Når hjelperrollen gjør deg syk (2)

Det kan være mange grunner til at personer som gjennom sine yrkesvalg har fått en slags hjelperrolle, over tid opplever en psykisk utmattelse. En viktig grunn kan være at det ytre arbeidspresset rett og slett er for stort. En annen viktig grunn handler om hjelperens egen sårbarhet for selvbebreidelser og selvkritikk.

Image of compassionate psychiatrist comforting her crying patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Frykten for ikke å være god nok

Jeg har i mitt forrige innlegg tatt utgangspunkt i gleder og utfordringer man opplever når man jobber på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Og særlig tok jeg for meg indremedisinsk avdeling, som er en svært travel arbeidsplass.

http://fredheggen.blogg.no/1502093352_nr_hjelperrollen_gjr_deg_syk_1.html

Selv om de aller fleste har forstått at det ikke er mulig å nå alle pasientene i løpet av et travelt jobbskift, og selv om de forstår at sykehusledelsen ikke forventer av dem at de skal transformeres til barmhjertige samaritanere, er det likevel noen som plages av en gnagende følelse av utilstrekkelighet.

Hvordan kan man forklare dette?

En viktig grunn kan selvfølgelig være rammene man jobber under; lokalene, tidspresset, pasientstrømmen, bemanningen. Det kan rett og slett bli for mye å gjøre for de ansatte, og over tid kan dette føre til en voldsom slitasje på den psykiske helsetilstanden. Jeg velger imidlertid i dette innlegget å se bort fra de ytre faktorene, for i stedet å fokusere på intrapsykiske prosesser som mulig årsak til at enkelte ikke klarer å takle det aktuelle arbeidspresset,

En slik intrapsykisk prosess kan ha sitt utgangspunkt i noe så allmenngyldig som frykten for ikke å bli likt.  Som igjen kommer av frykten for ikke å være god nok. Frykten for ikke bli elsket. Jeg snakker nå om en ubevisst frykt. En latent frykt vi ikke er bevisst, men som likevel finnes i vårt indre univers.

Når oppstod i så fall denne frykten? Skjedde det på arbeidsplassen, i møtet med pasientene, eller fantes frykten der allerede?

Barndommen, selvfølgelig

La oss tenke etter: Når er det frykten for ikke å bli elsket, er som sterkest? Jo, når man er barn. Ingenting er verre for et barn enn å føle seg uønsket av sine foreldre.

Little child boy wall corner punishment standing
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

De fleste av oss har heldigvis hatt en god oppvekst sammen med gode omsorgspersoner. Likevel kjenner vi alle til denne frykten.

Men hvorfor dukker den opp nå? Hva er det med arbeidet på en travel sykehusavdeling som reaktiverer frykten for ikke å være god nok? Kan det kanskje ha noe med narsissisme å gjøre?

Flere typer narsissisme

Jeg regner med at enkelte lesere får en rynke eller to i pannen når jeg trekker narsissismebegrepet inn i denne forklaringen. For dreier ikke narsissisme seg om hensynsløshet, egoisme, empatisvikt og overdreven tro på egne egenskaper og ferdigheter?

Joda, det gjør det. Men det er flere typer narsissisme. En følelse av utilstrekkelighet i møtet med pasientene kan også være et utslag av en narsissistisk tenkemåte.

La meg forklare: Når du forventer av deg selv at du skal rekke å ta deg av alle pasientene - selv om dette ikke er praktisk mulig, ingen andre klarer det jo - er nok dette et uttrykk for narsissisme. For skulle du klart å nå dette målet, måtte du ha vært et overmenneske.

Selvfølgelig går du ikke rundt og tenker at du er et overmenneske, men på det ubevisste plan kan det være at du bærer på et behov om å bli sett på som en spesielt dyktig medarbeider; en unik person som overgår alle andre.

Group of successful young business persons together
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det kan faktisk være slik at de urimelige kravene du stiller til seg selv, gjenspeiler et grandiost selvbilde.

Det er en snill form for narsissisme, riktignok. Men det at den finnes, kan være medvirkende til at man på sikt føler seg utilstrekkelig og mislykket i arbeidslivet.

Hvordan kan denne type narsissisme oppstå?

Selvet

La oss først ta for oss selvet. Med selvet menes kjernen i et menneske. Det er selvet som gir en person en unik identitet. Det er selvet som avgrenser personen i forhold til omgivelsene. Det er selvet som føler, erkjenner og reflekterer. Du er deg selv. Jeg er meg selv.

Når selvet er helt og kompakt og sammenhengende, vil en person få anledning til å utvikle selvstendighet og selvtillit. Personen vil være trygg på sin egen identitet, og vil dermed kunne markere grenser overfor andre mennesker. Her går min grense. Her begynner jeg. Vær vennlig å respektere det.

Om selvet derimot er svakt og fragmentert, vil man kunne være plaget av nettopp lav selvfølelse, dårlig selvtillit, og svak kontaktevne. Et skadet selv gir ikke sjelden en kronisk tomhetsfølelse, en udefinerbar følelse av å mangle noe vesentlig.

Den i utgangspunktet sunne narsissismen

Psykoanalytikeren, Heinz Kohut, regnes som selvpsykologiens far. Han var av den oppfatning at narsissisme i utgangspunktet er en sunn menneskelig egenskap. Han mente at narsissisme er noe vi alle har i oss ved fødselen, og at denne narsissismen kommer til uttrykk i løpet av første leveår.

Denne narsissismen uttrykker seg gjennom selvets tre grunnpilarer - poler - som alle vil være av avgjørende betydning for barnets videre selvutvikling:

Det grandiose selvet - den første grunnpilaren

Barnet føler seg i utgangspunktet uovervinnelig og allmektig, plassert i sentrum av mors oppmerksomhet som en guddommelig gave. Noe helt unikt. Og barnet ønsker en bekreftelse på sitt grandiose selvbilde.

Bekreftelsen får det i mors øyne; speilbildet barnet ser i morens øyne, er nettopp et høyt elsket barn. Barnet får også en bekreftelse på at mor vil være stand til å tilfredsstille barnets behov for omsorg, trøst, trygghet, forståelse.

picture of happy mother with baby boy and snowflakes
Om å speile seg i mors øyne              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det idealiserende selvet - den andre grunnpilaren

Barnet har behov for å idealisere noen. Se opp til en annen person, føle seg vernet og tatt vare på. Barnet ønsker å beundre noen, lene seg til noen, gi seg hen til noen. I barnets idealiserende øyne kan denne personen fremstå som ufeilbarlig, både gjennom sin fysiske styrke og gjennom sine kunnskaper.

Father and son lying on the carpet and fight on his hands
Om å idealisere en trygg voksenperson    Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det tvillingsøkende selvet - den tredje grunnpilaren

Barnet søker en som er lik seg selv, som har de samme egenskaper, de samme behov, de samme ferdigheter. Barnet ønsker å få bekreftet sin identitet gjennom en funksjonell tvilling.

Hispanic sisters reading book in summer park
Om å finne en funksjonell tvilling              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den optimale utviklingen av selvet

Om disse behovene dekkes, sier Kohut, vil selvet utvikle seg normalt. Modningen vil skje naturlig, og narsissismen som er til stede i barndommen, vil gradvis bli erstattet av selvinnsikt og et realistisk syn på seg selv og omverdenen.

Man lærer seg å tolke andres reaksjoner, og man blir i stand til å sette seg inn i andres tanker og følelser. Man evner å takle skuffelser og frustrasjoner, og man blir i stand til å knytte gode og likeverdige relasjoner.

Det er mye som kan gå galt

Nå er det få forunt å få alle disse behovene dekket fullt ut gjennom en barndom og oppvekst. Det er mye som kan gå galt. I virkelighetens verden er det nemlig mange fallgruver, noe de aller fleste av oss har fått erfare.

Ingen har fått alt. Og noen har fått mindre enn andre. De aller fleste av oss har ikke hatt en perfekt barndom.

Sannsynligheten er stor for at en eller flere av selvets grunnpilarer ikke ble håndtert optimalt av de nære omsorgspersoner.

Mors rolle

Kanskje var mor deprimert i perioder? Kanskje var mor alkoholisert? Kanskje var ikke mor glad i deg?

Fars rolle

Kanskje døde far tidlig? Kanskje var far en tyrann? Kanskje ønsket ikke far å ha kontakt med deg?

Tvillingens rolle

Kanskje var du et ensomt barn? Kanskje kom du gjennom flytting inn i en fremmed kultur? Kanskje hadde du et handicap som vanskeliggjorde sosialisering?

Den narsissistiske sårbarheten

Siden det er så mye som kan gå galt i forhold til de nære omsorgspersoner og omgivelsene under oppveksten, betyr dette at de aller fleste av oss har en narsissistisk sårbarhet i voksen alder. Denne sårbarheten, som finnes i det ubevisste, kan variere fra person til person, og vil komme til uttrykk gjennom våre relasjoner.

En person som ikke fikk oppleve å se et elsket barn i speilbildet i mors øyne, vil som voksen søke bekreftelse på at han er en elsket person. Ofte er det ikke tilstrekkelig at denne bekreftelsen kommer fra partneren, for behovet for å føle seg elsket er så enormt. En vedvarende utroskap kan bli resultatet.

En person som under oppveksten ikke fikk anledning til å idealisere en trygg voksenperson, vil senere i livet være på leting etter mennesker å idealisere. Når disse idealiserte menneskene viser seg å være alminnelige og feilbarlige, reagerer personen med sinne og skuffelse.

Narsissismen vi ender opp med

Vi har alle en porsjon narsissisme i oss. Noen har mer enn andre. Den  narsissistiske sårbarheten vi ender opp med i voksen alder, vil handle om hvorvidt behovet for henholdsvis speiling og idealisering gjennom oppveksten ble dekket i stor eller liten grad.

Denne sårbarheten bringer vi også med inn i yrkeslivet, og den vil komme til uttrykk i vårt møte med pasientene. Kravene vi stiller til oss selv, og frykten for ikke å gjøre en god nok jobb (bli likt), gjenspeiler sårbarheten vi bærer med oss. For enkelte vil den bli et så stort problem at man bør velge seg et annet yrke.

Hva kan gjøres?

Begynner man å slite, kan det være en ide å skifte arbeidsplass. De ytre omstendighetene er det ofte vanskelig å gjøre noe med. Det ytre, fysiske arbeidspresset kan mange steder være så stort at det synes uunngåelig ikke å slite seg ut. Er det likevel slik at man fornemmer at følelsen av utilstrekkelighet har en intrapsykisk årsak, kan det være en ide å søke profesjonell hjelp.

For psykoterapi vil være til stor hjelp i arbeidet med å rette opp en narsissistisk sårbarhet. Tro meg; terapi virker!  

 

(Dette innlegget er andre halvdel av et foredrag jeg holdt på Medisinske fagdager på Lovisenberg Diakonale Sykehus våren 2017.)

Når hjelperrollen gjør deg syk (1)

Har man sitt virke i helsevesenet, går man på mange måter inn i en hjelperrolle. Dette gjelder først og fremst helsepersonell som har pasientkontakt. Selv om de aller fleste opplever en slik kontakt meningsfull og stimulerende, er det dessverre et faktum at for noen blir det å stå i hjelperrollen over tid, en psykisk belastning det kan være vanskelig å takle. Hvordan kan man forklare at noen blir syke av å skulle hjelpe andre?

The doctor holding an elderly woman's hand.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er mange som sliter

I utgangspunktet er dette noe som kan skje oss alle. Likevel er det bare et fåtall som blir syke som en følge av faktorer på arbeidsplassen. Men det er nok ganske mange som i perioder føler seg utilstrekkelig i møtet med pasientene, og som kjenner at gleden ved arbeidet begynner å forsvinne. Det kan være flere årsaker til dette.

Stort arbeidspress

Hverdagen på en sykehusavdeling kan være travel. Meget travel. Og dette gjelder for alle yrkesgrupper. Ja, så heseblesende kan arbeidsdagen være, at det blir vanskelig å få tid til så vel matpause som toalettbesøk.

Er du sykepleier på Lovisenberg Diakonale Sykehus, er det mye du skal rekke. Det er mange pasienter som trenger deg. Som etterspør dine tjenester. Du er en ønsket person for mennesker i en sårbar situasjon. Og du vet det. Derfor gjør du ditt ytterste for å være tilgjengelig. Du yter maksimalt i ditt møte med pasientene.

a nurse and an old woman in a wheelchair.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det blir ikke tid til alle

Det er likevel en kjensgjerning at det ikke er praktisk mulig for deg å stille opp for alle de som er innlagt på avdelingen. Tiden strekker bare ikke til.

Det pussige er at det er de pasientene du ikke får tid til, du vil tenke på når du kommer hjem fra jobb. Ikke bare tenker du på dem, men det at du ikke rakk å hjelpe dem, begynner nå å plage deg. Du begynner å få dårlig samvittighet. Og dette skjer, selv om du utmerket godt vet at det rett og slett ikke er tid nok til å skulle kunne ta seg av alle som er innlagt på avdelingen.

Burde du ikke heller prise deg lykkelig over at du faktisk fikk anledning til å stille opp for et flertall av pasientene på et særdeles hektisk kveldsskift?

Hvem ønsker å bli en hjelper?

Hvor kommer så denne selvpiskingen fra? Hva handler dette egentlig om?

Kanskje det handler om mennesketypen som søker rollen som hjelper? Ja, for det er kanskje ikke tilfeldig hvem det er som ender opp som helsepersonell. 

Nestekjærlighet i fokus

På et sykehus jobber det mange yrkesgrupper. Disse har nok flere fellesnevnere, og ønsket om å hjelpe andre mennesker er nok en av disse. Noen vil sikkert bruke ordet nestekjærlighet om dette ønsket. Andre vil bytte ut ønske med trang; at man styres av en trang til å hjelpe. En trang til å vise nestekjærlighet i praksis.

Uansett, velger man å jobbe i helsevesenet, innebærer dette at man jobber med menneskers helse. Nærmere bestemt jobber man for å helbrede sykdom eller skade, eller til og med redde liv. Ja, kanskje valgte man en karriere innen helsevesenet fordi man en gang bar på en drøm om å redde liv.

Medical doctor or other healthcare worker in uniform standing and smiling cheerfully.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ok, la oss si at ønsket eller trangen til å hjelpe syke mennesker, eller nestekjærlighet i praksis, er det grunnleggende motivet for å velge et yrke som handler om å helbrede eller lindre sykdom.

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Lovisenberg sykehus er en god arbeidsplass, synes de fleste av oss. Den er så god at man har veldig lett for å bli værende i sin stilling i mange år. Dette til tross for at sykehuset stiller høye krav til de som jobber der. Ikke minst når det gjelder å tåle stor arbeidsbelastning over tid.

Nestekjærlighet og kvalitet

Mottoet til Lovisenberg Diakonale Sykehus er Nestekjærlighet og kvalitet. Et ambisiøst slagord, spør du meg. Men jeg liker det. Det fordrer innsats. Og tro på prosjektet. Målet er å komme til et stadig høyere nivå, både når det gjelder faglig kompetanse, og når det gjelder å vise medmenneskelighet.

Men skal man kunne slå i bordet med en god faglig kvalitet, må man henge med på utviklingen. Aller helst være i front. Dette krever at ansatte får tid og anledning til å gå på kurs, ta etterutdanning eller hospitere på andresykehus.

Skal man være i stand til å vise nestekjærlighet på arbeidsplassen, må dette være praktisk mulig. Det må være tid og anledning til å ta seg av pasientene på en god måte.

Nestekjærlighet og kvalitet. Med et slikt slagord legges listen høyt. Når i tillegg Den barmhjertige samaritan trekkes frem som et eksempel til etterfølgelse, kan muligens forventningspresset bli i høyeste laget. Og nå snakker jeg om det forventningspresset en selv legger på sine skuldre.


Lovisenberg Diakonale Sykehus

Om å hjelpe 100%

Lignelsen om den barmhjertige samaritan forteller oss hvor viktig det er å hjelpe et medmenneske i nød. I dette tilfellet var det samaritaneren som viste nestekjærlighet i praksis. Som vi husker, lot både presten og tempeltjeneren være å hjelpe den skadde mannen.

Lignelsen understreker også at man Ikke bare skal man hjelpe halvhjertet, men at man skal gjøre det ett hundre prosent.

Ikke bare sørget samaritaneren for at den skadde mannen fikk kost og losji i et vertshus, men han stilte også en økonomisk garanti for at mannen tidsmessig skulle få den nødvendige rekonvalesens.

Når man takker ja til tilbudet om en ansettelse på et sykehus som forteller deg at her hos oss har vi Den barmhjertige samaritan som forbilde, kan det være lurt å tenke gjennom hva dette innebærer i praksis. For det er ingen tvil om at et slikt forbilde skaper forventninger. Og forpliktelser. Forventninger og forpliktelser det kan være umulig å innfri.

Om å forholde seg til virkeligheten

Forventer Lovisenberg sykehus av deg at du hele tiden skal yte ett hundre prosent? Innebærer det at du takker ja til et engasjement her, også en forpliktelse om å være villig til å tøye dine egne grenser for å kunne hjelpe flest mulig på best mulig måte?

Det kan nok kanskje virke slik noen ganger, men historien om Den barmhjertige samaritaner trekkes nok frem mer som en holdning man ønsker skal være rådende blant de ansatte på sykehuset.

Ingen forventer av deg at du skal gå inn i rollen til den bibelske samaritan. Nestekjærligheten skal ha stor plass på Lovisenberg, men vi må samtidig forholde oss til virkelighetens verden.

I den virkelige verden får den syke mannen en sykehusseng, en god behandling og en pleie preget av omtanke og respekt. Men kanskje blir det korridorplass, og kanskje kommer utskrivelsen litt raskere enn hva som ville vært optimalt. Mange hensyn må veies opp mot hverandre, hvis sykehuset skal ha en sjanse til å overleve i en tid hvor budsjettene kuttes mens pasientkøene øker.

Senior man asleep in hospital bed
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Utilstrekkeligheten

Jeg tror at de aller fleste som arbeider på Lovisenberg forstår at det ikke forventes av en at man skal gå inn i rollen som Den barmhjertige samaritan. Likevel er det ganske mange som kjenner på følelsen av utilstrekkelighet i møtet med pasientene. 

Det blir nødvendig å ty til etiske kompromisser for å komme seg helskinnet gjennom arbeidsdagen, og det blir unektelig en viss avstand mellom det yrkesfaglige idealet og de yrkesfaglige realiteter.

Selv om man innerst inne forstår at arbeidsforholdene fysisk sett er av en slik art at det er umulig å gjøre alle til lags, begynner man kanskje å føle seg mislykket som fagperson.

For noen blir dette en arbeidssituasjon det etter hvert blir umulig å skulle forholde seg til. Det begynner å gå ut over den psykiske helsetilstanden, og man ser seg nødt til å slutte i den jobben man i utgangspunktet var dedikert til.

 

(Dette innlegget baserer seg på første halvdel av et foredrag jeg holdt på Medisinske fagdager på Lovisenberg Diakonale Sykehus våren 2017.)

 

 

Scandinavian Star - et nasjonalt traume som aldri leges?

Man kan påføres et traume på så mange måter. Man kan selv bli direkte rammet av noe forferdelig, som setter dype spor i den psykiske og/ eller fysiske helsen. Eller traumet kan komme indirekte, ved at man for eksempel mister en eller flere personer man har kjær. Dette kan skje i en ulykke, eller det kan være andre årsaker. Det som alle traumer har felles, er at de vanskelig kan bearbeides, hvis hendelsesforløpet forblir ukjent.  


Foto: Tor Arne Dalsnes/ SCANPIX

Mordbrannen

Noen nasjonale traumer er større enn andre. Mordbrannen på passasjerskipet, Scandinavian Star, er et slikt traume. Natten til 7. april 1990 døde det 159 mennesker som en følge av denne brannen.

Man vet fortsatt ikke hvem det var som anstiftet mordbrannen. Politiet mente i 1991 at en dansk lastebilsjåfør var gjerningsmannen. Siden mannen selv døde i brannen, ble saken henlagt. I 2014 konkluderte imidlertid en prosjektgruppe i Oslo-politiet med at det ikke finnes bevis for at den tidligere utpekte dansken stod bak dødsbrannen.

Boken til Kjell Ola Dahl

Forfatteren, Kjell Ola Dahl, er vel en av de som kjenner historien om dødsbrannen på Scandinavian Star best, og han kom i januar 2017 ut med sin andre bok om denne tragedien. (Den første kom i 2012.) Den nye boken heter "Scandinavian Star. Katastrofen og skandalene."

Dahl tar i den velskrevne og spennende boken for seg mange aspekter i denne saken; sannsynlig brannforløp, mulige gjerningsmenn, mangelfull politietterforskning, spekulasjoner om forsikringssvindel, politistyrte lekkasjer til pressen, teorier om sabotasje, og mulige motiver for å forlenge brannen.

Det er utvilsomt en meget viktig bok, nettopp fordi den er informativ, opplysende og utforskende på en gang. Selv om Dahl er kritisk til både Oslo-politiet og Riksadvokaten, leverer han en bok som verken er dogmatisk eller ensidig påståelig.


Kjell Ola Dahl

Boken som ble oversett

Forfatteren stiller flere retoriske spørsmål som påtalemyndigheten ville fått problemer med å svare på. Hvis noen hadde stilt dem disse spørsmålene, da.

For det har ikke blitt gjort. I det hele tatt ble boken i 2016 møtt med en øredøvende taushet i pressen. Bortsett fra Klassekampen var det ingen medier som omtalte eller anmeldte boken til Dahl. Det var som om boken ikke eksisterte. Hvordan kunne det ha seg slik? Var man plutselig ferdig med Scandinavian Star i norsk presse?

Om å etterforske seg selv

Når Dahl i boken sin påpeker det underlige faktum at Oslo politikammer i 2014 fikk i oppgave å vurdere og evaluere jobben som Oslo politikammer gjorde i 1990-91, burde vel denne opplysningen i seg selv være tilstrekkelig til å vekke den journalistiske nysgjerrigheten i ett og annet mediehus?

Når forfatteren kritiserer Oslo-politiet for i 2014 å benytte de to samme brannteknisk sakkyndige som ble benyttet i 1990, burde vel dette ha ført til kritiske oppfølgingsspørsmål fra et samlet pressekorps?

Saken har vært forsøkt gjenopptatt flere ganger. Riksadvokaten avviste til sammen fire gjenopptakelsesbegjæringer, før han i 2014 beordret ny etterforskning. Saken har i alle år ligget der som et verkende sår i den norske offentligheten, og politiet har måttet tåle mye kritikk.

Kritikken mot politiet

Kritikken har særlig gått ut på at etterforskerne tidlig låste seg fast i teorien om at en dansk lastebilsjåfør stod bak dødsbrannen. Til teorien hører også den påstand at det kun ble anstiftet en brann, og at ingen andre, på noen som helst måte, var involvert i hendelsesforløpet, verken ved nye brannstiftelser, sabotasje eller ved tilførsel av brennbart materiale.

Politiet fikk også kritikk for at de tilsynelatende ikke brydde seg om hvem som faktisk eide skipet da brannen oppstod, eller hvem som ville få forsikringspengene.

Riksadvokaten hadde i 2014 en mulighet til å imøtekomme denne kritikken gjennom en ny etterforskning. Etterforskningen skulle gjelde tidligere politiarbeid og eventuelle nye momenter i saken.

Deja vu

Riksadvokaten grep dessverre ikke denne sjansen. I stedet for å la et annet politidistrikt få i oppgave å vurdere arbeidet til Oslo politikammer i 1990-91, så valgte altså Riksadvokaten å la Oslo-politiet etterforske seg selv.

I stedet for å hente inn nye sakkyndige for å gå gjennom den branntekniske rapporten som ble laget i 1990, benyttet Oslo politikammer de samme to sakkyndige som laget rapporten den gangen.

De samme sakkyndige ble valgt, selv om de, i følge forfatteren, ikke hadde skipsteknisk kompetanse, og av den grunn kunne lite om brannspredning om bord på skip. Rapporten de kom med i forbindelse med den nye etterforskningen, var da også en repetisjon av den rapporten de kom med i 1990.


De ubesvarte spørsmålene

Er ikke dette en høyst uvanlig fremgangsmåte når det gjelder gjenopptakelsessaker, så vet ikke jeg. Jeg kan meget godt forstå at dette må føles bittert for alle dem som siden 1990 har sittet med en rekke ubesvarte spørsmål, og som nå hadde håpet på en uhildet gjennomgang av saken.

Jeg vil anta at ett av disse ubesvarte spørsmålene er relatert til det lange brannforløpet. Hvordan kunne skipet brenne i 38 timer, når det brennbare materialet i korridorene brant opp i løpet av få minutter?

Den første brannen startet kl 02.10. Allerede ved 8-9-tiden om morgenen anså man denne  brannen som slukket.

Dødsbrannen

Den første brannen var nærmest eksplosiv, og spredte seg svært raskt. En rekke branndører skal ha vært blokkert med stålkile i åpen posisjon. I tillegg stod branndørene inn til bildekket åpne midt på natten, noe som gjorde at brannen i korridorene virkelig skjøt fart. I følge Dahl er det mye som tyder på at ventilering og trekk var manipulert.

Det var i denne første brannen de aller fleste døde, som en følge av forgiftning. Det brennbare laminatet som dekket asbestplatene, frigjorde blåsyregass, som sammen med kullos ble en dødelig gassblanding. De fleste døde mens de sov, eller de falt om i trange, røykfylte korridorer, på leting etter en redningsvei.

De påfølgende brannene

Et annet spørsmål som mange lurer på, er relatert til de påfølgende brannene. 

Hvorfor begynte skipet på ny å brenne, etter at det var evakuert, og mens det var under slep til Lysekil? Hvordan kunne det da oppstå brann i diskoteket fem timer etter at den første brannen var slukket? Og hvorfor ble den så intens og langvarig? Ble det tilført brennbart materiale utenfra? Kan det ha kommet diesel fra nødgeneratorrommet som lå i etasjen over diskoteket? Nødgeneratorrommet var for øvrig fullstendig utbrent.

Og da følger automatisk neste spørsmål: Hvorfor begynte skipet å brenne enda en gang, denne gangen mens det lå til kai i Lysekil, mer enn ett døgn etter at den første brannen var slukket?

Besetningsmedlemmer i søkelyset

Det som gjør hele historien ekstra spesiell, er at det om bord i Scandinavian Star befant seg besetningsmedlemmer som fortsatt var ansatt i det selgende rederiet, Seaescape, og som skulle være med Scandinavian Star i en overgangsfase. Dette gjaldt blant annet maskinsjef, maskinist og elektriker.

Ingen av disse ble ansett å være særlig interessante å etterforske, selv om Dahl antyder at de kan ha vært involvert i både brannforlengende tiltak og sabotasje i forbindelse med brannslukningen. Alle tre ble fløyet tilbake til Scandinavian Star etter at skipet var evakuert, angivelig for at de skulle bistå brannmannskapene. Ikke lenge etter at de var kommet om bord, startet brann nummer to.

Hvis det virkelig var disse tre som forårsaket den andre og tredje brannen, ville motivet ha vært at arbeidsgiveren deres, Seaescape, som fortsatt stod som eier av skipet, ville komme til å høste forsikringspengene for skadene.

Alvorlige beskyldninger

Dette er selvfølgelig veldig alvorlige beskyldninger å komme med, men i følge boken unnlot politiet å etterforske dette crewet fra Seaescape i 1990. Hvis politiet lot være å etterforske dem på grunn av menneskelige hensyn, bommet de i så fall stort. For skulle det vise seg at de tre fra Seaescape var helt uten skyld, ville en etterforskning faktisk ha frifunnet dem. De ville da sluppet å ha et mistankens lys over seg i alle disse årene.

For det er utvilsomt besynderlig at det oppstod en ny brann i skipets diskotek noen timer etter at den første brannen var slukket. Like besynderlig er det at denne brannen hadde en intensitet og en varighet som vanskelig kan forklares. Hva var det egentlig som gjorde at brannen vedvarte i mange timer?

Var det diesel som brant?

En gjenstridig hypotese er at flammene ble foret med diesel. Denne hypotesen svekkes ikke akkurat av at en kontrollmåling av drivstoffet viste at det var forsvunnet 120 000 liter diesel fra skipet. Dette er altså diesel som ikke kan gjøres rede for.

120 000 liter er ikke småtteri, og en slik mengde drivstoff kan ikke bare bli borte i løse luften. Det er derfor kanskje ikke så rart at noen spør om diesel ble benyttet som et middel for å forlenge brannen, og for gjøre skadeomfanget så stort som mulig.

Det bøyde hydraulikkrøret

Når man i tillegg avdekket et bøyd hydraulikkrør i styrbord korridor på dekk 4, som godt kunne vært bøyd manuelt for å gjøre det mulig å pumpe diesel ut i korridoren, blir hypotesen om aktiv tilrettelegging for en vedvarende brann, heller styrket. Dessuten var det etter den første brannen blitt kastet brennbart materiale som senger og madrasser fra lugarene ut i korridorene. 

De brannteknisk sakkyndige fra SINTEF, og påtalemyndigheten, mente i 1990, og de mener fortsatt i dag, at det bøyde hydraulikkrøret var et resultat av den store varmeutviklingen under brannen. De sakkyndige kan imidlertid ikke forklare hva slags materiale det var i korridorene som førte til en brann som var så intens og langvarig at de døde personene i lugarene ble kremert.

Hvem eide skipet?

Når det gjaldt eierskapet av skipet, het det seg at den danske rederen Henrik Johansen hadde kjøpt skipet av selskapet, Seaescape, for 21 millioner dollar. Da brannen brøt ut, stod imidlertid fortsatt Seaescape registrert som eier av skipet. Det var derfor Seaescape som skulle heve forsikringspengene. Likevel gikk Henrik Johansen til politiet i København den 07.04.1990, og meldte seg som eier av skipet.

Burde ikke de uavklarte eierforholdene vært av interesse under etterforskningen? Burde man om ikke annet fått klarhet i dette litt raskt, slik at spekulasjonene om at brannen(e) ble anstiftet som ledd i en forsikringssvindel, kunne legges døde?

Hvem hadde et økonomisk motiv?

Kjell Ola Dahl mener at selskapet, Seaescape, kunne hatt et økonomisk motiv for å starte og forlenge nye branner. Dette fordi selskapet, som på det tidspunktet hadde store økonomiske problemer, fortsatt stod som eier av skipet. De hadde riktignok blitt enige med Henrik Johansen om at skipet skulle selges til ham for 21 millioner dollar, men den pågående brannen gjorde plutselig hele handelen usikker.

For kunne de nå være sikre på at Johansen ville garantere denne summen for et brannskadet skip? Det kunne de ikke, og av den grunn var det viktig å få en så stor sum fra forsikringsselskapet som mulig, skriver Dahl. Brannskadene måtte derfor være omfattende.

En eller flere gjerningspersoner?

Hvem var det som antente skipet? Det er selvfølgelig vanskelig å peke på mulig(e) gjerningsperson(er), så lenge man ikke blir enige om det var en eller tre branner. Hvis det kun var en brann, og denne sørget for to følgebranner, kan det ha vært en enkelt gjerningsperson som stod bak. Hvis det derimot var snakk om tre separate branner, kan det ha vært flere brannstiftere involvert.

Uavhengig om det var en eller tre branner, er det vel ikke usannsynlig at det var den danske lastebilsjåføren som stod bak den første brannen. Opptakten til, og fremgangsmåten under, brannen på Scandinavian Star kunne godt vært forenlig med hans modus operandi.

Lastebilsjåførens modus operandi

Mannen hadde tidligere anstiftet flere branner, sannsynligvis i affekt. Han kunne drikke seg full, og forsøke å sjekke opp tilfeldige damer. Ble han da avvist, kunne han reagere med et uansvarlig og destruktivt sinne, som fikk ham til å tenne på sin bolig, før han gikk og la seg til å sove i den samme boligen. Også på Scandinavian Star hadde han vært beruset, og blitt avvist av noen damer i baren.

Nå døde denne lastebilsjåføren i den første brannen, så hvis de to påfølgende brannene var separate branner, måtte det være andre som stod bak dem. 

Ingen kan dømmes uten bevis

Men ingen kan utpekes som lovbrytere uten at det foreligger bevis, og dette gjelder selvfølgelig også for de personene som i boken blir nevnt som mulige brannstiftere. Det er politiets oppgave å bekrefte eller avkrefte en mistanke ved å lete etter bevis.

I følge politiet i 2014 fantes det ikke bevis for at den danske lastebilsjåføren stod bak dødsbrannen i 1990. Selv om politiet i dag igjen mistenker dansken, burde vel den nye etterforskningen ha gått bredere ut i sin leting etter sannsynlig(e) gjerningsperson(er).

Nå kan det imidlertid virke som om politiet tidlig gav opp prosjektet med å finne rette gjerningsperson(er), selv om vi altså står overfor det største massedrapet på nordmenn etter krigen.

Riksadvokaten valgte i hvert fall å henlegge saken i 2016, slik han gjorde det i 1991. Uten at man hadde kommet med oppklarende svar på spørsmålene som mange har stilt i snart tretti år.

Man må helst vite for å komme seg videre

Gjenopptakelsen av saken ble derfor på mange måter en farse. Naturlig nok er det mange som enda en gang opplevde å bli skuffet. Og det er trist. Fordi dette til syvende og sist handler om at folk skal komme seg videre med livene sine.


Minnesmerket over Scandinavian Star 7. april 2015. Foto: Kurt Evert Stenbakk
 

Men uten å få opplysende og troverdige svar, og uten å få vite hva som egentlig skjedde, vil det være vanskelig for både overlevende og etterlatte (familiemedlemmer, slekt, venner eller kolleger) å skulle forsone seg med det tragiske utfallet som mordbrannen fikk.

Det er nemlig ikke uvesentlig om det var en eller flere brannstiftere i aksjon. Det er helle ikke uvesentlig om det var en enkelt brann som varte i tilsammen 38 timer, eller om det var nye påtenninger underveis.

Selv om de aller fleste drapene skjedde under den første brannen, er det likevel viktig å få klarhet i om det var personer som sørget for å opprettholde de neste brannene. De døde er døde, og de kommer aldri tilbake, uansett hva som skjedde den natten i 1990. Men de som overlevde, og de som står igjen i sorg, må få vite hendelsesforløpet, så langt det lar seg gjøre, hvis de skal ha noen mulighet til å bearbeide dette traumet.

Hensynet til de etterlatte er en viktig grunn til at man bruker mye tid og  ressurser på å lette etter de svarte boksene ved en flystyrt. For selv om alle er døde, spiller det en rolle hvordan flystyrten skjedde. Var det en ulykke eller var det terror? De som står igjen, trenger et svar for å komme videre.

Hensynet il de etterlatte er en viktig grunn til at politiet så grundig etterforsket massakren på Utøya, selv om man der hadde en gjerningsmann, og selv om man i grove trekk visste hva som hadde skjedd.

Skjebnen til hvert enkelt individ skulle kartlegges så langt det lot seg gjøre, slik at de som hadde mistet en av sine kjære, skulle kunne danne seg et bilde av hva som hadde skjedd. Det kan være smertefullt å få slike opplysninger, men like fullt er det høyst menneskelig å søke så mye kunnskap som mulig om et hendelsesforløp. Forsoningsprosessen krever denne kunnskapen for ikke å gå i stå.

Ydmykhet savnes

Når det gjelder mordbrannen på Scandinavian Star, kan det kanskje vise seg helt umulig å bli enig om et bestemt hendelsesforløp. Kanskje er det rett og slett ikke mulig å fremskaffe nye bevis. Eller kanskje er det ikke mulig å etterprøve noen av de nye momentene som er brakt inn i saken. Påtalemyndigheten bør likevel ikke  innta en skråsikkerhet i den ene eller andre retningen.

Er man i tvil om hendelsesforløpet, bør man signalisere ydmykhet. I stedet for kategorisk å avvise at det fant sted noen form for sabotasje som startet nye branner og holdt disse gående, ville det vært mulig å si at dette er noe som kan ha skjedd, men som i dag ikke lar seg bevise.(Uansett burde det vært en selvfølge at man oppnevnte nye brannteknisk sakkyndige, siden de to fra SINTEF hadde vært gjenstand for så mye kritikk.)

En slik formulering ville gitt de som står igjen, og de som aldri har slått seg til ro med politiets konklusjoner, en viss oppreisning. Sannsynligvis får vi aldri vite den fulle og hele sannheten om hva som skjedde om bord i Scandinavian Star. Det er likevel viktig å understreke at de aller fleste er enige om at dødsfallene ble forårsaket av den første brannen. Uenigheten handler først og fremst om de påfølgende brannene.

Denne uenigheten ser det ut til at vi vil måtte leve med. 

Når psykopaten bærer maske

Så er O.J.Simpson nok en gang i medias søkelys. Denne gangen fordi han nettopp har fått beskjed om at han kan prøveløslates fra fengselet. Jeg sitter og ser på bildene av ham i de ulike nettavisene, og jeg kjenner at jeg er ambivalent til hans forestående løslatelse. En del av meg heier på ham, en annen del synes det hele er både trist og patetisk.


O.J.Simpson

Ansiktet og sjarmen hans

Jeg forsøker å forstå hvorfor en del av meg synes det er helt greit at han snart slipper ut av fengsel. Kan det ha noe med ansiktet hans å gjøre? Han har utvilsomt et pent og tiltalende ansikt. Trekkene er milde, og man kan ha lett for å se på ham som en god og snill person. Det er ingen tvil om at det er ansiktet til en afroamerikaner, men er det ikke enkelte kaukasiske trekk der, også?

Det kan selvfølgelig også være sjarmen hans som får meg til å holde med ham. Sjarm har nemlig en tendens til å virke bedøvende på moralske antenner. Alle vet jo at sjarmen hans er uimotståelig. Ja, han må jo ha erfart at den faktisk gjør ham uovervinnelig.

Kan det da være kombinasjonen som forfører meg; et tiltalende ansikt som fronter en underliggende, ekstraordinær sjarm? I så fall bærer han jo en perfekt maske, slår det meg plutselig.

The Mask of Sanity

Dette får meg til å tenke på boken, The Mask of Sanity (En maske av mental sunnhet, min overs.), av psykiateren, Hervey M. Cleckley, som første gang ble publisert i 1941. Boken er basert på Cleckleys kliniske intervjuer med mannlige pasienter på lukkede, psykiatriske institusjoner, og blir fortsatt regnet som et foregangsverk når det gjelder beskrivelsen av psykopati.

Cleckley mener at masken som psykopaten bærer, består av sjarm, tilpasningsdyktighet og list (intelligens), og at den har som funksjon å skulle skjule en fundamental mangel på indre, psykologiske strukturer.

Denne mangelen gjør det eksempelvis umulig for psykopaten å kunne erfare genuine følelser. Personen kan etter hvert bli dyktig til å forestille seg og tolke ulike følelsesuttrykk hos andre, men evner ikke selv å oppleve de samme følelsene. (Ekte sorg eller empati er eksempler på følelser som mangler hos en psykopat.)

Bærer O.J. Simpson en maske?

Kan det være at O.J. Simpson bærer en slik maske som Cleckley beskriver? Ja, jeg er redd O.J. faller inn under denne kategorien. Mannen som i mange år var Amerikas kjæledegge, i form av feiret idrettshelt, reklamefavoritt, TV-kommentator og skuespiller, har utvilsomt psykopatiske karaktertrekk.

Dette høres kanskje rart ut, siden han gjorde suksess på så mange av livets arenaer. Ja, det var vel slik at suksessen ikke så ut til å ha noen ende for denne afroamerikanske mannen, som helst omgav seg med hvite mennesker.

"Jeg er ikke svart, jeg er O.J.", pleide han å si når han ble bedt om å forklare sine sosiale preferanser. Det falt seg derfor helt naturlig at han etter hvert giftet seg med en hvit kvinne, Nicole Brown. De fikk to barn sammen, og var tilsynelatende et perfekt par. Nå skulle det imidlertid vise seg at ekteskapet ble svært turbulent ganske fort, med sjalusi, utroskap og vold som sentrale ingredienser.


Nicole Brown Simpson

Konemishandleren

Masken til O.J. fikk ryktene om at han var en brutal konemishandler, til å forsvinne som dugg for solen. Det var ikke til stor hjelp for Nicole å tilkalle politiet, da O.J. hadde en høy stjerne i L.A.P.D. Når politiet dukket opp, var dessuten masken hans på plass igjen. At Nicole åpenbart var blitt fysisk mishandlet, nok en gang, fikk altså ingen konsekvenser for O.J.Simpson. Det var kanskje ikke så rart da at Nicole begynte å frykte for sitt liv.

Det skulle vise seg at frykten ikke var ubegrunnet, for en kveld i 1994 dukket plutselig O.J. opp utenfor boligen hennes. Han kom uten maske, det hadde hun sikkert begynt å venne seg til. Hun stusset kanskje over at han hadde på seg mørke hansker.

Drapene

Sannsynligvis rakk hun ikke å bli redd, før O.J. gjøv løs på henne med den medbrakte kniven. Så hemningsløs var han i sin råskap, i sin trang til overkill, at han nærmest skar hodet av henne.

Dessverre fikk hennes venn, Ronald Goldman, som plutselig befant seg på feil sted til feil tid, også anledning til å møte en annen variant av O.J.Simpson enn den offentligheten var blitt vant til. Også Ronald Goldman ble knivdrept. Han rakk nesten å bli 26 år, før han brått og meningsløst ble frarøvet livet.

O.J. var drapsmannen

Nå var det aldri noen tvil om at det var O.J. som drepte Nicole og Ronald; den patetiske "flukten" hans på motorveien, med en horde av politibiler som fulgte etter, samt de ugjendrivelige bevisene som påtalemyndigheten kunne legge frem, låste O.J. til drapene med svære kjettinger.

Likevel frifant juryen ham, etter at forsvarerapparatet til O.J. - og særlig da den svarte stjerneadvokaten, Johnnie Cochran  - kynisk og manipulativt greide å dreie sakens fokus bort fra drapshandlingen. I stedet utviklet det seg til en rettssak om påstått rasisme hos politiet i Los Angeles.

Et nytt narrativ

Plutselig var ikke O.J. Simpsons rolle det å være tiltalt i en rystende drapssak. Nei, nå ble han fremstilt som et offer for rasistiske politifolk. Narrativet som ble presentert, handlet om at det var politiet som nå hadde sett sitt snitt til å ødelegge for en av de ytterst få svarte menneskene i USA som hadde hatt suksess. I den prosessen var de dessuten villige til å plante nødvendige bevis for å få ham dømt.


O.J.Simpson

For en jury som hadde en svart majoritetsandel, var de tekniske bevisene påtalemyndigheten kunne fremlegge, ikke lenger interessante. Det spilte plutselig ingen rolle at O.J. faktisk hadde knivdrept to unge mennesker, og det spilte heller ingen rolle at han hadde vært en skruppelløs konemishandler.

Nei, for nå skulle det gjøres opp for all den urettferdigheten den svarte delen av befolkningen følte den hadde vært utsatt for, i tidsrommet fra slavetidens opprinnelse frem til det moderne USA tok form. Det var tid for payback, og frikjennelsen av O.J. Simpson ble den beste form for hevn den svarte andelen av befolkningen kunne tenke seg.

Sivilt søksmål

Familiene til Nicole og Ronald gikk forøvrig til et sivilt søksmål mot O.J.. I denne rettssaken ble han funnet ansvarlig for drapene, og han ble dømt til å betale en erstatning på 33 millioner dollar. Ingen kunne tvinge ham til å betale denne enorme erstatningssummen, og han unnlot da også å gjøre det.

En hjerneorganisk defekt

Tilbake til boken, "Mask of Sanity." I følge Cleckley er ikke masken noe psykopaten velger å ta på seg, men noe som ubevisst dannes for å kunne skjule en uidentifisert, nevro-psykiatrisk defekt.

Nå viser det seg at Cleckley kan ha hatt rett i at psykopatien kan være relatert til en  skade i hjernen. Britiske forskere har nemlig avdekket at kriminelle psykopater har en annen hjernestruktur enn folk flest.

Ved hjelp av avansert billeddiagnostikk har man hos psykopatene påvist mindre grå substans i fremre deler av precortale cortex og i temporallapp-polene. Dette er områder i hjernen som er viktige for å forstå andre menneskers følelser, og de er aktivert i forbindelse med refleksjoner omkring moral.

Skader i disse områdene er koblet til mangel på empati, dårlig respons på frykt og stress, samt mangel på følelser som skyld og skam. Funnene støtter hypotesen om at psykopati er en organisk utviklingsforstyrrelse i hjernen. I så fall kan man da heller ikke forvente effekt av psykoterapi.

Sjarmen til O.J.

Hver gang O.J. vet han blir filmet, eller sett i det offentlige rom, aktiverer han sjarmen. Når dette skjer, blir det umulig å tenke seg at han kan være noe annet enn en varm, høflig og ærlig person. (Dette gjelder de fleste psykopater; når de poserer, vinner de omgivelsenes sympati.)

Da de laget TV-serien,"The People v. O.J. Simpson: American Crime Story", var det Cuba Gooding jr. som fikk rollen som O.J.Simpson. Jeg stusset litt over dette, for det finnes åpenbart flere svarte skuespillere som utseendemessig er mer lik O.J..


O.J.Simpson                                    Cuba Gooding jr.

I ettertid har jeg lurt på om det likevel lå en bestemt baktanke med dette. Skulle man i serien lykkes med å få frem den sammensatte personen, O.J.Simpson, kunne man ikke benytte en skuespiller som liknet for mye, og som var i besittelse av den samme sjarmen. Da kunne man risikert ikke å få tydeliggjort at personen, O.J., også har tunge narsissistiske og dyssosiale karaktertrekk. 

Tabben i Las Vegas

Men hvis O.J. ble frifunnet for drapene under rettssaken i 1995, hvordan kan det da ha seg at han skal prøveløslates fra fengsel i disse dager? Jo, det skyldes at en rett i Nevada i 2008 fant O.J. skyldig i bortføring, væpnet ran og flere andre forbrytelser, og deretter dømte ham til fengsel i 33 år.

Bakgrunnen for dette var at han og fem andre menn hadde stormet et hotellrom i Las Vegas, hvor de overfalt to menn, som ble beskyldt for å ha stjålet samlerobjekter relatert til idrettskarrieren til O.J..

O.J. ble funnet skyldig i tiltalepunktene av den hvite juryen, og den hvite dommeren mente at  disse forholdene kvalifiserte til fengsel i 33 år. (Antall fengselsår hadde nok ingen sammenheng med at O.J. noen år tidligere hadde blitt dømt til å betale drapsofrenes familier 33 millioner dollar i erstatning.)

Domsslutningen kom for øvrig på nøyaktig samme dato som O.J. tretten år tidligere var blitt frifunnet for dobbeltdrapet. (Sikkert tilfeldig, det også.)

Manglende innsikt

O.J. Simpson har nå sonet ni av de 33 årene. "Jeg er ikke en fyr som levde et kriminelt liv. Jeg er en alminnelig mann," sa Simpson under høringen, og viser vel gjennom en slik uttalelse at han mangler innsikt i så vel egne karaktertrekk som i eget voldspotensiale. Datteren hans bedyret i den samme høringen at hennes far var en dypt angrende synder.

Som om ikke det var nok, holdt ett av ransofrene, Bruce Fromong, en følelsesladd tale i retten. "Jeg føler at det er på tide at han får en ny sjanse, på tide at han får dra hjem til familien. Han er en god mann som gjorde en feil," sa Fromong, mens O.J. satt i bakgrunnen, og tørket en tåre eller to.

Ja, mer skulle det ikke til for å få benådningskommisjonen i Nevada, USA, til å svelge agnet med krok, søkke og snøre. Jeg tror ikke jeg er særlig kontroversiell når jeg hevder at dette var en lett match for O.J.Simpson.

Tilbake til Florida?

O.J. har uttalt at han kan tenke seg å bosette seg i Florida sammen med sin familie etter løslatelsen. Florida er en delstat O.J. kjenner godt. Etter rettssaken i 1995 var det dit han etter hvert flyttet. De påfølgende årene var preget av strippeklubber, kokain og sexparties med unge jenter. 

Parasittlivet han levde, var såpass tidkrevende at han fikk problemer med å være en tilfredsstillende far for barna sine. Dette var selvfølgelig synd, siden han var den eneste forelderen de hadde igjen. Han hadde jo egenhendig gjort dem morløse i 1994.

Livsstilen hans i Florida var med andre ord uansvarlig og egoistisk. Noen vil til og med karakterisere den som direkte antisosial. 

Skamløsheten toppet seg da han i 2006 kom med boken,"If I did it," hvor han beskrev hvordan han ville gått frem hvis det hadde vært han som drepte Nicole Brown og Ronald.Goldman. Som om drapene på disse unge, livsglade menneskene bare var en vits.

Psykopatens feiltrinn

Det lå derfor i kortene at han før eller siden måtte tråkke feil igjen. Psykopatens achilleshæl er grandiositeten. De føler seg uovervinnelige og usårbare (de gjør det derfor dårlig i ordinære krigshandlinger), og de tror de er så smarte at de aldri vil bli tatt. Men det blir de, heldigvis.

O.J. følte seg ganske sikkert hevet over normale normer og regler, og dessuten var han jo vant til å kunne sjarmere seg ut av enhver vanskelig situasjon. Da han fikk ideen om å ta seg til rette på hotellrommet i Las Vegas, så han nok på dette som en bagatell. Han innså ikke at rettsapparatet i USA bare ventet på en sjanse til en payback andre veien.

Ingen endring i vente

Nå ser det ut til at både barna hans og storsamfunnet skal gi ham enda en sjanse. Masken er på, og vi fortsetter å la oss sjarmere. Men ingen psykopat endrer sitt vesen, så det er en viss sjanse for at O.J. Simpson igjen vil sitte bak lås og slå om ikke så veldig lang tid. Vi får følge med. 

 

 

Narsissismen som ødela Pink Floyd (2)

Mens jeg i det foregående innlegget redegjorde for noe av historien til Roger Waters og Pink Floyd, skal jeg i dette innlegget forsøke å underbygge min påstand om at Roger Waters må bære hovedansvaret for det bruddet som skjedde mellom ham og resten av bandet på 1980-tallet. 

Roger Waters
free press image
Roger Waters

Den nødvendige narsissismen

Jeg tør påstå at en god porsjon narsissisme er nødvendig for at en kunstner skal kunne skape ekstraordinær kunst. Denne narsissismen gir kunstneren selvtillit og kreativitet, slik at det blir mulig å fri seg fra jantelovens fangarmer.

Den samme narsissismen som gir mot til å sprenge kunstneriske grenser, kan imidlertid også ha en destruktiv bakside, som etter hvert kan komme til å stå i veien for kunsten.

Jeg vil gjerne understreke at når jeg videre i dette blogginnlegget skriver om narsissisme, mener jeg det upresise begrepet som i hverdagsspråket brukes om en person som har en tendens til å ta seg til rette, eller heve seg over andre, og som har et selvbilde som er i overkant grandiost. Jeg har absolutt ingen intensjon om - eller forutsetning for - å bedrive noen form for fjerndiagnostisering. 

Mitt forhold til Roger Waters

Mitt forhold til Roger Waters var gjennom en dramatisk endring for noen år tilbake. Jeg må innrømme at jeg hadde vært trofast fan av Waters siden The Wall. Jeg elsket selvfølgelig gitarspillet til David Gilmour, men jeg var overbevist om at det var Waters som representerte den kreative kraften i bandet.

Det gikk så langt som at jeg til og med sympatiserte med Waters da rettssaken om bandets fremtid fant sted på 1980-tallet. Jeg kunne ikke forstå hvordan Pink Floyd kunne bestå uten ham, og tenkte at han måtte da få legge ned bandet hvis han mente det var det riktige å gjøre.

Jeg lyttet i timesvis til de tre soloalbumene han gav ut, og jeg koste meg med konsertopptakene, som etter hvert ble tilgjengelig på DVD. Waters var unektelig et idol for meg, og jeg syntes også det var sjarmerende at han inntok rollen som refseren av The Establishment, enten det var hjemme i Storbritannia eller ute i verden. Skarp tunge og kompromissløse tekster preget hans kunstneriske virke.

Jeg gledet meg derfor stort til å se ham fremføre The Wall i Telenor Arena på Fornebu i 2011. Dette var andre gang jeg skulle få se Waters live. Første gangen var i 1984. Waters hadde da kommet med Pros And Cons of Hitch Hiking, et album jeg umiddelbart trykket til mitt bryst.

Stockholmsturen i 1984

Jeg fikk i 1984 mast meg til å låne bilen til faren min, og sammen med fire kompiser gikk ferden direkte til Johanneshov isstadion i Stockholm, hvor Waters skulle holde konsert. Siden minnene, av ulike årsaker, er noe fragmenterte, kan jeg nesten ikke karakterisere denne turen som uforglemmelig. Men det var sterkt å oppleve Roger Waters og Eric Clapton sammen på scenen.

Siden vi var fem fattige studenter, ble det til at vi alle sov i min fars Mazda 929 den påfølgende natten. På parkeringsplassen utenfor Johanneshov i Stockholm satt det altså fem voksne karer i en enslig, norskregistrert bil, og sov. Det må ha vært et syn for gudene.  

Syvogtyve år senere (ja, tiden går) skulle jeg altså på ny få oppleve mitt store idol. Konserten begynte bra; lyden var upåklagelig, låtene satt som et skudd, og Waters så ut til å være i kjempeform. Så var tiden kommet for Mother. Waters annonserte at denne låten ville han fremføre i duett.


 

Og du må bare ikke tro at det var hvem som helst han ville synge sammen med! Bak ham på den store veggen, i et filmopptak, dukket det opp en yngre utgave av Roger Waters. Han valgte altså å synge duett med seg selv, intet mindre.

En narsissistisk overdose

Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket. For der og da skjedde det noe med mitt forhold til Roger Waters; det tok slutt! Han åpenbarte en narsissisme jeg ikke var forberedt på. I løpet av sekunder var magien hans borte, og den skulle aldri komme tilbake.

Ikke bare fikk jeg nok av Roger Waters, jeg fikk i samme slengen også nok av The Wall, som Waters hadde reist rundt med i en årrekke. Jeg kjente jeg reagerte negativt på at han forsøkte å fremstille The Wall som et symbol på den undertrykkelsen som skjer, og urettferdigheten som råder, i denne verden.

The Wall

The Wall er nemlig ikke noe kampskrift for de fattige eller undertrykte. Historien handler dels om Water sin oppvekst etter krigen, uten en far, og med en dominerende mor, og dels  handler den om skjebnen til Syd Barrett. Vi følger karakteren, Pink, fra han møter psykopatiske lærere på skolen, til han blir popstjerne. Med skilsmissen begynner nedturen. Han går i skjul bak en vegg, og hallusinerer at han er en fascistisk diktator som forfølger "uverdige" mennesker. Historien ender med at muren rives, og Pink blir et godt menneske igjen.

Dette er i grove trekk historien i The Wall. Jeg vet det er mange som elsker denne historien, og det må være greit. Men jeg synes ikke Waters skal opphøye den til noe den i utgangspunktet ikke var ment å være.   

Historier jeg hadde hørt

Etter Telenor Arena begynte jeg også å se på historien hans og historien til Pink Floyd med et kritisk blikk. De gamle historiene, som jeg tidligere bare hadde avfeid, eller "glemt", begynte nå å poppe opp fra underbevisstheten.

Gradvis måtte jeg innse at det kanskje ikke hadde vært helt tilfeldig at det ble nettopp Roger Waters som stod frem som bandets hovedperson i tiden etter utgivelsen av Wish You Were Here. Det var kanskje ikke tilfeldig at Waters ble stadig mer dominerende, eller at de øvrige bandmedlemmene ble skjøvet stadig lengre ut i periferien.

Krenkelsen

Når var det Waters bestemte seg for å bli sjef med stor S? Hvis det var en bestemt hendelse som utløste trangen til å dominere, tenker jeg det kan ha vært da Roy Harper ble bedt om å ta hovedvokalen i Have a Cigar, på albumet, Wish You Were Here. Jeg har sett Waters i et intervju - kanskje tretti år senere - beklage seg over at det ikke ble ham som hadde vokalen i denne låten.



Eller mer enn han beklaget, så var han tydelig irritert. Det kan virke som om irritasjonen først og fremst rettet seg mot det faktum at de øvrige bandmedlemmene ikke hadde spurt ham om han ville synge denne sangen.

Roger Waters: Roy was in and out of the studio all the time. I can't remember who suggested he sing it. Maybe I did. Probably hoping everyone would go: "Oh, no, Rog, you do it!" But they didn't. They all went "Oh yeah, that's a good idea."

Siden han, etter så mange år, fortsatt ikke kunne tilgi dem for at de ikke spurte ham, kan dette tyde på at Waters opplevde forbigåelsen som en krenkelse. Denne krenkelsen kan i sin tur ha utløst et narsissistisk raseri hos Waters, som siden fulgte ham som en skygge, og som satte sitt preg på den videre arbeids- og ansvarsfordelingen i Pink Floyd.

Det var neppe tilfeldig at han på det neste albumet (Animals) plutselig hadde hovedvokal på samtlige låter. Eller at det var han som hadde skrevet låtene.

Donald Trump

Dette høres kanskje rart ut, men man bør aldri ta lett på en narsissistisk krenkelse. Tenk bare på USAs president, Donald Trump; når var det han bestemte seg for å bli president i USA? Jo, det skal ha vært under en middag, hvor han ble latterliggjort - og krenket - av daværende president Obama. Jeg er helt sikker på at den narsissistiske vreden som ble vekket i Trump den kvelden, gav ham superkrefter, og var en medvirkende årsak til at han til slutt havnet i Det hvite hus.

Hersketeknikker

Krenkelsen Waters kan ha opplevd, kan ha trigget en latent trang i ham til å være sjefen i Pink Floyd. Kanskje tar jeg feil når jeg tolker denne hendelsen som en krenkelse, men uansett er det et faktum at Waters gikk inn i sjefsrollen i bandet. Samtidig behandlet han sine kolleger i bandet stadig dårligere. Han kommuniserte knapt med dem før eller etter konsertene, og han bodde som regel på et separat hotell.

De aller fleste av oss har en eller flere ganger opplevd å skulle fungere i nærkontakt med selvhøytidelige, nedlatende og dominerende personer, enten dette har vært på idrettsbanen eller i arbeidslivet. De som har vært utsatt for slike personer, vet hvilken usikkerhet personene på kort tid klarer å skape i miljøet rundt seg.

I Pink Floyd fikk atferden til Waters den konsekvens at både Nick Mason og Richard Wright mistet alt av selvtillit, og klarte en periode ikke å fungere som studiomusikere. Dette viste seg særlig da de skulle spille inn A Momentary Laps of Reason (etter bruddet med Waters).

David Gilmour: Both Nick and Rich were catatonic in terms of their playing ability at the beginning. Neither of them played on this at all really. In my view they'd been destroyed by Roger.

(Dette er en klart subjektiv uttalelse fra Gilmour, og det kan godt være at Waters ville hatt en annen oppfatning her.)

David Gilmour, som var mannen som hadde skrevet mesteparten av musikken på The Dark Side of the Moon, måtte finne seg i gjentatte ydmykelser fra Waters side.

Nick Mason: Roger was really keeping David down, and frustrating him, deliberately. (Roger holdt David nede, og gjorde ham frustrert, med overlegg.)

Skandalen i Montreal

Også overfor publikum ble Waters nedlatende og hissig. Det toppet seg under en konsert med Pink Floyd i Montreal i 1977. Waters hadde under turneen i Nord-Amerika irritert seg over støyende publikum, og på turneens siste konsert reagerte han med å gå bort til en mannlig publikummer, og spytte ham i ansiktet. 

Hvem spytter en fan i ansiktet? Eller for å stille spørsmålet litt annerledes: Hvem spytter på et annet menneske? Selv har jeg opplevd å få en spyttklyse i ansiktet på arbeidsplassen, og bare tro meg, det er ikke noe man så lett kommer over. Personen som spyttet på meg, var psykotisk. Det hjelper noe. Waters var definitivt ikke psykotisk i Montreal.

David Gilmour reagerte på hendelsen med å gå av scenen. Ekstranummeret måtte fremføres uten ham. Waters skal angivelig ha blitt sjokkert over sin egen atferd, og det var visstnok da han fikk ideen til Bricks in the Wall. Han syntes plutselig det kunne være en god ide å bygge en mur mellom seg selv og publikum.  

Waters ville være Pink Floyd

For Waters ble det nærmest over natten helt naturlig at det var han som skulle skrive og fremføre de aller fleste låtene som heretter ble utgitt under navnet til Pink Floyd. I egne øyne var han nå Pink Floyd i praksis, og han mente han kunne gjøre som han ville med bandet. Også legge det ned.

Waters lot sin narsissisme bli en dominerende kraft i bandet. Samtidig er det ikke til å komme i fra at dette skjedde på en tid hvor hans kreativitet og produktivitet var på høyden. Ja, den var kort og godt imponerende.

Det er ingen tvil om at Waters hadde mye på hjertet på den tiden, og han var den eneste i bandet som faktisk skrev kvalitetslåter nok til å fylle det ene albumet etter det andre. Når det er sagt, er det mye som tyder på at Waters bevisst hindret de andre medlemmene i å delta som likeverdige partnere i den kunstneriske prosessen.

Det var eksempelvis ingen tvil om at Waters betraktet The Wall som sin plate, hvor det kun skulle være plass til hans egne låter. Han måtte visstnok presses hardt av produsent Bob Ezrin for at han skulle gå med på å innlemme Gilmours Run Like Hell og Comfortable Numb i det endelige verket.

Nå vet jo alle som har hørt albumet, at Comfortable Numb er en juvel, som i høyeste grad bidro til at The Wall endte opp som et musikalsk praktverk.


David Gilmour

Økonomiske motiver

Kunne Waters ha tatt med seg The Wall, og gitt ut albumet som soloartist? Nei, plateselskapet forventet et nytt Pink Floyd album, og dessuten hadde bandet, utrolig nok, havnet i et økonomisk uføre. Samtlige bandmedlemmer var i behov av nye inntekter, og av den grunn var de helt avhengig av at albumet solgte bra. Det økonomiske aspektet kan selvfølgelig ha vært en medvirkende årsak til at Waters fikk holde på som han gjorde. Ingen av de tre andre hadde råd til at dette prosjektet skulle strande.

Jeg føler meg for øvrig sikker på at The Wall ville blitt et dårligere album om det hadde vært soloartisten Waters som gav det ut. Nå skjedde jo ikke det, og spørsmålet som da kan stilles, er om resultatet ville blitt enda bedre dersom han i større grad hadde involvert de tre andre i prosjektet. Det får vi dessverre aldri vite, men det må være lov å fantasere.

I min fantasi ville i hvert fall Animals og The Final Cut ha blitt bedre hvis Waters hadde vist et mer demokratisk sinnelag. Hadde han trukket resten av bandet med i så vel låtskrivning som produksjon, ville det ha gitt enda bedre resultater. Tror jeg. Sannsynligvis ville det da heller ikke skjedd en oppsplitting av Pink Floyd.   


Roger Waters

Richard Wright

Hvorfor var det så viktig for Waters å få kastet Richard Wright ut av Pink Floyd? Han var tydelig misfornøyd med innsatsen til Wright under produksjonen av The Wall, og Wright gikk til slutt med å trekke seg. (Richard Wright er ikke en gang ført opp på listen over albumets musikere.) Også Nick Mason har innrømmet at Wright var lite delaktig i The Wall.

Kan det være at Waters allerede på det tidspunktet var gått lei av å dra med seg de øvrige bandmedlemmene på det han betraktet som sine prosjekter? Hadde han for alvor begynt å planlegge solokarrieren sin?

Jeg tror ikke det var tilfeldig at han først kvittet seg med Richard Wright, som var den personen i bandet som var mest i opposisjon til Waters. Mye tyder vel på at Wright ikke bidro så mye musikalsk på den tiden, men han hadde tross alt spilt sammen med Waters siden midten av 1960-tallet. Burde ikke det vært grunn god nok til at Waters kunne vært litt overbærende med ham? 

Med Richard Wright ute av bildet, regnet nok Waters med at en nedleggelse av Pink Floyd kom til å bli en lett match. Nå gikk det ikke slik; Pink Floyd fortsatte, mot Waters sin vilje, og i flere år fylte gruppen opp enorme konsertarenaer, hvor de fremførte klassiske Pink Floyd -låter, innrammet i spektakulære sceneshow.

Overgangen til en solokarriere

Jeg mistenker at Waters så på det neste albumet, The Final Cut som en naturlig overgang til sin planlagte solokarriere. På coveret gjøres vel dette ganske klart. Der står det at The Final Cut er et verk av Roger Waters, som fremføres av Pink Floyd. Richard Wright var allerede kastet ut av bandet,  og trommeslageren, Nick Mason, ble på flere av låtene erstattet av Andy Newmark. David Gilmour ble faktisk beholdt - som studiomusiker!

Jeg synes The Final Cut og det påfølgende soloalbumet til Waters (The Pros And Cons of Hitch Hiking) har mange likheter. Kvalitetsmessig er de begge ujevne, og stemmen til Waters faller mange steder gjennom. I mine ører sliter stemmen hans ofte med de lyseste tonene. Jeg har alltid vært av den oppfatning at stemmen hans burde vært forbeholdt enkeltsanger, slik som på The Dark Side of the Moon og Wish You Were Here, og at den ikke er god nok til å brukes på hele album som hovedvokal.

Regien av Eric Clapton

Det voldsomme kontrollbehovet til Waters tok han med seg da han gikk solo. Da han skulle lage Pros and Cons of Hitch Hiking, fikk han med seg Eric Clapton på gitar. Clapton spilte på platen, og han deltok i den påfølgende turneen i 1984, som også innbefattet Stockholm.


Roger Waters: The Pros and Cons of Hitch Hiking

Clapton har i ettertid fortalt at Waters tok regien på gitarpartiene hans. Dette høres unektelig rart ut, men når Clapton sier det var slik, stemmer det nok. I så fall spørs det om ikke Waters da gikk glipp av muligheten til å la en levende gitarlegende få være med å sette sitt preg på låtene hans. Når det er sagt, er det ingen tvil om at Clapton leverte et strålende gitarspill på denne platen.

Publikumsmessig ble ikke turneen noen suksess, og dette stresset åpenbart Waters. Clapton hoppet av turneen i 1984. Til Rolling Stone begrunnet han sin exit med at opplegget ble for rigid for ham.

Et lydbilde skapt i fellesskap

Waters hadde ingen kommersiell suksess før han begynte å turnere med henholdsvis The Wall og klassiske Pink Floyd - låter. Soloalbumene hans viste dessuten med all tydelighet at han, i sin iver etter å gå solo, hadde glemt at lydbildet til Pink Floyd var et prosjekt samtlige av bandets medlemmer hadde deltatt i over mange år.


Roger Waters som ung mann

Lydbildet var skapt av fire personer sammen, og tilhørte ikke en av dem spesielt. Dette var nok en av årsakene til at Waters plateutgivelser som soloartist ikke fanget den store interessen de første årene. Den andre grunnen var at han sannsynligvis gikk inn i en kompositorisk tørketid; han klarte ikke lenger å komme opp med like geniale låter som han ofte hadde gjort i tiden med Pink Floyd.

Splittelsen i Pink Floyd

Slik jeg ser det, var denne splittelsen uunngåelig. Roger Waters utnevnte seg selv til sjef i bandet, og det ble snart klart at hans målsetting var en solokarriere. Hvis denne skulle ha noen mulighet til å lykkes, måtte Pink Floyd først oppløses. Jeg vil ikke se bort fra at måten Waters oppførte seg mot de tre andre bandmedlemmene, kan ha vært et ledd i denne oppløsningsprosessen.

Planen hans slo imidlertid feil, og han måtte pent finne seg i at Pink Floyd fortsatte å bestå. Selv om Waters sin kreativitet var savnet i bandet, viste det seg at han ikke var uunnværlig, likevel. For Gilmour, Wright og Mason må det uansett ha vært en befrielse på flere plan å være kvitt Waters.

Roger Waters 2017

I 2017 har altså Roger Waters kommet med et sterkt album; Is This the Life We Really Want? Hele femogtyve år har det gått siden forrige studioalbum (bortsett fra en opera). Jeg sitter derfor kveld etter kveld og lytter til de nye låtene til artisten jeg "brøt med" i 2011.

Låtene gir meg en god følelse, kjenner jeg. Så hvorfor i all verden skriver jeg dette todelte blogginnlegget? Er jeg sint på Waters? Jeg tror faktisk dette handler mer om skuffelse enn sinne for min del. Og denne skuffelsen var nok til stede lenge før 2011, selv om det først var det året jeg tok denne følelsen inn over meg. Tidligere hadde jeg nok bare latt som om jeg var fornøyd med tingenes tilstand.  

Skuffelsen var dels relatert til måten Waters styrte Pink Floyd på, og dels handlet den om den opprivende splittelsen i bandet. Jeg lot imidlertid ikke skuffelsen bli bevisst, fordi jeg ikke ville akseptere for meg selv at dette i all hovedsak var Waters sin skyld.

Men i en slik skuffelse ligger det også elementer av bevart kjærlighet, som med tiden vil kunne hentes frem igjen. Når stunden er der.

Kanskje det er slike stunder jeg nå har på kveldene, når jeg hører på albumet til Waters.

Ok, fyren er kanskje uforbederlig egenrådig og kompromissløs, men ingen kan ta i fra ham at han fortsatt kan lage fantastisk musikk. Han har i mange år gledet verden med sine komposisjoner, og han har satt musikalske spor etter seg som sannsynligvis vil stå der for alltid.

Og er ikke det en imponerende prestasjon, så vet ikke jeg.

Narsissismen som ødela Pink Floyd (1)

Min hypotese er at den opprivende og endelige splittelsen i Pink Floyd som skjedde på 1980-tallet, var et resultat av egenrådigheten til Roger Waters. Slik jeg ser det, startet denne prosessen allerede under innspillingen av Wish You Were Here, det ikoniske albumet som kom i 1975.


Pink Floyd

Is This the Life We Really want?

Denne splittelsen skjedde for over tretti år siden, så hvorfor skriver jeg om dette nå? Er det i det hele tatt noen som bryr seg? Kanskje ikke, men for meg ble denne historien aktualisert igjen, nå som Roger Waters endelig har kommet med en ny plate. Albumet heter Is This the Life We Really Want?, og er absolutt noe av det beste Waters har gjort (etter The Wall). Låtene inneholder en rekke musikalske referanser, både til tidligere soloplater og til klassiske utgivelser fra Pink Floyd.


Roger Waters

Det blir derfor til at gamle minner strømmer på. Med minnene kommer også en glemt vemodighet frem i lyset igjen, og jeg tar meg i å fantasere om hvordan det kunne gått med Pink Floyd dersom ting hadde utviklet seg litt annerledes.

Før jeg tar for meg hypotesen om Waters destruktive kraft, kan det være greit med en liten oppsummering av Pink Floyds historie:

Bitte litt om historien til Pink Floyd

Pink Floyd kom til verden på 1960-tallet, og bestod av Syd Barrett (gitar), Roger Waters (bassgitar), Nick Mason (trommer) og Richard Wright (keyboard, synthesizer). David Gilmour erstattet Syd Barett på gitar i 1970.

Selv om Pink Floyd gjennom plateutgivelser, filmmusikk og turneer var i ferd med å nå et stadig større publikum, var det først da de i 1973 utgav The Dark Side of the Moon, at det virkelig tok av. De fire bandmedlemmene la bokstavelig talt verden for sine føtter, og Pink Floyd var nå for en eksklusiv supergruppe å regne.


The Dark Side of the Moon, 1973

Forelskelse fra første tone

Jeg må ha vært 15 år gammel da jeg «oppdaget» Pink Floyd, og forelskelsen min var intens og langvarig. The Dark Side of the Moon, og det påfølgende albumet, Wish You Were Here, ble spilt om og om igjen i mange år.

Selv om det ble laget mye bra musikk på 1970-tallet, var det på en måte opplest og vedtatt at nettopp disse to albumene til Pink Floyd var i en klasse for seg. Ingen over, ingen ved siden av. (Den dag i dag holder disse albumene stand, mener nå jeg.)
Wish you were here, 1975

Gradvis endringer

Forventningene var derfor skyhøye da Animals ble sluppet i 1977. Temamessig var dette et album som var inspirert av romanen, Animal Farm, av George Orwell. Jeg må nok innrømme at jeg i begynnelsen ble skuffet over dette albumet. Dette fordi det var så veldig forskjellig fra de to foregående, og dessuten var det helt og holdent dominert av Roger Waters.

Mens tidligere plater hadde involvert samtlige bandmedlemmer i alt fra komposisjon til fremførelse, var nå alle låtene, bortsett fra Dogs, skrevet av Roger Waters alene. Det var også han som hadde hovedvokal på alle sporene. David Gilmour måtte nøye seg med å være gitarist under denne innspillingen.

Nå skal det sies at Animals er en plate som har mange kvaliteter, og jeg vet det er mange som mener dette er et av Pink Floyds beste album. Personlig er jeg av den oppfatning at det var David Gilmour som "reddet" Animals, men jeg respekterer at det kan være delte oppfatninger om dette.


Animals, 1977

The Wall

I 1979 fulgte dobbeltalbumet, The Wall, som ble en eventyrlig suksess for bandet. Storartet musikk og en spektakulær sceneoppsetting gjorde The Wall til noe helt spesielt. Det ble til og med laget en kinofilm av verket, hvor Bob Geldof spilte karakteren, Pink. Personlig er jeg fan av musikken, men jeg har aldri falt for historien som fortelles.

The Wall var babyen til Roger Waters, ingen tvil om det. Med unntak av to låter skrev han egenhendig hele verket, og igjen fikk han dominere som vokalist. Temamessig handlet det for en stor del om Waters egen bakgrunnshistorie i etterkrigs-England. Hans far ble drept i 2.verdenskrig, og han vokste opp med en mor som angivelig var både dominerende og overbeskyttende. Det er en mørk og dystopisk livsreise man som lytter/ tilskuer får være med på. Kanskje litt for mørk, spør du meg. 


The Wall, 1979

Finalen

Det skulle gå tre år før neste album ble sluppet; The Final Cut. Nå var man blitt vant til at Waters var sjefen i bandet, så det føltes ganske naturlig at det nok en gang var hans låter som preget albumet. (Denne gangen hadde han skrevet samtlige låter.) Albumet var forøvrig dedisert til Waters sin avdøde far. Savnet etter faren har vært til stede hos Waters i hele hans liv, og derfor var det nok veldig viktig for ham å lage dette albumet.

At det også her var hans vokal som fikk utfolde seg på nesten alle sangene, føltes imidlertid ikke like naturlig. I mine ører ble det noen ganger anmasende å måtte forholde seg til Waters' forsøk på å tøye stemmen sin til det ytterste. Jeg husker jeg syntes det var rart at ikke David Gilmours vokal kunne benyttes mer. Dessuten reagerte jeg på at Richard Wright plutselig var forsvunnet fra bandet.

Waters ville gå solo

Nå skulle det vise seg at tittelen på albumet ikke var tilfeldig. Roger Waters hadde nemlig bestemt seg for å forlate Pink Floyd, og gå solo, etter denne plateutgivelsen. Siden han var av den oppfatning at han alene var årsaken til at Pink Floyd fortsatt bestod, regnet han derfor bandet som oppløst idet han forlot det.

Han må derfor ha blitt svært overrasket da det viste seg at verken Nick Mason eller David Gilmour fant seg i at Waters la ned bandet deres. De ville mer enn gjerne fortsette som Pink Floyd, og de var villig til å kjempe for det. Når da også Richard Wright meldte seg på dette prosjektet, ble plutselig Waters stående veldig alene i ønsket om å legge bandet dødt. Waters bestemte seg da for å saksøke dem, men hans selvvalgte exit fra bandet slo uheldig ut i den kommende rettssaken.

Aldri mer tilbake til det gamle

Jeg leste et intervju med David Gilmour, hvor han fortalte om denne tiden. Da Roger Waters hadde forstått at han var i ferd med å bli utmanøvrert av de andre bandmedlemmene, foreslo han at de skulle sette en strek over konflikten, og i stedet fortsette å drive Pink Floyd som før. Han hadde da fått klar beskjed om at ingen av de tre andre ønsket å fortsette med Roger Waters som selvutnevnt diktator.

Waters tapte altså rettssaken, og måtte slukøret se sine gamle bandkompiser få rettens kjennelse på at de hadde alle rettigheter til bandnavnet, Pink Floyd. Waters gikk solo, og David Gilmour ble den toneangivende kraften i "nye" Pink Floyd.

Begge parter tapte

Personlig mener jeg at verken "nye" Pink Floyd eller Roger Waters klarte denne overgangen særlig godt. Pink Floyd gav ut til sammen to middels gode studioalbum pluss to live album, og på turneene spilte de stort sett gamle Pink Floyd - klassikere. I flere år fylte de riktignok opp svære stadionanlegg med fornøyde tilskuere, men musikalsk sett brakte de ikke Pink Floyd noe videre.

Roger Waters gav ut tre soloalbum, som jeg den gangen likte godt, men som jeg i ettertid vil karakterisere som middels vare.


Roger Waters

Oh, by the way, which one's Roger?

Nå hadde ikke Waters kommet veldig langt ut i sin solokarriere før han forstod at veldig få visste hvem han var. "Alle" hadde et forhold til Pink Floyd, men ikke mange hadde fått med seg at den tidligere bassgitaristen i bandet nå var ute på egen hånd. For å gjøre noe med dette, valgte han å vende tilbake til The Wall, og han har siden turnert regelmessig med denne rockekonserten.

En etterlengtet reunion

Fiendskapet mellom Waters og de tre som fortsatte som Pink Floyd var temmelig intenst i noen år, men tidlig på 2000-tallet fant det sted en forsiktig tilnærming mellom dem. I 2005 opptrådte samtlige fire i en Pink Floyd reunion i forbindelse med Live 8. Jeg var nok ikke den eneste som nøt den gjenforeningen. I dag er Richard Wright død, og mye tyder vel på at Pink Floyd har pensjonert seg for godt.


Live 8, reunion 2005

I neste innlegg skal jeg forsøke å underbygge min påstand om at det var narsissismen til Waters som førte til den opprivende splittelsen.

Risiko for nytt drap?

Vil det være mulig å vurdere en person som har begått et drap, til å ha lav risiko for fremtidige voldshandlinger?

Portrait of the killer with a knife. Focus on the knife
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vurdering av voldsrisiko

Vurdering av fremtidig voldsrisiko er en del av arbeidshverdagen til ansatte i psykiatrien. Det finnes i dag gode, strukturerte verktøy for å kunne uttale seg om antatt risiko for ny vold. En rekke studier har vist at disse verktøyene har en god treffsikkerhet når personers voldsrisiko skal bedømmes.

Man har identifisert en rekke risikofaktorer som på gruppenivå er med og høyner risikoen for fremtidig vold. Eksempler på vanlige risikofaktorer er tidligere voldsbruk, rusmisbruk, psykoselidelse og visse typer personlighetsforstyrrelser.

Det er ikke slik at risikoen hos en person automatisk er høy bare det foreligger mange risikofaktorer. Hver faktor må vurderes, og til slutt må man evaluere det totale risikobildet.

En eller flere risikofaktorer til stede

En person som har en psykoselidelse og et samtidig rusmisbruk, har altså minst to markante risikofaktorer for fremtidig vold. Hvis personen aldri tidligere har vært voldelig, vil man i de fleste tilfeller likevel konkludere med en lav risiko.

I teorien kan voldsrisikoen være høy selv om det kun foreligger en eneste risikofaktor. Tidligere voldsepisoder, herunder drap, er ett eksempel på en slik risikofaktor. Selv om det skulle vise seg at personen ikke har noen andre risikofaktorer (hvis det skulle vært mulig), vil det faktum at personen tidligere har utøvd vold, være en viktig premissleverandør når man skal vurdere fremtidig voldsrisiko.

 ©Laurent Hamels/AltoPress/Maxppp ; Hand with brass knuckles, close-up, b&w
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Jo flere voldshendelser....

Jo flere voldshendelser personen har stått bak, jo høyere er risikoen for at personen igjen skal bli voldelig. Har man begått ett drap, vil det i utgangspunktet foreligge en forhøyet risiko for voldsbruk i fremtiden. Har man begått to drap, vil risikoen øke ytterligere.

Skulle voldshendelsene finne sted når personen er under 20 år gammel, er dette en faktor som i seg selv gir økt risiko for fremtidig vold.

Psykopati?

Skulle det vise seg at personen også har psykopatiske personlighetstrekk, vil voldsrisikoen brått måtte vurderes som svært høy. Som eksempler på psykopatiske personlighetstrekk kan nevnes antisosial atferd, manglende empati, manglende anger, manglende skyldfølelse, manglende impulskontroll, løgnaktighet og manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger.

Skårer personen høyt på psykopati, vil hun eller han høre til en kategori mennesker som utøver mer vold, grovere vold og mer sadistisk vold enn andre. Den psykopatiske personligheten vil komme til uttrykk i sen barnealder eller tidlig ungdomstid, og den vil være uforanderlig livet ut.

Har personen fylt 16 år når vurderingen gjøres, er det fullt mulig å utrede for, og eventuelt konkludere med, psykopatiske personlighetstrekk.

Personlige risikofaktorer: Motivatorer

I tillegg til å vurdere risikofaktorer som på gruppenivå gir en økt voldsrisiko, bør man i tillegg vurdere de såkalte individuelle risikofaktorene. Dette er personlige faktorer som kan spille inn og avgjøre om en voldshandling vil skje eller ikke.

Er det noe i personens personlighetsstruktur, eller tenkemåte, som vil motivere ham til å bruke vold? Et mulig motiv kan være en trang til å dominere. Et annet motiv kan være behovet for å gjenopprette sin tapte ære. 

Personlige risikofaktorer: Når hemningene fjernes 

For at motivet skal få gjennomslagskraft, må det foreligge karaktertrekk, følelsesuttrykk eller tenkemåter som fjerner personens hemninger mot bruk av vold. Alle mennesker vet at voldsbruk i utgangspunktet er galt, og vi har derfor naturlige hemninger i oss som skal øke terskelen for at vi skal reagere voldelig.

Faktorer som kan være med å fjerne hemninger for bruk av vold, kan være manglende skyldfølelse. På samme måte kan manglende empati være voldsfremmende.

Lav eller høy risiko?

Først når man har sammenfattet de individuelle og de gruppebaserte risikofaktorene, vil man kunne ta stilling til personens fremtidige voldsrisiko. Skal man konkludere med lav fremtidig risiko, fordrer dette at det er fravær av robuste risikofaktorer.

Det motsatte vil være tilfelle dersom voldsrisikoen blir vurdert å være høy; det må være sikker tilstedeværelse av de samme risikofaktorene.

Worst case, best case

Når man bedømmer det totale risikobildet, må man se for seg ulike scenarier, herunder et worst case scenario og et best case scenario. Dette fordi risikoen kan endre seg fra situasjon til situasjon.

Den kan eksempelvis være lav når personen er adekvat medisinert for sin psykoselidelse, og når personen holder seg rusfri. Voldsrisikoen vil imidlertid endre seg dersom personen slutter med sine medisiner, og gjenopptar sitt rusmisbruk.

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Når drapsmannen var psykotisk

Begår man et drap i psykotisk tilstand, vil risikoen for at det samme skal skje i fremtiden, være til stede. Risikoen vil være til stede i høy grad om personen igjen blir psykotisk, i lav grad om personen holder seg upsykotisk. Risikoen er således en dynamisk faktor.

Når drapsmannen ikke var psykotisk

Hvis man begår et drap, og ikke har en psykoselidelse, vil risikoen for at noe liknende skal kunne skje i fremtiden, også være til stede. Hvorvidt risikoen er til stede i høy grad, avhenger av om det foreligger andre risikofaktorer som vil forsterke det totale risikobildet.

Hvis det eksempelvis foreligger psykopatiske personlighetstrekk, vil man måtte konkludere med at det foreligger en høy risiko for at personen igjen skal komme til å drepe.

Anger?

Hvis en drapsmann som ikke har psykose, viser ektefølt anger og skyldfølelse, samt empati med så vel offer som etterlatte, kan det være at risikoen bør vurderes å være betydelig lavere.

Uten at gjerningsmannen fremviser anger eller skyldfølelse, eller uten at han viser evne til empati, kan man rett og slett ikke konkludere med at den fremtidige voldsrisikoen (herunder drap) er lav.

Fravær av ekte anger eller skyldfølelse hos en drapsmann indikerer heller en høy risiko for at gjerningspersonen skal utøve vold i fremtiden. Dette gjelder uavhengig om gjerningspersonen er ung eller gammel.

 

 

Sanas reise kunne fort tatt en annen retning

Sesong 4 av TV-serien Skam har vært Sanas sesong. Vi var nok mange som i løpet av de tre foregående sesongene hadde håpet på at det skulle bli nettopp Sana som fikk hovedrollen denne gangen. Det har nærmest vært umulig ikke å bli nysgjerrig på denne eksotiske, norsk-marokkanske karakteren, for øvrig glimrende spilt av Iman Meskini. 


Fra Skam, NRK

En eksotisk karakter

Med sitt vakre ansikt, omkranset av en sort hijab, var det vanskelig ikke å legge merke til henne. Når hun i tillegg var klok, slagferdig og morsom på en gang, var hun med på å gjøre jentegjengen i Skam til noe helt utenom det vanlige.

Vi så henne sammen med de fire etnisk norske venninnene i friminuttene på skolen og på aktiviteter etter skoletid. Hun deltok også på flere fester, hvor hun riktignok unnlot å drikke alkohol. Mens venninnene klinte med gutter, inntok Sana rollen som observatør.


Fra Skam, NRK

Praktiserende muslim

Ved å benytte hijab på permanent basis signaliserte hun tydelig at hun var praktiserende muslim, og at religionen var en viktig del av livet hennes. Det kunne derfor ikke komme som en overraskelse på noen, at hennes religiøse tilknytning følgelig ville legge visse begrensninger på hennes livsstil.

Dette fikk imidlertid ingen særlig praktisk betydning, siden hun var med jentegjengen på sine egne premisser. Dessuten forelå det hele tiden en gjensidig aksept og toleranse mellom Sana og de fire andre i gjengen, til tross for kulturforskjellene.

Ved at handlingen i sesong 4 for en stor del har dreiet seg om Sana, har vi også blitt litt kjent med familien hennes, som består av foreldre og storebror. Vi har dessuten fått møte vennene til broren, som alle er barn av innvandrere. Vi har fått et innblikk i islamsk bønn og praksis, og vi har forstått at det må ha vært krevende for Sana å skulle kombinere en dogmatisk, religiøs tro med vestlige, sekulære fritidsaktivteter.

Skuffelsen jeg følte

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet - eller håpet - skulle komme frem i denne sesongen, men på ett vis føler jeg en viss skuffelse. Eller resignasjon. Jeg spør meg selv hvorfor. Kanskje hovedgrunnen er fordi serien så tydeliggjør det skillet mellom muslimer og ikke-muslimer som finnes i mange miljøer.

Der dette skillet finnes, ligger det tydeligvis fast, og er i prinsippet upåvirkelig av nye ideer, tenkemåter eller holdninger. At en ung, norsk-marokkansk kvinne med sort hijab henger sammen med helnorske, festglade jenter, er absolutt en kuriositet, men har ikke kraft nok i seg til å bryte ned dette skillet.

Den vanskelige spagaten

Sana ville åpenbart være med sine etnisk norske venninner så langt det lot seg gjøre, og hun forsøkte virkelig å få en tilhørighet til et helt annet kulturelt miljø enn hva hun var vant til hjemmefra. Samtidig var det et faktum at foreldrene hennes ikke likte hennes omgang med jenter som drakk alkohol og hadde kjærester. Særlig var Sanas mor bekymret for om de etnisk norske ungdommene kunne påvirke datteren på en negativ måte.


Fra Skam, NRK

For Sanas bror gjaldt helt andre regler, slik var det bare. Gutter i muslimske familier har som oftest en helt annen frihet enn sine søstre. Men også broren vil etter hvert måtte forholde seg til de forventningene foreldrene og storfamilien har til ham i forhold til valg av fremtidig ektefelle, livsstil og religiøs praksis.

Mellom alle stoler

Sanas prosjekt var egentlig dømt til å mislykkes. Hun sa det jo selv: Jeg er sint. Jeg er sint for at jeg ikke er muslimsk nok. Og uansett hva jeg gjør, blir jeg aldri norsk nok. Og ikke er jeg marokkansk nok.

Hendelsene på karaokebaren

Det var nok mange som hadde vondt av henne da hun ble baksnakket og forsøkt frosset ut fra russebussprosjektet. Det at hun - av enkeltindivider - ikke var ønsket på russebussen, kom frem i forbindelse med en fest på en karaokebar, hvor stemningen var chill og brorskapet tilsynelatende etablert. Gjengen til Sanas bror hadde på nydelig vis smeltet sammen med elevene fra Hartvig Nissen videregående skole, og en stakket stund øynet man et håp om fred og harmoni i denne verden.

Det skulle vise seg ikke å vare; bare sekunder etter at Imagine var blitt fremført som allsang, brøt slåsskampen ut mellom hvite og brune ungdommer. Og Sanas bror var i fremste linje.

Det gjorde det ikke noe bedre for Sana at Noora plutselig stod og råklinte med Yousef, gutten som Sana lenge hadde vært hemmelig forelsket i.

De mange nederlagene

Det var kort og godt ikke Sanas dag. Skuffelsene stod i kø, og hun følte seg nok veldig alene. Jeg var sannsynligvis ikke den eneste som var spent på hvordan dette vil påvirke Sana i tiden som fulgte.

Ville skuffelsen over å ha blitt sparket fra russebussen, føre til at hun også ville trekke seg unna det etnisk norske firkløveret, som jo var den egentlige venninnegjengen hennes?

Ville "sviket" fra Noora føre til at Sana la lokk på sine erotiske følelser, og at hun i stedet projiserte sine følelser og lengsler mot andre objekter? Ville hun kanskje søke seg mot mer likesinnede jenter, som la mer vekt på religion og tradisjon?

Ville avvisningen hun følte fra vestlige ungdommer, gjøre henne enda mer religiøs? Kanskje ville hun finne trøst i muslimske miljøer, hvor alt av vestlige verdier, leveregler og tankegods ble forkastet?

- Nordmenn er rasister

Dette var spørsmål jeg syntes var relevante for Sana der og da. Og det begynte ikke særlig bra; i samtale med Isak, i etterkant av de vonde opplevelsene, sa Sana at hun opplevde nordmenn som rasister. Videre klaget hun over at nordmenn hadde fordommer mot islam, og at de stirret på henne i det offentlige rom.

Jeg må innrømme at disse uttalelsene gjorde meg litt trist og forundret. Var det slik at Sana ikke regnet seg som "ekte" nordmann? Tenkte hun at det var en motsetning mellom det å være norsk og det å være muslim? Syntes hun det var rart at hun kunne få nysgjerrige blikk på bussen når hun kledde seg som hun gjorde?

Hun forsøkte å hevne seg på jenta som bakvasket henne, men ting kom ut av kontroll, og en stund så det ut til at Sana hadde mistet alle. Det viste seg heldigvis ikke å være tilfelle, og snart var hun lykkelig gjenforent med sine venninner. Samtidig fikk hun nytt håp når det gjaldt Yousef.


Fra Skam, NRK

Vennskapet holdt

Sanas tilhørighet til venninnegjengen var altså så sterk at den overvant den plutselige følelsen av utfrysning og utenforskap. På samme tid hadde nok det faktum at hun kom fra en ressurssterk, trygg og stabil familie, også en stor betydning for at hun så fort fant tilbake til sitt gamle spor.

Jeg kan likevel ikke fri meg for å tenke på hva som kunne vært en alternativ livsvei for Sana, dersom nederlagsfølelsen hennes hadde blitt varig. Kanskje noen da ville fortalt henne at dette ikke ville skjedd, hadde hun bare vært en god muslim. Kanskje hun i samme moment ville fått tilbud om å bli med på et arrangement i Islam Net.

Islam Net

Islam Net er en muslimsk organisasjon i Oslo, ledet og kontrollert av Fahad Qureshi. Islam Net fremmer en såkalt salafistisk versjon av islam, og praktiserer eksempelvis full kjønnssegresjon på møtene de arrangerer. De inviterer ofte islamistiske hatpredikanter fra det store utland til sine møter, hvor man snakker varmt om politisk islam, og hyller sharialovene.

De to somaliske søstrene som reiste fra Bærum til IS i Syria for noen år tilbake, pleide for øvrig å gå på møtene til Islam Net.


Illustrasjonsfoto

Hvordan ville Sanas liv ha blitt om Islam Net hadde blitt den nye sosiale arenaen? Kanskje synes du spørsmålet er spekulativt; denne flotte jenta er jo et eksempel på at kulturelle forskjeller og grenser kan overskrides, hører jeg deg si. - Hun ville aldri blitt islamist!

Kunne Sana blitt radikalisert?

Vel, hvor sikker kan du være på at Sana ikke ville kunne gått i radikaliseringsfellen hvis omstendighetene tillot det? Selv er jeg ikke i den minste tvil om at også Sana ville kunne ha startet på denne prosessen, hadde ikke ting ordnet seg med venninnene.

Sana sa selv at som en følge av at hun ble mobbet på ungdomsskolen, hadde hun lett for å gå i svart når hun følte seg dårlig behandlet. I tillegg var hun i utgangspunktet svært religiøs. Selvfølgelig kunne hun i en dårlig periode av livet sitt ha vært kapabel til å innta radikale, islamske synspunkter. Det er nemlig ikke bare kriminelle tapere som ender opp som islamister, viser mange undersøkelser. Mange av de som radikaliseres, kan være ressurssterke og ha omfattende kunnskaper om islam.

Radikaliseringen i Islam Net

Sannsynligvis er det ingen organisasjon som radikaliserer flere unge mennesker i Norge enn Islam Net. Ved at de ikke oppfordrer sine medlemmer til terror, hevder de at de forebygger voldelig ekstremisme. Snakk om retorisk kortslutning! Det kan godt være at ledelsen i Islam Net snakker om en fredelig, islamsk omveltning av det norske samfunnet, som de forakter mer enn noe annet. Men radikaliseringsprosessen medlemmene går gjennom, er ellers helt upåklagelig. Fra å være en ordinær muslim kan man i løpet av kort tid bli forvandlet til en hardcore islamist.

Utenforskap og radikalisering

Nå vet vi jo at det ikke har gått slik med Sana, så hvorfor trekker jeg frem dette alternative narrativet? Jo, jeg gjør det, fordi det er dette narrativet som gjenspeiler virkeligheten for mange norske muslimer.  En av hovedgrunnene som oppgis, til at unge muslimer søker seg til ytterliggående, radikaliserte miljøer har jo nettopp vært denne følelsen av utenforskap. Jeg hører ikke til i det vestlige samfunnet. Uansett hva jeg gjør, blir jeg aldri akseptert som vestlig.

I tunge perioder følte Sana seg verken norsk nok eller marokkansk nok. Hennes deltakelse i den helnorske venninnegjengen var et risikoprosjekt fra starten av, og det som skjedde på karaokebaren den kvelden kunne godt ha vært tuen som veltet det store lasset. Hun hadde virkelig forsøkt å være norsk, men uansett hvor hardt hun forsøkte, ble hun ikke akseptert som det. Det ville kanskje ikke vært så rart om hun derfor begynte å orientere seg mot miljøer hvor hun kunne føle hun var ønsket.

Sanas kjærlighetsliv

Også i kjærlighetslivet til Sana utløste religionen hennes en rekke begrensninger og restriksjoner. Sana hadde kastet sine øyne på Yousef, som uheldigvis for henne var en frafallen muslim. (Hadde han levd i en islamistisk stat, ville han risikert dødsstraff for dette.) Siden islam forbyr ekteskap mellom muslimer og ikke-muslimer, var det i realiteten uaktuelt for Sana å innlede et forhold til ham.

En liten flørt kunne hun nok tillate seg, men foreldrene hennes ville aldri ha tillatt henne å gifte seg med mann som ikke var muslim. Prisen hun måtte betalt for å trosse sine foreldre i dette spørsmålet, ville sannsynligvis ha vært svært høy.

Veien videre: Medisinstudiet i Oslo

Så Sana forsøker nok å glemme Yousef, og hun fullfører tredje året på Hartvig Nissen videregående skole, inkludert russefeiring, uten en kjæreste. Hun begynner deretter på medisinstudiet i Oslo, hvor hun vil treffe mange muslimske medstudenter.

På det medisinske fakultetet vil hun snart forstå at det råder en uskreven regel om at muslimske jenter ikke skal ha noen som helst omgang med etnisk norske, mannlige medstudenter. Dette gjelder i kantinen mellom forelesninger, og det gjelder på lesesalene. En annen uskreven regel forbyr Sana å møte opp på noen av studentfestene, eller delta på felles hytteturer eller andre sosiale studentaktiviteter, hvor mannlige ikke-muslimer møter.

En ektemann til Sana

Kanskje vil Sana - sammen med foreldrene -  finne en egnet ektemann til henne i løpet av studietiden. Forhåpentligvis vil denne ektemannen tillate Sana å praktisere som lege etter endt studietid. Det hadde jo vært fryktelig ergerlig hvis hun ikke skulle få bruke utdannelsen, og i stedet bli henvist til husmorrollen på heltid.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å krysse fingrene.

 

En TV-serie som fører til selvmord?

"13 Reasons Why" heter TV-serien som enkelte mener kan ha påvirket unge mennesker til å begå selvmord den siste tiden. Særlig har det vært en selvmordsbølge blant ungdom i Trondheim og Lillehammer, og det har vært spekulert i om serien har hatt en slags smitteeffekt.


Karakteren, Hannah Baker, i "13 reasons why", Netflix
 

13 Reasons Why

"13 Reasons Why" handler om 17 år gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt liv etter å ha følt seg mobbet og utestengt i skolemiljøet. Personlig vegret jeg meg lenge for å se serien. Jeg syntes det i utgangspunktet var problematisk å skulle akseptere tittelen på serien, da denne kort og godt slår fast at det foreligger tretten grunner til at selvmordet fant sted.

Hvorfor valgte serieskaperne (og forfatteren) selvmord som utgang på problemene hennes, spurte jeg meg selv. I mitt hode burde disse tretten grunnene, som jeg antok handlet om mobbing og trakassering, heller ha ført til politianmeldelser, utvisninger eller andre typer oppgjør.

Jeg kjente at bare det å trekke frem selvmord som en alternativ løsningsmetode, gjorde meg opprørt. Formidler man ikke da til unge mennesker at selvmord er en tragisk, men noen ganger forståelig reaksjonsmåte?

Uenighet i familien

Min tyve år gamle datter hadde, i motsetning til meg, sett TV-serien, og hun mente jeg var forutinntatt. Hun mente at serien på en fin måte viste hva systematisk mobbing av et menneske i verste fall kan føre til. Hun syntes også at serien tydelig fikk frem hvor ødeleggende et selvmord kan være for de etterlatte. Jeg ble rådet til å se serien før jeg dømte den nord og ned.

Slik ble det til at jeg så disse tretten episodene i "13 Reasons Why". I begynnelsen var det tungt, fordi jeg kjente på en motvilje mot å se TV-serien. Motviljen skyldtes nok dels at suicidalitet er en tilbakevendende problemstilling i min yrkeshverdag, dels at utgangspunktet for serien var et selvmord som allerede hadde skjedd. Den unge kvinnen var død, og historien kunne med andre ord ikke ende godt.

Handlingen

I serien veksler handlingen mellom nåtid og fortid. Vi møter foreldrene hennes som sliter med å forstå hvorfor datteren deres valgte å avslutte sitt liv, og vi møter klassekamerater og lærere som er preget av dårlig samvittighet, selvbebreidelser eller sinne. Det er medlever som føler de indirekte er ansvarlige for Hannahs selvdrap, og det er lærere som spør seg selv hvorfor de ikke grep inn i tide.

Før Hannah tok sitt liv, leste hun inn sin historie på gammeldagse kassetter, og hun sørget for at kassettene, etter selvmordet, skulle bli distribuert til de personene hun mente hadde skyld i dette.

Etter hvert som den andre hovedkarakteren, Clay Jensen, lytter seg gjennom kassettene, får vi ta del i Hannahs trøblete liv på og utenfor skolen, frem til hun tar sitt eget liv. Det er en sterk historie som rulles opp.


Clay Jensen i "13 reasons why", Netflix

Hannah Bakers skolesituasjon

17 år gamle Hannah Baker er enebarn, og hun har nylig flyttet til byen sammen med sine foreldre. Hun begynner på High School, uten å kjenne noen av de andre elevene. Hun er hele tiden på søk etter venner, og håper også på å få en kjæreste.

Ingenting lykkes for henne, verken når det gjelder vennskap eller kjærlighet. Det eneste lyspunktet i livet hennes er klassekameraten, Clay, som dessuten er hemmelig forelsket i henne.

Listen

I følge Hannah startet problemene da hun ble ført opp på en sjåvinistisk liste som gikk mellom guttene på skolen, hvor jentene ble rangert etter ulike "kvaliteter". Hannah kom på listen som jenta med den fineste rumpa.

Etter dette følte hun at hun ble sett på som "lett på tråden" av både jentene og guttene i klassen, og dette stempelet klarte hun aldri å bli kvitt. Da navnet mitt kom på den listen, ble jeg en målskive.

Mobbingen

Hannah utsettes for bakvaskelser, krenkelser og svik. Nederlagene blir mange. Gang på gang forsøker hun å reise seg, og gå videre, men gradvis kommer tankene om å bli borte fra denne verden. Hun føler seg stadig mer som en byrde for alle, og ser til slutt ingen annen løsning enn å gjøre slutt på livet.


Hannah Baker i "13 reasons why," Netflix

Flere traumatiske hendelser fremskynder det hele, ikke minst et brutalt overgrep hun utsettes for. I et siste desperat forsøk på å få hjelp til å finne en annen løsning, oppsøker hun skolens rådgiver. I denne samtalen fremstår hun som svært fortvilet, og hun formidler en massiv håpløshetsfølelse.

Møtet med rådgiveren

Hun sier at hun føler seg tom, og at hun ikke lenger bryr seg om noen ting. Jeg bryr meg ikke om skolen, meg selv, foreldrene mine. Jeg er ikke den de trenger at jeg er. Jeg er et problem for dem.

På samme tid er hun utvilsomt noe vag og tildekkende, som om hun forventer at rådgiveren på magisk vis skal redde henne fra selvmordet. Kanskje burde rådgiveren ha forstått Hannahs desperasjon, og holdt henne tilbake på kontoret. I så fall burde nok Hannah ha signalisert tydeligere at hun var i behov av akutt hjelp.

Det ender, tragisk nok, med at rådgiveren lar henne gå. Senere på dagen tar hun livet av seg. Selvmordet vises i sin helhet. Fremstillingen er grafisk. Jeg fant scenen særdeles ubehagelig.

En dyster serie

"13 Reasons Why" er utvilsomt en dyster serie, men jeg må si meg enig med min datter i at den ikke på noen måte er selvmordsfremmende. Ikke på noe tidspunkt får jeg følelsen av at selvmord som fenomen blir idyllisert, eller at det fremstilles som noe ærefullt.

Selv om vi som seere får ta del i den indre smerten som gradvis bygges opp hos Hannah, blir vi hele tiden minnet på at selvmordet var noe Hannah valgte selv. Ingen kan være i tvil om at omgivelsene var slemme mot henne, men like fordømt var det Hannah selv som bestemte seg for å avslutte livet.

De andre karakterene

I serien blir vi også kjent med noen av de karakterene som Hannah mener har vært medvirkende til selvmordet, og vi forstår at bak fasadene har de også sitt å stri med. Jeg synes serien på en god måte viser at tilsynelatende vellykkede ungdommer, kan bære på mange mørke hemmeligheter, hvor skam, usikkerhet og fortvilelse kan være sentrale elementer.

13 REASONS WHY
Fra "13 reasons why", Netflix

Justin

Vi møter Justin, som er populær blant jentene, og som dessuten er stjerne på skolens basketballag. Vellykket fyr, tenker man, før man får se hvordan han har det utenfor skolen, med en rusbelastet mor som trekker voldelige rusmisbrukere inn i hjemmet. Det er perioder hvor Justin ikke kan bo hjemme på grunn av dette.

Jessica

Jessica heter kjæresten hans. Hun er slående vakker, og hun er populær. På en fest blir hun - i sterkt beruset tilstand - voldtatt av bestekompisen til Justin. Hun husker i ettertid ikke hva som skjedde, og hun får store psykiske problemer. Hun blir utagerende, og hun begynner å misbruke alkohol.

Jenta i kaffebaren

Vi introduseres for jenta som ved siden av skolen, jobber i kaffebaren. Hun ser selvsikker og tøff ut, og hvem skulle kunne gjette at nettopp hun bedriver selvskading. Hun sier til Clay at hun synes Hannah var feig som tok sitt eget liv. Selvmord er for de svake. Clay konfronterer henne da med de tallrike arrene hun selv har på underarmene. Hun svarer: Jeg gjør dette så jeg ikke skal ta livet mitt.

Hakkekyllingen

Eller hva med Tyler Down, gutten som hele tiden løper rundt med kameraet sitt og tar bilder av medelevene i alle mulige situasjoner. Det er Tyler som er tildelt rollen som skolens hakkekylling, og det er han som sannsynligvis mobbes mest av alle. At det nettopp er Tyler som i hemmelighet har bygget seg opp et våpenlager på gutterommet, blir derfor ekstra ubehagelig å ta inn over seg. Planlegger han en skolemassakre?

Også de andre hadde det tøft

Vi forstår altså at det ikke bare var Hannah som ble utsatt for ytre, negative påkjenninger. Andre jenter måtte gjennomgå mye av det samme. Negative karakteristikker på doveggene. Utfrysning. Baksnakking. Seksuelle overgrep.

Det var gutter som ble banket opp og ydmyket, og som måtte finne sin plass i skyggen av idrettsheltene.

Ensomhet

Unge mennesker kan være grusomme mot hverandre. Alle vil gjerne høre til i den indre sirkelen, men der er det aldri plass til alle. Noen blir derfor henvist til periferien. Til ensomheten.

Hannah var utvilsomt svært ensom i perioder. Men hun var ikke den eneste. Ensomheten er nemlig en gjest som har en tendens til å dukke opp når man minst venter det, enten man er jente eller gutt, ung eller gammel.

Hvor velge selvmord?

Hva var det med Hannah som fikk henne til å begå selvdrap? Kunne hun ha hatt en bipolar lidelse? Hennes mor lurte på om så kunne være tilfelle.

Hvorfor var det å bli omtalt som jenta med den fineste rumpa, starten på den siste etappen? Kunne hun rett og slett ha vært så mye mer sensitiv og krenkbar enn sine klassevenninner?

For i mine øyne handler dette mye om krenkelser, og det etterpåfølgende sinnet. Nei, la oss ikke kalle det sinne; aggresjon er en riktigere betegnelse. Selvdrapet hennes var en aggressiv handling, vil jeg nemlig hevde. Uansett er hun et godt eksempel på hvor vanskelig det er å forutsi hvem som en dag kommer til å gjøre alvor av sine selvmordstanker.

Hvorfor etterlate seg kassettene?

Det er et faktum at mange av karakterene i serien hadde problematiske liv. Likevel var det kun Hannah som valgte selvmordet. I tillegg skjøv hun ansvaret for denne beslutningen over på gjenlevende klassekamerater, som alle måtte høre på kassettene Hannah etterlot seg.

Hva kan ha vært hennes motiv for å etterlate seg kassettene? Hadde hun håpet at verden ville bli et bedre sted så snart klassekameratene ble fortalt at de var skyld i selvmordet hennes? Eller handlet det om noe helt annet? Hevn, kanskje?

Hvorfor søkte hun ikke hjelp?

Så kan man jo lure på hvorfor Hannah ventet så lenge med å søke hjelp hos en voksenperson. Kunne hun ikke ha oppsøkt rådgiveren tidligere? Selvfølgelig kunne hun det, men kanskje syntes hun det var vanskelig å skulle fortelle om de mange sosiale nederlagene hun hadde møtt. Kanskje var skamfølelsen for sterk. Kanskje håpet hun i det lengste på at ting skulle bedre seg av seg selv.

Kan serien ha en smitteeffekt?

Kan serien ha hatt en smitteeffekt når det gjelder selvmord? Det er det selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert om, men personlig tviler jeg på at så er tilfelle. Selv om jeg må innrømme at jeg savnet en presentasjon av alternative løsninger på Hannahs vanskelige livssituasjon. Her kom den ene negative hendelsen etter den andre, men i mine øyne var det aldri åpenbart at dette måtte ende i et selvmord. Hva kunne kommet i stedet? 

For lite åpenhet?

Jeg vil ikke utelukke at denne serien faktisk kan være nyttig for å belyse selvmordsproblematikken. Kanskje vi i dag snakker for lite om selvmord, i frykt for at temaet i seg selv kan forårsake en smitteeffekt. Media har eksempelvis vært svært tilbakeholdne med å gi opplysninger om selvmordene i henholdsvis Lillehammer og Trondheim.

Det er en kjensgjerning at flyktige selvmordstanker ikke er et veldig uvanlig fenomen, enten man er ung eller gammel. Selv om det bare er et fåtall som setter disse tankene ut i praksis, er det likevel altfor mange som velger denne utgangen hvert eneste år. Og antallet selvmordere holder seg stabilt, tilsynelatende upåvirkelig av kompetansehevningen som har funnet sted i det psykiske helsevernet de siste årene.

Så langt har vi valgt å møte denne utfordringen med taushet og tilbakeholdenhet. Kanskje er det nå på tide å tenke nytt.

 

 

Tvang og samtykke i psykiatrien

Du må gjerne tro det, men det er altså ikke slik at behovet for tvangsbruk i psykiatrien forsvinner bare det skjer en lovendring. Selv om målet må være å oppnå en reduksjon i bruken av tvang, er nok dessverre virkeligheten slik at det totale behovet for tvang i det store og hele er tilnærmet konstant. Det betyr at om man på ett område reduserer tvangsbruken betydelig, vil den ha en tendens til å øke tilsvarende andre steder.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykisk helsevernloven endres

Stortinget har vedtatt endringer i loven om psykisk helsevern, som for alvor trer i kraft 01.09.17. Selv om dette er endringer som må karakteriseres som dramatiske, har den offentlige debatten vært fraværende. Egentlig ganske pussig, gitt det faktum at vi nå står overfor et omfattende, helsepolitisk eksperiment.

Samtykkekompetanse

Intensjonen er at tvangsbruken skal ned. Det skal følgelig bli vanskeligere å tvangsinnlegge mennesker på psykiatriske sykehus. Det skal også bli vanskeligere å opprettholde det tvungne vernet under og etter innleggelsen.

I den nye helsevernloven er det nemlig innført et nytt begrep; samtykkekompetanse. Heretter skal pasientens samtykkekompetanse - eller fraværet av denne - være avgjørende for om en tvangsbruk kan finne sted.

I dag skal det mye til før man mister sin samtykkekompetanse. Stort sett skjer dette hvis man er alvorlig psykisk utviklingshemmet, eller hvis man har en sykdomstilstand som gjør en ute av stand til å fatte viktige avgjørelser. Har man eksempelvis en langtkommen demenstilstand, regnes man ikke som samtykkekompetent.

Psykose og samtykkekompetanse

Hva om man er psykotisk, mister man da sin samtykkekompetanse? I så fall vil vel psykosens alvorlighetsgrad ha noe å si. Er det den faglig ansvarlige, eller er det Kontrollkommisjonen, som skal avgjøre om en psykose er så alvorlig og gjennomgripende at man ikke lenger er samtykkekompetent?

Problemet er at det ikke er noen som med sikkerhet vet hvordan man bedømmer samtykkekompetanse hos psykisk syke mennesker. Det er foreløpig ikke laget noen veileder, og fagmiljøene har ikke blitt rådspurt i dette spørsmålet.

Uansett, en psykotisk pasient skal fra 1. september ikke kunne tvangsinnlegges dersom samtykkekompetansen er intakt. Unntaket er hvis pasienten vurderes å være til fare for seg selv eller andre.

Mens man i dag kan begrunne en tvangsinnleggelse av en psykotisk pasient med at man ønsker å forhindre en ytterligere forverrelse av sykdomsbildet, skal ikke dette lenger være lov.

Når samtykkekompetansen gjenvinnes

Det heter også at det tvungne vernet skal opphøre dersom pasienten i løpet av sitt opphold på en psykiatrisk avdeling har gjenvunnet sin samtykkekompetanse. I de aller fleste tilfeller blir pasientene bedre under en innleggelse; de psykotiske symptomene blekner eller forsvinner, og den psykiske og fysiske helsetilstanden bedrer seg.

Selv om pasientene ble vurdert ikke å ha samtykkekompetanse på innleggelsestidspunktet, vil de som oftest være samtykkekompetente etter et vellykket behandlingsforløp. I følge den nye lovendringen medfører dette at pasientene ikke kan skrives ut til videre tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon, i regi av det distriktpsykiatriske senteret (DPS.

Tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon (TUD)

Dette får igjen store konsekvenser for så vel helsevesenet som bydel/ kommune, fordi tvangsmedisinering med et antipsykotisk legemiddel, enten dette skjer på sykehus eller på DPS, kun kan finne sted hvis pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Hvis pasienten vurderes å bli samtykkekompetent i løpet av sykehusinnleggelsen, kan han altså ikke skrives ut til tvungent vern (TUD). Det skal ikke spille noen rolle at pasienten alltid tidligere har sluttet med sine medisiner så snart det tvungne vernet har blitt opphevet. Det skal heller ikke vektlegges at pasienten, som en følge av disse medisinstoppene, gjentatte ganger har blitt psykotisk og innleggelsestrengende.

For, i følge den nye helsevernloven, er dette noe han skal få anledning til å gjøre, vel å merke hvis han ikke utgjør en nærliggende fare for eget liv, eller han er til fare for andre menneskers liv eller helse. At pasienten, ved å nekte behandling, vil påvirke den psykiske og fysiske helsetilstanden sin i negativ retning, skal ikke være grunn god nok til å videreføre det tvungne vernet. 

En rekke mennesker vil altså ikke lenger få en nødvendig, medikamentell behandling av sine psykoselidelser, noe som før eller siden vil utløse nye psykotiske episoder. Ofte har de i tillegg et uttalt rusproblem, og rusmiddelinntaket har en tendens til å eskalere når pasientene er i en psykotisk tilstand. 

Pasienter bosatt i private institusjoner

En annen gruppe pasienter som kommer til å rammes, er alle de som midlertidig eller  permanent er bosatte i private, psykiatriske institusjoner. En rekke Oslo-borgere er eksempelvis plassert i institusjoner noen mil utenfor Oslo, hvor de nesten uten unntak er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Selv om de bor på institusjonene, er de fleste likevel underlagt tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon. Dette fordi dørene er åpne, og fordi det er mindre bemanning der enn på lukkede avdelinger.

Det kan være flere grunner til at psykiatriske pasienter får plass på slike institusjoner, men det som ofte går igjen, er manglende boevne, rusmisbruk og en kronisk psykoselidelse. Gjentatte forsøk på å stable botilbud på bena i Oslo har vist seg ikke å fungere, og redningen har blitt institusjoner på landet. Det er likevel en kjensgjerning at mange av disse pasientene lengter tilbake til Oslo.

Det tvungne vernet må oppheves

Innen 1. september 2017 skal deres eventuelle samtykkekompetanse vurderes. Mange av dem er utvilsomt samtykkekompetente, siden de over tid har vært rusfrie og adekvat medisinerte. Hvis de ikke anses å være til fare for eget liv, eller til fare for andres liv eller helse, vil konsekvensen måtte bli at det tvungne vernet oppheves.

Dette betyr at de plutselig befinner seg på institusjonene på et frivillig grunnlag, og det vil ikke være noen som kan stanse dem om de bestemmer seg for å avbryte behandlingsopplegget, og flytte tilbake til Oslo. De kan også i dag velge å avslutte behandlingsopplegget, men det tvungne vernet gir dem en forankring til institusjonen.

Summen av tvangsbruk er konstant

Bakgrunnen for lovendringene skulle altså være å få ned tvangsbruken i norsk psykiatri. Nå er det sannsynligvis det motsatte som vil skje. For det er ikke slik at behovet for tvangstiltak i psykiatrien forsvinner bare man gjør en lovendring.

Det vil ikke bli mindre tvangsbruk ved at man for svært mange pasienter i praksis fjerner muligheten for etablering av tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon. Tvangsbruken flytter seg bare til en annen del av det psykiske helsevernet.

Når en stor pasientgruppe gis muligheten til å unndra seg nødvendige behandlingsopplegg, både hva angår medisiner og fysiske rammer, vil flesteparten av disse før eller siden igjen bli  psykotiske. Kommuneoverlegen eller bydelsoverlegen vil derfor måtte fatte enda flere vedtak om såkalt tvungen legeundersøkelse.

Det vil bli politiets oppgave å bringe de psykotiske personene til undersøkelse på legevakt eller psykiatrisk poliklinikk, før de tvangsinnlegges på akuttpsykiatriske sykehusavdelinger.

Vansker med utskrivelse fra lukkede avdelinger

Siden mange av de pasientene som nå må legges inn på tvang, valgte å reise fra sine institusjonsplasser, kan det bli vanskelig å finne egnede behandlingstilbud for dem etter utskrivelse fra akuttavdelingene. I påvente av at det skal dukke opp et akseptabelt botilbud, vil de måtte bli værende på en lukket, psykiatrisk sengepost.

Kanskje jeg svartmaler bildet noe, men det er dessverre en kjensgjerning at ingen med sikkerhet kan forutsi hva resultatet av lovendringene vil bli. Det kan fungere på et vis, eller det kan virkelig gå galt. Slik er det jo som regel med de fleste eksperimenter som igangsettes uten faglig forankring.

hits