdekket at kriminelle psykopater har en annen hjernestruktur enn folk flest.

Ved hjelp av avansert billeddiagnostikk har man hos psykopatene pvist mindre gr substans i fremre deler av precortale cortex og i temporallapp-polene. Dette er omrder i hjernen som er viktige for forst andre menneskers flelser, og de er aktivert i forbindelse med refleksjoner omkring moral.

Skader i disse omrdene er koblet til mangel p empati, drlig respons p frykt og stress, samt mangel p flelser som skyld og skam. Funnene sttter hypotesen om at psykopati er en organisk utviklingsforstyrrelse i hjernen. I s fall kan man da heller ikke forvente effekt av psykoterapi.

Sjarmen til O.J.

Hver gang O.J. vet han blir filmet, eller sett i det offentlige rom, aktiverer han sjarmen. Nr dette skjer, blir det umulig tenke seg at han kan vre noe annet enn en varm, hflig og rlig person. (Dette gjelder de fleste psykopater; nr de poserer, vinner de omgivelsenes sympati.)

Da de laget TV-serien,"The People v. O.J. Simpson: American Crime Story", var det Cuba Gooding jr. som fikk rollen som O.J.Simpson. Jeg stusset litt over dette, for det finnes penbart flere svarte skuespillere som utseendemessig er mer lik O.J..


O.J.Simpson                                    Cuba Gooding jr.

I ettertid har jeg lurt p om det likevel l en bestemt baktanke med dette. Skulle man i serien lykkes med f frem den sammensatte personen, O.J.Simpson, kunne man ikke benytte en skuespiller som liknet for mye, og som var i besittelse av den samme sjarmen. Da kunne man risikert ikke f tydeliggjort at personen, O.J., ogs har tunge narsissistiske og dyssosiale karaktertrekk. 

Tabben i Las Vegas

Men hvis O.J. ble frifunnet for drapene under rettssaken i 1995, hvordan kan det da ha seg at han skal prvelslates fra fengsel i disse dager? Jo, det skyldes at en rett i Nevada i 2008 fant O.J. skyldig i bortfring, vpnet ran og flere andre forbrytelser, og deretter dmte ham til fengsel i 33 r.

Bakgrunnen for dette var at han og fem andre menn hadde stormet et hotellrom i Las Vegas, hvor de overfalt to menn, som ble beskyldt for ha stjlet samlerobjekter relatert til idrettskarrieren til O.J..

O.J. ble funnet skyldig i tiltalepunktene av den hvite juryen, og den hvite dommeren mente at  disse forholdene kvalifiserte til fengsel i 33 r. (Antall fengselsr hadde nok ingen sammenheng med at O.J. noen r tidligere hadde blitt dmt til betale drapsofrenes familier 33 millioner dollar i erstatning.)

Domsslutningen kom for vrig p nyaktig samme dato som O.J. tretten r tidligere var blitt frifunnet for dobbeltdrapet. (Sikkert tilfeldig, det ogs.)

Manglende innsikt

O.J. Simpson har n sonet ni av de 33 rene. "Jeg er ikke en fyr som levde et kriminelt liv. Jeg er en alminnelig mann," sa Simpson under hringen, og viser vel gjennom en slik uttalelse at han mangler innsikt i s vel egne karaktertrekk som i eget voldspotensiale. Datteren hans bedyret i den samme hringen at hennes far var en dypt angrende synder.

Som om ikke det var nok, holdt ett av ransofrene, Bruce Fromong, en flelsesladd tale i retten. "Jeg fler at det er p tide at han fr en ny sjanse, p tide at han fr dra hjem til familien. Han er en god mann som gjorde en feil," sa Fromong, mens O.J. satt i bakgrunnen, og trket en tre eller to.

Ja, mer skulle det ikke til for f bendningskommisjonen i Nevada, USA, til svelge agnet med krok, skke og snre. Jeg tror ikke jeg er srlig kontroversiell nr jeg hevder at dette var en lett match for O.J.Simpson.

Tilbake til Florida?

O.J. har uttalt at han kan tenke seg bosette seg i Florida sammen med sin familie etter lslatelsen. Florida er en delstat O.J. kjenner godt. Etter rettssaken i 1995 var det dit han etter hvert flyttet. De pflgende rene var preget av strippeklubber, kokain og sexparties med unge jenter. 

Parasittlivet han levde, var spass tidkrevende at han fikk problemer med vre en tilfredsstillende far for barna sine. Dette var selvflgelig synd, siden han var den eneste forelderen de hadde igjen. Han hadde jo egenhendig gjort dem morlse i 1994.

Livsstilen hans i Florida var med andre ord uansvarlig og egoistisk. Noen vil til og med karakterisere den som direkte antisosial. 

Skamlsheten toppet seg da han i 2006 kom med boken,"If I did it," hvor han beskrev hvordan han ville gtt frem hvis det hadde vrt han som drepte Nicole Brown og Ronald.Goldman. Som om drapene p disse unge, livsglade menneskene bare var en vits.

Psykopatens feiltrinn

Det l derfor i kortene at han fr eller siden mtte trkke feil igjen. Psykopatens achilleshl er grandiositeten. De fler seg uovervinnelige og usrbare (de gjr det derfor drlig i ordinre krigshandlinger), og de tror de er s smarte at de aldri vil bli tatt. Men det blir de, heldigvis.

O.J. flte seg ganske sikkert hevet over normale normer og regler, og dessuten var han jo vant til kunne sjarmere seg ut av enhver vanskelig situasjon. Da han fikk ideen om ta seg til rette p hotellrommet i Las Vegas, s han nok p dette som en bagatell. Han inns ikke at rettsapparatet i USA bare ventet p en sjanse til en payback andre veien.

Ingen endring i vente

N ser det ut til at bde barna hans og storsamfunnet skal gi ham enda en sjanse. Masken er p, og vi fortsetter la oss sjarmere. Men ingen psykopat endrer sitt vesen, s det er en viss sjanse for at O.J. Simpson igjen vil sitte bak ls og sl om ikke s veldig lang tid. Vi fr flge med. 

 

 

Narsissismen som dela Pink Floyd (2)

Mens jeg i det foregende innlegget redegjorde for noe av historien til Roger Waters og Pink Floyd, skal jeg i dette innlegget forske underbygge min pstand om at Roger Waters m bre hovedansvaret for det bruddet som skjedde mellom ham og resten av bandet p 1980-tallet. 

Roger Waters
free press image
Roger Waters

Den ndvendige narsissismen

Jeg tr pst at en god porsjon narsissisme er ndvendig for at en kunstner skal kunne skape ekstraordinr kunst. Denne narsissismen gir kunstneren selvtillit og kreativitet, slik at det blir mulig fri seg fra jantelovens fangarmer.

Den samme narsissismen som gir mot til sprenge kunstneriske grenser, kan imidlertid ogs ha en destruktiv bakside, som etter hvert kan komme til st i veien for kunsten.

Jeg vil gjerne understreke at nr jeg videre i dette blogginnlegget skriver om narsissisme, mener jeg det upresise begrepet som i hverdagssprket brukes om en person som har en tendens til ta seg til rette, eller heve seg over andre, og som har et selvbilde som er i overkant grandiost. Jeg har absolutt ingen intensjon om - eller forutsetning for - bedrive noen form for fjerndiagnostisering. 

Mitt forhold til Roger Waters

Mitt forhold til Roger Waters var gjennom en dramatisk endring for noen r tilbake. Jeg m innrmme at jeg hadde vrt trofast fan av Waters siden The Wall. Jeg elsket selvflgelig gitarspillet til David Gilmour, men jeg var overbevist om at det var Waters som representerte den kreative kraften i bandet.

Det gikk s langt som at jeg til og med sympatiserte med Waters da rettssaken om bandets fremtid fant sted p 1980-tallet. Jeg kunne ikke forst hvordan Pink Floyd kunne best uten ham, og tenkte at han mtte da f legge ned bandet hvis han mente det var det riktige gjre.

Jeg lyttet i timesvis til de tre soloalbumene han gav ut, og jeg koste meg med konsertopptakene, som etter hvert ble tilgjengelig p DVD. Waters var unektelig et idol for meg, og jeg syntes ogs det var sjarmerende at han inntok rollen som refseren av The Establishment, enten det var hjemme i Storbritannia eller ute i verden. Skarp tunge og kompromisslse tekster preget hans kunstneriske virke.

Jeg gledet meg derfor stort til se ham fremfre The Wall i Telenor Arena p Fornebu i 2011. Dette var andre gang jeg skulle f se Waters live. Frste gangen var i 1984. Waters hadde da kommet med Pros And Cons of Hitch Hiking, et album jeg umiddelbart trykket til mitt bryst.

Stockholmsturen i 1984

Jeg fikk i 1984 mast meg til lne bilen til faren min, og sammen med fire kompiser gikk ferden direkte til Johanneshov isstadion i Stockholm, hvor Waters skulle holde konsert. Siden minnene, av ulike rsaker, er noe fragmenterte, kan jeg nesten ikke karakterisere denne turen som uforglemmelig. Men det var sterkt oppleve Roger Waters og Eric Clapton sammen p scenen.

Siden vi var fem fattige studenter, ble det til at vi alle sov i min fars Mazda 929 den pflgende natten. P parkeringsplassen utenfor Johanneshov i Stockholm satt det alts fem voksne karer i en enslig, norskregistrert bil, og sov. Det m ha vrt et syn for gudene.  

Syvogtyve r senere (ja, tiden gr) skulle jeg alts p ny f oppleve mitt store idol. Konserten begynte bra; lyden var upklagelig, ltene satt som et skudd, og Waters s ut til vre i kjempeform. S var tiden kommet for Mother. Waters annonserte at denne lten ville han fremfre i duett.


 

Og du m bare ikke tro at det var hvem som helst han ville synge sammen med! Bak ham p den store veggen, i et filmopptak, dukket det opp en yngre utgave av Roger Waters. Han valgte alts synge duett med seg selv, intet mindre.

En narsissistisk overdose

Jeg kommer aldri til glemme det yeblikket. For der og da skjedde det noe med mitt forhold til Roger Waters; det tok slutt! Han penbarte en narsissisme jeg ikke var forberedt p. I lpet av sekunder var magien hans borte, og den skulle aldri komme tilbake.

Ikke bare fikk jeg nok av Roger Waters, jeg fikk i samme slengen ogs nok av The Wall, som Waters hadde reist rundt med i en rrekke. Jeg kjente jeg reagerte negativt p at han forskte fremstille The Wall som et symbol p den undertrykkelsen som skjer, og urettferdigheten som rder, i denne verden.

The Wall

The Wall er nemlig ikke noe kampskrift for de fattige eller undertrykte. Historien handler dels om Water sin oppvekst etter krigen, uten en far, og med en dominerende mor, og dels  handler den om skjebnen til Syd Barrett. Vi flger karakteren, Pink, fra han mter psykopatiske lrere p skolen, til han blir popstjerne. Med skilsmissen begynner nedturen. Han gr i skjul bak en vegg, og hallusinerer at han er en fascistisk diktator som forflger "uverdige" mennesker. Historien ender med at muren rives, og Pink blir et godt menneske igjen.

Dette er i grove trekk historien i The Wall. Jeg vet det er mange som elsker denne historien, og det m vre greit. Men jeg synes ikke Waters skal opphye den til noe den i utgangspunktet ikke var ment vre.   

Historier jeg hadde hrt

Etter Telenor Arena begynte jeg ogs se p historien hans og historien til Pink Floyd med et kritisk blikk. De gamle historiene, som jeg tidligere bare hadde avfeid, eller "glemt", begynte n poppe opp fra underbevisstheten.

Gradvis mtte jeg innse at det kanskje ikke hadde vrt helt tilfeldig at det ble nettopp Roger Waters som stod frem som bandets hovedperson i tiden etter utgivelsen av Wish You Were Here. Det var kanskje ikke tilfeldig at Waters ble stadig mer dominerende, eller at de vrige bandmedlemmene ble skjvet stadig lengre ut i periferien.

Krenkelsen

Nr var det Waters bestemte seg for bli sjef med stor S? Hvis det var en bestemt hendelse som utlste trangen til dominere, tenker jeg det kan ha vrt da Roy Harper ble bedt om ta hovedvokalen i Have a Cigar, p albumet, Wish You Were Here. Jeg har sett Waters i et intervju - kanskje tretti r senere - beklage seg over at det ikke ble ham som hadde vokalen i denne lten.



Eller mer enn han beklaget, s var han tydelig irritert. Det kan virke som om irritasjonen frst og fremst rettet seg mot det faktum at de vrige bandmedlemmene ikke hadde spurt ham om han ville synge denne sangen.

Roger Waters: Roy was in and out of the studio all the time. I can't remember who suggested he sing it. Maybe I did. Probably hoping everyone would go: "Oh, no, Rog, you do it!" But they didn't. They all went "Oh yeah, that's a good idea."

Siden han, etter s mange r, fortsatt ikke kunne tilgi dem for at de ikke spurte ham, kan dette tyde p at Waters opplevde forbigelsen som en krenkelse. Denne krenkelsen kan i sin tur ha utlst et narsissistisk raseri hos Waters, som siden fulgte ham som en skygge, og som satte sitt preg p den videre arbeids- og ansvarsfordelingen i Pink Floyd.

Det var neppe tilfeldig at han p det neste albumet (Animals) plutselig hadde hovedvokal p samtlige lter. Eller at det var han som hadde skrevet ltene.

Donald Trump

Dette hres kanskje rart ut, men man br aldri ta lett p en narsissistisk krenkelse. Tenk bare p USAs president, Donald Trump; nr var det han bestemte seg for bli president i USA? Jo, det skal ha vrt under en middag, hvor han ble latterliggjort - og krenket - av davrende president Obama. Jeg er helt sikker p at den narsissistiske vreden som ble vekket i Trump den kvelden, gav ham superkrefter, og var en medvirkende rsak til at han til slutt havnet i Det hvite hus.

Hersketeknikker

Krenkelsen Waters kan ha opplevd, kan ha trigget en latent trang i ham til vre sjefen i Pink Floyd. Kanskje tar jeg feil nr jeg tolker denne hendelsen som en krenkelse, men uansett er det et faktum at Waters gikk inn i sjefsrollen i bandet. Samtidig behandlet han sine kolleger i bandet stadig drligere. Han kommuniserte knapt med dem fr eller etter konsertene, og han bodde som regel p et separat hotell.

De aller fleste av oss har en eller flere ganger opplevd skulle fungere i nrkontakt med selvhytidelige, nedlatende og dominerende personer, enten dette har vrt p idrettsbanen eller i arbeidslivet. De som har vrt utsatt for slike personer, vet hvilken usikkerhet personene p kort tid klarer skape i miljet rundt seg.

I Pink Floyd fikk atferden til Waters den konsekvens at bde Nick Mason og Richard Wright mistet alt av selvtillit, og klarte en periode ikke fungere som studiomusikere. Dette viste seg srlig da de skulle spille inn A Momentary Laps of Reason (etter bruddet med Waters).

David Gilmour: Both Nick and Rich were catatonic in terms of their playing ability at the beginning. Neither of them played on this at all really. In my view they'd been destroyed by Roger.

(Dette er en klart subjektiv uttalelse fra Gilmour, og det kan godt vre at Waters ville hatt en annen oppfatning her.)

David Gilmour, som var mannen som hadde skrevet mesteparten av musikken p The Dark Side of the Moon, mtte finne seg i gjentatte ydmykelser fra Waters side.

Nick Mason: Roger was really keeping David down, and frustrating him, deliberately. (Roger holdt David nede, og gjorde ham frustrert, med overlegg.)

Skandalen i Montreal

Ogs overfor publikum ble Waters nedlatende og hissig. Det toppet seg under en konsert med Pink Floyd i Montreal i 1977. Waters hadde under turneen i Nord-Amerika irritert seg over styende publikum, og p turneens siste konsert reagerte han med g bort til en mannlig publikummer, og spytte ham i ansiktet. 

Hvem spytter en fan i ansiktet? Eller for stille sprsmlet litt annerledes: Hvem spytter p et annet menneske? Selv har jeg opplevd f en spyttklyse i ansiktet p arbeidsplassen, og bare tro meg, det er ikke noe man s lett kommer over. Personen som spyttet p meg, var psykotisk. Det hjelper noe. Waters var definitivt ikke psykotisk i Montreal.

David Gilmour reagerte p hendelsen med g av scenen. Ekstranummeret mtte fremfres uten ham. Waters skal angivelig ha blitt sjokkert over sin egen atferd, og det var visstnok da han fikk ideen til Bricks in the Wall. Han syntes plutselig det kunne vre en god ide bygge en mur mellom seg selv og publikum.  

Waters ville vre Pink Floyd

For Waters ble det nrmest over natten helt naturlig at det var han som skulle skrive og fremfre de aller fleste ltene som heretter ble utgitt under navnet til Pink Floyd. I egne yne var han n Pink Floyd i praksis, og han mente han kunne gjre som han ville med bandet. Ogs legge det ned.

Waters lot sin narsissisme bli en dominerende kraft i bandet. Samtidig er det ikke til komme i fra at dette skjedde p en tid hvor hans kreativitet og produktivitet var p hyden. Ja, den var kort og godt imponerende.

Det er ingen tvil om at Waters hadde mye p hjertet p den tiden, og han var den eneste i bandet som faktisk skrev kvalitetslter nok til fylle det ene albumet etter det andre. Nr det er sagt, er det mye som tyder p at Waters bevisst hindret de andre medlemmene i delta som likeverdige partnere i den kunstneriske prosessen.

Det var eksempelvis ingen tvil om at Waters betraktet The Wall som sin plate, hvor det kun skulle vre plass til hans egne lter. Han mtte visstnok presses hardt av produsent Bob Ezrin for at han skulle g med p innlemme Gilmours Run Like Hell og Comfortable Numb i det endelige verket.

N vet jo alle som har hrt albumet, at Comfortable Numb er en juvel, som i hyeste grad bidro til at The Wall endte opp som et musikalsk praktverk.


David Gilmour

konomiske motiver

Kunne Waters ha tatt med seg The Wall, og gitt ut albumet som soloartist? Nei, plateselskapet forventet et nytt Pink Floyd album, og dessuten hadde bandet, utrolig nok, havnet i et konomisk ufre. Samtlige bandmedlemmer var i behov av nye inntekter, og av den grunn var de helt avhengig av at albumet solgte bra. Det konomiske aspektet kan selvflgelig ha vrt en medvirkende rsak til at Waters fikk holde p som han gjorde. Ingen av de tre andre hadde rd til at dette prosjektet skulle strande.

Jeg fler meg for vrig sikker p at The Wall ville blitt et drligere album om det hadde vrt soloartisten Waters som gav det ut. N skjedde jo ikke det, og sprsmlet som da kan stilles, er om resultatet ville blitt enda bedre dersom han i strre grad hadde involvert de tre andre i prosjektet. Det fr vi dessverre aldri vite, men det m vre lov fantasere.

I min fantasi ville i hvert fall Animals og The Final Cut ha blitt bedre hvis Waters hadde vist et mer demokratisk sinnelag. Hadde han trukket resten av bandet med i s vel ltskrivning som produksjon, ville det ha gitt enda bedre resultater. Tror jeg. Sannsynligvis ville det da heller ikke skjedd en oppsplitting av Pink Floyd.   


Roger Waters

Richard Wright

Hvorfor var det s viktig for Waters f kastet Richard Wright ut av Pink Floyd? Han var tydelig misfornyd med innsatsen til Wright under produksjonen av The Wall, og Wright gikk til slutt med trekke seg. (Richard Wright er ikke en gang frt opp p listen over albumets musikere.) Ogs Nick Mason har innrmmet at Wright var lite delaktig i The Wall.

Kan det vre at Waters allerede p det tidspunktet var gtt lei av dra med seg de vrige bandmedlemmene p det han betraktet som sine prosjekter? Hadde han for alvor begynt planlegge solokarrieren sin?

Jeg tror ikke det var tilfeldig at han frst kvittet seg med Richard Wright, som var den personen i bandet som var mest i opposisjon til Waters. Mye tyder vel p at Wright ikke bidro s mye musikalsk p den tiden, men han hadde tross alt spilt sammen med Waters siden midten av 1960-tallet. Burde ikke det vrt grunn god nok til at Waters kunne vrt litt overbrende med ham? 

Med Richard Wright ute av bildet, regnet nok Waters med at en nedleggelse av Pink Floyd kom til bli en lett match. N gikk det ikke slik; Pink Floyd fortsatte, mot Waters sin vilje, og i flere r fylte gruppen opp enorme konsertarenaer, hvor de fremfrte klassiske Pink Floyd -lter, innrammet i spektakulre sceneshow.

Overgangen til en solokarriere

Jeg mistenker at Waters s p det neste albumet, The Final Cut som en naturlig overgang til sin planlagte solokarriere. P coveret gjres vel dette ganske klart. Der str det at The Final Cut er et verk av Roger Waters, som fremfres av Pink Floyd. Richard Wright var allerede kastet ut av bandet,  og trommeslageren, Nick Mason, ble p flere av ltene erstattet av Andy Newmark. David Gilmour ble faktisk beholdt - som studiomusiker!

Jeg synes The Final Cut og det pflgende soloalbumet til Waters (The Pros And Cons of Hitch Hiking) har mange likheter. Kvalitetsmessig er de begge ujevne, og stemmen til Waters faller mange steder gjennom. I mine rer sliter stemmen hans ofte med de lyseste tonene. Jeg har alltid vrt av den oppfatning at stemmen hans burde vrt forbeholdt enkeltsanger, slik som p The Dark Side of the Moon og Wish You Were Here, og at den ikke er god nok til brukes p hele album som hovedvokal.

Regien av Eric Clapton

Det voldsomme kontrollbehovet til Waters tok han med seg da han gikk solo. Da han skulle lage Pros and Cons of Hitch Hiking, fikk han med seg Eric Clapton p gitar. Clapton spilte p platen, og han deltok i den pflgende turneen i 1984, som ogs innbefattet Stockholm.


Roger Waters: The Pros and Cons of Hitch Hiking

Clapton har i ettertid fortalt at Waters tok regien p gitarpartiene hans. Dette hres unektelig rart ut, men nr Clapton sier det var slik, stemmer det nok. I s fall sprs det om ikke Waters da gikk glipp av muligheten til  la en levende gitarlegende f vre med sette sitt preg p ltene hans. Nr det er sagt, er det ingen tvil om at Clapton leverte et strlende gitarspill p denne platen.

Publikumsmessig ble ikke turneen noen suksess, og dette stresset penbart Waters. Clapton hoppet av turneen i 1984. Til Rolling Stone begrunnet han sin exit med at opplegget ble for rigid for ham.

Et lydbilde skapt i fellesskap

Waters hadde ingen kommersiell suksess fr han begynte turnere med henholdsvis The Wall og klassiske Pink Floyd - lter. Soloalbumene hans viste dessuten med all tydelighet at han, i sin iver etter g solo, hadde glemt at lydbildet til Pink Floyd var et prosjekt samtlige av bandets medlemmer hadde deltatt i over mange r.


Roger Waters som ung mann

Lydbildet var skapt av fire personer sammen, og tilhrte ikke en av dem spesielt. Dette var nok en av rsakene til at Waters plateutgivelser som soloartist ikke fanget den store interessen de frste rene. Den andre grunnen var at han sannsynligvis gikk inn i en kompositorisk trketid; han klarte ikke lenger komme opp med like geniale lter som han ofte hadde gjort i tiden med Pink Floyd.

Splittelsen i Pink Floyd

Slik jeg ser det, var denne splittelsen uunngelig. Roger Waters utnevnte seg selv til sjef i bandet, og det ble snart klart at hans mlsetting var en solokarriere. Hvis denne skulle ha noen mulighet til lykkes, mtte Pink Floyd frst opplses. Jeg vil ikke se bort fra at mten Waters oppfrte seg mot de tre andre bandmedlemmene, kan ha vrt et ledd i denne opplsningsprosessen.

Planen hans slo imidlertid feil, og han mtte pent finne seg i at Pink Floyd fortsatte best. Selv om Waters sin kreativitet var savnet i bandet, viste det seg at han ikke var uunnvrlig, likevel. For Gilmour, Wright og Mason m det uansett ha vrt en befrielse p flere plan vre kvitt Waters.

Roger Waters 2017

I 2017 har alts Roger Waters kommet med et sterkt album; Is This the Life We Really Want? Hele femogtyve r har det gtt siden forrige studioalbum (bortsett fra en opera). Jeg sitter derfor kveld etter kveld og lytter til de nye ltene til artisten jeg "brt med" i 2011.

Ltene gir meg en god flelse, kjenner jeg. S hvorfor i all verden skriver jeg dette todelte blogginnlegget? Er jeg sint p Waters? Jeg tror faktisk dette handler mer om skuffelse enn sinne for min del. Og denne skuffelsen var nok til stede lenge fr 2011, selv om det frst var det ret jeg tok denne flelsen inn over meg. Tidligere hadde jeg nok bare latt som om jeg var fornyd med tingenes tilstand.  

Skuffelsen var dels relatert til mten Waters styrte Pink Floyd p, og dels handlet den om den opprivende splittelsen i bandet. Jeg lot imidlertid ikke skuffelsen bli bevisst, fordi jeg ikke ville akseptere for meg selv at dette i all hovedsak var Waters sin skyld.

Men i en slik skuffelse ligger det ogs elementer av bevart kjrlighet, som med tiden vil kunne hentes frem igjen. Nr stunden er der.

Kanskje det er slike stunder jeg n har p kveldene, nr jeg hrer p albumet til Waters.

Ok, fyren er kanskje uforbederlig egenrdig og kompromissls, men ingen kan ta i fra ham at han fortsatt kan lage fantastisk musikk. Han har i mange r gledet verden med sine komposisjoner, og han har satt musikalske spor etter seg som sannsynligvis vil st der for alltid.

Og er ikke det en imponerende prestasjon, s vet ikke jeg.

Narsissismen som dela Pink Floyd (1)

Min hypotese er at den opprivende og endelige splittelsen i Pink Floyd som skjedde p 1980-tallet, var et resultat av egenrdigheten til Roger Waters. Slik jeg ser det, startet denne prosessen allerede under innspillingen av Wish You Were Here, det ikoniske albumet som kom i 1975.


Pink Floyd

Is This the Life We Really want?

Denne splittelsen skjedde for over tretti r siden, s hvorfor skriver jeg om dette n? Er det i det hele tatt noen som bryr seg? Kanskje ikke, men for meg ble denne historien aktualisert igjen, n som Roger Waters endelig har kommet med en ny plate. Albumet heter Is This the Life We Really Want?, og er absolutt noe av det beste Waters har gjort (etter The Wall). Ltene inneholder en rekke musikalske referanser, bde til tidligere soloplater og til klassiske utgivelser fra Pink Floyd.


Roger Waters

Det blir derfor til at gamle minner strmmer p. Med minnene kommer ogs en glemt vemodighet frem i lyset igjen, og jeg tar meg i fantasere om hvordan det kunne gtt med Pink Floyd dersom ting hadde utviklet seg litt annerledes.

Fr jeg tar for meg hypotesen om Waters destruktive kraft, kan det vre greit med en liten oppsummering av Pink Floyds historie:

Bitte litt om historien til Pink Floyd

Pink Floyd kom til verden p 1960-tallet, og bestod av Syd Barrett (gitar), Roger Waters (bassgitar), Nick Mason (trommer) og Richard Wright (keyboard, synthesizer). David Gilmour erstattet Syd Barett p gitar i 1970.

Selv om Pink Floyd gjennom plateutgivelser, filmmusikk og turneer var i ferd med n et stadig strre publikum, var det frst da de i 1973 utgav The Dark Side of the Moon, at det virkelig tok av. De fire bandmedlemmene la bokstavelig talt verden for sine ftter, og Pink Floyd var n for en eksklusiv supergruppe regne.


The Dark Side of the Moon, 1973

Forelskelse fra frste tone

Jeg m ha vrt 15 r gammel da jeg oppdaget Pink Floyd, og forelskelsen min var intens og langvarig. The Dark Side of the Moon, og det pflgende albumet, Wish You Were Here, ble spilt om og om igjen i mange r.

Selv om det ble laget mye bra musikk p 1970-tallet, var det p en mte opplest og vedtatt at nettopp disse to albumene til Pink Floyd var i en klasse for seg. Ingen over, ingen ved siden av. (Den dag i dag holder disse albumene stand, mener n jeg.)
Wish you were here, 1975

Gradvis endringer

Forventningene var derfor skyhye da Animals ble sluppet i 1977. Temamessig var dette et album som var inspirert av romanen, Animal Farm, av George Orwell. Jeg m nok innrmme at jeg i begynnelsen ble skuffet over dette albumet. Dette fordi det var s veldig forskjellig fra de to foregende, og dessuten var det helt og holdent dominert av Roger Waters.

Mens tidligere plater hadde involvert samtlige bandmedlemmer i alt fra komposisjon til fremfrelse, var n alle ltene, bortsett fra Dogs, skrevet av Roger Waters alene. Det var ogs han som hadde hovedvokal p alle sporene. David Gilmour mtte nye seg med vre gitarist under denne innspillingen.

N skal det sies at Animals er en plate som har mange kvaliteter, og jeg vet det er mange som mener dette er et av Pink Floyds beste album. Personlig er jeg av den oppfatning at det var David Gilmour som "reddet" Animals, men jeg respekterer at det kan vre delte oppfatninger om dette.


Animals, 1977

The Wall

I 1979 fulgte dobbeltalbumet, The Wall, som ble en eventyrlig suksess for bandet. Storartet musikk og en spektakulr sceneoppsetting gjorde The Wall til noe helt spesielt. Det ble til og med laget en kinofilm av verket, hvor Bob Geldof spilte karakteren, Pink. Personlig er jeg fan av musikken, men jeg har aldri falt for historien som fortelles.

The Wall var babyen til Roger Waters, ingen tvil om det. Med unntak av to lter skrev han egenhendig hele verket, og igjen fikk han dominere som vokalist. Temamessig handlet det for en stor del om Waters egen bakgrunnshistorie i etterkrigs-England. Hans far ble drept i 2.verdenskrig, og han vokste opp med en mor som angivelig var bde dominerende og overbeskyttende. Det er en mrk og dystopisk livsreise man som lytter/ tilskuer fr vre med p. Kanskje litt for mrk, spr du meg. 


The Wall, 1979

Finalen

Det skulle g tre r fr neste album ble sluppet; The Final Cut. N var man blitt vant til at Waters var sjefen i bandet, s det fltes ganske naturlig at det nok en gang var hans lter som preget albumet. (Denne gangen hadde han skrevet samtlige lter.) Albumet var forvrig dedisert til Waters sin avdde far. Savnet etter faren har vrt til stede hos Waters i hele hans liv, og derfor var det nok veldig viktig for ham lage dette albumet.

At det ogs her var hans vokal som fikk utfolde seg p nesten alle sangene, fltes imidlertid ikke like naturlig. I mine rer ble det noen ganger anmasende mtte forholde seg til Waters' forsk p tye stemmen sin til det ytterste. Jeg husker jeg syntes det var rart at ikke David Gilmours vokal kunne benyttes mer. Dessuten reagerte jeg p at Richard Wright plutselig var forsvunnet fra bandet.

Waters ville g solo

N skulle det vise seg at tittelen p albumet ikke var tilfeldig. Roger Waters hadde nemlig bestemt seg for forlate Pink Floyd, og g solo, etter denne plateutgivelsen. Siden han var av den oppfatning at han alene var rsaken til at Pink Floyd fortsatt bestod, regnet han derfor bandet som opplst idet han forlot det.

Han m derfor ha blitt svrt overrasket da det viste seg at verken Nick Mason eller David Gilmour fant seg i at Waters la ned bandet deres. De ville mer enn gjerne fortsette som Pink Floyd, og de var villig til kjempe for det. Nr da ogs Richard Wright meldte seg p dette prosjektet, ble plutselig Waters stende veldig alene i nsket om legge bandet ddt. Waters bestemte seg da for sakske dem, men hans selvvalgte exit fra bandet slo uheldig ut i den kommende rettssaken.

Aldri mer tilbake til det gamle

Jeg leste et intervju med David Gilmour, hvor han fortalte om denne tiden. Da Roger Waters hadde forsttt at han var i ferd med bli utmanvrert av de andre bandmedlemmene, foreslo han at de skulle sette en strek over konflikten, og i stedet fortsette drive Pink Floyd som fr. Han hadde da ftt klar beskjed om at ingen av de tre andre nsket fortsette med Roger Waters som selvutnevnt diktator.

Waters tapte alts rettssaken, og mtte slukret se sine gamle bandkompiser f rettens kjennelse p at de hadde alle rettigheter til bandnavnet, Pink Floyd. Waters gikk solo, og David Gilmour ble den toneangivende kraften i "nye" Pink Floyd.

Begge parter tapte

Personlig mener jeg at verken "nye" Pink Floyd eller Roger Waters klarte denne overgangen srlig godt. Pink Floyd gav ut til sammen to middels gode studioalbum pluss to live album, og p turneene spilte de stort sett gamle Pink Floyd - klassikere. I flere r fylte de riktignok opp svre stadionanlegg med fornyde tilskuere, men musikalsk sett brakte de ikke Pink Floyd noe videre.

Roger Waters gav ut tre soloalbum, som jeg den gangen likte godt, men som jeg i ettertid vil karakterisere som middels vare.


Roger Waters

Oh, by the way, which one's Roger?

N hadde ikke Waters kommet veldig langt ut i sin solokarriere fr han forstod at veldig f visste hvem han var. "Alle" hadde et forhold til Pink Floyd, men ikke mange hadde ftt med seg at den tidligere bassgitaristen i bandet n var ute p egen hnd. For gjre noe med dette, valgte han vende tilbake til The Wall, og han har siden turnert regelmessig med denne rockekonserten.

En etterlengtet reunion

Fiendskapet mellom Waters og de tre som fortsatte som Pink Floyd var temmelig intenst i noen r, men tidlig p 2000-tallet fant det sted en forsiktig tilnrming mellom dem. I 2005 opptrdte samtlige fire i en Pink Floyd reunion i forbindelse med Live 8. Jeg var nok ikke den eneste som nt den gjenforeningen. I dag er Richard Wright dd, og mye tyder vel p at Pink Floyd har pensjonert seg for godt.


Live 8, reunion 2005

I neste innlegg skal jeg forske underbygge min pstand om at det var narsissismen til Waters som frte til den opprivende splittelsen.

Risiko for nytt drap?

Vil det vre mulig vurdere en person som har begtt et drap, til ha lav risiko for fremtidige voldshandlinger?

Portrait of the killer with a knife. Focus on the knife
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vurdering av voldsrisiko

Vurdering av fremtidig voldsrisiko er en del av arbeidshverdagen til ansatte i psykiatrien. Det finnes i dag gode, strukturerte verkty for kunne uttale seg om antatt risiko for ny vold. En rekke studier har vist at disse verktyene har en god treffsikkerhet nr personers voldsrisiko skal bedmmes.

Man har identifisert en rekke risikofaktorer som p gruppeniv er med og hyner risikoen for fremtidig vold. Eksempler p vanlige risikofaktorer er tidligere voldsbruk, rusmisbruk, psykoselidelse og visse typer personlighetsforstyrrelser.

Det er ikke slik at risikoen hos en person automatisk er hy bare det foreligger mange risikofaktorer. Hver faktor m vurderes, og til slutt m man evaluere det totale risikobildet.

En eller flere risikofaktorer til stede

En person som har en psykoselidelse og et samtidig rusmisbruk, har alts minst to markante risikofaktorer for fremtidig vold. Hvis personen aldri tidligere har vrt voldelig, vil man i de fleste tilfeller likevel konkludere med en lav risiko.

I teorien kan voldsrisikoen vre hy selv om det kun foreligger en eneste risikofaktor. Tidligere voldsepisoder, herunder drap, er ett eksempel p en slik risikofaktor. Selv om det skulle vise seg at personen ikke har noen andre risikofaktorer (hvis det skulle vrt mulig), vil det faktum at personen tidligere har utvd vold, vre en viktig premissleverandr nr man skal vurdere fremtidig voldsrisiko.

 Laurent Hamels/AltoPress/Maxppp ; Hand with brass knuckles, close-up, b&w
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Jo flere voldshendelser....

Jo flere voldshendelser personen har sttt bak, jo hyere er risikoen for at personen igjen skal bli voldelig. Har man begtt ett drap, vil det i utgangspunktet foreligge en forhyet risiko for voldsbruk i fremtiden. Har man begtt to drap, vil risikoen ke ytterligere.

Skulle voldshendelsene finne sted nr personen er under 20 r gammel, er dette en faktor som i seg selv gir kt risiko for fremtidig vold.

Psykopati?

Skulle det vise seg at personen ogs har psykopatiske personlighetstrekk, vil voldsrisikoen brtt mtte vurderes som svrt hy. Som eksempler p psykopatiske personlighetstrekk kan nevnes antisosial atferd, manglende empati, manglende anger, manglende skyldflelse, manglende impulskontroll, lgnaktighet og manglende evne til ta ansvar for egne handlinger.

Skrer personen hyt p psykopati, vil hun eller han hre til en kategori mennesker som utver mer vold, grovere vold og mer sadistisk vold enn andre. Den psykopatiske personligheten vil komme til uttrykk i sen barnealder eller tidlig ungdomstid, og den vil vre uforanderlig livet ut.

Har personen fylt 16 r nr vurderingen gjres, er det fullt mulig utrede for, og eventuelt konkludere med, psykopatiske personlighetstrekk.

Personlige risikofaktorer: Motivatorer

I tillegg til vurdere risikofaktorer som p gruppeniv gir en kt voldsrisiko, br man i tillegg vurdere de skalte individuelle risikofaktorene. Dette er personlige faktorer som kan spille inn og avgjre om en voldshandling vil skje eller ikke.

Er det noe i personens personlighetsstruktur, eller tenkemte, som vil motivere ham til bruke vold? Et mulig motiv kan vre en trang til dominere. Et annet motiv kan vre behovet for gjenopprette sin tapte re. 

Personlige risikofaktorer: Nr hemningene fjernes 

For at motivet skal f gjennomslagskraft, m det foreligge karaktertrekk, flelsesuttrykk eller tenkemter som fjerner personens hemninger mot bruk av vold. Alle mennesker vet at voldsbruk i utgangspunktet er galt, og vi har derfor naturlige hemninger i oss som skal ke terskelen for at vi skal reagere voldelig.

Faktorer som kan vre med fjerne hemninger for bruk av vold, kan vre manglende skyldflelse. P samme mte kan manglende empati vre voldsfremmende.

Lav eller hy risiko?

Frst nr man har sammenfattet de individuelle og de gruppebaserte risikofaktorene, vil man kunne ta stilling til personens fremtidige voldsrisiko. Skal man konkludere med lav fremtidig risiko, fordrer dette at det er fravr av robuste risikofaktorer.

Det motsatte vil vre tilfelle dersom voldsrisikoen blir vurdert vre hy; det m vre sikker tilstedevrelse av de samme risikofaktorene.

Worst case, best case

Nr man bedmmer det totale risikobildet, m man se for seg ulike scenarier, herunder et worst case scenario og et best case scenario. Dette fordi risikoen kan endre seg fra situasjon til situasjon.

Den kan eksempelvis vre lav nr personen er adekvat medisinert for sin psykoselidelse, og nr personen holder seg rusfri. Voldsrisikoen vil imidlertid endre seg dersom personen slutter med sine medisiner, og gjenopptar sitt rusmisbruk.

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Nr drapsmannen var psykotisk

Begr man et drap i psykotisk tilstand, vil risikoen for at det samme skal skje i fremtiden, vre til stede. Risikoen vil vre til stede i hy grad om personen igjen blir psykotisk, i lav grad om personen holder seg upsykotisk. Risikoen er sledes en dynamisk faktor.

Nr drapsmannen ikke var psykotisk

Hvis man begr et drap, og ikke har en psykoselidelse, vil risikoen for at noe liknende skal kunne skje i fremtiden, ogs vre til stede. Hvorvidt risikoen er til stede i hy grad, avhenger av om det foreligger andre risikofaktorer som vil forsterke det totale risikobildet.

Hvis det eksempelvis foreligger psykopatiske personlighetstrekk, vil man mtte konkludere med at det foreligger en hy risiko for at personen igjen skal komme til drepe.

Anger?

Hvis en drapsmann som ikke har psykose, viser ekteflt anger og skyldflelse, samt empati med s vel offer som etterlatte, kan det vre at risikoen br vurderes vre betydelig lavere.

Uten at gjerningsmannen fremviser anger eller skyldflelse, eller uten at han viser evne til empati, kan man rett og slett ikke konkludere med at den fremtidige voldsrisikoen (herunder drap) er lav.

Fravr av ekte anger eller skyldflelse hos en drapsmann indikerer heller en hy risiko for at gjerningspersonen skal utve vold i fremtiden. Dette gjelder uavhengig om gjerningspersonen er ung eller gammel.

 

 

Sanas reise kunne fort tatt en annen retning

Sesong 4 av TV-serien Skam har vrt Sanas sesong. Vi var nok mange som i lpet av de tre foregende sesongene hadde hpet p at det skulle bli nettopp Sana som fikk hovedrollen denne gangen. Det har nrmest vrt umulig ikke bli nysgjerrig p denne eksotiske, norsk-marokkanske karakteren, for vrig glimrende spilt av Iman Meskini. 


Fra Skam, NRK

En eksotisk karakter

Med sitt vakre ansikt, omkranset av en sort hijab, var det vanskelig ikke legge merke til henne. Nr hun i tillegg var klok, slagferdig og morsom p en gang, var hun med p gjre jentegjengen i Skam til noe helt utenom det vanlige.

Vi s henne sammen med de fire etnisk norske venninnene i friminuttene p skolen og p aktiviteter etter skoletid. Hun deltok ogs p flere fester, hvor hun riktignok unnlot drikke alkohol. Mens venninnene klinte med gutter, inntok Sana rollen som observatr.


Fra Skam, NRK

Praktiserende muslim

Ved benytte hijab p permanent basis signaliserte hun tydelig at hun var praktiserende muslim, og at religionen var en viktig del av livet hennes. Det kunne derfor ikke komme som en overraskelse p noen, at hennes religise tilknytning flgelig ville legge visse begrensninger p hennes livsstil.

Dette fikk imidlertid ingen srlig praktisk betydning, siden hun var med jentegjengen p sine egne premisser. Dessuten forel det hele tiden en gjensidig aksept og toleranse mellom Sana og de fire andre i gjengen, til tross for kulturforskjellene.

Ved at handlingen i sesong 4 for en stor del har dreiet seg om Sana, har vi ogs blitt litt kjent med familien hennes, som bestr av foreldre og storebror. Vi har dessuten ftt mte vennene til broren, som alle er barn av innvandrere. Vi har ftt et innblikk i islamsk bnn og praksis, og vi har forsttt at det m ha vrt krevende for Sana skulle kombinere en dogmatisk, religis tro med vestlige, sekulre fritidsaktivteter.

Skuffelsen jeg flte

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet - eller hpet - skulle komme frem i denne sesongen, men p ett vis fler jeg en viss skuffelse. Eller resignasjon. Jeg spr meg selv hvorfor. Kanskje hovedgrunnen er fordi serien s tydeliggjr det skillet mellom muslimer og ikke-muslimer som finnes i mange miljer.

Der dette skillet finnes, ligger det tydeligvis fast, og er i prinsippet upvirkelig av nye ideer, tenkemter eller holdninger. At en ung, norsk-marokkansk kvinne med sort hijab henger sammen med helnorske, festglade jenter, er absolutt en kuriositet, men har ikke kraft nok i seg til bryte ned dette skillet.

Den vanskelige spagaten

Sana ville penbart vre med sine etnisk norske venninner s langt det lot seg gjre, og hun forskte virkelig f en tilhrighet til et helt annet kulturelt milj enn hva hun var vant til hjemmefra. Samtidig var det et faktum at foreldrene hennes ikke likte hennes omgang med jenter som drakk alkohol og hadde kjrester. Srlig var Sanas mor bekymret for om de etnisk norske ungdommene kunne pvirke datteren p en negativ mte.


Fra Skam, NRK

For Sanas bror gjaldt helt andre regler, slik var det bare. Gutter i muslimske familier har som oftest en helt annen frihet enn sine sstre. Men ogs broren vil etter hvert mtte forholde seg til de forventningene foreldrene og storfamilien har til ham i forhold til valg av fremtidig ektefelle, livsstil og religis praksis.

Mellom alle stoler

Sanas prosjekt var egentlig dmt til mislykkes. Hun sa det jo selv: Jeg er sint. Jeg er sint for at jeg ikke er muslimsk nok. Og uansett hva jeg gjr, blir jeg aldri norsk nok. Og ikke er jeg marokkansk nok.

Hendelsene p karaokebaren

Det var nok mange som hadde vondt av henne da hun ble baksnakket og forskt frosset ut fra russebussprosjektet. Det at hun - av enkeltindivider - ikke var nsket p russebussen, kom frem i forbindelse med en fest p en karaokebar, hvor stemningen var chill og brorskapet tilsynelatende etablert. Gjengen til Sanas bror hadde p nydelig vis smeltet sammen med elevene fra Hartvig Nissen videregende skole, og en stakket stund ynet man et hp om fred og harmoni i denne verden.

Det skulle vise seg ikke vare; bare sekunder etter at Imagine var blitt fremfrt som allsang, brt slsskampen ut mellom hvite og brune ungdommer. Og Sanas bror var i fremste linje.

Det gjorde det ikke noe bedre for Sana at Noora plutselig stod og rklinte med Yousef, gutten som Sana lenge hadde vrt hemmelig forelsket i.

De mange nederlagene

Det var kort og godt ikke Sanas dag. Skuffelsene stod i k, og hun flte seg nok veldig alene. Jeg var sannsynligvis ikke den eneste som var spent p hvordan dette vil pvirke Sana i tiden som fulgte.

Ville skuffelsen over ha blitt sparket fra russebussen, fre til at hun ogs ville trekke seg unna det etnisk norske firklveret, som jo var den egentlige venninnegjengen hennes?

Ville "sviket" fra Noora fre til at Sana la lokk p sine erotiske flelser, og at hun i stedet projiserte sine flelser og lengsler mot andre objekter? Ville hun kanskje ske seg mot mer likesinnede jenter, som la mer vekt p religion og tradisjon?

Ville avvisningen hun flte fra vestlige ungdommer, gjre henne enda mer religis? Kanskje ville hun finne trst i muslimske miljer, hvor alt av vestlige verdier, leveregler og tankegods ble forkastet?

- Nordmenn er rasister

Dette var sprsml jeg syntes var relevante for Sana der og da. Og det begynte ikke srlig bra; i samtale med Isak, i etterkant av de vonde opplevelsene, sa Sana at hun opplevde nordmenn som rasister. Videre klaget hun over at nordmenn hadde fordommer mot islam, og at de stirret p henne i det offentlige rom.

Jeg m innrmme at disse uttalelsene gjorde meg litt trist og forundret. Var det slik at Sana ikke regnet seg som "ekte" nordmann? Tenkte hun at det var en motsetning mellom det vre norsk og det vre muslim? Syntes hun det var rart at hun kunne f nysgjerrige blikk p bussen nr hun kledde seg som hun gjorde?

Hun forskte hevne seg p jenta som bakvasket henne, men ting kom ut av kontroll, og en stund s det ut til at Sana hadde mistet alle. Det viste seg heldigvis ikke vre tilfelle, og snart var hun lykkelig gjenforent med sine venninner. Samtidig fikk hun nytt hp nr det gjaldt Yousef.


Fra Skam, NRK

Vennskapet holdt

Sanas tilhrighet til venninnegjengen var alts s sterk at den overvant den plutselige flelsen av utfrysning og utenforskap. P samme tid hadde nok det faktum at hun kom fra en ressurssterk, trygg og stabil familie, ogs en stor betydning for at hun s fort fant tilbake til sitt gamle spor.

Jeg kan likevel ikke fri meg for tenke p hva som kunne vrt en alternativ livsvei for Sana, dersom nederlagsflelsen hennes hadde blitt varig. Kanskje noen da ville fortalt henne at dette ikke ville skjedd, hadde hun bare vrt en god muslim. Kanskje hun i samme moment ville ftt tilbud om bli med p et arrangement i Islam Net.

Islam Net

Islam Net er en muslimsk organisasjon i Oslo, ledet og kontrollert av Fahad Qureshi. Islam Net fremmer en skalt salafistisk versjon av islam, og praktiserer eksempelvis full kjnnssegresjon p mtene de arrangerer. De inviterer ofte islamistiske hatpredikanter fra det store utland til sine mter, hvor man snakker varmt om politisk islam, og hyller sharialovene.

De to somaliske sstrene som reiste fra Brum til IS i Syria for noen r tilbake, pleide for vrig g p mtene til Islam Net.


Illustrasjonsfoto

Hvordan ville Sanas liv ha blitt om Islam Net hadde blitt den nye sosiale arenaen? Kanskje synes du sprsmlet er spekulativt; denne flotte jenta er jo et eksempel p at kulturelle forskjeller og grenser kan overskrides, hrer jeg deg si. - Hun ville aldri blitt islamist!

Kunne Sana blitt radikalisert?

Vel, hvor sikker kan du vre p at Sana ikke ville kunne gtt i radikaliseringsfellen hvis omstendighetene tillot det? Selv er jeg ikke i den minste tvil om at ogs Sana ville kunne ha startet p denne prosessen, hadde ikke ting ordnet seg med venninnene.

Sana sa selv at som en flge av at hun ble mobbet p ungdomsskolen, hadde hun lett for g i svart nr hun flte seg drlig behandlet. I tillegg var hun i utgangspunktet svrt religis. Selvflgelig kunne hun i en drlig periode av livet sitt ha vrt kapabel til innta radikale, islamske synspunkter. Det er nemlig ikke bare kriminelle tapere som ender opp som islamister, viser mange underskelser. Mange av de som radikaliseres, kan vre ressurssterke og ha omfattende kunnskaper om islam.

Radikaliseringen i Islam Net

Sannsynligvis er det ingen organisasjon som radikaliserer flere unge mennesker i Norge enn Islam Net. Ved at de ikke oppfordrer sine medlemmer til terror, hevder de at de forebygger voldelig ekstremisme. Snakk om retorisk kortslutning! Det kan godt vre at ledelsen i Islam Net snakker om en fredelig, islamsk omveltning av det norske samfunnet, som de forakter mer enn noe annet. Men radikaliseringsprosessen medlemmene gr gjennom, er ellers helt upklagelig. Fra vre en ordinr muslim kan man i lpet av kort tid bli forvandlet til en hardcore islamist.

Utenforskap og radikalisering

N vet vi jo at det ikke har gtt slik med Sana, s hvorfor trekker jeg frem dette alternative narrativet? Jo, jeg gjr det, fordi det er dette narrativet som gjenspeiler virkeligheten for mange norske muslimer.  En av hovedgrunnene som oppgis, til at unge muslimer sker seg til ytterliggende, radikaliserte miljer har jo nettopp vrt denne flelsen av utenforskap. Jeg hrer ikke til i det vestlige samfunnet. Uansett hva jeg gjr, blir jeg aldri akseptert som vestlig.

I tunge perioder flte Sana seg verken norsk nok eller marokkansk nok. Hennes deltakelse i den helnorske venninnegjengen var et risikoprosjekt fra starten av, og det som skjedde p karaokebaren den kvelden kunne godt ha vrt tuen som veltet det store lasset. Hun hadde virkelig forskt vre norsk, men uansett hvor hardt hun forskte, ble hun ikke akseptert som det. Det ville kanskje ikke vrt s rart om hun derfor begynte orientere seg mot miljer hvor hun kunne fle hun var nsket.

Sanas kjrlighetsliv

Ogs i kjrlighetslivet til Sana utlste religionen hennes en rekke begrensninger og restriksjoner. Sana hadde kastet sine yne p Yousef, som uheldigvis for henne var en frafallen muslim. (Hadde han levd i en islamistisk stat, ville han risikert ddsstraff for dette.) Siden islam forbyr ekteskap mellom muslimer og ikke-muslimer, var det i realiteten uaktuelt for Sana innlede et forhold til ham.

En liten flrt kunne hun nok tillate seg, men foreldrene hennes ville aldri ha tillatt henne gifte seg med mann som ikke var muslim. Prisen hun mtte betalt for trosse sine foreldre i dette sprsmlet, ville sannsynligvis ha vrt svrt hy.

Veien videre: Medisinstudiet i Oslo

S Sana forsker nok glemme Yousef, og hun fullfrer tredje ret p Hartvig Nissen videregende skole, inkludert russefeiring, uten en kjreste. Hun begynner deretter p medisinstudiet i Oslo, hvor hun vil treffe mange muslimske medstudenter.

P det medisinske fakultetet vil hun snart forst at det rder en uskreven regel om at muslimske jenter ikke skal ha noen som helst omgang med etnisk norske, mannlige medstudenter. Dette gjelder i kantinen mellom forelesninger, og det gjelder p lesesalene. En annen uskreven regel forbyr Sana  mte opp p noen av studentfestene, eller delta p felles hytteturer eller andre sosiale studentaktiviteter, hvor mannlige ikke-muslimer mter.

En ektemann til Sana

Kanskje vil Sana - sammen med foreldrene -  finne en egnet ektemann til henne i lpet av studietiden. Forhpentligvis vil denne ektemannen tillate Sana praktisere som lege etter endt studietid. Det hadde jo vrt fryktelig ergerlig hvis hun ikke skulle f bruke utdannelsen, og i stedet bli henvist til husmorrollen p heltid.

Jeg kan ikke gjre annet enn krysse fingrene.

 

En TV-serie som frer til selvmord?

"13 Reasons Why" heter TV-serien som enkelte mener kan ha pvirket unge mennesker til beg selvmord den siste tiden. Srlig har det vrt en selvmordsblge blant ungdom i Trondheim og Lillehammer, og det har vrt spekulert i om serien har hatt en slags smitteeffekt.


Karakteren, Hannah Baker, i "13 reasons why", Netflix
 

13 Reasons Why

"13 Reasons Why" handler om 17 r gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt liv etter ha flt seg mobbet og utestengt i skolemiljet. Personlig vegret jeg meg lenge for se serien. Jeg syntes det i utgangspunktet var problematisk skulle akseptere tittelen p serien, da denne kort og godt slr fast at det foreligger tretten grunner til at selvmordet fant sted.

Hvorfor valgte serieskaperne (og forfatteren) selvmord som utgang p problemene hennes, spurte jeg meg selv. I mitt hode burde disse tretten grunnene, som jeg antok handlet om mobbing og trakassering, heller ha frt til politianmeldelser, utvisninger eller andre typer oppgjr.

Jeg kjente at bare det trekke frem selvmord som en alternativ lsningsmetode, gjorde meg opprrt. Formidler man ikke da til unge mennesker at selvmord er en tragisk, men noen ganger forstelig reaksjonsmte?

Uenighet i familien

Min tyve r gamle datter hadde, i motsetning til meg, sett TV-serien, og hun mente jeg var forutinntatt. Hun mente at serien p en fin mte viste hva systematisk mobbing av et menneske i verste fall kan fre til. Hun syntes ogs at serien tydelig fikk frem hvor deleggende et selvmord kan vre for de etterlatte. Jeg ble rdet til se serien fr jeg dmte den nord og ned.

Slik ble det til at jeg s disse tretten episodene i "13 Reasons Why". I begynnelsen var det tungt, fordi jeg kjente p en motvilje mot se TV-serien. Motviljen skyldtes nok dels at suicidalitet er en tilbakevendende problemstilling i min yrkeshverdag, dels at utgangspunktet for serien var et selvmord som allerede hadde skjedd. Den unge kvinnen var dd, og historien kunne med andre ord ikke ende godt.

Handlingen

I serien veksler handlingen mellom ntid og fortid. Vi mter foreldrene hennes som sliter med forst hvorfor datteren deres valgte avslutte sitt liv, og vi mter klassekamerater og lrere som er preget av drlig samvittighet, selvbebreidelser eller sinne. Det er medlever som fler de indirekte er ansvarlige for Hannahs selvdrap, og det er lrere som spr seg selv hvorfor de ikke grep inn i tide.

Fr Hannah tok sitt liv, leste hun inn sin historie p gammeldagse kassetter, og hun srget for at kassettene, etter selvmordet, skulle bli distribuert til de personene hun mente hadde skyld i dette.

Etter hvert som den andre hovedkarakteren, Clay Jensen, lytter seg gjennom kassettene, fr vi ta del i Hannahs trblete liv p og utenfor skolen, frem til hun tar sitt eget liv. Det er en sterk historie som rulles opp.


Clay Jensen i "13 reasons why", Netflix

Hannah Bakers skolesituasjon

17 r gamle Hannah Baker er enebarn, og hun har nylig flyttet til byen sammen med sine foreldre. Hun begynner p High School, uten kjenne noen av de andre elevene. Hun er hele tiden p sk etter venner, og hper ogs p f en kjreste.

Ingenting lykkes for henne, verken nr det gjelder vennskap eller kjrlighet. Det eneste lyspunktet i livet hennes er klassekameraten, Clay, som dessuten er hemmelig forelsket i henne.

Listen

I flge Hannah startet problemene da hun ble frt opp p en sjvinistisk liste som gikk mellom guttene p skolen, hvor jentene ble rangert etter ulike "kvaliteter". Hannah kom p listen som jenta med den fineste rumpa.

Etter dette flte hun at hun ble sett p som "lett p trden" av bde jentene og guttene i klassen, og dette stempelet klarte hun aldri bli kvitt. Da navnet mitt kom p den listen, ble jeg en mlskive.

Mobbingen

Hannah utsettes for bakvaskelser, krenkelser og svik. Nederlagene blir mange. Gang p gang forsker hun reise seg, og g videre, men gradvis kommer tankene om bli borte fra denne verden. Hun fler seg stadig mer som en byrde for alle, og ser til slutt ingen annen lsning enn gjre slutt p livet.


Hannah Baker i "13 reasons why," Netflix

Flere traumatiske hendelser fremskynder det hele, ikke minst et brutalt overgrep hun utsettes for. I et siste desperat forsk p f hjelp til finne en annen lsning, oppsker hun skolens rdgiver. I denne samtalen fremstr hun som svrt fortvilet, og hun formidler en massiv hplshetsflelse.

Mtet med rdgiveren

Hun sier at hun fler seg tom, og at hun ikke lenger bryr seg om noen ting. Jeg bryr meg ikke om skolen, meg selv, foreldrene mine. Jeg er ikke den de trenger at jeg er. Jeg er et problem for dem.

P samme tid er hun utvilsomt noe vag og tildekkende, som om hun forventer at rdgiveren p magisk vis skal redde henne fra selvmordet. Kanskje burde rdgiveren ha forsttt Hannahs desperasjon, og holdt henne tilbake p kontoret. I s fall burde nok Hannah ha signalisert tydeligere at hun var i behov av akutt hjelp.

Det ender, tragisk nok, med at rdgiveren lar henne g. Senere p dagen tar hun livet av seg. Selvmordet vises i sin helhet. Fremstillingen er grafisk. Jeg fant scenen srdeles ubehagelig.

En dyster serie

"13 Reasons Why" er utvilsomt en dyster serie, men jeg m si meg enig med min datter i at den ikke p noen mte er selvmordsfremmende. Ikke p noe tidspunkt fr jeg flelsen av at selvmord som fenomen blir idyllisert, eller at det fremstilles som noe refullt.

Selv om vi som seere fr ta del i den indre smerten som gradvis bygges opp hos Hannah, blir vi hele tiden minnet p at selvmordet var noe Hannah valgte selv. Ingen kan vre i tvil om at omgivelsene var slemme mot henne, men like fordmt var det Hannah selv som bestemte seg for avslutte livet.

De andre karakterene

I serien blir vi ogs kjent med noen av de karakterene som Hannah mener har vrt medvirkende til selvmordet, og vi forstr at bak fasadene har de ogs sitt stri med. Jeg synes serien p en god mte viser at tilsynelatende vellykkede ungdommer, kan bre p mange mrke hemmeligheter, hvor skam, usikkerhet og fortvilelse kan vre sentrale elementer.

13 REASONS WHY
Fra "13 reasons why", Netflix

Justin

Vi mter Justin, som er populr blant jentene, og som dessuten er stjerne p skolens basketballag. Vellykket fyr, tenker man, fr man fr se hvordan han har det utenfor skolen, med en rusbelastet mor som trekker voldelige rusmisbrukere inn i hjemmet. Det er perioder hvor Justin ikke kan bo hjemme p grunn av dette.

Jessica

Jessica heter kjresten hans. Hun er slende vakker, og hun er populr. P en fest blir hun - i sterkt beruset tilstand - voldtatt av bestekompisen til Justin. Hun husker i ettertid ikke hva som skjedde, og hun fr store psykiske problemer. Hun blir utagerende, og hun begynner misbruke alkohol.

Jenta i kaffebaren

Vi introduseres for jenta som ved siden av skolen, jobber i kaffebaren. Hun ser selvsikker og tff ut, og hvem skulle kunne gjette at nettopp hun bedriver selvskading. Hun sier til Clay at hun synes Hannah var feig som tok sitt eget liv. Selvmord er for de svake. Clay konfronterer henne da med de tallrike arrene hun selv har p underarmene. Hun svarer: Jeg gjr dette s jeg ikke skal ta livet mitt.

Hakkekyllingen

Eller hva med Tyler Down, gutten som hele tiden lper rundt med kameraet sitt og tar bilder av medelevene i alle mulige situasjoner. Det er Tyler som er tildelt rollen som skolens hakkekylling, og det er han som sannsynligvis mobbes mest av alle. At det nettopp er Tyler som i hemmelighet har bygget seg opp et vpenlager p gutterommet, blir derfor ekstra ubehagelig ta inn over seg. Planlegger han en skolemassakre?

Ogs de andre hadde det tft

Vi forstr alts at det ikke bare var Hannah som ble utsatt for ytre, negative pkjenninger. Andre jenter mtte gjennomg mye av det samme. Negative karakteristikker p doveggene. Utfrysning. Baksnakking. Seksuelle overgrep.

Det var gutter som ble banket opp og ydmyket, og som mtte finne sin plass i skyggen av idrettsheltene.

Ensomhet

Unge mennesker kan vre grusomme mot hverandre. Alle vil gjerne hre til i den indre sirkelen, men der er det aldri plass til alle. Noen blir derfor henvist til periferien. Til ensomheten.

Hannah var utvilsomt svrt ensom i perioder. Men hun var ikke den eneste. Ensomheten er nemlig en gjest som har en tendens til dukke opp nr man minst venter det, enten man er jente eller gutt, ung eller gammel.

Hvor velge selvmord?

Hva var det med Hannah som fikk henne til beg selvdrap? Kunne hun ha hatt en bipolar lidelse? Hennes mor lurte p om s kunne vre tilfelle.

Hvorfor var det bli omtalt som jenta med den fineste rumpa, starten p den siste etappen? Kunne hun rett og slett ha vrt s mye mer sensitiv og krenkbar enn sine klassevenninner?

For i mine yne handler dette mye om krenkelser, og det etterpflgende sinnet. Nei, la oss ikke kalle det sinne; aggresjon er en riktigere betegnelse. Selvdrapet hennes var en aggressiv handling, vil jeg nemlig hevde. Uansett er hun et godt eksempel p hvor vanskelig det er forutsi hvem som en dag kommer til gjre alvor av sine selvmordstanker.

Hvorfor etterlate seg kassettene?

Det er et faktum at mange av karakterene i serien hadde problematiske liv. Likevel var det kun Hannah som valgte selvmordet. I tillegg skjv hun ansvaret for denne beslutningen over p gjenlevende klassekamerater, som alle mtte hre p kassettene Hannah etterlot seg.

Hva kan ha vrt hennes motiv for etterlate seg kassettene? Hadde hun hpet at verden ville bli et bedre sted s snart klassekameratene ble fortalt at de var skyld i selvmordet hennes? Eller handlet det om noe helt annet? Hevn, kanskje?

Hvorfor skte hun ikke hjelp?

S kan man jo lure p hvorfor Hannah ventet s lenge med ske hjelp hos en voksenperson. Kunne hun ikke ha oppskt rdgiveren tidligere? Selvflgelig kunne hun det, men kanskje syntes hun det var vanskelig skulle fortelle om de mange sosiale nederlagene hun hadde mtt. Kanskje var skamflelsen for sterk. Kanskje hpet hun i det lengste p at ting skulle bedre seg av seg selv.

Kan serien ha en smitteeffekt?

Kan serien ha hatt en smitteeffekt nr det gjelder selvmord? Det er det selvflgelig vanskelig si noe sikkert om, men personlig tviler jeg p at s er tilfelle. Selv om jeg m innrmme at jeg savnet en presentasjon av alternative lsninger p Hannahs vanskelige livssituasjon. Her kom den ene negative hendelsen etter den andre, men i mine yne var det aldri penbart at dette mtte ende i et selvmord. Hva kunne kommet i stedet? 

For lite penhet?

Jeg vil ikke utelukke at denne serien faktisk kan vre nyttig for belyse selvmordsproblematikken. Kanskje vi i dag snakker for lite om selvmord, i frykt for at temaet i seg selv kan forrsake en smitteeffekt. Media har eksempelvis vrt svrt tilbakeholdne med gi opplysninger om selvmordene i henholdsvis Lillehammer og Trondheim.

Det er en kjensgjerning at flyktige selvmordstanker ikke er et veldig uvanlig fenomen, enten man er ung eller gammel. Selv om det bare er et ftall som setter disse tankene ut i praksis, er det likevel altfor mange som velger denne utgangen hvert eneste r. Og antallet selvmordere holder seg stabilt, tilsynelatende upvirkelig av kompetansehevningen som har funnet sted i det psykiske helsevernet de siste rene.

S langt har vi valgt mte denne utfordringen med taushet og tilbakeholdenhet. Kanskje er det n p tide tenke nytt.

 

 

Tvang og samtykke i psykiatrien

Du m gjerne tro det, men det er alts ikke slik at behovet for tvangsbruk i psykiatrien forsvinner bare det skjer en lovendring. Selv om mlet m vre oppn en reduksjon i bruken av tvang, er nok dessverre virkeligheten slik at det totale behovet for tvang i det store og hele er tilnrmet konstant. Det betyr at om man p ett omrde reduserer tvangsbruken betydelig, vil den ha en tendens til ke tilsvarende andre steder.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykisk helsevernloven endres

Stortinget har vedtatt endringer i loven om psykisk helsevern, som for alvor trer i kraft 01.09.17. Selv om dette er endringer som m karakteriseres som dramatiske, har den offentlige debatten vrt fravrende. Egentlig ganske pussig, gitt det faktum at vi n str overfor et omfattende, helsepolitisk eksperiment.

Samtykkekompetanse

Intensjonen er at tvangsbruken skal ned. Det skal flgelig bli vanskeligere tvangsinnlegge mennesker p psykiatriske sykehus. Det skal ogs bli vanskeligere opprettholde det tvungne vernet under og etter innleggelsen.

I den nye helsevernloven er det nemlig innfrt et nytt begrep; samtykkekompetanse. Heretter skal pasientens samtykkekompetanse - eller fravret av denne - vre avgjrende for om en tvangsbruk kan finne sted.

I dag skal det mye til fr man mister sin samtykkekompetanse. Stort sett skjer dette hvis man er alvorlig psykisk utviklingshemmet, eller hvis man har en sykdomstilstand som gjr en ute av stand til fatte viktige avgjrelser. Har man eksempelvis en langtkommen demenstilstand, regnes man ikke som samtykkekompetent.

Psykose og samtykkekompetanse

Hva om man er psykotisk, mister man da sin samtykkekompetanse? I s fall vil vel psykosens alvorlighetsgrad ha noe si. Er det den faglig ansvarlige, eller er det Kontrollkommisjonen, som skal avgjre om en psykose er s alvorlig og gjennomgripende at man ikke lenger er samtykkekompetent?

Problemet er at det ikke er noen som med sikkerhet vet hvordan man bedmmer samtykkekompetanse hos psykisk syke mennesker. Det er forelpig ikke laget noen veileder, og fagmiljene har ikke blitt rdspurt i dette sprsmlet.

Uansett, en psykotisk pasient skal fra 1. september ikke kunne tvangsinnlegges dersom samtykkekompetansen er intakt. Unntaket er hvis pasienten vurderes vre til fare for seg selv eller andre.

Mens man i dag kan begrunne en tvangsinnleggelse av en psykotisk pasient med at man nsker forhindre en ytterligere forverrelse av sykdomsbildet, skal ikke dette lenger vre lov.

Nr samtykkekompetansen gjenvinnes

Det heter ogs at det tvungne vernet skal opphre dersom pasienten i lpet av sitt opphold p en psykiatrisk avdeling har gjenvunnet sin samtykkekompetanse. I de aller fleste tilfeller blir pasientene bedre under en innleggelse; de psykotiske symptomene blekner eller forsvinner, og den psykiske og fysiske helsetilstanden bedrer seg.

Selv om pasientene ble vurdert ikke ha samtykkekompetanse p innleggelsestidspunktet, vil de som oftest vre samtykkekompetente etter et vellykket behandlingsforlp. I flge den nye lovendringen medfrer dette at pasientene ikke kan skrives ut til videre tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon, i regi av det distriktpsykiatriske senteret (DPS.

Tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon (TUD)

Dette fr igjen store konsekvenser for s vel helsevesenet som bydel/ kommune, fordi tvangsmedisinering med et antipsykotisk legemiddel, enten dette skjer p sykehus eller p DPS, kun kan finne sted hvis pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Hvis pasienten vurderes bli samtykkekompetent i lpet av sykehusinnleggelsen, kan han alts ikke skrives ut til tvungent vern (TUD). Det skal ikke spille noen rolle at pasienten alltid tidligere har sluttet med sine medisiner s snart det tvungne vernet har blitt opphevet. Det skal heller ikke vektlegges at pasienten, som en flge av disse medisinstoppene, gjentatte ganger har blitt psykotisk og innleggelsestrengende.

For, i flge den nye helsevernloven, er dette noe han skal f anledning til gjre, vel merke hvis han ikke utgjr en nrliggende fare for eget liv, eller han er til fare for andre menneskers liv eller helse. At pasienten, ved nekte behandling, vil pvirke den psykiske og fysiske helsetilstanden sin i negativ retning, skal ikke vre grunn god nok til viderefre det tvungne vernet. 

En rekke mennesker vil alts ikke lenger f en ndvendig, medikamentell behandling av sine psykoselidelser, noe som fr eller siden vil utlse nye psykotiske episoder. Ofte har de i tillegg et uttalt rusproblem, og rusmiddelinntaket har en tendens til eskalere nr pasientene er i en psykotisk tilstand. 

Pasienter bosatt i private institusjoner

En annen gruppe pasienter som kommer til rammes, er alle de som midlertidig eller  permanent er bosatte i private, psykiatriske institusjoner. En rekke Oslo-borgere er eksempelvis plassert i institusjoner noen mil utenfor Oslo, hvor de nesten uten unntak er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Selv om de bor p institusjonene, er de fleste likevel underlagt tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon. Dette fordi drene er pne, og fordi det er mindre bemanning der enn p lukkede avdelinger.

Det kan vre flere grunner til at psykiatriske pasienter fr plass p slike institusjoner, men det som ofte gr igjen, er manglende boevne, rusmisbruk og en kronisk psykoselidelse. Gjentatte forsk p stable botilbud p bena i Oslo har vist seg ikke fungere, og redningen har blitt institusjoner p landet. Det er likevel en kjensgjerning at mange av disse pasientene lengter tilbake til Oslo.

Det tvungne vernet m oppheves

Innen 1. september 2017 skal deres eventuelle samtykkekompetanse vurderes. Mange av dem er utvilsomt samtykkekompetente, siden de over tid har vrt rusfrie og adekvat medisinerte. Hvis de ikke anses vre til fare for eget liv, eller til fare for andres liv eller helse, vil konsekvensen mtte bli at det tvungne vernet oppheves.

Dette betyr at de plutselig befinner seg p institusjonene p et frivillig grunnlag, og det vil ikke vre noen som kan stanse dem om de bestemmer seg for avbryte behandlingsopplegget, og flytte tilbake til Oslo. De kan ogs i dag velge avslutte behandlingsopplegget, men det tvungne vernet gir dem en forankring til institusjonen.

Summen av tvangsbruk er konstant

Bakgrunnen for lovendringene skulle alts vre f ned tvangsbruken i norsk psykiatri. N er det sannsynligvis det motsatte som vil skje. For det er ikke slik at behovet for tvangstiltak i psykiatrien forsvinner bare man gjr en lovendring.

Det vil ikke bli mindre tvangsbruk ved at man for svrt mange pasienter i praksis fjerner muligheten for etablering av tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon. Tvangsbruken flytter seg bare til en annen del av det psykiske helsevernet.

Nr en stor pasientgruppe gis muligheten til unndra seg ndvendige behandlingsopplegg, bde hva angr medisiner og fysiske rammer, vil flesteparten av disse fr eller siden igjen bli  psykotiske. Kommuneoverlegen eller bydelsoverlegen vil derfor mtte fatte enda flere vedtak om skalt tvungen legeunderskelse.

Det vil bli politiets oppgave bringe de psykotiske personene til underskelse p legevakt eller psykiatrisk poliklinikk, fr de tvangsinnlegges p akuttpsykiatriske sykehusavdelinger.

Vansker med utskrivelse fra lukkede avdelinger

Siden mange av de pasientene som n m legges inn p tvang, valgte reise fra sine institusjonsplasser, kan det bli vanskelig finne egnede behandlingstilbud for dem etter utskrivelse fra akuttavdelingene. I pvente av at det skal dukke opp et akseptabelt botilbud, vil de mtte bli vrende p en lukket, psykiatrisk sengepost.

Kanskje jeg svartmaler bildet noe, men det er dessverre en kjensgjerning at ingen med sikkerhet kan forutsi hva resultatet av lovendringene vil bli. Det kan fungere p et vis, eller det kan virkelig g galt. Slik er det jo som regel med de fleste eksperimenter som igangsettes uten faglig forankring.

- Snakk med noen!

Ogs unge mennesker kan slite med fremmedflelse og ensomhet. Eller de kan ha andre problemer. De er i en srbar fase av livet, og det er aldri bra hvis de m bre p den indre smerten over tid, uten kunne dele den med noen. I verste fall kan dette f tragiske konsekvenser. Det var denne problemstillingen jeg hadde i tankene, da jeg skrev talen til de konfirmantene som valgte humanistisk konfirmasjon i Indre stfold i vr. Talen ble holdt i Askim kulturhus 13. mai 2017.

High angle view of five happy teens lying on grass
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Lengselen etter ungdomstiden

Kjre konfirmanter!

S har dagen kommet. Konfirmasjonen er et faktum. En milepl, vil kanskje deres nrmeste kalle denne dagen, som markerer en overgang fra en livsfase til en annen.

Dere er n p et punkt i livet hvor barndommen har mttet slippe taket, men hvor voksenlivet enn ikke har startet. Dere er ungdommer!

Ungdomstiden er kort. Altfor kort. Dette er imidlertid noe man frst erkjenner senere i livet. Nr rene gr stadig fortere. Nr alderdomstegnene blir stadig tydeligere.

For minnene er der. Klare, utydelige eller forvrengte minner om en periode av livet som en gang var.

Det er egentlig litt rart at man som voksen alltid har en lengsel i seg. En lengsel etter vende tilbake dit. Til den livsfasen dere n er i ferd med g inn i. Til ungdomstiden.

Til skjringspunktet mellom lek og alvor, drmmer og realiteter. Til en tid som kanskje ikke var s lykkelig.

En krevende fase av livet

For det er dessverre en kjensgjerning at for mange er ikke tenrene ndvendigvis de lykkeligste rene.

Personlig syntes jeg det var en krevende tid. Jeg slet med bde usikkerhet og drlig selvtillit. Mange voksne mennesker jeg snakker med om dette, sier de hadde det p samme mten.

Ungdom og skjnnhet

Likevel er det ungdomstiden, de frste tenrene, som er gjenstand for vr beundring. Det er ungdomstiden man forbinder med skjnnhet. Jo eldre man blir, jo vakrere synes man unge mennesker er.

Jeg hrte nylig om en 80 rs gammel kvinne som kort og godt har sltt fast at unge mennesker er vakre. Punktum.

Jeg blir stadig overrasket nr jeg ser gamle bilder av meg selv som ung. Personen p bildene ser nemlig annerledes ut - i positiv forstand -  enn det selvbildet jeg husker jeg hadde den gangen.

Jeg tror ikke dette er veldig uvanlig. Det er jo nettopp i ungdomstiden man er mest opptatt av det man tror er feil med eget utseende. Frst nr man blir eldre, innser man at utseendet i ung alder kanskje ikke var s aller verst, likevel.

Ungdommens arena

Kan det vre lengselen etter ungdomstiden som fr godt voksne mennesker som meg selv til flge med p TV-serien, Skam? Ja, jeg skal innrmme at jeg har sett samtlige episoder.

I begynnelsen flte jeg meg nok litt som en kikker, men da datteren min anbefalte meg se serien, fltes det etter hvert helt naturlig for en gammel gubbe bli med de unge karakterene i Skam p skolen eller p fester.

Og tro det eller ei, men mye er faktisk gjenkjennelig fra den tiden jeg selv var ungdom.

 

Har du et problem, snakk med noen!

Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke komme med generelle rd til dere i denne talen. Dette fordi jeg ikke tror at denne type rd har s mye for seg. Unge mennesker har nemlig alltid hatt en tendens til ville gjre sine egne valg. G sine egne veier. Flge sine egne drmmer.

Nr jeg n er s heldig st her i dag, og jeg fr anledning til snakke direkte til dere som er unge, klarer jeg likevel ikke dy meg; jeg velger komme med ett eneste rd, som jeg hper dere vil flge: 

Har du et problem, snakk med noen!

Ikke br p vonde tanker alene, men del dem med en person du stoler p.

Skam

Med vonde tanker mener jeg opplevelser eller flelser som plager deg, og som du ikke ser noen lsning p. Og som du kanskje skammer deg over.

Vi mennesker begynner tidlig kjenne p skam, og kanskje er dette noe som er p sitt verste tidlig i tenrene.

Jeg har selv hatt noen vonde opplevelser som jeg har skammet meg over. Jeg har selv bret p mrke tanker som ikke ville forsvinne. Jeg erfarte at det snakke med noen om det som plaget meg, gjorde det lettere komme videre. Det ble lettere leve.

Selv etter tretti rs virke som lege, kan jeg fortsatt bli forblffet over hvilken forlsende effekt en samtale kan ha. Effekten kan vre et resultat av samtalens innhold, eller den kan skyldes lettelsen som inntreffer nr den innestengte hemmeligheten endelig slippes fri.

Tilbake til TV-serien, Skam. I sesong tre er det et scenario som belyser denne problemstillingen p en god mte. Dere husker sikkert hvor vanskelig det var for Isak skulle vedkjenne seg sine flelser for Even. Tror dere dette var flelser han skammet seg over?


Fra Skam, sesong 3, NRK
 

Isaks hemmelighet

Mest av alt gruet han seg til fortelle denne hemmeligheten til bestekompisen, Jonas. For hvordan ville Jonas komme til reagere? Ville Jonas le av ham, eller kanskje ville han bryte vennskapet med ham?

Men s viste det seg ikke vre s farlig, likevel. Jonas reagerte nrmest med likegyldighet; var dette en big deal, liksom?

Isak erfarte - til sin store overraskelse - at det ikke ble noen katastrofe. Tvert imot, ved at han delte sin hemmelighet, ble alt mye bedre.

Det er mange man kan snakke med

N er det ikke alle forunt ha en klok og laidback kompis som Jonas sttte seg til. Men det finnes heldigvis mange andre mennesker ta tak i, hvis man er i behov av ha noen snakke med.

Noen vil kunne ta opp problematiske ting med foreldre eller ssken. Andre vil fle behov for snakke med personer utenfor familien.

Det kan vre en god venn. En lrer. Kanskje en helsesster. Eller moren til en venninne. Det viktigste er uansett at du finner en du kan snakke med i fortrolighet.

En srbar livsfase

Grunnen til at jeg er s opptatt av dette i denne talen, er at dere befinner dere i en alder hvor mye lett kan fremst som endelig. Som definitivt. Konklusjonen har en tendens til bli s bastant:

Ingenting vil endre seg. Det vil ikke bli bedre.

Dere er i en livsfase hvor man lett kan f det som kalles tunnelsyn. Hvis det skjer, kan det bli vanskelig se problemlsninger eller alternative fortolkninger av virkeligheten. Fargene forsvinner, og verden ses som enten sort eller hvit.

Da kan man lett glemme at det kommer en ny dag i morgen, og at det etter i morgen vil komme mange nye dager, som vil bringe med seg mange nye sjanser. Mye vil endre seg. Og selv om det er strevsomt i dag, vil det alltid komme bedre tider.

Bare husk rdet mitt; har du et problem, snakk med noen!

 

Fortsett ta plass.

Selv om dere er unge, tar dere p mange mter stor plass i denne verden.

Ingen ler hyere enn dere, ingen er mer aktive. Dere hres godt overalt hvor dere er, enten det er i klasserommet, p bussen eller i festlige sammenhenger.

Eller nr dere bader utendrs i elv eller sj. Det er for vrig ingen som starter badesesongen tidligere enn dere.

Ett av de frste vrtegnene, sammen med hestehov og blveis, er ungdommer som bader. I isvann. Hylende, hoiende, blfrosne i huden.

Det hender jeg gr tur langs Akerselva i Oslo, og m stanse opp og stirre. For det skal da ikke vre mulig bade i elva p denne tiden av ret? Joda, det er det, tydeligvis.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skape liv og rre

Ved vre s synlige, og ved skape s mye liv, minner dere verden p at dere eksisterer. Vi skal vre glade for at det er slik.

Tenk om det motsatte hadde vrt tilfelle; tenk om dere hadde sittet musestille og vrt usynlige. Hvilken dystopisk og meningsls verden ville vi ikke da hatt?

Det ville vrt en verden hvor ingen varslet oss om at en ny tid var i anmarsj; ungdommens tid. Ingen ville gitt oss beskjed om at en ny generasjon banker p dren for gjre seg gjeldende med nye tanker og ideer.

Det ville vrt en verden uten en fremtid.

Hold st kurs

Kjre unge mennesker, hold st kurs fremover! Fortsett skape liv og rre. Ingen skal vre i tvil om at dere finnes, og at dere en dag skal ta over stafettpinnen.

Den dagen vil nemlig komme, og den vil komme fortere enn dere aner. S bruk tiden godt! Forsk gjre riktige valg! Vr gode mennesker!

Gratulerer med dagen!

 

 

 

 

 

 

 

Hva kan psykiatrien gjre med de "brysomme" ?

N kan ogs de" brysomme" psykisk syke dmmes til psykiatrisk behandling. Tidligere var det kun de "farlige" psykisk syke som kunne dmmes til tvungent psykisk helsevern. Lovendringen innebrer at enda flere domfelte vil oppta dyrekjpte sengeplasser i psykiatriske sykehus.

A gavel in court. With an Austrian flag in the background.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke lenger reduksjon av tvang?

Det har lenge vrt et uttalt hovedml for vre politikere f redusert bruken av tvang i psykiatrien. Denne mlsettingen gjelder imidlertid kun i den "sivile" delen av psykiatrien. I den strafferettslige psykiatrien er man opptatt av helt andre ting enn redusere bruken av tvang.

Tidligere har det kun vrt personer som har begtt alvorlig voldskriminalitet, herunder drap, som har blitt gjenstand for dom til behandling. Dom til behandling betyr at man dmmes til tvungent psykisk helsevern.

Dom til behandling er ingen straffereaksjon

Dom til behandling er ingen straffereaksjon, og defineres som en skalt srreaksjon. Man sendes derfor ikke i fengsel, men legges inn p et psykiatrisk sykehus for der f adekvat behandling.

Betingelsen for kunne dmmes til tvungent psykisk helsevern, er at man var psykotisk p gjerningstidspunktet. Denne psykosen skal ha sitt opphav i en underliggende psykoselidelse, vanligvis en schizofreni, og kan ikke vre en skalt rusutlst psykose.

Stor gjentakelsesfare

En annen betingelse for f dom til behandling, er at retten anser gjentakelsesfaren for vre stor. Eksempelvis er det ingenting som tilsier at en person som i psykotisk tilstand begr et drap, ikke kan gjre det samme en gang til dersom psykosen vedvarer. Retten bestemmer derfor at personen skal legges inn p et psykiatrisk sykehus for f antipsykotisk behandling.

Fra den 01.10.16 har det ogs blitt mulig for personer som str bak andre typer forbrytelser, f dom til behandling. Dette er personer som begr gjentatte lovbrudd av den typen som karakteriseres som samfunnsskadelig eller srlig plagsom art.

A Eibrecher at the door of a house.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lovbrytere med alvorlig sinnslidelse

Til denne kategorien hrer personer som kanskje har begtt hundrevis av innbrudd, men som ikke har kunnet bli dmt til fengsel, fordi de har hatt en alvorlig sinnslidelse.

Forutsetningen for at denne gruppen mennesker, de "brysomme", n kan dmmes til tvungent psykisk helsevern, er alts at de vurderes som strafferettslig utilregnelige. De m derfor ha en psykoselidelse i bunnen, og de plagsomme lovbruddene m ha blitt begtt i psykotisk tilstand.

Max tre r

En drapsmann som dmmes til behandling i det psykiske helsevernet, m ha en ny rettssak senest etter tre r, hvor dommen enten oppheves eller forlenges. Han kan i prinsippet risikere vre underlagt dom til behandling resten av sitt liv. En brysom lovbryter, derimot, kan bare utlse en dom til behandling som maksimalt varer i ett r.

Den korteste behandlingstiden er satt til seks mneder, uavhengig av om den brysomme viser tegn til bedring eller ikke. Ogs de brysomme m vre innlagt p en lukket avdeling i minst tre uker, fr en eventuell overfring til distriktpsykiatrisk senter (DPS).

Bakgrunnen for lovendringen

Tanken bak denne lovendringen var at noe mtte gjres med den gruppen mennesker som begikk gjentatte lovbrudd, men som samtidig slapp straff, fordi de ble definert som strafferettslig utilregnelige. La meg ta et eksempel:

En person som har ftt diagnosen paranoid schizofreni, bryter seg gjentatte ganger inn i  butikker, og stjeler datautstyr. Hver gang han blir pgrepet av politiet, hevder han bare at han har en alvorlig sinnslidelse.

Og har man en alvorlig sinnslidelse, defineres man automatisk som strafferettslig utilregnelig. Som igjen frer til at man ikke vil kunne dmmes til fengsel.

Politiet lar derfor vaneforbryteren g. Og innbruddene fortsetter.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er diagnosen som gir strafferettslig utilregnelighet

Det at den kriminelle regnes som strafferettslig utilregnelig, er i praksis helt uavhengig om personen er preget av psykotiske symptomer p gjerningstidspunktet eller ikke.

Selv om han kan ha vrt tilnrmet symptomfri mens han gjorde de mange innbruddene, vil det i en rettssak mange mneder senere vre svrt vanskelig bevise at s var tilfelle. Srlig hvis personen selv hevder han var svrt psykotisk p den tiden lovbruddene fant sted.

Det var aldri meningen at det skulle vre slik, men det viser seg alts at det er diagnosen i seg selv som gir den kriminelle personen straffefrihet.

Dom til behandling som siste utvei

Bortsett fra brysomme vaneforbrytere med psykoselidelse var det ingen som var fornyd med tingenes tilstand. For f gjort noe med det absurde faktum at en rekke mennesker kunne fortsette leve av sin kriminelle virksomhet, uten risikere straff, valgte man pne opp for muligheten til dmme dem til psykiatrisk behandling.

I teorien er nok dette kanskje en god tanke, men i den praktiske virkeligheten vil en slik ordning fre til en rekke problemer. Frst og fremst vil det skulle dmme enda flere mennesker til psykiatrisk behandling, resultere i ytterligere plassmangel p psykiatriske institusjoner.

En kontinuerlig nedbygging av psykiatriske sengeplasser

Man har nemlig unnlatt flge opp den nye loven med opprette flere sengeplasser i psykiatrien. I stedet fortsetter man p den samme kursen som man n har holdt i noen tir; man reduserer fortlpende antall senger.

Per i dag opptar allerede en rekke av de som er dmt til tvungent psykisk helsevern, som en flge av kombinasjonen grov voldskriminalitet og alvorlig sinnslidelse, mange sengeplasser i psykiatriske institusjoner. Dette gjelder bde allmennpsykiatrien og sikkerhetspsykiatrien.

Snart ikke sengeplasser igjen

De farlige syke okkuperer alts en rekke sykehussenger allerede. N skal de brysomme syke gjre det samme. S kan man jo lure p om det i fremtiden kommer til finnes ledige sengeplasser for psykisk syke mennesker som ikke har blitt dmt til behandling.

Narsissisme p godt og vondt

Kan man bli en genierklrt kunstner uten ha en narsissistisk personlighet? Er det i det hele tatt mulig skape vidunderlig kunst uten ha narsissistiske karaktertrekk?


Joan Crawford og Bette Davis i "Whatever happened to Baby Jane?", 1962
 

Narsissisme som noe negativt

Vi har blitt vant til tenke p narsissisme som utelukkende noe negativt. Det er da heller ikke vanskelig peke p de byrder narsissistiske personer legger p sine omgivelser.

Hensynslsheten, egoismen og flelseskulden de opererer med, kan vre vanskelig takle for menneskene som m forholde seg til dem. Narsissister mener de er bedre enn alle andre, og de forlanger kunne oppfre seg deretter.

Kan narsissisme noen ganger vre en fordel?

Det er likevel ikke til komme i fra at narsissistiske personer ogs kan bringe verden fremover. For politikere, kunstnere eller idrettsutvere som blir eksepsjonelt dyktige i det de gjr, har nok i mange tilfeller ftt god drahjelp av en rikholdig og velpleiet narsissisme.

Uten denne narsissismen ville de kanskje ikke vget g mot toppen, eller fullfre toppturen. De ville nok heller ikke hatt mot nok til forbig s mange underveis.

Primadonnaer

Blant skuespillere omtales enkelte som primadonnaer. Denne karakteristikken gis ikke bare fordi en person er dyktig og anerkjent i faget sitt, men ogs fordi personen forventer at denne dyktigheten utlser en form for srbehandling.

Denne typen primadonnaer kan man gjerne beundre, men man br gjre det p avstand. Blir man en del av primadonnaens indre krets, kan det selvflgelig vre smigrende. Hvem vil vel ikke vre venn med en glohet kjendis?

Mens andre m nye seg med bli starstrucked, er du en av kjendisens fortrolige. Du er en av de utvalgte. Joda, det er utvilsomt en god flelse, men bare til den dagen kommer, hvor du oppdager at du ikke har hatt noen annen funksjon enn vre en naiv hjelper. En som var til disposisjon. En som lot seg utnytte.

S, hvis du blir invitert inn i varmen av en ekstraordinr celebritet, takk hflig nei, og vr fornyd med kunne lese "Se og Hr."

Divaene i Hollywood

Skuespillerne, Bette Davis og Joan Crawford, var to giganter innen amerikansk film, og begge var i mange r divaer i Hollywood. Da alderen begynte sette sitt preg p dem begge, og karrierene var nedadgende, slo de seg sammen med regissren, Bob Aldrich, for forske snu trenden.

Resultatet ble "Whatever happened to Baby Jane?" -  en tidls grsser, hvor bde Davis og Crawford gjorde magiske rollefortolkninger.


Bette Davis som Baby Jane

De hadde vrt bitre rivaler fr dette, og forholdet mellom dem bedret seg ikke akkurat i lpet av filminnspillingen. Snarere tvert imot. Man kan trygt si at forholdet gikk fra iskaldt til direkte fiendtlig, og mye av grunnen var utvilsomt narsissismen i dem begge.

Det er laget en fortryllende serie om forholdet mellom Davis og Crawford, og hvor fokuset srlig er lagt p tiden under innspillingen av "Whatever happened to Baby Jane?". Serien heter "Feud", og finnes p HBO. Jessica Lange spiller Crawford, mens Susan Sarandon spiller Davis. (Det br vre undvendig opplyse om at de begge gjr fantastiske skuespillerprestasjoner.)


Fra Feud (HBO). Susan Sarandon som Bette Davis

Uhemmet narsissisme

Lurer man p hvordan narsissisme i fri utfoldelse tar seg ut i virkelighetens verden, br man se denne serien. Selv om bde Crawford og Davis utvilsomt har narsissistiske personlighetstrekk, er det srlig Joan Crawford som utmerker seg i s mte. (Det er i hvert fall slik hun fremstilles i serien.)

Dessverre for henne var det kun Davis som i 1963 ble Oscar-nominert for "Whatever happened to Baby Jane?" (Davis hadde allerede to Oscar-statuetter fra fr.) I flge TV-serien satte Crawford i gang en kampanje for at juryen ikke skulle stemme p storfavoritten, Bette Davis.

Det ble derfor ikke en tredje Oscar til Davis, som ogs mtte vre vitne til at Crawford, som ikke var nominert til noen Oscar det ret, "kuppet" mye av seremonien.


Bette Davis

Nytt filmprosjekt

Siden ingen av dem fikk serise rolletilbud i etterkant av denne filmen - som forvrig slo meget godt an, srlig blant de yngre - lot de seg overtale av Bob Aldrich til medvirke i et nytt filmprosjekt.

Davis fikk i den forbindelse presset gjennom at hun ogs skulle ha funksjonen som filmens produsent. Dette skulle vise seg vre en stor tabbe. Da Crawford mistenkte at Davis, i egenskap av produsent, ville kutte flere av hennes scener, la hun seg like godt inn p sykehus. Den offisielle diagnosen var en "uspesifisert" lungebetennelse.

Crawfords narsissistiske vrede

Og det er her Crawfords narsissisme virkelig slr ut i full blomst. Krenkelsen hun fler seg utsatt for av Davis og Aldrich, utlser en narsissistisk vrede hos henne. Og det som frst og fremst karakteriserer et narsissistisk raseri, er at det etterflges av et behov for hevn. Ingen er mer hevngjerrig enn narsissisten.

Crawfords hevn skulle vre torpedere hele filmprosjektet, noe hun nesten klarte gjennomfre ved sitt langvarige og fiktive sykeleie. Til hennes store skuffelse ble hun byttet ut med en annen skuespiller, og filmen ble til slutt laget uten hennes deltakelse.

Sett utenfra fikk vel verken Davis eller Crawford noen lykkelig alderdom; filmtilbudene uteble, alkoholkonsumet kte, og de ble etter hvert ganske s anonyme. Jeg har likevel en mistanke om at de hadde en ganske grei tilvrelse, til tross for ensomhet og karrieremessige nedgangstider.

Narsissismen som beskyttende faktor

En av fordelene ved ha en narsissistisk personlighet, er nemlig at selvbildet i liten grad lar seg pvirke av ytre omstendigheter. Det grandiose selvet srger stort sett for at alle livs- og yrkesmessige vansker og nedturer defineres som utslag av omgivelsenes misunnelse eller uforstand.

Selv om de kunstneriske prestasjonene havarerer, reduseres ikke narsissismen. Heller kan det motsatte vre tilfelle. Mens den tidligere kunne vre kledelig, dog i mindre porsjoner, blir den n overtydelig og heslig. Kanskje blir den til og med aggressiv i sin fremtoning.

Barnas skjebne

Det mtte ha nr kontakt med en slik person, kan vre en stor belastning. Bde Davis og Crawford hadde barn. Som de fleste andre narsissister s de nok p det f barn som en form for genersitet og gavmildhet fra deres side.

Narsissisten regner barn som staffasje, og er av den oppfatning at det er barnas ansvar gjre seg fortjent til foreldrenes kjrlighet.

Ikke overraskende ble det opprivende brudd mellom de to divaene og deres respektive barn.


Crawford og Davis i "Whatever happened to Baby Jane?"

Davis og Crawford ble aldri forsonte. Den narsissistiske dyaden srget for at fiendskapet vedvarte til siste slutt. 

Nr frykten for terror gjr det vanskelig leve

S skjedde det igjen. Et nytt terrorangrep. Drepte mennesker. Nye tragedier. Denne gangen i vrt naboland. Mann i bil, i en blodtke, trigget av et overveldende adrenalinrush, en underliggende psykopati, og en langvarig eksponering for islamistisk giftpropaganda, p jakt etter fotgjengere. Hrt den fr? Selvflgelig har du det; hvem kan vel glemme Nice, Berlin eller London?



Terror i Stockholm                              Foto: NTB scanpix
 

Nr broderfolket rammes

Stockholm blir likevel s mye nrmere. Broderfolket. Neste gang kan det godt skje her. I fredelige Norge. Kanskje p Rdhusplassen i Oslo. Eller p Torgallmenningen i Bergen. Ja, hvor som helst, egentlig.

Har jeg endret meg?

Jeg spr meg selv om dette har gjort noe med meg. Denne uvissheten, alts, om det kommer til skje en terroraksjon i Norge. Innskrenker den min livsutfoldelse? Gjr den meg usikker og redd? Fr tidligere terroraksjoner meg til frykte at jeg selv - eller mye verre verre, mine barn -  skal f oppleve terror?

Vi har snakket om det p jobben den siste tiden. Hva om det skjer i Oslo neste gang. En lastebil i hy hastighet ned Carl Johans gate. Og er det ikke snart 17. mai? Hvor utsatt vil vel ikke barnetogene vre?

Andre scenarier

Eller kanskje det dukker opp annen type terror. Tenk om noen plutselig begynner skyte vilt rundt seg inne p et kjpesenter. Eller p en konsert. Hva om det dukker opp soloterrorister, som plutselig angriper tilfeldige personer med kniv. Ingen steder vil da kunne regnes som trygge. Selv det g p kino vil da kunne innebre en risiko for vre p feil sted til feil tid.

Ja, for det er det dette handler om, ikke sant; vre p feil sted til feil tid. Vre i konsertlokalet akkurat den kvelden terroranslaget kommer. Sitte p den uterestauranten som skulle vise seg vre angrepsmlet. Eller g p den gaten hvor lastebilen kommer kjrende.


Terror i Nice
 

Min egen frykt

Jeg har enn ikke begynt kikke meg over skulderen nr jeg beveger meg rundt i byen, enten det er p sykkel eller til fots. Men jeg m innrmme at jeg p en fullstappet trikk eller buss har hatt tanker om hva som ville vrt resultatet, hvis noen der i trengselen hadde sprengt seg selv i luften.

Og hrer jeg et smell nr jeg er ute og spaserer, kjenner jeg et umiddelbart ubehag, og frykter det er en bombe som har gtt av.

Jeg tenker alts ganske mye p at det kan skje terror, og innerst inne frykter jeg nok dette mer enn jeg vil innrmme. Jeg er faktisk mer redd for bli drept i en terroraksjon enn jeg er for omkomme i en ulykke. Selv om det statistisk sett er en betydelig hyere risiko for at det er det sistnevnte som kommer til vre tilfelle.

Lav risiko

For ser man p antall drepte og skadde i forbindelse med de ulike terroraksjonene, vil man kunne trekke den slutningen at det faktisk er sm sjanser for at en selv vil bli innblandet i noe slikt. Risikoen for bli pkjrt og drept av en bil i det normale trafikkbildet, er nemlig mange ganger strre enn risikoen for bli kjrt ned av en kapret lastebil.

Ulykker kan skje

Ulykker skjer hele tiden, og mange av disse fr et fatalt utfall. Likevel er ikke dette noe som bekymrer meg i det daglige. Muligheten for bli utsatt for en ulykke, er p en mte en del av livet mitt. Jeg kan velte p sykkel, falle ned trappen, eller trkke og gli p en issvull.

Det kan begynne brenne i leiligheten mens jeg sover. Jeg kan krysse veien, og glemme at trikken har forkjrsrett. Jeg kan bli angrepet av en psykotisk pasient p jobben. Alt dette kan skje, men det er ikke noe som opptar meg. Skulle jeg hele tiden ha engstet meg for potensielle ulykker, ville det vrt vanskelig leve normalt.

Frykten for terror forlater meg ikke

Men gjelder ikke det samme for mulige terroraksjoner? Vil ikke den latente frykten for d i en terrorhandling, ogs virke innskrenkende p livsutfoldelsen min? Jo, sannsynligvis. Men jeg klarer likevel ikke la vre bekymre meg over mulige terroranslag p norsk jord. Jeg evner rett og slett ikke la vre tenke p dette.

Kanskje fordi en terroraksjon er det motsatte av en tilfeldig ulykke. Terror er en villet handling. En planlagt handling, hvis ml er drepe s mange mennesker som mulig. En handling som er instrumentell, ndesls og ondskapsfull. Som det i praksis er umulig beskytte seg mot. Fordi gjerningsmannen har beveget seg under politiets radar, og sledes drar nytte av overraskelsesmomentet.

STOCKHOLM, SVERIGE 20170407.
En kapad lastbil mejade p fredagen ner en folkmassa p Drottninggatan i Stockholm.
Foto: Tomas Oneborg/SvD/TT / NTB scanpix
Terror i Stockholm                           Foto: NTB scanpix
 

Terror er en krigshandling

En terroraksjon er dessuten en voldshandling. Og vi har alle lrt at vold - med unntak av selvforsvar - er uakseptabelt. Terror er ddsvold. Det er en krigshandling mot et helt samfunn. Det er et penlyst angrep mot vrt demokrati. Mot vre verdier.

Terroren har som ml rive ned sivilisasjonen, skape kaos og frykt, og legge forholdene til rette for samfunnsomveltning og diktatur.

Terror skaper en ny virkelighet

En terrorhandling er alts noe helt annet enn en ulykke, og det blir da ogs feil sammenlikne disse to fenomenene. Ulykker er en del av den virkeligheten vi til alle tider har mttet forholde oss til, og som det til en viss grad er mulig forebygge.

Terrorhandlinger, derimot, representerer en manipulert virkelighet, skapt av hatefulle, reaksjonre og voldsforherligende individer. Terror kan det vre vanskelig forebygge.

Informasjon som skremmer

Nr PST angir at det er sannsynlig at en terroraksjon vil finne sted i Norge innen de to neste mnedene, m vi ta dette til etterretning. Det er tross alt PST som vet dette best. Likevel er det viktig at denne informasjonen ikke skaper en frykt i oss som virker paralyserende.

Den dagen vi slutter bevege oss i offentligheten fordi vi frykter terror, har nemlig terroristene vunnet. Det m vre mulig vre rvken og reflekterende, uten bli paranoid.


Terror i Nice
 

Barna vre

Den verste frykten er likevel relatert til vre barns ve og vel. Hva om terror skulle ramme dem?

Bare tenke tanken gir et voldsomt ubehag, men vi vet samtidig at det ikke nytter nekte barn leve. De m f g p skole p dagtid, dyrke sine fritidsinteresser p kveldstid. De kan ikke slutte treffe venner, g p konserter, eller henge p McDonalds.


17. mai i Norge                                                Foto: Nettavisen
 

De m f blande seg i folkehavet p 17. mai, og nr de blir eldre, m de f kose seg p uterestauranter og i parker. Barna vre risikerer med andre ord vre p feil sted til feil tid. Det er en veldig liten risiko, riktignok, men like fordmt er den til stede.

Et vanskelig sprsml

Sist nyttrsaften fortalte min datter meg at hun sammen med gode venner hadde tenkt seg ned p Aker brygge for der bivne fyrverkeriet kl 24.00. Hun spurte meg om jeg mente det ville vre trygt for dem oppske et sted med s mange mennesker. For ville ikke en slik menneskeansamling vre et opplagt terrorml?

Jeg husker jeg syntes det var vanskelig skulle gi et rd. Det endte med at jeg sa noe snt som at det sikkert var trygt i Oslo p nyttrsaften. Jeg kunne jo ikke vite om det var trygt, men jeg kunne heller ikke forske hindre datteren min i ha et fullverdig liv.

For i vr tid innebrer et fullverdig liv en konstant risiko for vre p feil sted til feil tid. Slik har det blitt. Slik er virkeligheten vr.

 

 

Den norske islamisten

Den kjente, norske islamisten, Ubaydullah Hussain, er i Oslo tingrett dmt til fengsel i ni r, som en flge av rekrutteringsvirksomhet for terrororganisasjonen, IS. Retten fant at Hussain har utnyttet srbare og skende, unge menn, og sendt flere av dem til krigshandlinger i Syria.


Ubaydullah Hussain. Foto: Heiko Junge/ NTB scanpix/ TT kid
 

Tilrettelegger for terrorisme

Det er ingen tvil om at Hussain har fungert som en tilrettelegger for unge mennesker som har ytret nske om slutte seg til IS i Syria. Han har skaffet billetter, telefoner, utstyr og reiseruter til krigskte fremmedkrigere, som har vrt villig til g til vpnet kamp for det skalte kalifatet.

I tillegg skal han ha vrt behjelpelig med sende inn meldekort til NAV, slik at jihadistene har ftt sine mnedlige utbetalinger fra denne statlige pengebingen. NAV har de siste rene vist seg vre en nyttig sponsor for norske islamister, ikke minst for Ubaydullah Hussain selv. Allerede den tiden han var i lnnet arbeid, var drmmen der om at han en dag skulle f vre islamist p heltid. Som vi alle vet, gikk drmmen i oppfyllelse, og Hussain har siden ftt utbetalt en anselig sum penger hver mned.

Islamist p heltid

Han har med andre ord blitt godt ivaretatt av det norske samfunnet. Siden han har sluppet arbeide, har han ftt rikelig med anledning til spre hatytringer mot norske verdier, vestlig demokrati og universelle menneskerettigheter. Og han har ftt nok tid til hjelpe unge mennesker som har villet reise til Syria for der kjempe for Den islamske staten (IS).

Dden er ingenting vre redd for, heter det for vrig i den islamofascistiske forkynnelsen til Profetens Ummah. Livet p Jorden er bare en test; det virkelige livet starter den dagen man dr. Dr man som martyr, kommer man dessuten direkte til Paradis.


IS marsjerer

Selv har ikke Ubdaydullah Hussain reist til Syria. Martyrdden er kanskje ikke noe for ham. Av helsemessige rsaker har han funnet det mest hensiktsmessig fre kampen for kalifatet p en annen arena. Hussains arena har blitt fredelige Norge.

Han har hatt mange funksjoner

Dommen fra Oslo tingrett slr fast at Hussain har hatt mange roller og funksjoner i prosessen med rekruttere unge mennesker til IS. I domsslutningen heter det: "Slik retten ser det, er Hussains virke som inspirator, mentor, rdgiver, organisator, fasilitator, mellommann og/ eller portpner og sendebud, avhengig av hvem som reiste.(...) "

Retten mener alts at han - uten tvil -  har vrt en praktisk tilrettelegger for potensielle jihadister. Retten mener han ogs har hatt rollen som mentor for noen av dem som reiste til Syria. Med mentor menes i denne forbindelse en person som fungerer som veileder og lremester for personer som er i en religis radikaliseringsprosess.

Mentorens rolle

Mentoren fr sledes en helt sentral rolle i utformingen av personens livssyn, tankegang og religise uttrykksformer. Ja, mentoren gis anledning til prege personens fremtidige identitet. For kunne g inn i rollen som mentor, fordrer det at man har betydelige kunnskaper om islam, og i tillegg br man kunne presentere seg som en religis/ politisk autoritet.

Hussain er i det norske islamistiske miljet kjent som en person som har store kunnskaper om islam, blant annet skal han kunne hele Koranen utenat. Han har dessuten vrt en profilert talsmann for Profetens Ummah i flere r, og nyter av den grunn en viss kjendisstatus. Om dette er tilstrekkelig til kunne ikle seg rollen som mentor, er likevel usikkert.

Det store forbildet

Hussains store forbilde er sannsynligvis Anjem Choudary, briten som kanskje har pvirket mer enn ett hundre muslimer i ekstremistisk retning. Fra i utgangspunktet ha vrt ordinre muslimer, har de gjennom kontakten med Choudary frst blitt radikalisert til islamister, deretter til terrorister. Choudary m vre mentoren med stor M. Ingen over, ingen ved siden av. Det kan virke som om Ubaydullah Hussain har gjort sitt beste for likne p sin lremester.


Anjem Choudary
 

Jeg har i tidligere innlegg fremsatt hypotesen om at en radikaliseringsprosess vil ha strre sjanse for lykkes dersom en mentor er inne i bildet. Dette fordi det vil utvikles en psykologisk avhengighet mellom mentoren og "eleven".

Den psykologiske avhengigheten

En erfaren mentor vil arbeide mlbevisst for at en slik avhengighet skal oppst, fordi det da vil vre enklere overkjre det som mtte finnes i eleven av innebygd skepsis mot absolutte dogmer. Nkkelen til skulle lykkes med dette, ligger i de psykologiske mekanismer som igangsettes nr elevens narsissistiske srbarhet avdekkes.

Behovet for speiling penbarer seg; det bli sett, bli lyttet til, bli tatt p alvor. Behovet for idealisering melder seg; det kunne beundre, idealisere og fle seg ivaretatt av en voksenperson. Nr disse behovene dekkes av en rutinert mentor, vil den psykologiske avhengigheten fr eller siden oppst, og det kan bli mulig manipulere eleven i mange forskjellige retninger. Ogs i retning terrorisme.

Choudarys disipler

Anjem Choudary kjenner sannsynligvis disse psykologiske mekanismene bedre enn de fleste, og derfor har s mange av de unge mennene som har oppskt ham, blitt formet til radikaliserte islamister eller dedikerte terrorister. Som de to mennene som i 2013 uten forvarsel hogg i hjel soldaten, Lee Rigby, p pen gate i London. Begge bdlene hadde vrt Choudarys disipler.


Lee Rigby
 

En god stttespiller

Kanskje kan det vre vanskelig avgjre om Ubaydullah Hussain virkelig har hatt rollen som mentor for de som har reist ut. At han uansett har vrt en viktig, moralsk stttespiller, er det vel ikke s mye lure p. Nr tvilen har meldt seg hos den unge jihadisten som har pakket kofferten. Nr lysten til reise kanskje har blitt forstyrret av redselen for d. Godt da ha i bakhnd en venn, en pdriver, en religis veileder. En som kan trste og gi nytt mot: Ikke vr redd, du har Allah p din side. Eller: Skulle du d, vil du vre sikret plass i Paradis.

Fengselsstraff?

Ganske nylig lyktes mann for frste gang med f dmt Anjem Choudary til fengsel i England. Egentlig ganske utrolig at dette ikke har vrt mulig fr n, med tanke p hans relange hatkampanjer mot det demokratiske og sekulre Storbritannia. N har ogs Hussain blitt dmt til fengselsstraff. Retten mener faktisk at han hans arbeid for IS m straffes med fengsel i ni r.

Det skal koste vre IS sin budbringer i Norge.

 

ECT som frstevalg

ECT - eller elektrosjokkbehandling - er en behandlingsmetode som tilbys mennesker med alvorlig depresjon. ECT er den mest virksomme behandlingen som finnes mot denne potensielt livstruende sykdommen. Likevel har jeg et inntrykk av at helsepersonell i psykiatrien "glemmer" at behandlingsformen er tilgjengelig, og at den derfor har en tendens til komme p bordet sent i et sykdomsforlp.


Bilde fra Homeland, sesong 1

Noe helt annet enn vre deppa

En alvorlig depresjon er noe helt annet enn vre deppa eller lei seg. Er man alvorlig deprimert, vil det ikke vre mulig skjerpe seg frisk. Symptomene vil heller ikke forsvinne bare man tar seg sammen.

Har man blitt rammet av en alvorlig depresjon, befinner man seg i et mrkt hull. Angsten for at man skal bli vrende i dette mrke hullet, blir stadig mer intens og invalidiserende. Etter hvert begynner hpet om bedring svinne hen, og man slutter fungere p de fleste av livets arenaer.

Sykehusinnleggelse blir ndvendig

En alvorlig depresjon frer nesten alltid til en sykehusinnleggelse. Som regel er det da familiemedlemmer som presser p for at en innleggelse skal finne sted. De har da vrt vitne til at depresjonen sakte, men sikkert har forverret seg. N vger de ikke lenger ha den syke hjemme.

Symptomer p en alvorlig depresjon

Symptomene p en alvorlig depresjon kan vre en bunnls tristhetsflelse, store konsentrasjonsvansker, en plagsom indre uro, store svnvansker, ingen matlyst, uttalte selvbebreidelser og en gjennomgripende mindreverdighetsflelse. Og tanker om selvmord.

Depressed Teenage Girl Lying In Bedroom
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er viktig aldri glemme at en alvorlig depresjon er en potensielt livstruende sykdom, fordi den kan fre til selvmord. Det er av den grunn ekstra viktig behandle depresjonen s hurtig og effektivt som mulig.

En hurtigvirkende behandling

Ingen behandling gir hurtigere antidepressiv effekt enn ECT. Behandlingen gis to ganger per uke, og ikke sjelden kan bedring ses allerede etter 2-3 behandlinger, dvs i lpet av 1 -2 uker.

Jeg vil gjerne understreke at dette forutsetter at ECT gis som behandling av en alvorlig depresjon, og at det ikke er en depressiv personlighetsstruktur man forsker behandle.

Hp

Nr effekten av ECT kommer, skjer det en formidabel endring i pasientens sinnsstemning. Fra ha vrt i en tilstand preget av absolutt hplshet, hvor alt har vrt et ork, og hvor livet har fltes meningslst, dukker det plutselig opp hp om bedring, hp om en fremtid, hp om et liv. Kognisjonen normaliserer seg, den generelle funksjonsevnen restitueres, og autonomien er snart p plass igjen. Og dette skjer allerede etter 3-4 uker.

Alternativer?

Hva er alternativet? Slik jeg ser det, finnes det egentlig ingen fullgode behandlingsalternativer ved alvorlige depresjoner. Hva med samtaleterapi? Er man alvorlig deprimert, er man ikke tilgjengelig for samtaleterapi. Hva med medisiner? I en slik depressiv tilstand kan man heller ikke regne med en terapeutisk effekt av antidepressive legemidler.

Skulle man likevel velge kombinasjonen medisiner og samtaler, m man regne med en behandlingsperiode p noen mneder. Store deler av denne perioden vil mtte skje p en lukket sengepost, grunnet behovet for selvmordsforebyggende tiltak.

Kun ved alvorlige depresjoner

Jeg vil gjerne understreke at ECT ikke er en behandling som skal brukes ved lette depressive tilstander. Behandlingsmetoden skal kun benyttes i behandlingen av alvorlige depresjoner, med eller uten psykotiske symptomer.


Foto: Fred Heggen

Dette er sykdomstilstander hvor fravret av hp er en fellesnevner.

ECT gir hp

ECT representerer hp, fordi denne behandlingsmetoden gjennom mange r har vist seg ha en sikker, antidepressiv effekt. Klarer man som behandler formidle hp, har man kommet et godt stykke p vei i behandlingen.

Jeg sier ikke at det ikke finnes mennesker som kommer seg ut av en alvorlig depresjon uten bruk av ECT. For de finnes. Noen kommer seg til og med ut av en slik tilstand nrmest p egen hnd. Kanskje har de ikke en gang visst at ECT finnes som en behandlingsmetode p sykehus over hele landet.

Prisen man betaler for komme seg ut av en alvorlig depresjon p egen hnd, kan vre hy. For det skulle holde ut med et s tungt symptomtrykk over uker og mneder vil utvilsomt sette sine spor. Kanskje man til og med lover seg selv at dersom depresjonen skulle komme tilbake, vil man heller velge ta sitt eget liv fremfor ta en ny runde i mrket.

Viktig ikke glemme at ECT finnes

Jobber man p en psykiatrisk avdeling hvor elektrosjokkbehandling er en del av det totale behandlingstilbudet, vil man lettere henvise pasienter til ECT, enn om man for eksempel har sitt virke p en psykiatrisk poliklinikk. Det er av den grunn viktig minne hverandre p at denne behandlingen finnes, slik at den ikke glir inn i et glemselens slr.

ECT br nemlig ikke vre det siste behandlingsalternativet man tenker p, nr vi str overfor  pasienter med alvorlig depresjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har en god psykiatri i Norge

Det psykiatriske fagfeltet er stort og dynamisk, og det er mange som har sterke meninger om retningen videre. At det med jevne mellomrom rettes kritikk mot s vel det faglige innholdet som behandlingsmetoder i norsk psykiatri, er derfor noe man m regne med. Den siste tidens angrep mot psykiatrien, fra ulike aktrer, brer likevel preg av bde uforstandighet og uklare motiver.  

Careful psychiatrist giving box with paper tissues to her patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Pressens agenda

Tabloidavisen, VG, har i lengre tid bedrevet en form for kampanjejournalistikk for  "avslre" psttt irregulr bruk av beltefiksering p ulike institusjoner. Som leser sitter man unektelig igjen med et inntrykk av at det foregr systematiske overgrep p norske, psykiatriske sykehus.

I Aftenposten har man kunnet lese om selvmordene som fortsetter skje i psykiatrien. Med en slik journalistisk vinkling p en s alvorlig problemstilling, er det penbart at avisen vil fortelle sine lesere at her er det noen som ikke har gjort jobben sin godt nok.

En norsk psykiater har nylig utgitt en bok, hvor det fremsettes en rekke pstander som i beste fall kan karakteriseres som spekulative; om blant annet psykiatrisk forskning, de psykiatriske diagnosene man opererer med, og bruken av antipsykotiske legemidler. I tillegg rettes det i boken uriktige beskyldninger mot psykologene som faggruppe. Det br vre undvendig opplyse om at boken og forfatteren har ftt bred omtale i media.

Helseministerens agenda

Helseminister Bent Hie viser gjennom sine reformer av norsk psykiatri at han ikke er veldig fornyd med gjeldende praksis. Han har plagt samtlige helseforetak opprette skalte medikamentfrie behandlingstilbud, slik at psykosepasienter skal slippe bli behandlet med antipsykotiske legemidler.

I tillegg skjer det n endringer i psykisk helsevernloven, som vil f store konsekvenser, bde for pasientene og for de som jobber innen psykisk helsevern. Man skal blant annet mtte vente i fem dgn fr man kan iverksette tvangsmedisinering (i dag kan dette gjres etter tre dgn).


Helseminister Bent Hie
 

Psykiaterne i skelyset

Som vanlig er det psykiaterne som blir gjenstand for den hardeste kritikken, i hvert fall nr det gjelder psttt feilbehandling. Andre yrkesgrupper innen psykisk helsevern slipper likevel ikke unna, for arbeidet p psykiatriske institusjoner er i all hovedsak tverrfaglig forankret. 

Siden psykiatere er leger som har spesialisert seg i fagfeltet psykiatri, er det denne yrkesgruppen som foreskriver medisinene. Dette gjelder ogs de antipsykotiske legemidlene som man bruker i behandlingen av mennesker med psykoselidelser, herunder schizofreniene.

Ondsinnede beskyldninger

I argumentasjonen for de skalte medikamentfrie behandlingsplassene hevdes det stadig oftere at bruk av de antipsykotiske legemidlene er uten terapeutisk verdi, og at denne medikamentgruppen faktisk tar livet av pasientene. Intet mindre!

Personlig synes jeg det er en smule belastende bli beskyldt for drepe pasienter gjennom min bruk av medisiner, det skal jeg rlig innrmme. Slike beskyldninger gjr det selvflgelig ekstra tungt holde motet og behandlingsoptimismen oppe i en stadig travlere yrkeshverdag. For kravene som stilles til vr faglige integritet, ker hele tiden, og enhver feil eller tabbe straffes ndeslst.

Tid for refleksjon

Nr kritikken blir for massiv, og nr saklighetsnivet blir lavere enn noensinne, og nr man tenker at det kanskje kan vre like greit finne p noe annet gjre, rent yrkesmessig, ja, da er ekstra viktig trekke pusten dypt og tillate seg en aldri s liten refleksjon over tingenes tilstand i norsk psykiatri. For gjr man det, vil man se at dagens psykiatri fungerer bra. Ingenting er perfekt, selvflgelig, men standarden er hy, jevnt over.

Tid for korrigere

I norsk psykiatri er ikke regelen den at det skjer vilkrsls beltefiksering, slik VG forsker antyde. Beltelegging av utagerende pasienter kan av og til vre ndvendig for forhindre alvorlig personskade, men det er alltid mange tiltak som forskes fr dette.

Selvmord i psykiatrien skjer fortsatt, til tross for den kompetansehevningen som har skjedd innen psykisk helsevern de siste rene. Det sier mye om hvor vanskelig det er skulle avslre og stanse alle selvmordsforskene som skjer p psykiatriske institusjoner, eller i forbindelse med permisjoner.

Men hver eneste dag er det ansatte i psykiatrien som gjr en enorm innsats for at selvmord ikke skal skje, og heldigvis klarer de hindre de aller fleste selvmordsforskene fra lykkes.

Ytterligere korrigering

Innholdet i de ulike psykiatriske diagnosene kan sikkert forbedres gjennom endring, men per i dag er det disse diagnosene vi har til rdighet. Og de aller fleste som jobber i psykiatrien, synes diagnosene fungerer helt greit. Uten disse diagnosene ville det dessuten blitt et sant kaos.

Mental Disorders Concept
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykoterapi virker

At psykoterapi virker, har man hatt forskningsmessig belegg for siden 1980-tallet. For vrig har det blitt gjort - og det gjres fortsatt - bred og verdifull psykiatrisk forskning, som hele tiden bringer psykiatrifaget fremover. Det finnes blant annet hundrevis av studier som viser at antipsykotiske legemidler har behandlingsmessig effekt ved psykoser.

Psykologer og psykiatere

Psykologer er en viktig og stor faggruppe innen psykisk helsevern, og mitt inntrykk er at denne faggruppen, sammen med en rekke andre faggrupper, gjr en uklanderlig jobb for behandle psykisk syke mennesker. Det eksisterer heldigvis ingen profesjonskamp mellom psykologer og psykiatere i voksenpsykiatrien.

Norske psykiatere har ingenting skamme seg over nr det gjelder egen innsats og posisjon i psykiatrien. Bruken av antipsykotiske legemidler i behandlingen av psykoser, er i de aller fleste tilfeller ndvendig.

Den ndvendige bruken av antipsykotiske legemidler

Selv om den medikamentelle behandlingen, som all annen behandling, sikkert kan forbedres, er det ingen tvil om at de antipsykotiske medikamentene har en sentral plass i behandlingen av psykoselidelser. Og dette vil fortsette, uansett plegg om opprettelse  av skalte medikamentfrie behandlingsplasser.

Det er intet belegg for hevde at mennesker dr som en flge av bruk av antipsykotiske legemidler. Pasienter som har schizofreni eller bipolar lidelse, dr dessverre i gjennomsnitt 15-20 r tidligere enn de som ikke har slike lidelser. Men ddsrsaken er ikke medisinene.

De aller fleste dr av skalte livsstilssykdommer, som overvekt, diabetes eller hjerte- kar- lidelser. At enkelte antipsykotiske legemidler har vektoppgang som bivirkning, er uansett en realitet, og noe som m vektlegges nr behandlingen planlegges.

Endringer i loven om psykisk helsevern

De endringene som er gjort i psykisk helsevernloven vil utvilsomt gjre det vanskeligere drive forsvarlig psykiatrisk praksis, og det blir selvflgelig ekstra viktig rapportere om de erfaringene de ulike psykiatriske institusjonene vil f som en flge av disse endringene.

Det mtte utsette en ndvendig, medikamentell behandling i ytterligere to dgn, hres kanskje ikke s alvorlig ut. Men for de som p skjermet avsnitt skal omgs - og forske grensesette - en pasient som er preget av maniske og psykotiske symptomer, vil disse to dgnene oppleves som en evighet.

Konstruktiv kritikk etterlyses

Norsk psykiatri holder absolutt ml, selv om det selvflgelig finnes forbedringspunkter. I all stken er det viktig huske at helsepersonell hver eneste dag gjr en (livs)viktig jobb, og hjelper tusenvis av mennesker med strre eller mindre psykiske problemer.

Det er ingen tvil om at den innsatsen og det engasjementet som legges i dette arbeidet, er av avgjrende betydning for at mange av de som virkelig sliter psykisk, klarer komme tilbake til et ordinrt liv.

Det er lov til kritisere psykiatrien, men hvis kritikken skal ha noe for seg, br den vre saklig. Beskyldninger og pstander som er fordreide eller oppblste, frer ikke til gode endringer av verken holdninger eller behandlingsmetoder. I stedet vil de vre med p bryte ned s vel faget som fagmiljene.

Og bare tro meg; ingen er tjent med det. 

Selvmord kommer ofte som lyn fra klar himmel

Jeg tror ikke det gr an forberede seg p at et menneske man virkelig bryr seg om, skal ta sitt eget liv. Som prrende eller venn vet man kanskje at personen sliter psykisk, s innerst inne aner man at det er en forhyet risiko for at det vil kunne ende med et selvmord. Likevel klarer man ikke forberede seg psykisk p at tragedien en dag virkelig vil inntreffe.

Women walking on rails in a autumn forest
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Frykten vil vre der

I stedet gr man rundt og er redd. Engstelig. Bekymret. Man lrer seg p et vis til leve med frykten for at marerittet en dag skal bli en realitet. Dette er en frykt som nok kan variere i intensitet, men den slipper aldri helt taket.

Forvarslene har vrt der. Lenge. Kanskje i rikelig monn, til og med. Men tiden har gtt, og ingenting har skjedd. S man begynner  hpe p at det kommer til g bra.

Hp og tro

Man vger s smtt tro p henne nr hun sier hun ikke nsker d. Nr hun ser deg i ynene, og sier hun har valgt livet. Man vil s gjerne tro henne, fordi hun sier det en nsker hre. Mer enn noe annet. 

S lenge man hper, og tror, er det nesten umulig  forestille seg at utfallet skal bli noe annet enn et liv videre. Sammen med alle de hun holder av. Guarden er derfor senket, og man str psykisk uforberedt den dagen selvmordet kommer. Som lyn fra klar himmel.

Tree branches silhouette and dark winter sky seen through window with raindrops.
Foto: Colourbox

I samme yeblikk minnes man frykten som hadde vrt der s lenge, men som for en periode var blitt skjvet til side. Og man forstr hvorfor redselen hadde vrt s tyngende.

Sorgen tar plass

N er det jo ikke lenger noen grunn til vre redd, og frykten har forsvunnet. I stedet fylles man opp med andre flelser. Frst og fremst sorg. Dernest vantro. Man fler at verden har stanset opp, og at ingenting kan bli slik det en gang var.

Det er ogs andre som srger. Sorgen kan uttrykkes p ulike mter. Mens noen gr inn i en sjokktilstand, og spr seg selv hvordan det n skal vre mulig  leve videre, kan andre reagere med sinne, og stille et annet sprsml. Ikke til seg selv, men til avdde: "Hvordan kunne du gjre dette mot oss?"

En annerledes sorg

Sigmund Freud mente at det som skiller en normal sorgreaksjon fra en alvorlig depresjon,er fravret av selvbebreidelser og mindreverdighetsflelse hos den som srger. (Selvbebreidelser og mindreverdighetsflelse er rikelig til stede i en alvorlig depresjon.)

Jeg har ikke sett Freud uttale seg om hva som skiller en sorgreaksjon ved et normalt ddsfall fra sorgreaksjonen ved et selvmord. Sannsynligvis ville han ha ppekt at den store forskjellen mellom de to sorgreaksjonene frst og fremst er at sorgen som flger et selvmord, hele tiden vil bli forstyrret av selvbebreidelser og skyldflelse.

Hvorfor reagerte jeg ikke p det hun sa? Burde jeg ikke forsttt at hun slet psykisk? Hadde jeg stilt opp mer enn jeg gjorde, ville hun kanskje ha vrt i live i dag.

En egoistisk handling?

Fordi selvmordet berrer s mange mennesker, kan man - nr avmaktsflelsen tar overhnd - komme til betrakte selvmordet som en egoistisk og hensynsls handling. Javisst, handlingen er hensynsls i sin grusomhet, og den etterlater s altfor mange i en lang og vond sorgprosess.

An image of old graveyard
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Men for personen som tok sitt liv, var nok bakteppet et annet. Kanskje var dette noe som hadde bygget seg opp over tid, i en tilstand av absolutt hplshet, i et altoppslukende mrke, hvor dmmekraften var sterkt svekket.

Kanskje flte personen seg som en byrde for familie og venner, og tenkte at alle ville f det bedre hvis denne byrden ble fjernet. Man nsket ikke lenger vre den som hindret at de man var glad i, skulle f leve gode liv.

Fastlste vangforestillinger

En slik tankegang har selvflgelig ingenting med virkeligheten gjre, og kan gjerne karakteriseres som et nrpsykotisk fenomen. Men slike resonnementer dukker ofte opp i forbindelse med alvorlige depresjoner, og det er derfor all grunn til anta at de er til stede i tiden forut for et selvmord.

Og er man i en slik fastlst, depressiv tilstand, kan det vre svrt vanskelig vurdere de konsekvenser et selvmord vil kunne f for menneskene som str igjen. Konsekvenser i form av sjelelige sr, som kanskje aldri vil gro. 

Jeg tror at vi alle - innerst inne- nsker leve, og at det ta avgjrelsen om avslutte livet for egen hnd, ofte skyldes flere faktorer som alle er med og formrker en allerede depressiv sinnstilstand. Resultatet blir uansett en tragedie for personen som dr, og en tragedie for de som str igjen.

 

Schizofreni - nr sykdom utlser skam

Schizofreni er mer enn en psykose. Schizofreni innebrer ogs skam. Symptomene ved en schizofreni kan behandles. Verre er det med skamflelsen. Urgamle fordommer har skapt et stigma som fortsatt kleber til denne sykdommen.

Shame
Illustrasjonsfoto: Colourbox

 "Stemmene i hodet"

Var det et oppgjr med denne stigmatiseringen filmregissren Gunhild Asting hadde bestemt seg for ta, da hun gikk i gang med lage TV-serien "Stemmene i hodet," som vises p NRK? I s fall lyktes hun meget bra, m jeg si.

Ved presentere Ruth Andrea, Maria og Benjamin - tre unge mennesker som alle har hatt en schizofreni-diagnose - og flge disse gjennom et helt r, fr man som tilskuer en enestende mulighet til forst hvordan det er skulle takle psykiske problemer av varierende karakter.

Sterke historier

Hovedpersonene har valgt fortelle pent om hvordan det er leve med en alvorlig, psykisk lidelse. For ordens skyld kan det vre greit presisere at det kun er Ruth Andrea og Maria som fortsatt har en diagnose innen schizofrenispekteret. Historiene som presenteres, er usedvanlig sterke, og som tilskuer er det umulig ikke bli emosjonelt berrt. 


Ruth Andrea, Maria og Benjamin              Foto: Medieoperatrene
 

En prosent

Paranoid schizofreni er den vanligste formen for schizofreni. Det er ingen sjelden sykdom; til enhver tid har en prosent av befolkningen denne lidelsen. I praksis betyr dette at omtrent tusen nye mennesker i Norge fr denne diagnosen hvert r. Halvparten av disse har samtidig et kompliserende rusproblem.

Paranoid schizofreni debuterer gjerne nr personen er i slutten av tenrene eller i begynnelsen av tyve-rene. Vanligvis er dette en livslang sykdom, men det skalte symptomtrykket kan variere i  ulike livsfaser. Det hevdes at 10-20 prosent av de som er rammet, blir spontant friske av sykdommen.

Den akutte psykosen

Dette er alts en sykdom som rammer unge mennesker, som str p spranget inn i voksenlivet, og det er ikke vanskelig tenke seg at konsekvensene kan bli dramatiske. En akutt psykose med pflgende innleggelse p en lukket, psykiatrisk sengepost vil gjerne vre starten p sykdomsforlpet.

Deretter blir det oppflging p en psykiatrisk poliklinikk. Ofte vil det vre ndvendig med et antipsykotisk medikament for dempe symptomene.

Hva trigger skammen?

Hva er det med denne sykdommen som trigger skamflelsen s sterkt? Det har kanskje noe gjre med hvordan schizofrenier fremstilles i det offentlige rom. Vanligvis fr denne sykdommen liten oppmerksomhet; det er som om den ikke finnes.

Dette kan ha historiske rsaker; tidligere hadde man ingen behandling mot paranoid schizofreni. Ble man "sinnsyk," kom man til asylet. Kanskje var man da bare 16-17 r gammel. En schizofreni-diagnose betd ikke sjelden at man ble vrende p asylet livet ut. 

Sinnslidelse i familien var regne som tabu, og ble ikke snakket hyt om. Dette er nok, til en viss grad, tilfelle ogs i dag, selv om det n finnes gode behandlingsmetoder mot alvorlige, psykiske lidelser.

Shame, shyness or confusion. Girl hiding face with hair
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Media og filmbransjen

Noe som selvflgelig er med p opprettholde skamflelsen og stigmatiseringen, er det triste faktum at diagnosen, schizofreni, i media nesten utelukkende omtales i negative sammenhenger. Hvis en psykotisk person begr et drap, omtales det nesten alltid som et "psykiatridrap."

I spillefilmer har vi opp gjennom rene vennet oss til at de galeste morderne kommer fra asylene.

Slik har det dannet seg en allmenn vrangforestilling om at paranoid schizofreni er en sykdom relatert til noe som er uberegnelig og farlig. Noe som i verste fall kan drepe.

Splittet personlighet?

I tillegg har ordet, schizofren, ftt leve sitt eget liv, bde i dagliglivet og i media, hvor det brukes til karakterisere en person som sier en ting, men som i praksis gjr det stikk motsatte. "Fremgangsmten hans var schizofren." Betydningen blir med andre ord en splittet personlighet.

Dette er selvflgelig feil; det ha en paranoid schizofreni er noe helt annet enn ha en splittet personlighet.

Symptomer ved schizofreni

Det som frst og fremst kjennetegner en paranoid schizofreni, er forstyrrelse av selvopplevelse og selvforstelse. I tillegg foreligger alltid det som betegnes som paranoide vrangforestillinger. Hallusinasjoner, som hre stemmer i hodet, kan ogs vre til stede.


Fra "Stemmene i hodet".      Illustrasjon: Medieoperatrene
 

En skambelagt lidelse

Fordi paranoid schizofreni er en stigmatisert lidelse, velger mange holde diagnosen skjult for omgivelsene. Man lar vre fortelle sin arbeidsgiver, og man unngr i det lengste dele det med en potensiell kjreste.

Eller man gr inn i en prosess, hvor man fornekter at man har sykdommen. En slik fornektelse frer automatisk til at man slutter innta antipsykotiske legemidler, for hvorfor skal man st p medisiner hvis man er frisk?

Helt alminnelige mennesker

Det er mange viktige aspekter knyttet til serien Stemmene i hodet, men kanskje det viktigste er at den p en tilforlatelig mte viser at det er helt alminnelige, unge mennesker som blir rammet av schizofreni. Javisst, de blir syke, og str plutselig overfor en rekke utfordringer.

Men som tilskuer er vi ikke i det minste tvil om at sykdommen bare er en liten del av dem. De er s mye mer enn den psykiske lidelsen. Deres friske sider str der som et fundament, som det er mulig bygge videre p. Det blir bare s penbart at schizofreni er noe man har, ikke noe man er.

Siden de velger dele med oss sine tanker, flelser og erfaringer, blir det mulig for oss forst hvordan det er leve med en psykoselidelse. Denne muligheten br vi gripe, for den vil gi oss viktig kunnskap om en sykdom som fortsatt er preget av fordommer.

Den langvarige kampen

Kampen som Ruth Andrea og Maria har frt i mange r, m ha vrt en enorm belastning for dem. Kjempe og seire. Falle. Reise seg. Fortsatt er symptomene der, men de har likevel ikke gitt opp.

De str begge med hevet hode, og de er i tillegg villig til dele sine livshistorier med oss. Er ikke det imponerende, s vet ikke jeg.

Vge vre stolt

Som om det ikke er tft nok takle en schizofreni, s skal de i tillegg fle p skammen over ha denne lidelsen. Er ikke det urettferdig? Br ikke en person med en slik lidelse i stedet fle stolthet over sin egen innsats i kampen for overvinne en sykdomstilstand som kan vre direkte invalidiserende?

Kanskje vil det bli lettere fle en stolthet n som "Stemmene i hodet" tilfrer oss etterlengtet kunnskap om en mytebelagt, psykisk lidelse. 

Kanskje skal det endelig bli mulig snakke fordomsfritt og pent om sykdomsgruppen, schizofreni.

Nr hnden som slr, ogs gir deg kjrtegn

Det kan vre vanskelig forst hvorfor kvinner eller menn forblir i forhold hvor de utsettes for systematisk vold. Hvorfor reiser de ikke, kan man jo sprre. For vil ikke alt vre bedre enn fortsette i et voldelig forhold? Nei, tydeligvis ikke. Mange blir nemlig vrende i forholdet. Kan dette skyldes interpersonlige, psykologiske mekanismer som trer i kraft, og som gjr det vanskelig bryte med den voldelige partneren?

Domestic violence victim, a young woman abused.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kidnappinger

I s fall, hvilke psykologiske mekanismer snakker man da om? Kan hende m man se p hva som skjer med mennesker som opplever enda mer ekstreme pkjenninger, for forst hvorfor det ikke bare er rmme fra en voldelig livsledsager. Jeg tenker da p mennesker som blir ofre for kidnappinger. Ja, hva skjer med en person som tas til fange under krigshandlinger, og som siden blir utsatt for tortur over lengre tid? Hvilke psykologiske bnd knyttes mellom fangen og de som vokter ham? Vil de samme psykologiske mekanismer tr i kraft hvis en person kidnappes p pen gate, og siden blir holdt isolert i fangenskap i mange r fremover?

Homeland

Nr det gjelder krigsfangenskap, har jo TV-serien, Homeland, p en glimrende mte vist oss hva langvarige psykiske og fysiske overgrep kan gjre med et menneske som tas til fange. (Homeland er for vrig basert p den israelske TV-serien, Hatufim (Prisoners of war), som p en enda bedre mte behandler denne problematikken.)

I Homeland mter vi sersjanten Nicholas Brody som blir befridd etter tte rs fangenskap hos al-Qaida. Vi forstr at han har blitt utsatt for langvarig og brutal tortur, og sprsmlet CIA stiller seg, er om Brody i lpet av fangenskapet har blitt "snudd." Returnerer han til USA som en krigshelt, eller er han en overlper som n planlegger terrorhandlinger p amerikansk jord?


Bilde fra "Homeland"
 

Natascha Kampusch

Kidnappinger begynner jo ogs bli et ikke uvanlig fenomen i media. Den mest kjente saken er kanskje den om Natascha Kampusch, som ble bortfrt som tiring i 1998. Kidnapperen het Wolfgang Priklopil, og han holdt den lille jenta innelst i et hemmelig rom under garasjen sin.

De frste mnedene ble Natascha kontinuerlig holdt innesperret i det lille rommet, som var uten vinduer, og som var skjult bak en enorm betongdr. Etter hvert fikk hun lov til bevege seg fritt i selve huset, og fra 2005 fikk hun lov til oppholde seg i haven. Fra den 17.februar 2006 fikk hun lov til forlate huset. Frst den 23. august 2006 rmte hun fra Priklopil, etter alts ha vrt bortfrt i tte r.


Natascha Kampusch
 

Valgene det kan vre vanskelig forst

Hvorfor la ikke bare Nicholas Brody kortene p bordet da han endelig var tilbake i USA, og fortalte om torturen og den pflgende hjernevaskingen han mtte gjennomg mens han var i fangenskap? Han ville i s fall helt sikkert ha blitt mtt med forstelse og sympati, og han kunne ftt profesjonell hjelp til bearbeide traumene. I stedet holdt han sin del av avtalen med al-Qaida, og forberedte en grusom terroraksjon.

Hvorfor rmte ikke Natascha Kampusch ved en tidligere anledning? Hun hadde alts hatt tilgang til hele huset til Priklopil mesteparten av tiden hun var kidnappet, og hun kunne benytte haven siden 2005. Hun kunne forlate huset, sammen med Priklopil, fra februar 2006, men rmte alts ikke fr et halvt r senere. N hadde riktignok Priklopil truet med ta livet av seg selv, Natascha og sine naboer, dersom Natascha rmte, og disse truslene har sannsynligvis gjort det vanskelig for henne flykte.

Om identifisere seg med aggressor

Selv om Nicholas Brody er fiksjon, og Natascha Kampusch er en reell person, viser begge historiene hva som skjer med mennesker som under umenneskelige forhold holdes i fangenskap over lengre tid. Bde Brody og Kampusch begynte nemlig sympatisere med sin(e) fangevokter(e). De identifiserte seg med aggressor. 

Stockholmsyndromet

Man har flere ganger erfart at etter bare kort tid vil gisler begynne ta gisseltakerens parti. Mot politiet som forsker befri dem. Dette var noe man frste gang observerte i forbindelse med et bankran i Stockholm i 1973. Bankraneren tok gisler, og disse motsatte seg frigjring fra politiets side seks dager senere. I tillegg nektet de vitne mot bankraneren i den pflgende rettssaken. De identifiserte seg alts med gisseltakeren. Gislenes reaksjoner var s overraskende at man siden har omtalt dette som Stockholmsyndromet.

Skape avhengighet

Hvordan skal man forklare dette?

Tenk deg at du utsettes for en fysisk overlegen person som er voldelig, og som kanskje truer med drepe deg. Din frste tanke vil selvflgelig vre at du m komme deg unna. Dette vil vre den normale menneskelige reaksjonen i en slik situasjon. Flukt. Du m bort. Fordi du nsker overleve.

Hva da hvis flukt er umulig? Nr det ikke finnes noen utvei. Nr dren lukker seg, og du forstr at den kanskje ikke vil pnes igjen. Vil ikke da situasjonen fortone seg helt annerledes? For du vil mtte ta farvel med den verden du kjenner, og forholde deg til en tilvrelse som fange. Du vil heretter vre prisgitt voldsutverens motiver og luner, og du vil hele tiden st i fare for bli drept.

Det er med andre ord aggressoren som bestemmer om du skal leve eller d. Og aggressoren nsker bryte deg ned, og frata deg din selvstendighet. Er du krigsfange, har du kanskje blitt opplrt i hvordan du skal st imot dette psykologiske presset. Det er derfor den fysiske torturen tas i bruk.

Er du et barn som har blitt kidnappet p pen gate, for deretter bli holdt fanget og isolert i et mrkt rom, vil det sannsynligvis ikke vre ndvendig med s harde virkemidler for oppn resignasjon og full samarbeidsvillighet.

Uansett, enten du blir utsatt for fysisk tortur eller ikke, s glemmer du aldri at kidnapperen kan drepe deg nr som helst. Nr han da ikke dreper deg, betyr dette at han har valgt la deg leve. Indirekte har han skjenket deg ditt liv. Og du forstr intuitivt at du er avhengig av aggressors velvilje hvis du skal leve videre. Allerede p dette stadiet vil du komme i takknemlighetsgjeld til voldsutveren.

Opprettholde isolasjon

For at aggressor skal oppn fullstendig kontroll over deg, betyr det at du m isoleres fra omverdenen. Den eneste personen du kan ha kontakt med, er fangevokteren. Det er han som gir deg mat og drikke, og det er han som overbringer - og styrer - informasjonen fra den ytre verden. Resultatet vil vre at du utvikler en voldsom avhengighet til fangevokteren.

Ved at du hele tiden blir pminnet om at du lever fordi aggressor velger la deg leve, vil du gradvis begynne identifisere deg med ham. Du vil sette dine egne behov og nsker til side, og du vil forske se verden gjennom hans yne. Du vil forske forst hans reaksjoner, og du vil rasjonalisere og unnskylde hans voldsbruk mot deg.

Introdusere godhet

Men en komplett identifisering vil ikke skje fr aggressor viser deg godhet. Nr hnden som slr, og som i verste fall kan drepe, plutselig blir hnden som kjrtegner deg, kommer du til det punktet hvor du er villig til gi deg helt over til ham. Fordi du vil ske nye kjrtegn som skal lindre smerten som i lang tid har blitt pfrt deg. Det fles derfor naturlig for deg kysse hnden som tidligere har gjort deg s vondt. Du vil heretter akseptere bli utsatt for vold, bare du av og til blir gjenstand for litt godhet.

Terrorism concept. Terrorist attack on a peaceful man near the fence of barbed wire
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Frst nr denne erkjennelsen inntreffer, vil identifiseringen med aggressor kunne bli optimal. Frst da vil du bli i stand til fullt ut viske ut din egen personlighet, og leve gjennom personen som kontrollerer deg. Tiden har n kommet for pvirkning og manipulasjon, og du vil bli utsatt for det som godt kan karakteriseres som hjernevask.

For Nicholas Brody betd det at han skiftet fiendebilde, og at han vendte seg mot sitt eget land. For Natascha Kampusch betd det at hun etter hvert flte tilknytning og sympati overfor sin kidnapper, noe som igjen gjorde det vanskelig for henne gjennomfre en flukt.

Skjer dette i voldelige forhold?

Er det da slik at det identifisere seg med aggressor kun er forbeholdt krigs - eller kidnappingsofre? Eller er dette en psykologisk reaksjonsmte som kanskje er vanligere enn vi tror?

Kan dette vre forklaringen p hva som skjer i voldelige ekteskap, hvor den voldsutsatte ektefellen forblir i ekteskapet i r etter r? 

Woman victim of domestic violence and abuse. Husband beats his wife
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

N vil noen kanskje reagere p at jeg velger sette ofre for partnervold i den samme kategorien som mennesker i gisselsituasjoner. Javisst, det kan muligens virke skt sammenlikne en person som jevnt og trutt bankes gul og bl av partneren sin, med en som av sine kidnappere utsettes for systematisk vold og krenkelser, nettopp i den hensikt at vedkommende skal bryte sammen, resignere og la seg manipulere.

Flere likheter

Men det er faktisk flere likheter mellom partnervold og gisselsituasjoner enn hva man i utgangspunktet skulle tro. Personen som i et forhold systematisk utsettes for vold, vil ogs kunne utvikle en avhengighet til voldsutveren. Dette fordi den fysiske volden som oftest er ledsaget av en psykisk vold, som handler om bryte ned offerets selvtillit og autonomi.

Det kan vre vanskelig isolere offeret fullstendig, men man kommer et stykke p vei nr man forlanger at all kontakt med familie og venner m opphre.

Og det er ikke alltid at hnden bringer smerte. Den kan noen ganger ogs komme med kjrtegn. Alt ligger derfor til rette for en komplett identifisering med personen som p samme tid er partner og aggressor. 

 

 

 

 

 

 

 

Frykten for bli forlatt

De aller fleste mennesker synes vel det er vondt bli forlatt av noen man er glad i. Det kan vre brudd mellom ssken, eller det kan vre vennskap som ryker. Det som kan vre tffest takle, er nr et kjrlighetsforhold tar slutt. Nr partneren velger g. Nr man str der helt alene.

conflict between the man and the woman
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Frykten for et brudd

Men som regel kommer man over det. Livet gr videre. I hvert fall er det slik for  mange av oss. Kanskje er det derfor lett glemme at for enkelte oppleves bruddet med kjresten som en katastrofe det er vanskelig legge bak seg. Mer enn det skulle vre alene, er det bruddet i seg selv som er vanskelig  akseptere. Dette kan bety at frykten for et brudd med partneren har ligget der som en klaustrofobisk ramme som har holdt forholdet gende.

Ja, er det bare jeg som har lurt p hvordan det kan ha seg at parforhold som opplagt fungerer drlig, bare fortsetter i det uendelige? Det m da vre til begge parters beste (for ikke snakke om eventuelle barn) om forholdet tar slutt, har jeg resonnert. For alt m vel vre bedre enn opprettholde en dysfunksjonell relasjon, hvor i hvert fall en av partene penbart er lidende?

Flere forklaringer

N finnes det sikkert mange forklaringer p hvorfor mange parforhold bestr, selv om de kan vre svrt problemfylte. Kanskje holder man sammen p grunn av konomiske rsaker. Eller kanskje tenker man at barna vil lide dersom det skjer et brudd. En felles vennekrets kan ogs vre en medvirkende rsak til at man blir vrende i forholdet.

Det er likevel ikke til komme i fra at en del parforhold bestr fordi en eller begge parter har hva man betegner som en avhengig personlighet.

Avhengig personlighet

En avhengig personlighet betyr at personligheten er preget av avhengige karaktertrekk, som frst og fremst viser seg i relasjonelle sammenhenger. En person med en avhengig personlighetsstruktur vil ha lett for komme i et emosjonelt avhengighetsforhold til andre mennesker. Dette vil srlig gjre seg gjeldende nr man gr inn i et kjrlighetsforhold.

N er det selvflgelig helt normalt knytte seg emosjonelt til den personen man velger innlede et forhold til. Hvis ikke dette hadde skjedd, ville det jo ikke kunne blitt noe forhold. Dynamikken i et kjrlighetsforhold er dessuten slik at det p naturlig vis utvikler seg en gjensidig avhengighet mellom partene.

Det er nskelig med en retrettmulighet

De flelsesmessige bindingene som etableres, vil imidlertid kunne lses opp igjen dersom forholdet utvikler seg i feil retning. I et sunt forhold vil begge parter nske ha en retrettmulighet hvis ting skulle skjre seg. Jeg tenker p dette mer som en innebygd overlevelsesfunksjon. Blir jeg vrende i dette forholdet, kommer jeg til g til grunne.

Har man derimot en avhengig personlighet, vil bare tanken p at forholdet skal ta slutt, fre til et ekstremt emosjonelt ubehag. Og dette handler ikke om kjrlighetssorg. Nei, heller er det frykten for bli forlatt, som slr inn. Frykten for bli avvist, flelsen av vre unsket.

A Young Woman Ignoring Her Boyfriend After A Fight
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Om tviholde p partneren

Om man merker at den andre er p vei bort, ut av forholdet, vil man derfor forske knytte seg enda tettere til partneren. Katastrofen m unngs for enhver pris. Kanskje tar man i bruk konomiske virkemidler, og p den mten gjr det lite attraktivt for den andre gjre det slutt. En ny graviditet kan ogs vre en mte sikre at forholdet bestr. Eller kanskje blir man rett og slett sengeliggende og hjelpesls grunnet en uforklarlig sykdom. For hvem kan vel forlate et sykt, trengende menneske? Trusler om selvmord kan ogs vise seg effektivt for f partneren til bli i forholdet.

Tft vre alene

Blir man likevel forlatt, vil det vre vanskelig skulle takle den nye hverdagen. Det kan bli tft skulle klare alt alene. For noen kan en sykmelding bli ndvendig. Kanskje blir det et overforbruk av alkohol. Andre begynner febrilsk lete etter en ny partner, og surfer daglig p datingsidene p internettet. Uansett hvordan man reagerer, s oppleves det som psykisk smertefullt ikke vre i et forhold.

Hvordan vil man kunne forklare at noen utvikler en avhengig personlighet? Personligheten man ender opp med i voksen alder, er et produkt av arv og milj. Genene fr man ikke gjort noe med. Miljet, derimot, kan ha stor pvirkningskraft.

Personligheten formes gjennom pvirkning

Fra vi er fdt, blir vi pvirket av omgivelsene, ikke minst gjelder dette de nre omsorgspersonene. Denne pvirkningen, som fortsetter til vi nr voksen alder, vil prege vr personlighet p godt og vondt.

Har man gjennom oppveksten flt seg avvist av en eller begge foreldrene, vil dette sette sjelelige spor som man bringer med seg inn i voksenlivet. Et barn som fler seg avvist, vil ta i bruk mange metoder for forske lokke frem kjrligheten hos de nre omsorgspersoner. Lykkes ikke barnet med dette, vil denne erkjennelsen sette sitt preg p barnets personlighetsutvikling.

Little child boy wall corner punishment standing
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ubevisste minner

Den voksne personligheten vil bre med seg denne erfaringen. Merker man en avvisning hos partneren, vil gamle minner begynne rre p seg i den ubevisste delen av hjernen. Man reagerer instinktivt som man gjorde som barn, og gjr hva man kan for at avvisningen skal reverseres.

Jeg mener alts at de tidligere erfaringene med fle seg unsket og utilstrekkelig, frst og fremst er lagret i den ubevisste delen av minneboksen. Det er aldri noen god opplevelse ikke fle seg god nok, og ekstra vondt er det selvflgelig hvis denne flelsen oppstr overfor viktige omsorgspersoner.

Ogs aggresjon

Men den indre smerten som flger, gir ikke bare opphav til avhengige trekk i personligheten. Den frer ogs til mye aggresjon, som ogs finner sin plass i det ubevisste.

Avhengighet og aggresjon hres kanskje ut som to flelsesuttrykk som ikke passer sammen. Ved nrmere ettertanke er det imidlertid ikke vanskelig forst at bak de stadig mer desperate forskene p hindre partneren i g ut av forholdet, ligger det en innkapslet aggresjon, som n begynner rre p seg.

Terapi nytter

Skal man gjre noe med sin avhengige personlighetsstil, br man g i terapi. Dette fordrer imidlertid at man virkelig nsker endre p sin personlighet, og at man sledes gjr en oppriktig innsats, bde i terapirommet og utenfor. Hvis s er tilfelle, vil resultatene snart vise seg. Prognosen er god.